25. mai 2020 (endret 15. august 2022)
Foto: Shutterstock
Les hva du har krav på i forbindelse med ferieavvikling.
Formålet med ferieavvikling er å sørge for restitusjon og avkobling fra jobb. Alle arbeidstakere er sikret årlig ferie og feriepenger gjennom ferieloven [i] .
Lovbestemmelsene gjelder «enhver som utfører arbeid i annens tjeneste (arbeidstaker)»[ii] . Dette innebærer at selvstendig næringsdrivende, oppdragstakere, konsulenter mv. ikke regnes som arbeidstakere. Personer som ikke omfattes av ferieloven, må selv sette av penger dersom de skal ha ferie.
Lovens bestemmelser kan ikke fravikes til ugunst for arbeidstakerne. Unntak gjelder der det er særskilt fastsatt i loven at en bestemmelse kan fravikes ved avtale [iii] . Avtaler som fraviker lovens bestemmelser må være skriftlige for at arbeidsgiver skal kunne påberope disse. Bedre ferierettigheter kan derimot fastsettes både gjennom individuell arbeidsavtale, og for organiserte gjennom tariffavtale.
Arbeidstakers rett til ferie gjelder uavhengig av stillingsprosent og om man er fast eller midlertidig ansatt.
Alminnelige ferietid er 25 virkedager hvert år [iv]. Med virkedag menes alle dager unntatt søndag og lovbestemte helge- eller høytidsdager. En ferieuke er dermed 6 dager, som til sammen utgjør rett ferie i 4 uker + 1 dag hvert ferieår. Dersom arbeidstakeren er 60 år, eller fyller det i løpet av ferieåret, gis det 6 virkedager ekstra ferie [v] .
Våre medlemmer som er ansatt ved helseforetakene, staten, kommunesektoren (inkludert Oslo kommune) og i tariffområdet Virke/Huk, har gjennom våre tariffavtaler rett til en ekstra uke ferie. Samlet sett gir dette da arbeidstakeren rett til fem uker ferie hvert år.
Arbeidstakeren har plikt til å avvikle full ferie hvert år, og arbeidsgiveren skal legge til rette for dette. Den ansatte kan ikke inngå avtale med arbeidsgiver om å arbeide/få økonomisk kompensasjon i stedet for å avvikle ferie. Slike avtaler er ulovlige/ugyldige.
Unntak fra ferieplikten gjelder for ansatte som er 100 % sykemeldte eller i fødselspermisjon [vi]. Som arbeidstaker kan man også motsette seg å avvikle ferie, hvis man ikke har opptjent feriepenger hos nåværende og tidligere arbeidsgiver [vii] . Eksempelvis det første året i arbeid som nyutdannet psykolog. Det finnes unntak fra denne rettigheten til å motsette seg ferie, men dette er mer aktuelt for eksempel hvis den ansatte hadde jobbet ved en bedrift som stengte ned hele produksjonen gjennom sommeren.
Det er arbeidsgiver som fastsetter ferietiden, etter drøfting med den enkelte ansatte eller tillitsvalgte. Dette skal gjøres i god tid før ferieavviklingen [viii] . Dersom det ikke oppnås enighet om feriefastsettingen, så har arbeidsgiver siste ord i saken.
Arbeidstakeren kan kreve å få underretning om feriefastsettingen tidligst mulig, og senest 2 måneder før ferien tar til, såfremt ikke særlige grunner er til hinder for dette [ix] . I forarbeidene er det presisert at unntaket først og fremst dreier seg om «driftsmessige forhold». Det skal nokså mye til før særlige grunner foreligger. Underretningsplikten gjelder bare når arbeidstaker uttrykkelig krever dette. Arbeidsgiver har bevisbyrden for at særlige grunner er til hinder for underretning i tide.
Tiltrer arbeidstakeren før 15. august i ferieåret, har vedkommende krav på 18 virkedager ferie i hovedferieperioden. Hovedferieperioden er fra 01. juni til 30. september [x] . Arbeidstakeren har altså krav på tre uker sammenhengende ferie i dette tidsrommet. Restferien på en uke og den tariffestede ferien på en uke kan kreves samlet i ferieåret. Hvorvidt feriedagene kan tas ut som enkeltdager, avhenger av arbeidsgivers samtykke. Arbeidstakeren kan altså ikke kreve dette.
Arbeidstakeren kan imidlertid kreve at restferien, altså de dagene som ikke er tatt ut sammenhengende i hovedferieperioden, fås ut samlet.
