Denne landsmøteperioden har vi arbeidet spesifikt med tre landsmøteoppdrag om kvalitet: Strategi for kvalitet i spesialisthelsetjenesten ,  Strategi for kvalitet i kommunale tilbud og Strategi for kvalitet i spesialistutdanningen. De to første strategiene handler om at NPF skal ha gode strategier for å arbeide for bedre kvalitet i tjenestene, og sentralt i begge disse strategiene er tydelige mål, samt metoder for både sentral og lokal påvirkning. Begge strategiene ligger på hjemmesidene våre, og der kan man lese både selve strategiene og følge med på hvordan vi arbeider for å komme nærmere målene i disse.

På det siste området, kvalitet i spesialistutdanningen og strategier for utvikling av terapeutkompetanse, har vi hatt en egen arbeidsgruppe. Denne gruppen arbeidet først med å foreslå nye krav til veiledning i spesialistutdanningen, med særlig vekt på direkte observasjon. Deretter arbeidet gruppen videre med å se på hva som sikrer utvikling og opprettholdelse av terapeutferdigheter, også etter at man er ferdig med spesialiseringen. Dette arbeidet ligger til grunn for det kontinuerlige arbeidet med spesialiseringsutdanningen, og det var også relevant når sentralstyret i juni vedtok nye retningslinjer for vedlikeholdsaktivitet.

I tillegg til disse landsmøteoppdragene arbeider vi selvsagt med kvalitet hele tiden. Både eksternt, for å øke kvaliteten i tjenestene, og internt, for å sikre at våre egne rutiner og vårt eget kvalitetsarbeid er optimalisert.

Vi har per i dag 13 fagutvalg som har ansvar for hver sin spesialisering, og de arbeider hele tiden med å sikre kvaliteten i hvert program. Spesialitetsrådet, bestående av lederen fra hvert fagutvalg, har ansvaret for de mer overordnede og prinsipielle sidene ved spesialiseringen, på tvers av de ulike spesialitetene.

Vi har også et eget kvalitetsutvalg, KU, som i denne perioden har arbeidet med mange viktige saker, særlig knyttet til strategiene for kvalitet i spesialisthelsetjenesten, og til hovedsatsingsområdet (Arbeid og utdannelse: påvirkningsfaktorer og inkluderingsarenaer). KU gjør et viktig arbeid, men de har et stort og omfattende mandat, som på noen områder også er overlappende med mandatet til spesialitetsrådet, samtidig som virkemidlene og rammene til KU er begrensede, sett i forhold til det mandatet de har.

Vi har derfor påbegynt et arbeid som vil se på mandatene til noen av de sentrale utvalgene, inkludert KU og Spesialitetsrådet, for å se om disse bør justeres eller endres, og/eller om det er andre endringer som bør gjøres for å sikre at de utvalgene som arbeider med kvalitetsutvikling, har de beste forutsetningene både for å gjøre dette, og for å samarbeide med hverandre.

Dette henger også sammen med organisasjonsgjennomgangen som vi har arbeidet mye med denne perioden, og som vil bli en viktig sak på landsmøtet i november. Det er et tydelig ønske og behov for at tillitsvalgte innen arbeidssektorområdene skal få en plass i organisasjonskartet, og et forslag om å danne egne utvalg for de ulike sektorene. Det er et viktig og nødvendig forslag. De tillitsvalgte i disse sektorene er selv tydelige på at de ønsker å involveres mer, ikke bare i lønns- og arbeidsmarkedspolitikk, men også i kvalitets- og fagutvikling. Det er naturlig. God fagutøvelse henger naturlig sammen med arbeidsforhold og rammer i tjenestene, disse faktorene er gjensidig avhengig av hverandre, og må sees i sammenheng. Samtidig gjør dette det enda viktigere at vi internt ser på sammenhengen mellom alle de utvalgene vi har, og mandatene deres, slik at vi sikrer oss mot dobbeltarbeid, og heller fremmer godt samarbeid og god utnyttelse av ressurser og kunnskap.