Kvinners yrkesdeltakelse i helseforetak i 2015

Kvinne med ur

Det er kjent at redusert yrkesdeltakelse ofte fører til mindre involvering i yrkeslivet. At kvinneandelen i vår profesjon stadig øker, gjør det interessant å se på om dette påvirker graden av yrkesdeltakelse.

I helseforetakene jobber det 3 452 psykologer. Det viste Psykologforeningens forhandlinger i 2015. Av disse er et flertall kvinner; 72%. Dette er omtrent den samme kvinneandelen som vi har blant alle våre yrkesaktive medlemmer; 70%. 

Blant psykologene i helseforetak jobber 18% av de kvinnelige psykologene deltid mot 15% av de mannlige. Det er en liten kjønnsforskjell når en bare ser på hvor mange av psykologene som jobber deltid. I kommunene finner vi at hele 36% av de kvinnelige psykologene, og 29 % av de mannlige psykologene, arbeider redusert. Det er altså en betydelig forskjell mellom sektorene. 

Men hvordan er dette når en går litt inn i tallene? 

Å jobbe frivillig redusert varierer fra å jobbe fra noen få prosent, til 90% (eller mer) av fulltidsjobb. Det er slik at kvinnelige psykologer samlet i helseforetakene jobber gjennomsnittlig 94 % av fulltidsjobb, mot mennene 93%. Det er i praksis ingen kjønnsforskjell på dette nivået. 

Ser vi på tallene for 2001 i PAI-statistikken (statistikk for kommuner og fylker) så viste den et gjennomsnitt på 94% av fulltidsjobb for de kvinnelige psykologene og 90% for mennene.  Altså svært få endringer til tilsvarende tall for helseforetakene i 2015. PAI-statistikken inneholdt frem til 2002 også sykehuspsykologer, og et klart flertall var ansatte på sykehusene. Fra 2002 omfattet PAI-statistikken ikke sykehuspsykologene. De kommuneansatte psykologene jobber nå i gjennomsnitt 89,6% av fulltidsjobb, og avviker bare litt fra helseforetakenes mønster. 

Hvordan ser det ut for ulike aldersgrupper i helseforetakene? 

Ulike aldersgrupper

For nyutdannede psykologer, de som er under 30 år, er gjennomsnittet 97% av fulltids jobb for de kvinnelige psykologene og 91% for mennene. Dette tilsvarer hva vi kan se for de kommunale psykologene. Det er en kjønnsforskjell i disfavør av mennene. Så stabiliserer tallene seg rundt 94% av fulltid frem til psykologene fyller 60 år. Fra 60 års alder jobber kvinnelige psykologer ved helseforetakene gjennomsnittlig 90% av full tid, mennene 85% av full tid. Altså det motsatte av hva vi finner for de kommunale psykologene over 60 år. (Se mai-utgaven av Medlemsnytt) 

Vi er i den heldige situasjonen at vi for helseforetakene også har tall for hvor mange som jobber 10  - 20  - og mer. Det viser seg at 60  av de kvinnelige psykologene som jobber deltid, jobber 80-90 %stilling, mens dette bare gjelder for 27% av mennene. Derimot jobber 25% av de mannlige psykologene som jobber deltid 20% av full jobb eller mindre, mens bare 8% av kvinnelige gjør det samme. De som jobber en så liten prosent antas det at har et annet arbeidsforhold. 

