Foreldrepermisjon og foreldrepenger

Planlegger du å få barn eller har du nettopp fått barn? Her er en oppsummering av rettigheter for foreldre i forbindelse med familieforøkelse.

Beregning av foreldrepenger gjøres på grunnlag av arbeidstakeres inntekt slik som ved sykepenger  [i]  . Grunnvilkåret for å få foreldrepenger er at du har hatt inntektsgivende arbeid i minst seks av de siste ti månedene før stønadsperioden begynner (tre uker før termin).  

NAV dekker lønn opp til 6 ganger grunnbeløpet(G) i folketrygden. Fra 01.05.2014 utgjør G 88 370 kr og 6 G er dermed kr 530 220. Grunnbeløpet reguleres hvert år pr 1. mai. Har du høyere lønn enn 6 G kan du ha rett til full lønn gjennom tariffavtale.

De av våre medlemmer som jobber i henholdsvis helseforetak, kommuner, stat eller Virkebedrifter, har gjennom våre tariffavtaler rett til full lønn under foreldrepermisjon forutsatt at grunnvilkårene for opptjening er til stede. Med dette menes at den ansatte får lønn som om man hadde vært på jobb mens arbeidsgiveren kun får refundert opp til 6G fra NAV. Tjener psykologen mer enn 6 G, dekker altså arbeidsgiveren dette mellomlegget.

Jobber man et sted uten tariffavtale og tjener mer enn 530 220 kr (per 1. mai 2014) vil man ikke få full lønnskompensasjon under foreldrepermisjon.

Det er viktig å være klar over at med mor har samme rettigheter som far i denne sammenheng. 

Foreldrepermisjon

Det er arbeidsmiljøloven (aml.) kapittel 12 som regulerer arbeidstakers rett til permisjon fra arbeidet. Foreldre har rett til lønnet permisjon i til sammen ett år, og inkluderer det moren har tatt ut i svangerskapspermisjon og fødselspermisjon.                        

Arbeidsmiljøloven gir arbeidstakeren som hovedregel kun rett til permisjon fra arbeidet, ikke rett til lønn under permisjonen. Det er folketrygdloven kapittel 14 og våre tariffavtaler som gir arbeidstakere rett til lønn i form av foreldrepenger under permisjonen. Alle foreldre har rett til å ta ut foreldrepermisjon, og dette er uavhengig av om man har en fast, midlertidig eller deltidsstilling. Adoptiv- og fosterforeldre har rett til tilsvarende permisjon når omsorgen for barnet overtas  [ii]  . Dette gjelder ikke for adopsjon av stebarn eller barn over 15 år.

Etter ordinær foreldrepermisjon med lønn, har begge foreldre rett til utvidet foreldrepermisjon uten lønn, jf. aml § 12-5 (2). Den utvidede foreldrepermisjonen gjelder for hver av foreldrene og er på tolv måneder for hver fødsel. Er en av foreldrene alene med omsorgen for barnet, har vedkommende rett til to års ulønnet permisjon etter lønnet foreldrepermisjon. Denne permisjonen må tas i umiddelbar sammenheng med den lønnende permisjonen.  Foreldrene mister retten til ulønnet foreldrepermisjon dersom de har tatt ut den lønnende permisjonen gradert/delvis, jf. aml § 12-6. Den utvidende foreldrepermisjonen er ulønnet. Maksimal permisjonstid med både lønnet og ulønnet permisjon, er samlet for begge foreldrene tilsammen tre år. 

Det er viktig å merke seg at arbeidstakeren selv må sørge for å kreve permisjonsrettighetene ved å varsle arbeidsgiver. Varsel skal gis snarest mulig før permisjonsstart, og

Senest en uke i forveien ved fravær utover to uker

Senest fire uker i forveien ved fravær utover tolv uker

Senest tolv uker i forveien ved fravær utover ett år [iii] .

