Valgfritt program i rus- og avhengighetspsykologi

Oversikt over hvilke spesialiteter det valgfrie programmet er godkjent til finner du her

1. Innledning

Målbeskrivelsen skal tydeliggjøre målet med det valgfrie programmet i rus- og avhengighetspsykologi og hvilke utdanningsaktiviteter som skal bidra til at psykologene utvikler forventet kompetanse.

Dokumentet skal beskrive:

  • Arbeidsoppgaver, roller, funksjon og virkeområde
  • Forventet læringsutbytte/kompetansene til psykologer somhar gjennomført valgfritt program i rus og avhengighetspsykologi
  • Læringsaktivitetene

Dokumentet gir grunnlaget for psykologenes vurdering av egen utvikling og egne prestasjoner. Det gir grunnlag for veiledernes tilbakemeldinger på psykologenes kompetanseutvikling underveis i utdanningen og bedømming av faktisk læringsutbytte til slutt.

Spesialistutdanningen skal bidra til at spesialister utøver sitt yrke i overenstemmelse med de fagetiske og samfunnsmessige krav. Gjennomkurs, praksis og veiledning er målet å gi psykologene en særskilt metodekompetanse, profesjonskompetanse og samarbeidskompetanse i sitt arbeide til det beste for brukerne.

Norsk psykologforening har vedtatt Prinsipperklæring om evidensbasert praksis. Det vil si prinsippet om at all psykologvirksomhet skal baseres på en integrering av beste tilgjengelige forskning med klinisk ekspertise sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål.Målbeskrivelsen skal tydeliggjøre forventet læringsutbytte for det valgfrie programmet og hvilke krav som stilles til deltakerne.

2. Beskrivelse

2.1 Funksjon og virkeområde

Valgfritt program i rus- og avhengighetspsykologi skal gi psykologer som skal oppnå en annen spesialitet enn rus- og avhengighetspsykologi økte forutsetninger for å arbeide med utredning, behandling og rehabilitering av rus- og avhengighetsproblemer innenfor de ulike psykologtjenestene.

Kunnskapsgrunnlaget for rus- og avhengighetspsykologisk praksis er integrasjonen av den beste tilgjengelige kunnskap om rusens funksjoner, ulike rusmidlers  fysiologiske, psykologiske og sosiale virkning samt psykologfaglig ekspertise sett i sammenhengmed brukernes egenskaper, kulturelle bakgrunn og målsettinger.

Utdanningen skal fremme psykologens samarbeidsevnemed brukere, pårørende, andre relevante fagpersoner og instanser.
Gjennomkurs, praksis, veiledning og skriftlig arbeid er målet å gi psykologene en særskilt kompetanse som beskrevet til det beste for brukerne av psykologenes tjenester.

2.2 Målgruppe

Psykologer som skal bli spesialister og som ønsker mer kunnskap om rus- og avhengighetsproblematikk.

Psykologspesialister kan søke opptak på kursene som vedlikeholdsaktivitet. Da stilles ikke krav til praksis og veiledning.

3. Forventet læringsutbytte

I denne delen av målbeskrivelsen vil det forventede læringsutbyttet (kompetansene) beskrives. Kompetansene danner grunnlaget for tilbakemeldinger fra veileder underveis og vurdering av faktisk læringsutbytte til slutt. Kompetansene utvikles gjennom ulike læringsaktiviteter. Læringsaktivitetene vil beskrives i neste kapittel.

Etter valgfritt program forventes det at psykologene har fått økte kunnskaper og ferdigheter slik at de både kan identifisere og adressere problematikken for personer med rus- og avhengighetsproblematikk.

Psykologspesialisten skal kunne beskrive, analysere og begrunne valg av metoder i yrkesutøvelsen og kunne samarbeide med andre tjenesteytere. Den spesifikke kompetansen, kunnskap og ferdigheter, utvikles gjennom deltakelse på kurs, i praksis, veiledning og ved fordypning i anbefalt litteratur.

Etter å ha deltatt på valgfritt program skal psykologene kunne:

  • Kjenne til kompliserende faktorer i arbeidet med screening og identifisering av rusmiddelbruk.
  • Epidemiologi
  • Forstå fysiologiske, sosiale, utløsende, opprettholdende og beskyttende faktorer
  • Rusens funksjon
  • Systemisk tenkning og betydningen av familie og nettverk for endring
  • Ivareta barn sompårørende
  • Kjenne til betydningen av kjønn i endringsarbeidet
  • Etablere behandlingsalliansemed pasienter som blir stigmatisert ved ikke-konfronterende samtaler
  • Behandle ved hjelp av korttidsintervensjoner
  • Påvirke rammene for virksomheten slik at disse personene og pårørende kan ivaretas
  • Gi råd og psykoedukasjon til pårørende

3.2 Spesifikke kunnskaper

  • Gjennomdet valgfrie programmet skal psykologene få økte kunnskaper om:
  • Begreper som betegner arbeidet innen rus- og avhengighet
  • Psykologens rolle
  • Rus og avhengighetsproblematikk
  • Kompleksiteten tilknyttet kartlegging og utredning
  • Rusens funksjon
  • Rusmiddelbrukens ulike faser
  • Sammenhengenmellomrusmiddelbruk, psykisk og somatisk helse
  • Bredden i behandlingstilbudet til pasienter med rusproblematikk
  • Endringsprosesser og arbeidsformer i terapeutisk arbeid. Hvordan velge relevant behandlingsmetode og planlegge behandlingsforløp på bakgrunn av en faglig vurdering
  • De vanligste behandlingsmetodene som motiverende samtalemetoder, motiverende intervju eller endringsfokusert rådgivning
  • Psykisk helse i et livsløpsperspektiv og hvordan vansker og utfordringer i barne- og ungdomsårene påvirker psykisk helse i voksen alder