Vi gjør et dypdykk i tallene for de som jobber deltid, og ser på i hvilken aldersgruppe de jobber ulike grader av deltid, og det hele fordelt på to tabeller – en for kvinner og en for menn. Og her er prosent regnet ut fra prosent av samtlige hhv kvinner og menn. For menn er det grovt sett jevn fordeling på de ulike aldersgruppene, og de ulike prosentene av full jobb. For de kvinnelige psykologene ser vi at de ikke jobber deltid når de er i 20-årene. Men fra og med 30 år til og med 59 år jobber 10 – 15% av kvinnene 80-90% av full stilling. Dette gjør at vi får noe kjønnsforskjell der kvinnene har et mønster av full jobb i begynnelsen av yrkesforløpet (97% jobber fulltid)– for så at rundt 80% av kvinnene jobber fulltid frem til de blir 59 år. Dette er litt forskjellig fra de mannlige psykologenes mønster. Blant mennene jobber 90% fulltid i 20-30-årene, deretter rundt 86% frem til de fyller 60 år. Fra 60 år jobber kvinnelige og mannlige psykologer likt, rundt 75% er i fulltidsjobb. 

Er det slik at disse få kvinnelige psykologene jobber redusert når de får barn, men ikke mer redusert enn at de jobbe 80-90%? Er det slik at dette kan tyde på en viss grad av tradisjonell arbeidsfordeling i deres familier? Kan det også være at de får smaken av det gode liv, ettersom de kvinnelige psykologene også jobber deltid når de er i 50-årene? 

Mer fleksibilitet?

At disse kvinnelige psykologene velger å jobbe 80-90% av full jobb er likevel grunn til å stoppe opp ved. Anekdotisk vet vi at en reduksjon på 10-20% jobb vanligvis ikke fører til at en gjør mindre på jobben; full jobb, men ikke full lønn. Kan fordelen være at det kanskje fører til mer fleksibilitet i bruk at tid? De 265 kvinnelige psykologene som jobber 80-90% utgjør bare 11% av alle de kvinnelige psykologene i helseforetakene. Hoveddelen av de kvinnelige psykologene, også når de er 30-40-50 år, jobber fulltid. 

Mannlige psykologer har en noe «jevnere» fordeling av hvor redusert stilling de har enn kvinnene, selv om 4-6% av mennene også jobber 80-90% av full jobb. Flere små stillingsprosenter trekker ned mennenes gjennomsnitt for hvor mye de jobber mer enn kvinnenes gjennomsnitt, da kvinner stort sett har høyere stillingsprosenter. For to av årsklassene jobber de fleste av mennene som jobber deltid, i bare 10-20% jobb. Dette gjelder den yngste og den eldste aldersklassen og de utgjør 10% i hver av aldersklassene. Tilsvarende har bare 2% av de kvinnelige psykologene 10-20 % jobb. De som jobber en så lite prosent har sannsynligvis et annet hovedarbeidsforhold. Vi kommer tilbake til dette i en senere artikkel. 

Så vidt vi vet er det få psykologer som går helt av med AFP (det er bare registrert 15-20 hvert år for alle psykologer, ifølge medlemsregisteret). I tillegg ser det ut fra tallene for deltid ut til at deltids AFP i liten grad benyttes blant kvinnelige, og mannlige, psykologer i helseforetakene. 

Få kvinner har deltidsarbeid

Oppsummert så ser vi at få av de kvinnelige psykologene i helseforetakene har deltidsarbeid, og når de jobber deltid så jobber de i 80-90% av full stilling. Det er markert flere som jobber fulltid i helseforetakene enn i kommunene. Kan det komme av at helseforetakene gir tydeligere signaler om at de anser fulltids jobb som norm? Eller er de mer restriktive med å gi delvis fri, enn kommunene?

Er det en annen gruppe av psykologer som søker seg til kommunene? Kan det være slik at andre grupper i kommunene gir «signaler» om at det går an å jobbe deltid; at det er andre arbeidstidsnormer der? Det blir interessant å se på dette bildet om 10 år. Da vil det være mange psykologer som jobber i kommunene, og de vil i større grad jobbe sammen med andre psykologer. Vil da lavere andel kvinnelige psykologer jobbe deltid i kommunene? 

Kvinnene blant helseforetakspsykologene vil det vel være å vente jobber omtrent slik de gjør nå og slik de har gjort de siste 15 år. For de mannlige psykologene gjelder det samme.

 

Kilder:

 

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.