Andre permisjoner i forbindelse med svangerskap og fødsel

Svangerskapspermisjon

Under svangerskapet og frem til tre uker før termin har kvinnen rett til svangerskapspermisjon i inntil tolv uker, jf. aml § 12-2. Velger mor å begynne stønadsperioden før fødselen, begrenses retten til foreldrepermisjon etter fødsel med et tilsvarende antall uker som hun allerede har tatt ut. Benyttes denne rettigheten tidligere enn 12 uker før termin, har man ikke krav på lønn i perioden. Tas svangerskapspermisjonen derimot ut senere enn 12 uker før termin, kan kvinnen kreve foreldrepenger i perioden.

Fra senest tre uker før termin begynner ordinær foreldrepermisjon å løpe, og man mottar da foreldrepenger (man velger 100% eller 80% dekningsgrad).

Kvinnen kan ha rett til svangerskapspenger hvis arbeidet, eller forhold på arbeidsplassen, medfører risiko for skade på fosteret. Det er et krav at det ikke er mulig med omplassering eller tilrettelegging til annet arbeid.

Svangerskapskontroll

Man har som hovedregel rett til fri med lønn i forbindelse med svangerskapskontroll.

Omsorgspermisjon

Det følger av aml. § 12-3 (1) at far har rett til to ukers permisjon uten lønn i forbindelse med fødsel. Dersom mor og far ikke bor sammen, kan retten til permisjon utøves av en annen som bistår mor. Vedkommende som utpekes trenger ikke å bo med moren. Verken faren eller andre som bistår moren i omsorgspermisjon har rett på foreldrepenger eller sykepenger. Psykologforeningens tariffavtaler gir imidlertid far rett til lønn i disse to ukene.

Adoptivforeldre og fosterforeldre har tilsvarende rett til permisjon når omsorgen for barnet overtas  [iv]  . Unntak gjelder for stebarnsadopsjon og adopsjon av barn over 15 år. Omsorgspermisjon for far skal ikke regnes med i beregningen av foreldrepermisjonen.

Fødselspermisjon

Rett etter fødselen er seks uker forbeholdt moren, og moren har en plikt til å være hjemme fra arbeid  [v]  . Fritak kan gis dersom det fremsettes legeerklæring som dokumenterer morens behov for å være i arbeid.

Delvis permisjon

Svangerskapspermisjon, fødselspermisjon og foreldrepermisjon kan etter aml. § 12- 6 tas ut som delvis permisjon. Dette innebærer et gradert uttak av foreldrepenger med deltidsarbeid. Dersom en av foreldrene ønsker delvis permisjon, må dette avtales med arbeidsgiver. Arbeidstakeren har rett til delvis permisjon, med mindre det medfører «vesentlig ulempe» for virksomheten. Det er arbeidsgiver som her har bevisbyrden for å påvise ulempen. Hva som ligger i «vesentlig ulempe» må vurderes konkret. Eksempler kan være at organisering av arbeidet byr på store problemer, eller at permisjonen innebærer en urimelig økonomisk belastning for virksomheten  [vi]  .

Delvis permisjon kan maksimalt avtales for tre år.

Foreldrepenger

Formålet med foreldrepenger er å sikre inntektsgrunnlag når foreldrene er i permisjon [vii]  . Folketrygdloven kapittel 14 del II regulerer retten til foreldrepenger og angir bestemte vilkår som må være oppfylt. Hver av foreldrene må oppfylle vilkårene for å ha rett til ytelsen. Det er NAV som bevilger foreldrepenger. Du bør forsikre deg om at arbeidsgiver sender nødvendig dokumentasjon og søknad om foreldrepenger til NAV.

Det følger av folketrygdloven at retten til foreldrepenger opptjenes ved å være yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før uttaket av foreldrepenger (opptjeningstiden)  [viii]  . Dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger, arbeidsavklaringspenger mv. likestilles med yrkesaktivitet  [ix]  . Faren må ha oppfylt opptjeningstiden senest når han starter sitt uttak av foreldrepenger. Ved adopsjon er det tidspunktet for omsorgsovertakelse som er avgjørende for opptjeningstiden. Det ytes ikke foreldrepenger for adopsjon av barn over 15 år, eller adopsjon av ektefellens barn. Unntak i § 14-5 (3) for «når adopsjonen finner sted mens stønadsperioden ved fødsel fortsatt løper».

