Ledelse:

I posisjon til å påvirke

Ellinor F. Major. Foto: FHI

Ellinor F. Major. Foto: FHI

– Er det noe du vil slåss for, er en lederposisjon et godt utgangspunkt, sier Ellinor F. Major, divisjonsdirektør for psykisk helse ved Nasjonalt folkehelseinstitutt og andre kvinne ut i vår serie om psykologer i ledelse.

Hun har brent for få øke kunnskapen om traumatisk stress i Norge og var en av pådriverne bak opprettelsen av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i 2004, og senere fem regionale sentre (RVTS). Sammen utgjør de et kunnskapsnettverk som dekker landet med forskning og erfaringsbasert kunnskap på feltet.

I dag er Ellinor F. Major divisjonsdirektør for psykisk helse ved Nasjonalt folkehelseinstitutt og er dermed en av psykologene i Norge som er høyest på rangstigen i embetsverket.

Trenger flere i embetsverket

Major mener det er viktig med flere psykologer i lederposisjoner i embetsverket.

– Den faglige forståelsen og den psykologiske tenkningen som psykologer representerer, trengs i offentlig forvaltning, sier hun.

Sin første lederjobb hadde hun som sjefpsykolog ved Psykososialt senter for flyktninger. På tross av norsk banebrytende forskning på temaet traumatisk stress etter annen verdenskrig, hadde fagfeltet fått lite oppmerksomhet i Norge. Major hadde skrevet doktorgrad om temaet. Nå stilte fem departementer seg bak satsingen på NKVTS, der koblingen mellom forskning og klinikk var en del av idegrunnlaget.

Gå til bakgrunnsinformasjon om Psykologforeningens prosjekt Psykologer i ledelse.

Fra det spesielle til det generelle

– Da jeg påtok meg lederoppgaver, kom jeg i posisjon til å påvirke ett av de feltene som ligger mitt hjerte nærmest inne psykologien. Det var uhyre givende nybrottsarbeid, sier hun.

Og timingen kunne knapt ha vært mer perfekt. Brått etter etableringen kom tsunamien i Sør-Øst Asia, og dermed fikk NKVTS sin ilddåp. For halvannet år siden rammet tragedien 22.juli, og NKVTS startet planleggingen av et forskningsprogram. Nå gjennomfører de flere forskningsprosjekter om terrorens konsekvenser på oppdrag fra Helsedirektoratet, og samarbeider med det godt etablerte Senter for krisepsykologi i Bergen.

Senere beveget Major seg oppover på ansvarsstigen og ble avdelingsdirektør for psykisk helse i Helsedirektoratet, deretter divisjonsdirektør for psykisk helse og rus. Hun var sentral under gjennomføringen av Opptrappingsplanen før hun havnet i Folkehelseinstituttet.

– Jeg har gått fra det spesielle til det generelle. Muligheten til å fordype seg er blitt litt mindre, men påvirkningsmuligheten er blitt større, sier hun.

Ingen kvikk-fiks

Hun er tydelig på at psykologer har gode forutsetninger for å bli ledere.
– Grunnutdanningen legger vekt på normalpsykologi og sosiale prosesser. Vi har innsikt i hva som skal til for å skape gode menneskelige relasjoner, men vet samtidig at det ikke finnes noen kvikk-fiks-løsninger for å få det til. Vi lærer evnen til å se en problemstilling fra flere sider, påpeker hun.

Major mener det er få ting som er så ødeleggende for en arbeidsplass som hvis man ikke har skjønt organisasjonen og personalgruppa. Hun sier dette er noe en leder det må jobbe med hele tiden: Å bygge team og få medarbeidere til å trives og spille på lag.

– Å få til dette bør ikke psykologer være dårligere egnet til enn andre yrkesgrupper, sier hun med det vi oppfatter som et understatement.
Hun mener også at psykologer har gode forutsetninger for å drive rekrutteringsarbeid.

– Mye av en leders oppgaver handler om å knytte til seg gode medarbeidere, ikke å være best på alt selv. Og den typen seleksjonsprosesser som ligger til grunn for vellykket rekruttering, bør psykologer ha gode forutsetninger til å gjennomføre, mener hun.

Stå i storm

Men hun poengterer at ledelse handler om mer enn å håndtere mennesker.
– Man må kunne tenke langsiktig, stake ut en kurs. Man må dessuten sikre seg gode medarbeidere som man har høy tillit til og som kan utfylle en der en selv ikke er så god. Man må tåle å stå i storm både faglig og mediemessig. Som leder må du være i stand til også å ta upopulære beslutninger og finne deg i at du ikke kan bli likt av alle, sier hun.

Utdannet til hjelpere

– Hvorfor tror du at ikke flere psykologer er ledere?

– Psykologistudentene utdannes først og fremst til å bli hjelpere, ikke ledere. Dagens utdanning mangler visjoner for at psykologer kan bli gode ledere, sier hun.

En slik visjon mener hun kunne ha vært uttrykt ved at ledelse ble en integrert del av utdanningen. Hun synes også at Psykologforeningen kunne hatt en enda mer systematisk politikk for å rekruttere og utvikle ledere.

– Det er viktig at psykologer også går inn i den offentlige forvaltningen og utvikler seg til ledere der. Da kan de bidra som premissleverandører og ha innflytelse når beslutninger tas.

Gå til intervjuet En hånd på rattet med Cecilie Skule.

Emneord: forskning , ledelse

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.