3.3 Spesifikke ferdigheter
Gjennompraksis, veiledning og kurs skal psykologene videreutvikle ferdigheter i å:

  • Gjennomføre screening og kartlegging av rus og avhengighetsproblemer, samt se dette opp mot en helhetlig utredning
  • Vurdere alvorlighetsgrad og hvilke betydning personens rus og avhengighet har for videre behandlingsbehov
  • Anvende retningslinjer, veiledere og behandlingsmanualer som omhandler rus og avhengighet ved
  • Motiverende samtalemetoder, motiverende intervju eller endringsfokusert rådgivning.
  • Inngå forpliktende samarbeidmed andre tjenesteytere og anvende tilgjengelige ressurser for å yte tjenester til pasienter med rus avhengighetsproblematikk
  • Utforme ulike rapporter og formidle resultater til brukeren av tjenestene, deres familie og samarbeidende instanser på en måte som blir nyttig for pasienter med rus og avhengighetsproblematikk
  • Formidle psykologfaglig kunnskap til andre faggrupper gjennom veiledning/konsultasjon, undervisning og tverrfaglig samarbeid

4. Utdanningsaktivitetene

4.1 Praksis

Det er knyttet ett årsverk praksis til valgfritt programi rus- og avhengighetspsykologi. Psykologen må få klinisk erfaring (som beskrevet under spesifikk kompetanse kap. 3) med rus- og avhengighetsproblematikk med individer, grupper eller systemer i løpet av dette året.

4.2 Veiledning

Psykologene deltar i veiledningsgrupper over hele dager sammen med andre deltakere på programmet mellom samlingene. 30 av de 60 timene veiledning som er tilknyttet det valgfrie programmet anbefales å gjennomføres i en slik gruppe.

Dette utgjør til sammen 4 ganger á 7,5 timer. Disse veiledningsdagene bør organiseres etter hver samling.

De resterende 30 veiledningstimene kan enten tas i samme gruppe, i gruppemed andre fra samme program, i gruppemed psykologer som tar spesialiteten rus- og avhengighet eller individuelt.

Veiledningene tar utgangspunkt i tema fra samlingene, men også problemstillinger som den enkelte har tatt med seg fra sin arbeidsplass.

Veileder skal fortrinnsvis være spesialist i rus og avhengighet eller av veileder som er særskilt godkjent av fagutvalget.

Veiledningen reguleres av egne utfyllende bestemmelser for veiledning

4.3 Kurs

Kursrekken er totalt 64 timer og går over 4 ganger a 2 dager. Alle kurssamlingene bygger på teori og innlevert klinisk materiale, enten via kasusformuleringer, beskrivelse av problemstillinger video eller lydopptak. Deler av kunnskapsgrunnlaget er også fellesmed det obligatoriske programmet, men i det valgfrie programmet legges det mer vekt på forståelse av og tilnærminger rettet mot brukeremed alvorlig og sammensatte vansker.

Kurssamling 1 (2 dager) Epidemiologi - Avhengighetsforståelse; fysiologisk, psykologisk og sosialt

Samlingen har som mål å gi deltakerne generelt innføring i og forståelse av behandling av rus og avhengighetstilstander. Ulike sider ved rus og avhengighet, samt rusmiddelbruk som kompliserende faktor i det differensialdiagnostiske arbeid.

Videre vil begrepsbrukens betydning for holdningsdannelse og psykologspesialistens rolle i forebyggende arbeid og tidlig intervensjon stå sentralt. I tillegg vil samlingen belyse viktigheten av samarbeidmellomkommune og spesialisthelsetjeneste, hvordan og hvor personer med rus og avhengighetsproblemer best kan ivaretas.

Psykologen vil bli gjort kjent med sentrale retningslinjer og veiledere tilknyttet rus og avhengighetsfaglig arbeid.

Kurssamling 2 (2 dager) Kjenne til prinsipper for ikke-konfronterende samtaler om rus og avhengighetsproblemer

Samlingen vil omhandle bruk av psykoedukasjon, både til personer med rus og avhengighetsproblemer og til pårørende. Videre vil arbeidmedmotivasjon og ambivalens være sentralt.Motiverende samtalemetoder, motiverende intervju eller endringsfokusert rådgivning, bidrar til behandlingsholdninger som er nyttige i møter med personer med rus og avhengighetsproblemer.

Kurssamling 3 (2 dager) Rusens funksjon - Screening, identifisering og behandlingsplanlegging

Samlingen vil fokusere ulike hjelperedskap tilknyttet screening av rus og avhengighetstilstander, samt forståelsen av hvilke funksjon bruken og tilstanden kan ha i den enkeltes liv og hvilke betydning dette har for planlegging og utføring av tiltak

Kurssamling 4 (2 dager klinisk samling) Familie og nettverk, med spesielt fokus på barneperspektivet - kjønn, kultur

Samlingen vil fokusere viktigheten av å se rus og avhengighetsproblemer inn i en større sammenheng. Foruten personens kjønn og kulturelle tilhørighet vil familie og nettverk være sentrale fokusområder. Ivaretakelse av barn vil være sentralt i denne samlingen, uavhengig av om de selv har etablert rus og avhengighetsproblemer (oftest spill), om de er barn av personer med rus og avhengighetsproblemer, er søsken, barnebarn eller annet

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.