Kravet til pensjonsgivende inntekt må minst tilsvare halvparten av folketrygdens grunnbeløp (G). 1 G er fra 01.05.2014 på kr 88 370, og kravet til opptjening er dermed kr 44 185 per 1. mai 2014. I tillegg er det vilkår at mottakeren må være medlem av Folketrygden  [x]  og må som hovedregel ha omsorgen for barnet  [xi]  .

Foreldrene kan velge mellom full eller redusert dekningsgrad. Med dekningsgrad menes om man vil ta ut 80 % eller 100 % av beregningsgrunnlaget. Den maksimale stønadsperioden er på 49 uker med 100 % dekningsgrad og 59 uker med 80 % dekningsgrad. Dekningsgraden er felles for foreldrene og kan ikke endres underveis.

Hvis man får flere enn et barn samtidig økes stønadsperioden med 5 uker per barn hvis man har valgt full sats, og med syv uker hvis man har valgt redusert sats.

Foreldrepermisjonen består av en mødrekvote, en fedrekvote og en felles del som foreldrene kan fordele mellom seg (dersom begge oppfyller vilkårene for rett til foreldrepenger).  Foreldrepengeperioden starter senest tre uker før termindato. 

Fra 01. Juli 2014 er både mødrekvoten og fedrekvoten 10 uker. I tillegg har foreldrene 26 uker (100 % dekningsgrad) og 36 uker (80 % dekningsgrad) som de kan fordele mellom seg. Det tre ukene før termin som mor må ta ut er ikke en del av mødrekvoten, men tas av fellesperioden.

  Fødsel fra og med 1. juli 2014 Omsorgsovertakelse ved adopsjon fra og med 1. juli 2014
Før fødsel 3 uker --
Mødrekvote 10 uker 10 uker
Fedrekvote 10 uker 10 uker
Felles kvote

26 uker (100 %   dekningsgrad)

36 uker (80 %   dekningsgrad)

26 uker (100 %   dekningsgrad)

36 uker (80 %   dekningsgrad)

Maksimal stønadsperiode

49 uker (100 %   dekningsgrad)

59 uker (80 %   dekningsgrad)

46 uker (100 %   dekningsgrad)

56 uker (80 %   dekningsgrad)

 

Fristen for å ta ut foreldrepenger er senest tre år etter fødsel eller omsorgsovertakelse ved adopsjon  [xii]  , og foreldrepengene må tas ut sammenhengende fra det tidspunkt uttaket starter  [xiii]  . Unntak gjelder dersom vilkårene for utsettelse av foreldrepenger er oppfylt etter folketrygdloven § 14-11. Skal man kunne kreve utsettelse av foreldrepengene må et av følgende vilkår være innfridd:

  • den som mottar foreldrepenger har lovbestemt ferie
  • den som mottar foreldrepenger er i inntektsgivende arbeid på heltid
  • dersom stønadsmottakeren på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet eller er innlagt i helseinstitusjon
  • dersom barnet er innlagt i helseinstitusjon

Fedrekvoten forutsetter at både mor og far har vært i inntektsgivende arbeid i 6 av de siste 10 månedene før vedkommendes permisjon starter.

Dersom far velger å ikke benytte fedrekvoten på 10 uker, vil familien miste disse ukene. Fedrekvoten kan kun overføres til mor hvis far ikke har rett til foreldrepenger eller at han på grunn av sykdom er helt avhengig av hjelp for å ta seg av barnet.

Når far mottar foreldrepenger utover fedrekvoten, må mor være i aktivitet på én av følgende måter:

  • arbeide helt eller delvis
  • ta godkjent utdanning på heltid
  • ta godkjent utdanning i kombinasjon med arbeid som til sammen blir heltid
  • være helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet på grunn av sykdom eller skade eller være innlagt i helseinstitusjon
  • delta i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere
  • delta i kvalifiseringsprogrammet for personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne

Hvis mor ikke har opptjent rett til foreldrepenger, kan far få 50 uker foreldrepermisjon ved 80 % dekning eller 40 uker ved 100 % dekning.

