Kommentar

Pasienttrygghet og forsvarlige helsetjenester

Å ivareta pasienttrygghet og forsvarlige helsetjenester er Psykologforeningens viktigste ledetråd i saken om ELTE-studentene som ikke får lisens i Norge.

Norske studenter ved Eötvös Loránd University (ELTE) i Budapest har i høst fått tommelen ned for søknad om å bli innvilget lisens og deretter autorisasjon som psykolog i Norge. Avgjørelsen er tatt av Helsedirektoratet etter at de innhentet nye opplysninger om hva slags kompetanse og ferdigheter psykologistudentene ved Elte har tilegnet seg. 

Det er selvsagt dypt beklagelig for studentene, og vi bistår nå de av dem som er medlem hos oss. Psykologforeningens viktigste ledetråd i denne saken er imidlertid vårt samfunnsmandat som profesjonsorganisasjon: Å ivareta pasienttrygghet og forsvarlige helsetjenester. Dette er grunnlaget for Helsedirektoratets vurderinger om hvem som skal få lisens og autorisasjon, og Psykologforeningen støtter en slik oppgave. Vi har alltid arbeidet for kvalitet i tjenestene, blant annet ved å utvikle spesialiteter for ulike fag- og tjenesteområder.

 

"

Pasienter må kunne stole på at helsepersonell har de kvaliteter som kreves. 

"
Tor Levin Hofgaard

Tor Levin Hofgaard

Det har skapt reaksjoner at vi aksepterer at myndighetene har endret sin godkjenningspraksis. Noen har ment at vi skulle stått opp for at studentene var gode nok og for at de skulle få lisens. Hadde vi gjort det, hadde vi satt til side grunnleggende prinsipper for helsetjenesten, og i tillegg brutt med vår egen vedtatte politikk. Pasienter må kunne stole på at helsepersonell har de kvaliteter som kreves. 

Profesjonsstudiet som utgangspunkt for å bli godkjent som psykolog i Norge, har gitt god tilgjengelighet til høy psykologkompetanse i helsetjenesten. Profesjonsstudiet i psykologi har, i likhet med blant annet medisinstudiet, en innretning og et formål som skiller seg grunnleggende fra et tradisjonelt bachelor/masterløp. Da universitetene gjennomgikk kvalitetsreformen, vektla Stortinget behovet for å utdanne folk som kunne tilby psykologisk behandling. 

Innretningen med integrert praksis skiller seg vesentlig fra et vanlig bachelor/master-løp som oftere er rene akademiske utdanninger, og som ikke har spesifisert hvilke typer arbeidsoppgaver kunnskapen skal brukes til å løse. Dette er grunnen til at Psykologforeningen, på samme måte som Stortinget og regjeringen, mener at det norske profesjonsstudiet i psykologi er utdanningsmodellen som er best egnet til å løse norsk helsevesens behov. 

I Europa finnes det nå godt over 1000 forskjellige masterprogrammer i psykologi. Mange av dem gir samfunnet god tilgang på anvendelse av psykologisk kunnskap til det beste for befolkningen. Noen kan innholdsmessig ligge tett opp mot det norske profesjonsstudiet, mens andre ikke overlapper i særlig grad. Men fordi praksis og teori ofte ikke kombineres, må mastere i psykologi (eksempelvis fra Ungarn, Spania, England og Tyskland) i mange tilfeller gjennom lange etterutdanninger før de får ansvar for oppgaver som profesjonsstudiet i Norge kvalifiserer for. 

De som nå rammes av praksisendringen i Helsedirektoratet tilbys ekstern juridisk bistand dersom de ønsker det. Dette for å sikre at medlemmenes interesser ivaretas uavhengig av den politikken foreningen har. Vi mener derfor at vi ivaretar ELTE-studentene like godt som alle andre medlemmer, og at vår rolle som deres fagforening blir ivaretatt.

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.