De viktigste endringene i den nye avtalen er at ordningen med at partene må inngå lokal avtale om å bli en IA-virksomhet er opphørt og at NAV Arbeidslivssentre skal rette seg mot hele arbeidslivet. Alle virksomheter er nå omfattet av IA-samarbeidet.

Et av IA avtalens hovedmål er å bidra til et arbeidsliv med plass til alle. Formålet med avtalen er å forebygge sykefravær og frafall, og på denne måten bidra til å øke sysselsettingen.

Avtalen har to nasjonale mål:

1. Sykefraværet skal reduseres med 10 prosent sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018.
2. Frafallet fra arbeidslivet skal reduseres.

IA- avtalen legger til grunn at partene skal målrette innsatsen mot bransjer og sektorer som har potensial for å redusere sykefravær og frafall.

For å nå målene i avtalene er partene enige om noen felles innsatsområder:

• Forebyggende arbeidsmiljøarbeid. IA-avtalen skal styrke partssamarbeidet om forebyggende arbeidsmiljøarbeid lokalt.
• Innsats skal fokuseres mot lange og/eller hyppig gjentagende sykefravær. Det er langtidssykefraværet som utgjør den største delen av sykefraværet i landet vårt og øker risikoen for varig frafall fra arbeidslivet.

Det som mange har fått med seg er endringen knyttet til sykelønnsordningen og muligheten til utvidet egenmelding ved sykdom.

Folketrygdlovens hovedkrav er at der NAV skal utbetale sykepenger, må sykefraværet være legemeldt. Det betyr at fravær utover de 16 dagene som er arbeidsgiverperioden må være legemeldt. Etter egenmeldt sykefravær i en arbeidsgiverperiode må det gå 16 dager før ny arbeidsgiverperiode inntreffer. Derfor kan maks egenmeldt periode være 16 dager etter hverandre.

Egenmeldt fravær

I tillegg setter folketrygdloven minimumsbestemmelser til hva arbeidstaker har krav på å ha som egenmeldt fravær – altså hvor man ikke må oppsøke lege. Dette minimumet er fire fraværstilfeller pr kalenderår, inntil tre kalenderdager pr fraværstilfelle. Det er en utbredt misforståelse i arbeidslivet at folketrygdloven setter dette som tak for egenmeldt fravær og mange har ikke har fått med seg at det er tale om minimumsbestemmelser. Derfor er partene enige om å gå inn for at dette klargjøres i folketrygdloven. I tillegg foreslår partene  at det innføres en ny plikt for arbeidsgiver til å drøfte utvidet rett til egenmelding med de tillitsvalgte.

I den gamle IA avtalen var det en forutsetning at alle IA virksomheter skulle følge denne utvidete egenmeldingsordningen: 24 fraværsdager pr år, hvor hvert fraværstilfelle kan bestå av inntil 8 fraværsdager, og dessuten kan hvert fraværstilfelle bestå av kun en dag, slik at du kan ha 24 fraværstilfeller pr år. Dette var en fleksibilitet partene ble enige om var fornuftig, innenfor rammen av hva folketrygdloven gir av fleksibilitet. Som det følger av teksten ovenfor, er det ikke noe i veien for en større adgang til egenmelding enn det den gamle IA-avtalen inneholdt.

Utvidet egenmelding

I den nye IA-avtalen er partene enige om å oppfordre tidligere IA-virksomheter til å beholde ordningen med utvidet egenmelding. Dessuten oppfordres alle andre virksomheter også til å vurdere denne ordningen. Partene er enige om at ordningen med utvidet egenmelding har vært et godt og hensiktsmessig virkemiddel for å fremme dialog på arbeidsplassen. Partene er også enige om at dette har vært en fornuftig avlasting av helsevesenet med hensyn til oppfølging av korttidssykefravær.

Hvis du opplever at arbeidsgiver bruker ny IA avtale som grunnlag for å begrense retten til egenmelding, så bør du ta kontakt med Forhandlingsavdelingen. En slik praksis er ikke tråd med partenes intensjoner.