Det er kjent at redusert yrkesdeltakelse og mer deltidsarbeid ofte fører til mindre involvering i yrkeslivet. Denne gangen ser vi på de som er ansatt i staten. Hovedfunnet er at færre psykologer i staten arbeider deltid, og både kvinner og menn arbeider like lite deltid.

Totalt var det 727 psykologer som jobbet i staten i 2015 herav 59% kvinner ifølge vårt medlemsregister. Det var noe levere kvinneandel enn i hele medlemsmassen; 70%. I 2005 var det 493 psykologer som arbeidet i staten. Av disse var 51% kvinner, mot 63% av medlemsmassen. Selv om kvinneandelen øker blant de statlige ansatte psykologene, er de tilnærmet like «underrepresentert» som tidligere.

Totalt antall psykologer i staten har økt med 48% siden 2005, noe som er klart mindre enn økningen i antall psykologer, 72%.

For psykologer som jobber i staten, er det noen som jobber i psykologstillinger. De som ikke hadde psykologstillinger, jobber i alt fra forskerstillinger til saksbehandler i et departement.  Det er spesielt for staten at det er så mange som jobber i andre stillinger. Det lar seg ikke gjøre å få offisielle tall for psykologer som innehar disse stillingene, så vi må nøye oss med medlemsregisteret.

I 2015 var det 457 som jobbet i andre typer stillinger av totalt 727. For ikke-psykologstillingene var det 55% kvinner. Dette er klart en underrepresentasjon av kvinnelige psykologer i ikke-psykologstillinger. I 2005 var det 45% kvinner i ikke-psykologstillinger. Kvinneandelen har gått opp i psykologstanden med 7% på disse årene, mens kvinneandelen for psykologer i ikke-psykologstillinger har gått opp med 10%. 

Et flertall av ikke-psykologstillingene er forskerstillinger. Av de som jobber på høyskoler og universiteter o.l., er det nå ca 53% kvinnelige psykologer, ifølge medlemsregisteret.

I det videre konsentrerer vi oss om psykologstillinger og bruker lønnstatistikken for staten. I 2005 var det 194 psykologer ansatt i psykologstillinger i staten, mens det i 2015 er 265 psykologer. Det har en økning på 37% psykologstillinger i staten, mens totalt antall psykologer i samme periode har økt 72%. Staten har ikke økt antall psykologer tilsvarende som populasjonen psykologer har økt. Det har ikke vært store psykologinstitusjoner som har blitt flyttet til/fra staten i dette tidsrommet. De statlige institusjonene som BUF-etat, Forsvaret og NAV har tilsynelatende ikke vokst mye i denne perioden.  Ser vi på de ansatte i staten (uavhengig av deres utdanningsbakgrunn) så de økt med 20 prosent siste 10 år. En økning på 37% psykologer er slik sett en markert økning. 

De kvinnelige psykologene utgjør 64% av de statsansatte i psykologstillinger i 2015. Dette er litt i underkant av populasjonen psykologer der kvinnene utgjør 70%. I 2005 var det 58% statsansatte kvinnelige psykologer, og de utgjorde 63% av populasjonen. Altså fortsatt 5-6% lavere enn kvinneandelen i psykologstanden. 

I 2015 arbeidet 21% av de kvinnelige psykologene i staten deltid, blant mennene jobbet 19% deltid. Det er nær ingen forskjell mellom kjønnene på dette nivået i 2015. Det har vært en markant nedgang av deltid for kvinnene – i 2005 jobbet 30% deltid. Blant mennene var det også en reduksjon fra 30% til 19% på disse årene. Det er fremdeles svært liten forskjell mellom kvinner og menn som har redusert stilling i staten samtidig som andelen som arbeider deltid klart har blitt redusert. Sammenligner vi med alle ansatte i staten (uavhengig av utdanningsbakgrunn) er prosentdelen deltid blant psykologene fortsatt høy. Prosentandelen deltid blant kvinner i staten er 14 prosent og for menn 9 prosent. Det kan være et spørsmål hvilken prosent av full stilling psykologene jobber, og om de eventuelt har en annen stilling i tillegg til stillingen i staten.

Frivillig deltidsarbeid har blitt mindre utbredt både blant statlige så vel som kommunale psykologer. Oppsummert er det tross noe variasjon nå ganske likt på tvers av sektorer i hvilken grad psykologer jobber deltid. Men med ett unntak: De kvinnelige psykologene i kommunene har klart mest frivillig deltid. Hva psykologene gjør i den tiden de tilsynelatende ikke jobber, er det begrenset hva vi vet om. I løpet av høsten skal vi derfor se nærmere på i hvilken sektor kvinner og menn har biarbeid, hvor stor reduksjon i hovedstilling de har.