Totalt antall ferieuker: :5 uker (6 uker for ansatte over 60 år)
Hovedferie: 3 uker, tidspunkt for uttak: sammenhengende i tidsrommet 01.06-30.09
Restferie: 1 uke, tidspunkt for uttak: samlet innenfor ferieåret
Tariffestet : 1 uke, tidspunkt for uttak: samlet innenfor ferieåret
Over 60 år: 1 uke, tidspunkt: enkeltdager eller samlet innefor ferieåret
Selv om ferietiden er fastsatt, kan arbeidsgiver endre denne når det er nødvendig på grunn av uforutsette hendinger [xi] . Kravet «nødvendig grunn» er strengt, og innebærer at avviklingen vil skape vesentlig driftsproblemer, og det ikke kan skaffes vikar. I slike tilfeller har arbeidsgiver en drøftingsplikt, og arbeidstakeren kan la seg bistå av tillitsvalgte. Arbeidstaker kan kreve å få erstattet dokumenterte merutgifter som følge av endringen [xii] . Disse endringsreglene gjelder ikke ved ferieavvikling i oppsigelsestiden eller ved sykdom og permisjon.
Det kan avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstaker at inntil 12 virkedager skal avvikles forskuddsvis, eller inntil 12 virkedager overføres til påfølgende ferieår [xiii] . En slik avtale må inngås skriftlig med arbeidsgiver, og det forutsetter at arbeidsgiver samtykker i slik overføring.
Ved dokumentert sykdom kan den ansatte overføre alle feriedager til neste år dersom den ansatte har vært sykemeldt ut året og ikke hatt mulighet til å avvikle ferie.
Ved oppsigelse fra arbeidsgiver er utgangspunktet at arbeidsgiveren må ha arbeidstakerens samtykke for å legge ferien i oppsigelsestiden. Har den ansatte imidlertid tre måneder eller lengre oppsigelsestid, og ferietidspunktet ikke allerede er fastsatt, så kan arbeidsgiveren legge ferien i oppsigelsestiden [xiv] . I tilfelle der ferien allerede er fastsatt og arbeidsgiver sier opp arbeidsforholdet, så kan arbeidstaker motsette seg at ferie avvikles i oppsigelsesperioden.
Ved egenoppsigelse (fra arbeidstakeren) gjelder de alminnelige regler etter ferieloven §§ 6 og 7 [xv] . Se punkt ovenfor om «ferietiden». Her vil arbeidsgiver ha siste ordet, dersom ikke enighet oppnås om feriefastsetting.
Arbeidstakeren trenger ikke å ta ut alle ferieukene før han/hun begynner i ny jobb. Dersom arbeidstakeren begynner hos ny arbeidsgiver senest 30. september, kan vedkommende kreve full ferie hos ny arbeidsgiver innen utløpet av året [xvi] . Det forutsetter at du ikke har tatt ut ferie hos tidligere arbeidsgiver det ferieåret.
For at arbeidstakeren skal kunne kreve hovedferien på tre uker mellom 1. juni og 30. september, må vedkommende ha startet hos ny arbeidsgiver senest 15. august.
Dersom den ansatte ønsker å ta ut ferie hos ny arbeidsgiver, er vårt råd å avklare dette med den nye arbeidsgiveren før tiltredelse. Dette gjelder særlig hvis den ansatte ønsker å ta ut ferie i perioden kort tid etter tiltredelse. Vær imidlertid klar over at det er arbeidsgiveren som har siste ordet når det gjelder feriefastsettingen, jf. punktet ovenfor om «feriefritiden».
Dersom arbeidstakeren blir syk før ferien har startet, kan vedkommende kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret [xvii] . Det forutsettes at du er helt ufør (100 %) og at dette kan dokumenteres ved legeerklæring. Legeerklæringen må fremsettes senest siste arbeidsdag før arbeidstakeren skulle hatt ferie.
Hvis arbeidstakeren blir helt arbeidsufør i løpet av ferien, kan arbeidstakeren utsette ferien allerede etter første sykedag. For å ha krav på å få igjen de feriedagene den ansatte har vært syk, må vedkommende levere legeerklæring til arbeidsgiver med en gang han/hun er tilbake på jobb.
Dersom mor eller far er ute i foreldrepermisjon, så kan ikke arbeidsgiver legge ferien i permisjonstiden uten foreldrenes samtykke [xviii] . Det er da en forutsetning at det ytes foreldrepenger etter folketrygdloven. Hvis arbeidstaker ønsker å ta ut ferie i permisjonstiden, så avbrytes permisjonstiden i ferieperioden og permisjonen forskyves tilsvarende lengden på ferien den ansatte har tatt ut.
