En gang psykolog, alltid psykolog?

Helsepersonelloven inneholder flere plikter som retter seg mot psykologen. Eksempel på dette er helsepersonells taushetsplikt, plikten til forvarlig yrkesutøvelse, journalføring og øyeblikkelig hjelp plikten(1). Det avgjørende er å finne ut når psykologen omfattes av disse pliktene og når de forskjellige pliktene inntrer. 

Loven gjelder for helsepersonell og virksomheter som yter helsehjelp i Norge (2). Er vilkårene oppfylt, vil psykologen som hovedregel omfattes av de pliktene som fremgår av loven. Vi skal nå se nærmere på disse tre vilkårene.

1) Helsepersonell

Loven regulerer yrkesutøvelse som helsepersonell, uavhengig av profesjon (3). For å være psykolog må man være autorisert eller ha lisens(4). Det er ikke slik at man trenger å være autorisert for å anses som helsepersonell, det holder om man er ansatt i helsetjenesten og yter helsehjelp (5). Eksempel på dette er sosionom ansatt i et DPS. Loven gjelder også for psykologstudenter som yter helsehjelp i forbindelse med helsefaglig opplæring(6).

2) Det ytes helsehjelp – hva er helsehjelp?

Helsepersonelloven gjelder for psykologer når de yter helsehjelp(7). Helsehjelp er definert som ” enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende mål og som utføres av helsepersonell”(8). I pasientrettighetsloven defineres helsehjelp også som pleie og omsorgsformål. Med forebygging menes tiltak som tar sikte på å forebygge at sykdom, skade, lidelse eller at funksjonshemming oppstår. Med diagnostisering menes de tiltak som foretas for å fastslå pasientens sykdom, basert på pasientens sykehistorie og objektive funn. Behandling(terapeutisk) tar sikte på hel eller delvis helbreding og således endring i pasientens helsesituasjon. Også tjenester som ikke tar sikte på forandring, f. eks personer med psykiske varige funksjonshemminger, vil være helsebevarende, og også være å anse som helsehjelp. Rehabilitering og habilitering vil også omfattes av begrepet helsehjelp. I sum vil dette omfatte all pasientrettet virksomhet(9).

Bestemmelsene i loven kommer til anvendelse på psykologfaglige aktiviteter, uansett om arbeidet er fast eller leilighetsvis. Loven gjelder ikke bare i den offentlige helsetjenesten men også for psykologer som jobber i privat praksis. Helsepersonelloven gjelder uansett hvem som betaler for helsehjelpen.

Om familievernkontoret, barnevernet, NAV, bedriftshelsetjenesten og PPT

Helsepersonellovens plikter gjelder for psykologens yrkesutøvelse uavhengig av arbeidssted og tittel(10). Yter psykologen helsehjelp ved familievernkontoret, Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV), bedriftshelsetjenesten, barnevernet og Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), gjelder helsepersonellovens bestemmelser, som for eksempel krav om faglig forsvarlighet, journalføringsplikt og taushetsplikt. Lov om familievernkontor har egne bestemmelser om journalføringsplikten, jf. § 11 og forskrift om føring av klientjournal og meklingsprotokoll ved familievernkontorene mv.(11).
Eksempel på at helsepersonelloven gjelder er psykologen som gir direkte helsehjelp til barnet i PPT. Da omfattes hun/han av helsepersonellovens plikter. Et annet eksempel er psykologen som utøver pasientrettet virksomhet i bedriftshelsetjenesten(12). Plikter som kravet til faglig forsvarlighet, journalføring og taushetsplikt vil da gjelde for psykologen. Her vil tillitsforholdet mellom behandler og pasienten være det viktigste. Opplysninger som psykologen dokumenterer fra vanlig pasientbehandling skal oppbevares adskilt fra de opplysninger som skal være tilgjengelig for andre(13).

