Hopp til hovedinnhold

Privat sektor

Psykologforeningen har rundt 400 medlemmer som er ansatt i private eller delvis private virksomheter. Mange av disse virksomhetene er kjennetegnet ved at det ikke er inngått tariffavtaler mellom Psykologforeningen på den ene siden og arbeidsgiver på den andre siden.

I slike tariffubundne virksomheter vil derfor den enkeltes arbeidsvilkår kun være regulert gjennom lovverket, arbeidsavtalen, samt eventuelle arbeidsreglement. I enkelte virksomheter kan arbeidsgiver likevel ha inngått tariffavtaler med andre fagforeninger. I så fall kan vilkårene som fremgår av slike tariffavtaler bli gjort gjeldende for Psykologforeningens medlemmer.

En konsekvens av at det ikke er inngått tariffavtaler mellom foreningen og arbeidsgiver er at Psykologforeningen ikke har formell partsrettighet til blant annet å representere medlemmene i lønnsforhandlinger. I slike tilfeller vil derfor lønnsdannelsen kun være et resultat av arbeidsgivers vurdering og beslutning.

I virksomheter som ikke er bundet av tariffavtaler er det derfor viktig at arbeidsavtalen regulerer retten til full lønn under sykdom og foreldrepermisjon (uavhengig av trygdens refusjon på 6G). Videre må pensjons- og forsikringsordninger fremgå av arbeidsavtalen, samt fem uker samlet ferie og ikke minst ukentlig arbeidstid. Dette er vilkår som normalt er regulert i tariffavtaler. Dersom de nevnte vilkårene heller ikke er regulert i arbeidsavtalen kan arbeidsgiver ensidig endre disse, men ikke til dårligere vilkår enn det eventuelle lover angir som minstestandarder. Som et eksempel kan det nevnes at obligatorisk tjenestepensjonsordning (lovpålagt minstestandard) er en vesentlig dårligere pensjonsordning enn det som gjelder i offentlig sektor.

Når man blir ansatt i en privat virksomhet uten tariffavtale, er det flere viktige aspekter å ta i betraktning for å sikre at man forstår sine rettigheter og plikter i arbeidsforholdet. Her er noen punkter som man bør tenke på:

  1. Arbeidskontrakten: Det er essensielt å gjennomgå arbeidskontrakten nøye før man signerer, særlig med tanke på avtalens bestemmelser rundt sykefravær og lønn under sykdom. Dette er spesielt viktig i en bedrift uten tariffavtale, hvor det ikke er kollektivt vern som sikrer full lønn under sykdom.
  2. Lønn under sykdom: I følge folketrygdloven skal arbeidsgiveren betale full lønn de første 16 dagene av sykefraværet, deretter overtas utbetalingen av sykepenger av NAV. Det er imidlertid en øvre grense for sykepenger fra NAV, tilsvarende seks ganger grunnbeløpet i folketrygden (6G). Alle som er ansatt i offentlig sektor er sikret full lønn ved sykdom, også for lønn over 6G. Mange private virksomheter gir også dette, men det må da være regulert i tariffavtale eller i arbeidskontrakten. Du har heller ikke krav på feriepenger av sykepenger utbetalt av NAV ut over de første 48 dagene hvert år, mens du får feriepenger for all lønn utbetalt av arbeidsgiveren. Det er derfor viktig å avklare hvordan feriepenger beregnes og utbetales, spesielt i tilfelle lengre sykefravær.
  3. Foreldrepenger: Den samme begrensningen på 6G og en begrensning på 12 ukers opptjening av feriepenger gjelder også foreldrepengeperioden, så også på dette punktet må rett til full lønn eventuelt avtales i arbeidskontrakten.
  4. Arbeidstid: Arbeidskontrakten skal inneholde bestemmelser om lengden på den ukentlige arbeidstiden. Ifølge arbeidsmiljøloven skal den daglige og ukentlige arbeidstiden ikke overstige henholdsvis 9 og 40 timer, uten inkludert spisepause. Det normale i tariffbundne virksomheter er 37,5 timer per uke, og ofte er spisepausen inkludert. Det er også vanlig å regulere retten til fleksibel arbeidstid og å avtale noe om retten til å avspasere i arbeidskontrakten.
  5. Ferie: Ferieloven gir rett til fire uker og en dag ferie, mens retten til fem ukers ferie kommer fra tariffavtale. I bedrifter uten tariffavtale, må retten til ekstra ferie forhandles frem og nedfelles i arbeidskontrakten.
  6. Lønnsforhandlinger: Det er viktig å forstå hvordan lønnsforhandlinger foregår i bedriften, og når du eventuelt kan forhandle om lønnsøkning.
  7. Pensjonsordning og oppsigelsesfrister: Sett deg inn i hvilken pensjonsordning bedriften har, og hva som er oppsigelsesfristene. Dette bør også være klart definert i arbeidskontrakten. De fleste tariffavtaler har bestemmelser om tre måneders oppsigelsesfrist, mens arbeidsmiljøloven kun krever én måned. Når det gjelder pensjon kan man regne med at offentlig pensjonsordning er omtrent tilsvarende som maksimalsatsene i private pensjonsordninger. Du kan lese mer om innskuddspensjon her.

Et generelt råd er at alle disse elementene bør nedfelles i arbeidskontrakten. Det er også lurt at kontrakten refererer til eventuelle bedriftsinterne reglementer eller personalhåndbok for å klargjøre hva som forventes og hva dine rettigheter er i arbeidsforholdet.

Å være godt informert og ha klarhet i arbeidskontrakten og relevante bedriftsregler er viktig for å sikre et godt og rettferdig arbeidsforhold, spesielt i privat sektor uten tariffavtaler.