Valgfritt program i klinisk helsepsykologi

Oversikt over hvilke spesialiteter det valgfrie programmet er godkjent til finner du  her

1. Innledning

Det følgende er en beskrivelse av målene med det valgfrie programmet i klinisk helsepsykologi og hvilke utdanningsaktiviteter som skal bidra til å nå disse målene. 

 Dokumentet skal beskrive:

  • Arbeidsoppgaver, roller, funksjon og virkeområde
  • Forventet læringsutbytte/kompetansene til psykologer som har gjennomført valgfritt program i klinisk helsepsykologi
  • Læringsaktivitetene

Dokumentet gir grunnlaget for psykologenes vurdering av egen utvikling og egne prestasjoner. Det gir grunnlag for veiledernes tilbakemeldinger på psykologenes kompetanseutvikling underveis i utdanningen og bedømming av faktisk læringsutbytte til slutt.

Norsk psykologforening har vedtatt Prinsipperklæring om evidensbasert praksis. Det vil si prinsippet om at all psykologvirksomhet skal baseres på en integrering av beste tilgjengelige forskning med klinisk ekspertise sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål.

Klinisk helsepsykologi er et nytt område for Norsk psykologforening og dokumentet inneholder derfor en omfattende presentasjon av klinisk helsepsykologi som fagområde.

2. Beskrivelse

2.1 Definisjon

Klinisk helsepsykologi er et fagfelt hvor psykologisk kunnskap og kliniske ferdigheter anvendes i tverrfaglige behandlingstilbud, rehabilitering, palliasjon og helsefremming for pasienter med somatisk sykdom, symptomer eller funksjonshemning, eller med symptomer som beskrives eller fremstår som somatiske.

Mens helsepsykologi er et bredt fagfelt som dekker folkehelse, livsstil og forebygging, retter klinisk helsepsykologi seg spesielt mot hvordan bruk av psykologisk kunnskap kan gi et bedre helsetilbud for pasienten. Pasientens pårørende er også en viktig målgruppe, både som medhjelper i hjelpetilbudet og ut fra deres egne behov for å bli ivaretatt.

Vårt spesialiserte helsevesen kan framstå som fragmentert, der det blir vanskelig å sikre en sammenhengende forståelse og behandling, særlig av pasienter med sammensatte lidelser. Spesialisthelsetjenesten er bygget opp rundt avgrensede spesialiteter, definert etter organ eller funksjon. Psykologer med kompetanse i klinisk helsepsykologi skal bidra til helhetlig behandling, både i spesialisthelsetjenesten og i primærhelsetjenesten.

Å leve med en somatisk sykdom innebærer mange problemer og påkjenninger. Det er en overhyppighet av psykiske vansker hos personer med langvarige somatiske plager. Pasientens evne til å mestre det å leve med en sykdom, hvilken støtte man får fra pårørende og hvilken erfaring man har fra tidligere har betydning for både sykdom og psykiske reaksjoner på sykdommen. I en helhetlig behandlingstilnærming sees disse faktorene i sammenheng. En slik forståelse gir utgangspunkt for kliniske helsepsykologiske tiltak rettet både mot individet og systemer rundt pasienten.

Psykologer med bakgrunn i klinisk helsepsykologi bidrar til å styrke og støtte andre helseprofesjoner i å utføre et godt arbeid, via samarbeid, veiledning, undervisning og konsultasjon. Gjennom sitt kliniske arbeid, tilgang på forskning og samarbeid med andre får psykologen viktig kunnskap om hvordan systemfaktorer påvirker pasientens helse og sykdom, enten det er i helsetjenestene eller i pasientens nærmiljø.

Kunnskapen benyttes til å styrke pasientens helse og fremme mestring og tilpasning.

Klinisk helsepsykologi bygger på helsepsykologisk forskning og en biopsykososial tilnærming.

2.2 Funksjon og virkeområde

Psykologer med bakgrunn i klinisk helsepsykologi arbeider med pasienter med somatisk sykdom,
symptomer eller funksjonshemning, eller med symptomer som beskrives eller fremstår som somatiske.
Man møter disse pasientene i somatiske sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner, psykisk helsevern, brukerorganisasjoner, helsestasjon, privat praksis, kommunale lavterskeltiltak, NAV, eller andre steder i primærhelsetjenesten.

2.3 Roller, oppgaver, holdninger

Psykolog med klinisk helsepsykologisk kompetanse innehar roller som behandler, samarbeidspartner og endringsagent på systemnivå.

Som behandler arbeider psykologen direkte med pasient og pårørende. Som samarbeidspartner samhandler psykologen med annet helsepersonell gjennom konsultasjon, veiledning og undervisning. Som endringsagent på systemnivå (i sykehus, kommunehelsetjeneste, arbeid og skole) dokumenterer og systematiserer psykologen forhold som bidrar til pasientens helse, mestring og funksjon. I tråd med disse tre rollene får psykologen ulike oppgaver, der behandling av pasienten med somatiske problemer og ivaretakelse av familiens behov står sentralt. Psykologen bidrar til å styrke og støtte andre helseprofesjoner i å utføre et godt arbeid, via samarbeid, veiledning, undervisning og konsultasjon.

Gjennom sitt kliniske arbeid, tilgang på forskning og samarbeid med andre får psykologen viktig kunnskap om hvordan systemfaktorer påvirker pasientens helse og sykdom, enten det er i helsetjenestene eller i pasientens nærmiljø. Denne kunnskapen brukes til å styrke pasientens helse og fremme mestring og tilpasning.

