Attest etter veiledning/ Formålet med veiledning

Har man krav på attest etter avsluttet veiledning? Hva kan denne i så fall brukes til?

Spørsmål

I fjor påtok jeg meg veiledning av en psykolog som arbeidsgiveren var i tvil om fungerte godt nok som terapeut. Jeg leverte etterpå en vurdering av psykologens praktiske kompetanse til oppdragsgiveren (sykehuset der han var ansatt). Nå har psykologen bedt meg om en veiledningsattest.  Er jeg pliktig til å skrive en attest – jeg vet jo ikke hva han skal bruke den til.

Svar

Det er sentralt i all veiledning at hensikten med veiledningen og nivået på veiledningen må være klar for alle parter. Erfaringsmessig har det enkelte ganger i etterhånd fremkommet ulike oppfatninger om dette. Veiledning med det formålet du her angir, kan for eksempel ikke tilfredsstille de krav en må kunne stille til veiledning som skal inngå i en spesialistkvalifisering.

Veiledningen kan ha vært svært utbytterik for den som mottar veiledningen, uten at det nødvendigvis kan inngå som del av spesialiseringsløpet.  Den som yter veiledning, må også normalt skrive en attest i etterkant. Det er viktig at denne attesten er klar på hvilken hensikt veiledningen hadde. Også ellers må attesten inneholde nok opplysninger til at den ikke kan gi inntrykk av at opplæringen var på et annet faglig nivå enn det den faktiske har vært. I ditt tilfelle har du jo allerede skrevet en rapport – sjekk om det ikke kan holde med å sende en kopi av denne rapporten til psykologen.

For fremtiden må du gjerne bruke en tilpasset veiledningskontrakt også for veiledning som ikke skal brukes til spesialistkvalifisering – og vær nøye med å angi korrekt formål.

 

Spørsmål:

Jeg gikk til veiledning hos en spesialist på mitt gamle arbeidssted i 2 år, slik alle nyutdannede psykologer gjør på sykehuset. Til slutt ble det et noe anstrengt forhold mellom veilederen og meg, mest begrunnet i en sterk uenighet i forbindelse med omorganisering på sykehuset. Nå nekter veilederen å skrive en veiledningsattest! Først svarte hun overhodet ikke på min henvendelse, deretter begrunnet hun det med at hun ikke hadde plikt til det, og dessuten hadde hun mer enn nok annet å gjøre. Etter at jeg har mast i et halvt år, sier hun at hun ikke kan skrive attest fordi jeg ikke er god nok til å bli spesialist ennå. (Min nåværende avdelingsleder vurderer det sikkert annerledes, siden han har satt meg til mange krevende utredninger og veiledninger av annet personale i tillegg til undervisning.) En veileder må vel ha en plikt til å skrive ut attest? Og dersom jeg ikke er god nok – da skulle hun vel ha sagt fra til både meg og arbeidsgiveren med en gang.

Svar:

Det er vanskelig å se for seg en akseptabel grunn for at en veileder ikke skriver ut en attest/bekreftelse for den veiledningen som har funnet sted. Formålet med veiledningen, temaer og nivå på veiledningen slik den ble gjennomført, vil naturlig måtte fremgå av attesten. Dette gjelder også i de tilfeller der veilederen mener at nivået på veiledningen ikke tilfredsstilte formålet. Det kan være tilfellet for eksempel dersom veiledningen forutsettes å inngå i spesialistkvalfiseringsløpet. 

En veileder har plikt til straks å si fra til oppdragsgiveren og til den som mottar veiledningen, dersom veiledningen ikke lar seg gjennomføre på det nivået en har avtalt. Jeg kan i ditt tilfelle ikke avgjøre om det er veilederen som har veket unna for straks å ta opp et problem, eller om veilederen har andre og mer usaklige grunner for sin manglende attestskriving. 

Emneord: attest

Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.