Bedriftshelsetjenestenes hovedoppgave er forebyggende arbeidsmiljøarbeid. Normalt vil dette ikke være helsehjelp. Psykologens primære oppgave er å bistå bedrifter med særlig kunnskap når det gjelder arbeidsmiljøspørsmål. Undersøker psykolog en arbeidstaker på initiativ fra arbeidsgiver i bedriftshelsetjenesten, anses hun/han som sakkyndig overfor arbeidsgiver. Opplysninger som psykologen mottar er ikke underlagt taushetsplikt i forhold til dem de er rådgivere for(14). Men dette forutsetter at arbeidstaker har samtykket til å delta i arbeidsmiljøundersøkelsen og at han/hun har blitt gjort kjent med at opplysninger i forbindelse med oppdraget kan gis til arbeidsgiver. Arbeidstakeren skal ha samtykket til dette til psykologen. I mange tilfeller vil anonymiserte opplysninger være tilstrekkelig for arbeidsgiver for å vurdere arbeidsmiljøet.

3. Yter helsehjelp i riket

Loven gjelder helsehjelp som ytes i Norge(15). Det vil si at loven gjelder psykologens yrkesutøvelse når hun/han oppholder seg på norsk område. Dette er uavhengig av om psykologen er norsk statsborger eller om oppholdet har vart over en viss tid (16).

Det er likevel slik at psykologen ikke alltid omfattes av alle pliktene i helsepersonelloven. Psykologen må med bakgrunn i utført handling konkret vurdere hvilke plikter som vil gjelde (17).

Om taushetsplikten og øyeblikkelig hjelp plikten

Kravet om taushetsplikt gjelder i utgangspunktet opplysninger som psykologen får i forbindelse med yrkesutøvelsen. I en høyesterettsdom ble det tatt stilling til om taushetsplikten også gjelder opplysninger som mottas i private sammenhenger. En kvinnelig sosialarbeider som deltok i et fødselsdagsselskap hvor det ble fortært en del alkohol, ble kontaktet av en festdeltaker som fortalte om at hun hadde blitt utnyttet seksuelt av sin bestefar. Sosialarbeideren fortalte dette videre til vertinnen på et senere tidspunkt. Høyesterett uttalte at disse opplysningene ble fortalt sosionomen i hennes egenskap av sosialarbeider(18). Dette vil også gjelde en psykolog.

Vi kan derfor si at taushetsplikten vil gjelde uavhengig av om psykologen er i en arbeidssituasjon. Tilsvarende vil øyeblikkelig hjelp plikten også gjelde utenom den ordinære arbeidstiden. Kravet til å yte faglig forsvarlig helsehjelp gjelder også når man yter helsehjelp utenfor den ordinære virksomheten.

Hva med journalføringsplikten?

Hovedregelen er at den som yter helsehjelp har journalføringsplikt (19). Journalføringsplikten knyttes likevel til den ordinære virksomheten som ansatt psykolog eller privatpraktiserende helsepersonell, altså at psykologen er på jobb (20).Mottar psykologen helseopplysninger i en privat sammenheng, vil det ikke være en journalføringsplikt for rådgivning som gis her(21). Psykologen vil ha taushetsplikt, men ikke journalføringsplikt. Dette gjelder likevel ikke om rådgivningen er et ledd i allerede pågående behandlingsopplegg der psykologen er ansatt eller i sin privatpraksis.

Gir psykologer pasientbehandling i f. eks PPT, barnevern, NAV og bedriftshelsetjenesten, omfattes av de av journalplikten i henhold til helsepersonelloven. Psykologene er her på jobb og yter helsehjelp. Som nevnt har familievernkontor egne bestemmelser om journalføringsplikten. Psykolog som yter helsehjelp skal skrive ned eller registrere nødvendige og relevante opplysninger om helsehjelpen og pasienten i en journal for den enkelte pasient (22).  Hva dette er, fremgår av journalforskriftens § 8.

