Det må gjøres betydelige begrensninger i styringssystemer som legger hindre for god fagutøvelse. Blant annet sykehusstreiken i 2016, der Psykologforeningen og Legeforeningen var viktige aktører, hadde fokus på aggressiv arbeidsgiverstyring.

Budskapet i 2016-streiken var at pasientnære ledere og behandlere må få større beslutningsmyndighet; gode beslutninger tas best av de som daglig møter pasientene og ser hvor skoen trykker. Ansvar og kontroll må flyttes nedover i systemene. Også tillitsvalgte må bli hørt gjennom reelle dialoger, medbestemmelse og partssamarbeid.

Må få reell medvirkning

Det har siden 2016 pågått et fortløpende politisk påvirkningsarbeid fra fagforeninger for å tydeliggjøre behovet for en tillitsreform og vise at involvering, medvirkning og medbestemmelse er nøkkelen til suksess. Det har allikevel ikke blitt bedre siden streiken i 2016. Heller verre. Behandlere overbelastes av nye kodekrav, frister og tidstyver. Pasientene opplever manglende fleksibilitet, informasjon og medvirkning. I all iveren etter å fjerne uønsket variasjon har vi samtidig mistet evnen til å tilby den ønskede og helt nødvendige variasjonen i møtet med i enkeltmennesker og familier.

Det har blitt stadig tydeligere hvordan dagens ledelsesideologi i kunnskapsorganisasjoner har spilt fallitt. Kontroll og administrativ styring må fremover erstattes av ledelse som fremmer tillit og samarbeid. Psykologer har et genuint ønske og driv etter å gi god behandling og å fornye og forbedre tjenester, men blir heller kontrollert, sanksjonert og demotivert.

Skal sykehusene våre kunne møte morgendagens krav og forventninger til behandling og kvalitet, må pyramiden snus. Tillitsvalgte og fagmiljøer må få reell medbestemmelse og medvirkning, slik «den norske modellen» beskrives i festtaler fra arbeidsgivere: som en god og nødvendig modell for økt produksjon og kvalitet. Medbestemmelse og forankring hos de ansatte lønner seg!

Store ord

Regjeringen har tatt behovet for en tillitsreform inn over seg. I en invitasjon til partene i arbeidslivet til et møte 18. januar 2022 skriver statsministeren at en tillitsreform i offentlig sektor er et av regjeringens viktigste prosjekter. Tillitsreformen skal nå omgjøres til praktisk politikk, og regjeringen skal begynne å konkretisere hva de vil. Målet er å gi mer velferd og bedre tjenester, og til rett tid.

Regjeringen ønsker et forsterket trepartssamarbeid som sikrer godt tjenestetilbud. Statsministeren beskriver i invitasjonen at reformen skal skje nedenfra i tett samarbeid med tillitsvalgte, brukerorganisasjoner og innbyggere. Det skal finnes løsninger som gir mer rom og tid til bedre tjenester i førstelinjen i stat og kommune.

Dette kan fort bli store ord og lite annet. Norge er sist ut av de skandinaviske landene til å iverksette en tillitsreform og endring av offentlig styring. Og det er ikke utenkelig at prosjektet fra regjeringen uthales i tid. I Sverige ønsker de et alternativ til New Public Management (NPM), som har vært rådende gjennom flere årtier. Men svenske utredninger har tatt mange år. Årelange prosesser må vi unngå i Norge, og det må legges press på regjeringen for å få fremdrift.

Generell opprydding

Det er mye vi må arbeide for når det skal lages en norsk tillitsreform. Det må ikke kun bli en førstelinjereform, det må gjøres nødvendig opprydding generelt. Det må defineres særskilte utfordringer og behov innenfor ulike sektorer, som skole og helse.

Et sentralt råd til regjeringens videre arbeid er å samarbeide tett med de ulike sektorene for å identifisere konkrete styringsfeil og tiltak for hver enkelt sektor. Psykologforeningen vil følge arbeidet tett, både alene og sammen med fellesskapet i hovedorganisasjonen Akademikerne.