Det gjelder å holde på det som fungerer og se at vaksinene rulles ut sammen med at lyset vender tilbake, sakte, men sikkert.

Pandemien dominerer fortsatt hele verdenssamfunnet, og det reflekterer også disse medlemsbrevene. Jeg kan oppleve å gå tom for ord når det skal beskrives på nye måter, men samtidig mener jeg at det er viktige perspektiver som kan gå tapt om vi kun fokuserer på infeksjonsraten og sengekapasiteten på intensivavdelingene.

Da tenker jeg ikke bare på pandemiens konsekvenser for den psykiske helsen, som jeg har omtalt før. Jeg ser en offentlighet som er nødt til å forholde seg til helsetilbudet og diskusjonen om dette på en helt ny måte. Når debatten går om prioritering av vaksine og nødvendighet av smitteverntiltak, så tvinges vi til å forholde oss til avveiningen mellom nytte og behov. Skal vi prioritere de som har størst behov eller de som har størst forventet nytte? Skal vi vektlegge langsiktige ulemper eller kortsiktige gevinster?

Mitt håp er at dette kan føre til en større debatt om måten vi organiserer og dimensjonerer vårt helsetilbud på. Når befolkningen tvinges til å forholde seg til avveininger som helsepersonell står i daglig, så er det lov å håpe at det gir grunnlag for en god debatt. For det er ingen fasit på hvem som skal få hva og når. Det er en avveining, være det seg om vaksiner eller psykisk helsehjelp. Vårt budskap om at samfunnet må tenke på forebygging og tidlig innsats og samtidig tilby god behandling til de som har behov, kan forhåpentligvis gi mer mening. Det er ikke et spørsmål om enten–eller. Det er en avveining av mange faktorer, der alt henger sammen med alt.

I foreningen jobber vi jevnt, tross hjemmekontor. Som jeg har sagt flere ganger, er kontakt med medlemmene det største savnet i denne situasjonen. Jeg vet at jeg deler denne frustrasjonen med lokallagslederne, etter samtale med flere av dem. Vi ønsker å kunne tilby et felleskap med anledning til faglig, politisk og sosial aktivitet – men har ikke anledningen til det.

Da var det en stor glede å kunne arrangere digitalt medlemsmøte med nesten 200 deltagere nå i januar. Det kom inn mange gode spørsmål, og det var flott å både få et inntrykk av hva dere er opptatt av, samt å få fortelle noe om hva foreningen jobber med. Det ga mersmak! Vi må vente med tålmodighet på anledningen til å møtes fysisk igjen, men da skal vi prøve å drive mer oppsøkende virksomhet. Den kommer – sakte, men sikkert.

Håkon Kongsrud Skard

president