Kommentar

En årviss temperaturmåling

Terningkast 3. Det er dommen regjeringen fikk for sitt arbeid med å løse oppgavene i helsevesenet da TNS Gallup denne uka offentliggjorde sitt helsepolitiske barometer. 

Sammen med en rekke samfunnsaktører i helse har Psykologforeningen vært medsponsor til barometeret, som etter planen skal publiseres hvert år. Hvorfor har vi det? Har vi behov for en slik temperaturmåling?

Vi tror avgjort det. Barometeret gir ingen beskrivelse av helsetilstanden til den norske befolkningen.  Den gir derimot en ganske god og presis beskrivelse av hvilke politiske oppgaver og prioriteringer folk mener myndighetene bør ta tak i. Barometeret  viser at folk flest mener helse er en av de tre hovedutfordringene vi står overfor, ved siden av innvandring og arbeidsløshet.

To av tre mener at det offentlige må bruke mer penger på helse. Snaue to prosent mener vi bør bruke mindre. I dag forbruker vi omtrent ni prosent av vårt bruttonasjonalprodukt (BNP), noe som er gjennomsnittlig for OECD-land. 

"

...et slikt barometer får ikke større betydning enn vi tillegger det

"

 

Men et slikt barometer får ikke større betydning enn vi tillegger det. Derfor vil vi at dere som jobber der ute skal kjenne til at Barometeret finnes, og vise til det så ofte dere måtte finne det tjenlig. Det gir klare funn på områder vi har arbeidet hardt med de siste årene: tilgjengelighet av psykologisk behandling, medisinfri behandling, sykmeldingsspørsmålet og psykisk helse i skolen.

Tor Levin Hofgaard

Tor Levin Hofgaard

Psykologforeningen legger ikke skjul på at vi vil benytte svarene vi har fått på psykisk helse-feltet så ofte vi kan i vårt politiske arbeid. Det kom et par tydelige og kanskje foruroligende funn: Bare én av ti mener kommunen gir gode helsetjenstester på psykisk helse-feltet. Fire av ti er ukjente med hvilke tilbud kommunen gir.  Dette gir oss klar støtte til vår mangeårige innsats for kommunepsykologene: Vi er altså ikke i mål på dette området. 

På samme måte er Barometeret ikke til å ta feil av når det gjelder synet på terapi versus medisiner. 68 prosent vil ha behandling i form av samtaler, bare åtte prosent foretrekker legemidler. Og interessant nok: For de eldre over 75, er tallet 75 prosent. Her knuses en seiglivet myte om at eldre ikke vil ha terapi.

Ingen av regjeringspartiene sa seg tilfreds med terningkastet under fremleggelsen. Statssekretær Lisbeth  Normann lovet at regjeringen vil lytte aktivt – og ta med seg resultatene i sitt videre arbeid.  Det håper vi – og så vil neste års barometer vise  om folket mener myndighetene er på rett vei. Det vil være barometerets styrke når vi får se utviklingen over år. Årets Helsepolitiske barometer er det første i sitt slag – og som sådan kun et bilde på hva folk mente i januar 2016. Neste års publisering vil trolig bli enda viktigere.

Tor

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.