I sommer bestemte vi oss for å undersøke nærmere hvordan den norske profesjonsutdanningen står seg rettslig sammenliknet med utenlandske utdanninger. Bakgrunnen var at Det europeiske overvåkningsorganet (ESA) i juni åpnet formell klagesak mot Norge . ESA la til grunn at masterutdannede fra ELTE er tilstrekkelig kvalifiserte til å arbeide med tittelen «psykolog» i Norge. 

Rune Frøyland, visepresident i Norsk psykologforening

Unnlatelsessynd

Dette ville vi selvsagt vite mer om. Det ville være en unnlatelsessynd for en profesjonsforening ikke å gjøre det. Ikke minst fordi vi som en del av vårt prinsipprogram har vedtatt at psykologutdanningen  «… må basere seg på et vitenskapelig studium, der teori og praksis kombineres i et gjennomgående seksårig integrert studieløp…» . Vi måtte rett og slett vite om masterutdanningen ved ELTE kvalifiserte for de ferdigheter og kunnskaper som kreves i Norge for å kunne behandle pasienter

Den juridisk utredningen fra advokatfirmaet Thommesen  har altså konkludert med at dette ikke er tilfellet: Den ungarske masterutdanningen i psykologi er – i motsetning til den norske profesjonsutdanningen – først og fremst en teoretisk utdanning, med lite klinisk praksis.

Ikke samme yrke

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) offentliggjorde sitt svar til ESA 26. september. Departementet går grundigere inn på psykologenes selvstendige ansvar i Norge. De har også innhentet nye opplysninger fra Ungarn som tydeliggjør de masterutdannedes posisjon der: Masterstudiet ved det ungarske universitetet leder ikke til samme yrke som den norske psykologutdanningen.

Retten til autorisasjon som klinisk psykolog med selvstendig behandlingsansvar i Ungarn, får man først etter å ha tatt en tre til fire år lang etterutdanning. Denne etterutdanningen foregår på ungarsk. Masterutdanningen som de norske studentene har tatt, er ikke tilgjengelig for ungarske borgere.

Pasientsikkerhet

I novemberutgaven av Psykologtidsskriftet viser sjefredaktør Bjørnar Olsen til ESAs holdning om at pasientsikkerhetshensyn kun er relevant hvis det allerede er meldt om hendelser som indikerer at ELTE-utdannede psykologer har utgjort en klar fare. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) avviser ESAs synspunkt: Norsk myndigheter kan ikke vente på at noe skjer som er til skade for pasienten og blir rapportert før de handler. Pasientsikkerhet handler også om preventive tiltak.

Grunnen til at tittelen «psykolog» er så strengt beskyttet her i landet, er at pasientene skal være trygge på at personene som har rett til å benytte den, har de nødvendige kvalifikasjonene for å kunne ta mennesker i behandling. Psykologforeningen ville ha sviktet sin oppgave som profesjons- og samfunnsorganisasjon om vi ikke hadde vært opptatt av dette.