Arbeidssted/stilling/oppgaver

Enhetsleder på Rusakuttmottaket på OUS. Jeg har budsjettansvar, faglig ansvar og personalansvar for et tverrfaglig team på 11 personer. Deltar i seksjonens ledergruppe.

Jeg ble leder fordi…

… jeg hadde lyst. Jeg liker pasientarbeid og syntes jeg hadde en strålende arbeidsplass på Rus- og psykoseposten på Akuttpsykiatrisk avdeling i OUS, med dyktige og engasjerte kollegaer. Ikke minst var og er Asbjørn Kolseth et forbilde på mange plan. Med hans ledelse var psykologmøtene et åpent, kritisk tenkende faglig fellesskap med stor takhøyde, nærgående humor og bunnsolid varme. Det tok jeg med meg. Jeg vil gjerne skape slike fellesskap.

God ledelse for meg…

… er å legge til rette for at klinikerne skal kunne skape gode pasientmøter, og for at teamet skal kjenne og utnytte hverandres forskjellighet. Jeg har de samme utfordringene i ledelse som i pasientmøter; bistå, ikke overta. For meg er balansen mellom tillit og kontroll et tilbakevendende tema, både da jeg forvaltet tvangsbehandling som psykologspesialist, og når jeg nå er leder. Jeg tar mitt ansvar, den andre må ta sitt. Jeg kan anbefale og utfordre, den andre må velge. Og: Jeg vet at vi er sterkere sammen enn hver for oss. Da er det viktig å stole på hverandre og bygge åpen kommunikasjon i teamet, så vi kan bruke hverandre til pasientens beste.

Les andre intervjuer med psykologer i ledelse.

Psykologifaget har lært meg…

… at uansett om jeg tenker på eget liv, på pasientarbeid eller på ledelse, ser jeg de samme basale behovene. Mening, tilknytning, tillit og mestring er like viktig for meg, som det er for mine medarbeidere og for pasientene. Teamet jeg leder skal være til hjelp for pasienter med komplekse problemer i akutte kriser. Det er lett å hjelpe her og nå. Utfordringen er å løfte blikket og bidra til hver enkelt pasients langsiktige mål for sitt liv og tro på egen mestring.

Jeg savner direkte pasientkontakt innimellom. Pasientene jeg har møtt har lært meg mest av alt; om redelighet, om tillit som grunnlaget vårt, om verdigheten i at vi ser ressurser, ikke bare vansker. Ikke overta, se de lange linjene, stole på og utfordre, det prøver jeg å holde på også som leder. Helsevesenet blir mer og mer lovregulert kontrollregime med prosedyrer og avvik. Vi er overstyrt og underledet. I et slikt system kan man lett lede gjennom skam og utilstrekkelighet. Jeg ønsker heller å peke på målsetningen, se ressurser og gi støtte når det trengs. Jeg vil Dels av etiske grunner, men også fordi jeg vet av erfaring og fra psykologien at det virker bedre. Men jeg vet neimen ikke om jeg lykkes. Jeg er nok ganske streng, og har høye forventninger til faglighet. Men folk pleier å bli mindre redd for meg når de kjenner meg bedre, det er en slags trøst.

Jeg tar vare på meg selv som leder…

Uff, det er jeg visst ikke så god på. Særlig som fersking må jeg alltid slåss med min egen perfeksjonisme. Jeg forsøker å tåle og nyte å være ny, ikke å ha svarene, ikke ha gjort før, lære og utvikles. Jeg tror svaret er at jeg tar vare på meg selv som menneske, og dermed som leder, ved å slippe til mennesker i livet mitt som har omtanke for meg, og jeg for dem. Jeg jobber med å gjøre det viktige, ikke det som tilsynelatende haster. Men helst ville jeg nok gjøre alt.

Mine beste lederråd er…

• Verdsett ulikhet og vær nysgjerrig på andres perspektiv
• Skam binder, tillit gir vekst
• Skill mellom det som er viktig, og det som haster
• Innrøm når du gjør feil.
• Du har lykkes når du har overflødiggjort deg selv. Når de andre er i stand til å gjøre en like god jobb når du ikke er der i noen uker, da kjenner de målet, oppgaven, seg selv og hverandre.

Til neste etappe utfordrer jeg...

Inger Selvaag, seksjonsleder Josefines gt DPS, OUS. Hun var veilederen min en annen gang jeg var fersk. For meg er hun et forbilde i solid faglig tenkning og ledelse med pasientens beste for øyet.