Spørsmål:

Jeg har som tillitsvalgt blitt bedt om å kommentere en innstilling til en psykologstilling på min arbeidsplass. En av søkerne er samboer med en psykolog som er ansatt hos oss.  Arbeidsgiver ønsker ikke å ansette henne, selv om vedkommende er godt kvalifisert til stillingen. Begrunnelsen er at det vil være uheldig for arbeidsmiljøet å ha to samboende kolleger på samme arbeidsplass. Som tillitsvalgt synes jeg denne vurderingen for så vidt er grei nok. Hva mener forhandlingsavdelingen?

Svar:
Dette er en interessant problemstilling. Arbeidsgivers styringsrett innebærer at arbeidsgiver kan ansette den personen man vil. Diskriminerings­lovgivningen og eventuelle tariffavtaler kan imidlertid begrense styringsretten noe.  Kvalifikasjonsprinsippet i offentlig sektor vil også kunne sette begrensinger for styringsretten. Prinsippet betyr at det i utgangspunktet er den best kvalifiserte søkeren som skal tilsettes.

Arbeidsgiver kan i kraft av styringsretten ha personalpolitikk/retningslinjer som ikke gir anledning til å ansette personer som er gift eller kjærester. På samme måte kan personalpolitikken ha regler for hva som skal skje dersom to kolleger blir par og fortsetter å arbeide for samme arbeidsgiver. I mange tilfeller vil slike parforhold være uproblematiske, i det minste så lenge forholdet består. Andre steder kan parforhold på arbeidsplassen være vanskeligere å akseptere for arbeidsgiveren, av årsaker som jeg kommer tilbake til nedenfor.

I den grad problemstillingen ikke er regulert i reglementet eller i virksomhetens personalpolitikk, bør det gjøres en vurdering av hvorvidt den potensielle parrelasjonen faktisk er eller vil kunne bli et problem, for arbeidsmiljøet eller for øvrige kolleger. Følgende momenter, kan inngå i vurderingen:

• Hvor nær er jobbrelasjonen – er de sideordnede kolleger, eller er den ene overordnet den andre?
• Hyppighet av samarbeid. Regelmessig eller sporadisk?
• Hvordan håndterer man situasjoner ved tvil om lojalitet til beslutninger som kan få konsekvenser for den ene i parforholdet?
• Konsekvenser for informasjonsflyten mellom alle kollegaene.
• Fare for eventuell mistenkeliggjøring fra øvrige kolleger om hvordan beslutninger blir fattet.
• Må arbeidet organiseres på annen måte dersom vedkommende tilsettes?
• Konsekvenser ved et eventuelt brudd i parforholdet
• Er det egentliget problem å tilsette psykologen? Hvor stort er det i så fall? Og hvem e r problemet egentlig størst for?

Det vil jo være leit å miste en godt kvalifisert kandidat bare fordi det kan tenkes at det kan oppstå et problem på arbeidsplassen. På den annen side: Har de to det gjelder, selv tenkt igjennom hva det faktisk innebærer å være både kollega og partner med samme person?