Psykologen må ta stilling til hvilke opplysninger i oppregningen i bestemmelsen som vil være aktuelt å dokumentere i den enkelte pasientjournal. Det er virksomheten, dvs. virksomhetens eier og ledelse, som har det overordnede ansvar for at det opprettes et journalssystem som tilfredsstiller de lovbestemte kravene, som å legge til rette for innsyn i journal, tilgang og utlevering av helseopplysninger, meldeplikt og opplysningsplikter, redigering, retting og sletting og særlig sikring mot innsyn fra uvedkommende(23). Spesielle hensyn til hva som skal dokumenteres kan også fremgå i noen retningslinjer/veiledere. Eksempel på dette er Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern (24). Der står det blant annet at ”Vurdering av selvmordsrisiko og iverksatte beskyttelsestiltak må dokumenteres i pasientens journal i tråd med journalforskriftens krav”.

Helserådgivning

Gir psykologer helserådgivning basert på opplysninger fra bruker i profesjonell virksomhet, vil slik rådgivning lett karakteriseres som helsehjelp. Eksempel på dette er netthelsetjenester der det gis individuell rådgivning fra f. eks. psykologer. Her vil helsepersonellovens plikter tre inn som f. eks. kravet til at helserådgivningen er faglig forsvarlig. Helserådgivning av generell karakter vil ikke anses som helsehjelp etter helsepersonelloven. Eksempel på dette er allmenn rådgivning om ulike typer sykdommer på et nettsted

Hva med psykologens veiledning av andre psykologer?

Den som veileder er ansvarlig for å gi råd som er forsvarlige (25). Psykologen som har behandlingsansvar for pasienten er ansvarlig for den behandling som gis basert på den informasjonen han er gitt. Selv om psykologen mottar veiledning, er han likevel ansvarlig for at den mottatte informasjonen er tilstrekkelig til å foreta en forsvarlig vurdering. Dersom behandlende psykologen mener det er forsvarlig å ta en avgjørelse om behandling m.v. på bakgrunn av den mottatte veiledning, blir han/hun også fullt ut ansvarlig for den behandling og lignende som iverksettes.

  1. Lov om helsepersonell mv. (helsepersonelloven) av 2.7.1999 nr. 64 § 21, § 4, § 39 og § 7
  2. Helsepersonelloven§ 2
  3. Se Rundskriv IS-8/2012 Lov om helsepersonell m.v. Merknad til § 2
  4. Helsepersonelloven § 3, se §§ 48 og 49
  5. Helsepersonelloven § 3 1. ledd nr. 2
  6. Helsepersonelloven § 3 1. ledd nr. 3
  7. Helsepersonelloven § 2
  8. Helsepersonelloven § 3
  9. Se Asbjørn Kjønstad - Helserett, 2. opplag 1. utgave s. 221
  10. Ot.prp. nr. 13(1998-99) Om lov om helsepersonell mv. pkt. 3.4.
  11. Lov om familievernkontorer av 19.6.1997 nr. 62 og forskrift om føring av klientjournal og meklingsprotokoll ved familievernkontorene mv. av 20.12.2007 nr. 1763
  12. Arbeidsmiljøloven § 3-3 står det at virksomheter skal knytte til seg bedriftshelsetjeneste dersom forholdene tilsier det. 
  13. Ot. Prp. nr. 13 1998 pkt. 11.4.3.4
  14. Helsepersonelloven § 27
  15. Helsepersonelloven § 2
  16. Se Ot. Prp. nr. 13 (1998-99) Om lov om helsepersonelloven pkt 26 til § 2
  17. Se Aslak Syse, - Juridisk betenkning vedr. enkelte spørsmål knyttet til helsetjenester ved bruk av moderne former for telekommunikasjon. Den kan hentes elektronisk på  www.helsedirektoratet.no
  18. Sosialarbeiderdommen Rt. 1989 s. 1363
  19. Helsepersonelloven § 39
  20. Ot. prp. nr. 13(1998-99) Om lov om helsepersonell mv. pkt. 13.5.3
  21. Ot. Prp. nr. 13(1998-99) Om lov om helsepersonelloven pkt. 3.4
  22. Krav til innhold av journalen følger av helsepersonelloven § 39 og 40, samt pasientjournalforskriften
  23. Pasientjournalforskriften § 4, se også helsepersonelloven § 16
  24. IS-1511 Nasjonale faglige retningslinjer.   Se www.helsedirektoratet.no
  25. Helsepersonelloven § 4
Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.