− Man blir ikke automatisk en god leder fordi man er psykolog. Men vi er overbevist om at psykologfaglig tenkning kan tilføre ulike samfunnsområder perspektiver som ikke får god nok plass i dag. For at denne tenkningen skal få gjennomslag, er det naturlig å søke innflytelse gjennom lederposisjoner, sier prosjektleder Aina Fraas-Johansen

Hun sier at ledere påvirker arbeidsmetoder og terapeutisk innretning der de er ledere. Hun mener blant annet at flere psykologer i ledelsen i psykisk helsevern vil kunne åpne for behandlingsalternativer som er mer psykologfaglig enn medisinsk fundert. Medikamentfri behandling er bare ett eksempel:

Kulturbærer

− Ved behandling av milde til moderate depresjoner skal samtaleterapi prøves før medisiner. Det er i tråd med psykologers grunnleggende forståelse av hva som ofte vil være beste behandlingsvalg og harmonerer med myndighetens egne retningslinjer. For denne typen tenkning vil en psykolog i lederposisjon være en viktig kulturbærer, sier Fraas- Johansen.

Et annet eksempel er arbeidet for å se behandlingen av ruslidelser og psykiske lidelser i sammenheng. Det er kommet klare politiske signaler om at tjenestene til mennesker med rusavhengighet, må kobles tettere til tjenestene til mennesker med psykiske lidelser.
− Mange psykologer har stått fremst i rekken blant dem som ønsker å se behandling av rus og psykiske lidelser i sammenheng. Vi er den største akademikergruppen innen dette utfordrende feltet og synes det er naturlig å ha en tyngre hånd på rattet, ser hun.

Hun sier at det selvfølgelig kan diskuteres om masseinnrykket av psykologer i psykisk helsevern under opptrappingsplanen har ført til tilsvarende faglig påvirkning.   

Premissleverandører

Aina Fraas-Johansen

− Først når psykologen innehar et selvstendig lederansvar for tjenesten er hun i posisjon til å være en reell premissleverandør for institusjonens terapeutiske innretning, sier hun

Hun påpeker a helsetjenesten opplever en økende grad av administrativ og politisk styring. Vi ser at embedsverket i statsforvaltningen og direktoratene er avgjørende premissleverandører for tjenesteutformingen i helsevesenet. Og i enda større grad for innretningen på helseutdanningene.
− Psykologer er svakt representert i forvaltningen til forskjell fra for eksempel leger som dominerer Helsdedirektoratet, Helse- og omsorgsdepartementet og Helsetilsynet og dessuten Folkehelseinstituttet og Kunnskapssenteret. Dette ønsker vi å problematisere og etter hvert forsøke å gjøre noe med, sier hun.

Psykologforeningen ønsker nå å se nærmere på muligheter for psykologer å delta i lederutviklingsprogrammer, nettverk og mentorordninger og ønsker dialog med utdanningsinstitusjonene med sikte på å integrere ledelse som en del av psykologutdanningen.

− Det er også aktuelt å tematisere ledelse under de årlige kommunepsykologsamlingene, forteller hun.

Lederundersøkelse

Fraas-Johansen sier satsingen som nå er i sin spede begynnelse, både handler om å rekruttere nye ledere og utvikle strategier for å gjøre det lettere å stå i lederposisjoner for dem som allerede bekler slike.

I Psykologforeningens egen lederundersøkelse med en svarprosent på omlag 40, svarte 450 at de innehadde lederposisjoner. Av disse igjen var hele 300 ledere på laveste nivå
− Det tyder på at mange av foreningens psykologer faktisk er ledere, noe vi er svært glade for å kunne konstatere. Vi mener likevel vi har en del å hente, sier Fraas-Johansen.