Gradert, samtidig eller utsatt uttak av foreldrepenger

Hovedregelen er at det ikke ytes foreldrepenger når moren eller faren er i arbeid  [xiv]  . Unntak for dette er regulert i folketrygdloven § 14-16. Her kan delvis arbeid kombineres med gradert uttak av foreldrepenger. Utbetaling av foreldrepengene skal tilsvare differansen mellom 100 % stilling og faktisk stillingsbrøk. Stillingsbrøken før fødselen er uten betydning. Dersom moren eller faren arbeider fulltid, faller foreldrepengene bort.

Moren kan ikke ta ut graderte foreldrepenger de tre siste ukene før fødselen og de seks første ukene etter fødsel. Foreldrene kan samtidig ta ut gradert uttak, men foreldrepengene kan ikke overstige 100 % av valgt dekningsgrad.

Skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om delvis arbeid må foreligge. For selvstendig næringsdrivende er det et vilkår å inngå lignende avtale med NAV.

Fedrekvoten må i utgangspunktet påbegynnes senest første virkedag etter mors permisjon. Far kan vente med å ta ut kvoten til barnet har blitt litt større, men da må man søke om utsettelse, og NAV må ha mottatt søknaden innen siste dag i fellesperioden. Datoen finner man i mors vedtaksbrev om foreldrepenger. Hvis man søker for sent, mister man dager. Søker man for eksempel fem dager for sent, mister man fem dager av kvoten.

Foreldrene kan maksimalt ta ut 150 % foreldrepenger samtidig i fellesperioden. Når du tar ut kvoten din, kan den andre forelderen i tillegg ta ut graderte foreldrepenger av fellesperioden på opptil 50 %. Hvis far for eksempel tar ut 100 % fedrekvote, må mor være minimum 50 % i jobb. Hvis mor er 20 % hjemme med foreldrepenger, må hun være 80 % i jobb.

Engangsstønad

Hvis man føder barn eller adopterer barn under 15 år og ikke har tjent opp rett til foreldrepenger, kan man få engangsstønad. Engangsstønad ytes for hvert barn som fødes eller adopteres. Adopsjon av ektefelles barn gir ikke rett til engangsstønad.

Man må være   medlem i folketrygden   på det tidspunktet man føder eller adopterer for å kunne ha rett til engangsstønad. Stønaden utgjør per 1. januar 2015 kr 44 190.

Hvis mor ikke har rett til foreldrepenger og har mottatt engangsstønad, har ikke far rett til fedrekvote.

Ammefri

Det følger av arbeidsmiljøloven § 12-8 at «Kvinne som ammer sitt barn kan kreve den fri hun av den grunn trenger. Fritiden kan for eksempel tas ut i minst en halv time to ganger daglig eller som redusert arbeidstid med inntil én time hver dag.». I barnets første leveår har kvinnen rett til lønn inntil én time på arbeidsdager med avtalt arbeidstid sju timer eller mer.

Lovteksten er uklar på når i løpet av arbeidsdagen slik ammefri skal legges, ettersom den bare kommer med eksempel på hvordan dette kan gjøres. Det betyr at arbeidsgiveren og arbeidstakeren må bli enige om løsninger som er hensiktsmessige for begge parter. 

Arbeidsmiljøloven er en vernelov med minstestandarder for arbeidstakerne i Norge. De fleste bestemmelsene er ufravikelige, det vil si at den enkelte arbeidstaker ikke kan avtale et dårligere vern enn det denne loven gir. Det som er mer praktisk og vanlig, er at tariffavtalene knyttet til de ulike tariffområdene gir arbeidstakerne bedre rettigheter enn det som følger av arbeidsmiljøloven. Det er nettopp dette som er tilfellet når det gjelder retten til ammefri.

Ansatte som jobber i staten, kommunene, virkeområdet og Spekter-området, har krav på inntil to timer daglig med lønnet ammefri. For deltidsansatte med kortere arbeidstid gjelder en forholdsmessig beregning av lønnet ammefri.

Rett til redusert arbeidstid

Det følger av arbeidsmiljøloven § 10-2 at «arbeidstaker som har fylt 62 år eller som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, har rett til å få redusert sin arbeidstid dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten». Det er antatt at omsorg for barn under 10 år er omfattet av begrepet «velferdsgrunner». Den ansatte har krav på redusert arbeidstid dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for arbeidsgiveren.

