Kommentar

Helsetjenester i endring

Mann passerer vei med to kjøreretninger

Helsetjenestene er i endring og med det også rollene til alt helsepersonell. 

Det fremkom tydelig da Psykologforeningen 28.-29. oktober arrangerte sin årlige konferanse for ledere av lokalavdelinger, utvalg og tillitsvalgte. 

Det hele fikk en pangstart med britiske Peter Kinderman. Professoren fra University of Liverpool foreskriver en omlegging både av hvordan vi tenker om psykisk lidelse og diagnostisering og hvordan vi tilbyr tjenester. Han ble etterfulgt av helse- og omsorgsminister Bent Høie som tegnet bildet av Regjeringens ambisjoner for pasientenes helsetjeneste.

Klar bestilling

For Høie er psykologene helt sentrale i endringene som er underveis. Hans bestilling er klar: Psykologer skal inn i alle kommuner som lovfestet kompetanse. Vi skal jobbe med helsefremming, forebygging, tidlig intervensjon og følge opp de som har vært i behandling i sykehus. Tjenestene skal være teambaserte, flerfaglige og fleksible.

Tor Levin Hofgaard

Tor Levin Hofgaard

Dette var et viktig budskap, ikke minst for universitetene, som også var invitert som gjester til konferansen.

Den tradisjonelle tenkningen som har preget profesjonsutdanningen, der nær sagt all praksis og alle referanserammer er hentet fra spesialisthelsetjenesten, må nå suppleres med endringene som følger av at psykologene skal drive helsefremming, forebygging og lavterskeltjenester i kommunen. Denne utviklingen står et samlet storting bak. 

Teknologibaserte tjenester

Lederkonferansens debatt om Sykehusplanen ga tydelige signaler om at helsetjenestene vil bli stadig mer teknologibaserte, også for oss som jobber i psykisk helse-sektoren. Helsemonitoreringsverktøy, tele-helse, og rådgiving, veiledning og intervensjoner via video, apper og nett vil bli en del av vår hverdag. Her må vi som psykologer bidra til utvikling, kvalitetssikring og implementering for å fortsette å oppleves som relevante. Det er en spennende utfordring. 

Alle psykologer har en viktig rolle som kvalitetsutviklere og kan bidra mer i forskning og utvikling på arbeidsplassen. Det er ikke slik at man må ha en doktorgrad for å kunne utvikle og ta i bruk kvalitetssikringsverktøy, for å kunne drive systematisk innsamling av hvordan pasientene opplever behandlingen eller om de får utbytte av behandlingen. Vi har alle en utdanning som et laget spesielt for å kunne kombinere praksis med ulike forsknings- eller utviklingsaktiviteter. Det er en rolle vi kan ta, og som tjenestene vi er del av, bør forventer at vi tar. 

Statsrådens oppfordring

Psykologer i Norge har tradisjonelt vært gode til å gripe muligheten for å utvikle bedre tjenester til befolkningen. Derfor passer det å avslutte med Høies svar på spørsmålet: «Hvis du kunne be oss psykologene om en ting – som ville vært viktig for deg at vi gjorde – hva skulle det vært?» 

«Søk på de jobbene som nå kommer i kommunen. Det er viktig for å lykkes med å lage pasientenes helsetjeneste. Vi trenger deres kompetanse. Så da må dere søke jobbene som utlyses.» 

En tydeligere marsj-ordre til universitetene, til foreningen, til profesjonen og til faget kan vi neppe få. 

Hilsen Tor

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.