Arbeidssted/stilling/oppgaver

Assisterende avdelingsleder ved Nydalen DPS (tidligere Josefines gate DPS) fra mai 2014. Kom da fra stillingen som seksjonsleder ved allmenpsykiatrisk poliklinikk samme sted. Utdannet ved Sorbonne-universitetet i Paris.

Jeg ble leder fordi…

… jeg fikk muligheten. Det sammenfalt med tidspunktet da jeg ble spesialist i klinisk voksenpsykologi.  Leder er ikke noe jeg har blitt i store rykk. Jeg har gått gradene siden den gang jeg var sjefpsykolog og enhetsleder på en sengepost. Jeg kvier meg ikke for å ta ansvar og overtar lett styringa hvis ingen andre tar den. Jeg er nok litt typisk kvinne; en blanding av å være beskjeden og ambisiøs. Jeg vedkjenner meg nok ikke helt egne ambisjoner.

God ledelse for meg…

…er å gjøre andre gode. Gode på den måte at de kjenner rammen de skal jobbe innenfor. Det er å involvere og informere nok, men ikke så mye at det går utover arbeidsroen. Det er viktig å se sine medarbeidere, huske hva de heter og være raus med rosen. Det er en helt sentral lederoppgave å skape et godt arbeidsklima, være blid og kunne balansere kravene fra helsemyndighetene med klinikerens behov for autonomi og faglighet. Det siste er en utfordring: Når er godt godt nok? 

Da jeg var fagrevisor for Statens helsetilsyn, fikk jeg for alvor øynene opp for kvalitetsarbeid. Samtidig lærte jeg at man ikke må være alt for redd for avvik ved en revisjon. Ikke alle avvik er like alvorlige. Istedenfor engstelsen som knytter seg til at ikke alt er på stell hele tiden, kan vi bruke avvikene som utgangspunkt for læring og positiv utvikling. 

En god leder hever blikket, omfavner samfunnsoppdraget og synliggjør det for sine medarbeidere. Som leder må du se forbi klinikerrollen. Innse at det ikke er gigantisk privatpraksis du driver, og at det ikke alltid er mulig å prioritere det som er det absolutt beste for den enkelte pasient. Jeg er så heldig at jeg har fått plass på Topplederutdanningen for helseforetakene. Da får jeg anledning til å reflektere hva vi er en del av, helsetjenestens rolle og plass i samfunnet. Dette lederprogrammet vil jeg anbefale på det sterkeste. 

Det vanskeligste med å være leder er de kompliserte personalsakene; å være kjip, for eksempel å måtte si til kollegaer at de ikke passer til jobben de har valgt.

Det morsomste er å være med å bestemme og skape tilbudet slik du mener at et godt tjenestetilbud skal være. 

Les andre intervjuer med psykologer i ledelse

Psykologifaget har lært meg…

.. at relasjoner er viktige. Jeg er nok en typisk relasjonsleder. Jeg forsøker å påvirke ved å skape tillitsfulle forhold til mine medarbeidere og ha en kontinuerlig dialog med dem. Jeg tror at kolleger vokser på å bli sett og verdsatt, at vi må kommunisere tydelige felles mål og akseptere at endringer tar tid. 

Jeg tar vare på meg selv som leder…

..ved å ha en god ledergruppe rundt meg og ved å sørge for å trives på jobb. Din egen trivsel er langt på vei en funksjon av hvordan du evner å legge til rette for at dine medarbeidere trives. Livet er så fullt av jobbhverdager, at du må trives. Trives du ikke, må du begynne et annet sted. 

Du må dessuten sørge for å ha et godt privatliv; omgi deg med noen som er glad i deg. Akseptere at du ikke orker alt og ikke ha full timeplan også fritiden. 

Mine beste lederråd er…

• Husk at du er leder for alle, ikke bare psykologene
• Vær synlig. Vær med på lunsjen, på julebordet.  Det viser at du ønsker å være tilgjengelig og er med på å skape tillit og tilhørighet
• Husk at du er en rollemodell.  Vis de ansatte at du trives og at du er engasjert for jobben din, det smitter
• Vær blid