Oppsigelse under foreldrepermisjon

Utgangspunktet er at man kan sies opp mens man er i foreldrepermisjon. Det er imidlertid slik at oppsigelsesfristen ikke begynner å løpe før etter tilbakekomst fra permisjon. Dette følger av arbeidsmiljøloven § 15-9. Har man for eksempel tre måneders oppsigelsestid, vil man har krav på tre måneders lønn etter det tidspunktet man i utgangspunktet skulle kommet tilbake i jobb. Dette gjelder kun det første året etter fødsel, det vil si i den perioden foreldrene mottar foreldrepenger (80 % eller 100 %). Etter denne perioden gjelder ikke arbeidsmiljøloven § 15-9.

Referanser

[i] Lov 28.02.1997 nr. 19 (folketrygdlov) § 14-7 (1)

[ii] Lov 17.06.2005 nr. 62 (arbeidsmiljølov) § 12-5 (4)

[iii] Lov 17.06.2005 nr. 62 (arbeidsmiljølov) § 12-7

[iv] Lov 17.06.2005 nr. 62 (arbeidsmiljølov) § 12-3 (2)

[v] Lov 28.02.1997 nr. 19 (folketrygdlov) § 14-9

[vi] Ot. prop. nr. 107 (1992-1993) s. 16

[vii] Lov 28.02.1997 nr. 19 (folketrygdlov) § 14-1

[viii] Lov 28.02.1997 nr. 19 (folketrygdlov) § 14-6 (1)

[ix] Lov 28.02.1997 nr. 19 (folketrygdlov) § 14-6 (3) (4)

[x] Lov 28.02.1997 nr. 19 (folketrygdlov) § 14-2

[xi] Lov 28.02.1997 nr. 19 (folketrygdlov) § 14-10 (4)

[xii] Lov 28.02.1997 nr. 19 (folketrygdlov) § 14-10 (3)

[xiii] Lov 28.02.1997 nr. 19 (folketrygdlov) § 14-10 (7).

[xiv] Lov 28.02.1997 nr. 19 (folketrygdlov) § 14-10 (5)

 

Litteratur

-           Kjønstad, A. og A. Syse (2012) Velferdsrett I: Grunnleggende rettigheter, rettssikkerhet og tvang. Oslo: Gyldendal juridisk

-           Storeng, N., Beck, T. og A. Lund (2011) Arbeidslivets spilleregler. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget

-           Jakhelln, H., Aune, H., Kroken, N og C. Lenth (red.) (2011). Arbeidsrett.no: Kommentarer til arbeidsmiljøloven. 3. utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

 

Andre artikler fra nettsidene som omhandler foreldrepermisjon og foreldrepenger.

-           Bortfall av tillegg under svangerskap og foreldrepermisjon: http://www.psykologforeningen.no/Loenn-og-arbeidsvilkaar/Forhandlingsavdelingen-svarer/2010/Bortfall-av-tillegg-under-svangerskap-og-foreldrepermisjon

-           Lønnsutvikling under foreldrepermisjon: http://www.psykologforeningen.no/Loenn-og-arbeidsvilkaar/Forhandlingsavdelingen-svarer/2010/Loennsutvikling-ved-foreldrepermisjon

-           Ny jobb og foreldrepenger:  http://www.psykologforeningen.no/Loenn-og-arbeidsvilkaar/Forhandlingsavdelingen-svarer/2010/Ny-jobb-og-barn

-           Oppsigelse under foreldrepermisjon:  http://www.psykologforeningen.no/Loenn-og-arbeidsvilkaar/Forhandlingsavdelingen-svarer/2012/Oppsigelse-under-foreldrepermisjon   

-           Fraværsregler for psykologer under spesialisering: http://www.psykologforeningen.no/Kurs-og-utdanning/Fravaersregler

-           Spørsmål om arbeidsgiver har lov til å skrive i attesten at en ansatt har vært ute i foreldrepermisjon:  http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=220835&a=5

-           Rett til gradert foreldrepermisjon:  http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=333473&a=5

-           Foreldrepenger når vikariatet løper ut: http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=323270&a=5

Emneord: permisjon , sykefravær

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.