All lovbestemt ferie som ikke er avviklet på grunn av sykdom i løpet av ferieåret overføres til påfølgende ferieår.
Arbeidstaker har rett, men ikke plikt, til å avvikle lovbestemt ferie i løpet av permisjonstid hvor det ytes fødselspenger eller adopsjonspenger. Permisjonen vil da forskyves tilsvarende den perioden en har ferie. Arbeidstakeren bestemmer selv når ferien skal avvikles i ferieåret. Ferie som ikke blir avviklet innenfor ferieåret på grunn av uttak av lønnet foreldrepermisjon overføres til neste år.
Ved ferie faller arbeidsplikten bort sammen med retten til lønn. Feriepenger opptjenes gjennom arbeid det foregående kalenderår, og har som formål å sikre inntekt i ferieperioden. For ansatte som omfattes av tariffavtaler og får «den femte ferieuken» gis det 12 prosent av feriepengegrunnlaget. Det gis et tillegg på 2,3 prosent for arbeidstakere over 60 år [xix] .
Det regnes feriepenger av en rekke trygdeytelser, slik som foreldrepenger og sykepenger [xx] . Se ferieloven § 10 nr. 4 for nærmere oversikt over reglene.
Feriepenger utbetales ved siste lønning før ferien [xxi] . Dersom ferien deles, skal feriepengene fordeles tilsvarende. Ved opphør av arbeidsforholdet i løpet av ferieåret, så skal alle opptjente, resterende feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden.
Det følger av ferieloven § 11 (1) at feriepenger skal utbetales når ferien faktisk tas ut. Det betyr at arbeidsgiver har rett til å holde tilbake feriepengene mens den ansatte er sykemeldt.
Hvis den ansatte kommer tilbake i jobb i løpet av høsten og tar ut ferie før 01. januar påfølgende år, har den ansatte krav på å få feriepengene utbetalt før ferien starter. Er ikke ferien avviklet i løpet av året og heller ikke avtalt overført neste år, har arbeidstakeren krav på at opptjente feriepenger utbetales første lønningsdag påfølgende år.
Arbeidsgiver kan ikke tvinge den ansatte til å ta ut ferie mens vedkommende er sykemeldt. Men blir den ansatte friskmeldt, kan han bli pålagt å ta ut ferie.
Har du flere spørsmål om ferie kontakt forhandlingsavdelingen her.
[i] Lov 29.04.1988 nr. 21 (ferieloven) § 1
[ii] Lov 29.04.1988 nr. 21 (ferieloven) § 2 nr. 1
[iii] Lov 29.04.1988 nr. 21 (ferieloven) § 3
[iv] Lov 29.04.1988 nr. 21 (ferieloven) 5 nr. 1
[v] Lov 29.04.1988 nr. 21 (ferieloven) § 5 nr. 2
[vi] Lov 29.04.1988 nr. 21 (ferieloven) § 9 nr. 1 og nr. 2
[vii] Lov 29.04.1988 nr. 21 (ferieloven) § 5 nr. 5
[viii] Lov 29.04.1988 nr. 21 (ferieloven) § 6 nr. 1 (1)
[ix] Lov 29.04.1988 nr. 21 (ferieloven) § 6 nr. 2 (1)
[x] Lov 29.04.1988 nr. 21 (ferieloven) § 7 nr. 1
[xi] Lov 29.04.1988 nr. 21 (ferieloven) § 6 nr. 3 (1)
[xii] Lov 29.04.1988 nr. 21 (ferieloven) § 6 nr. 3 (3)
[xiii] Lov 29.04.1988 nr. 21 (ferieloven) § 7 nr. 3 (1)
[xiv] Lov 29.04.1988 nr. 21 (ferieloven) § 8 nr. 1
[xv] Lov 29.04.1988 nr. 21 (ferieloven) § 8 nr. 2
[xvi] Lov 29.04.1988 nr. 21 (ferieloven) § 5 nr. 3 (1)
[xvii] Lov 29.04.1988 nr. 21 (ferieloven) § 9 nr. 1 (1)
[xviii] Lov 29.04.1988 nr. 21 (ferieloven) § 9 nr. 2
[xix] Lov 29.04.1988 nr. 21 (ferieloven) § 10 nr. 3
[xx] Lov 29.04.1988 nr. 21 (ferieloven) § 10 nr. 4
[xxi] Lov 29.04.1988 nr. 21 (ferieloven) § 11 nr. 1
Emneord: Ferie
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.