Psykologer med bakgrunn i klinisk helsepsykologi deler prinsippene for fagetisk tenkning og praksis med psykologer generelt, med følgende holdninger som spesielt viktige:

  • Vektlegging av brukerens erfaringskompetanse, ressurser og muligheter
  • Raushet i formidling av psykologisk kunnskap og ferdigheter til andre faggrupper
  • Respekt for samarbeidspartnere og behandlingssystemene kombinert med et ønske om å komme i posisjon for å påvirke behandlingsprosessen
  • Ønske om å delta i fagetiske refleksjoner og til å evaluere egen rolle

2.4 Målgruppe

Målgruppen for dette valgfrie programmet er psykologer som arbeider med pasienter med somatisk sykdom, symptomer eller funksjonshemning, eller med symptomer som beskrives eller fremstår som somatiske. Programmet er også aktuelt for psykologer i psykisk helsevern, NAV og kommunale lavterskeltilbud som ønsker styrket kompetanse i psykologiske helsetjenester for pasienter med somatisk sykdom eller skade, og med sammensatte lidelser.

Psykologspesialister kan søke opptak på kursene som vedlikeholdsaktivitet. Da stilles ikke krav til praksis og veiledning.

3. Forventet læringsutbytte

Psykologer med bakgrunn i klinisk helsepsykologi skal kunne innhente og nytte relevant kompetanse og kunnskap. Dette betyr at psykologen skal kunne integrere generell klinisk kompetanse som psykolog, grunnleggende kompetanse i klinisk helsepsykologi og kompetanse i problemspesifikke tiltak, samt tilpasse tiltakene til den enkelte pasienten eller familiens karakteristika, behov, preferanser og kulturelle bakgrunn. Dette innebærer også å kunne tenke komplementært om egen og andre profesjoners kompetanse. Psykologen må kunne integrere psykologisk teori og praksis som en del av et tverrfaglig samarbeid, der koordinerte tilnærminger fra flere profesjoner sikrer at pasienten behandles helhetlig. Dette avhenger av en fleksibel tilrettelegging samtidig som man sikrer at de relevante komponentene i evidensbaserte psykologiske tiltak blir inkludert på en konsistent og meningsfull måte.

Det valgfrie programmet vil i tillegg berøre grunnleggende kompetanse i klinisk helsepsykologi, og kompetanse i problemspesifikke tiltak. Gjennom programmet skal deltakerne utvikle kunnskap om og ferdigheter i klinisk helsepsykologi, og få styrket sin evne til å integrere teori og praksis. Deltageren vil få kunnskaper og ferdigheter på flere områder. Sentralt står kunnskap om den biopsykososiale forståelsesmodellen. Den biopsykososiale modellen handler både om ulike faglige perspektiver og om behovet for koordinerte tilnærminger fra flere profesjoner der psykologen bidrar til at pasienten og pasientens pårørende behandles helhetlig. Psykologen må derfor ha særlig samhandlingskompetanse og ferdigheter i samhandling med annet helsepersonell, for å øke deres forutsetninger for å intervenere ut fra psykologiske prinsipper. De samme tilnærmingene benyttes for å veilede og styrke helsepersonellets ferdigheter i kommunikasjon med pasient og pårørende. Kunnskap om konsultasjon og veiledning, ulike profesjoner og hvilke organisasjonsmessige rammer de inngår i vil også bli formidlet.

Videre vil deltakerne få god innsikt i hvordan sykdom, medisinsk behandling og ulike psykologiske og sosiale faktorer påvirker helseatferd og sykdom. De vil få kunnskap om evidensbaserte behandlings- og rehabiliteringstiltak og veiledet selvhjelp for spesifikke sykdomsplager, så vel som faktorer som styrker menneskers helse, forebygging av sykdom og etablering av gode helsevaner.

Sist, men ikke minst, vil psykologen få gode kunnskaper om brukerinvolvering. Helsepsykologen skal kunne metoder for å lære av pasientens erfaringer, og for å bidra til å mobilisere pasientenes ressurser og kunnskaper, og styrke pasientens evne til å fremme sin egen helse og livskvalitet. 

3.1 Spesifikke kunnskaper

Tiltakene innenfor klinisk helsepsykologi strekker seg ofte over relativt kort tid. Eksempler på tiltak er samtaler om belastende hendelser, utforsking og bearbeiding av følelser, realitetstesting av negative tankemønstre, atferdsaktivering, teknikker for stressmestring og avspenning, informasjon om mestring av sykdom, problemløsning og mobilisering av sosial støtte.

Psykologen skal ha kunnskap om spesifikke og evidensbaserte kliniske helsepsykologiske tilnærminger tilrettelagt for en rekke pasientgrupper med ulike former for somatiske og psykiske lidelser. Eksempler er langvarige smerter, insomni, vedvarende utmattelse, mage-tarmproblemer, ettervirkninger etter traumatiske operasjoner, injeksjonsfobi, panikkangst og depresjon ved multippel sklerose, KOLS og hjertesykdom. Psykologen skal beherske behandlingsmetoder innenfor det området vedkommende praktiserer. Det samme gjelder kunnskaper om og ferdigheter i evidensbaserte tiltak rettet mot par og familier, og ved krise og sorgstøtte.

Psykologen arbeider i en tverrfaglig sammenheng, og skal ha kunnskap om viktige områder som ivaretas av andre helseprofesjoner, men trenger ikke å ha grundig kjennskap til alle disse områdene.

Etter gjennomført valgfritt program i klinisk helsepsykologi skal psykologen ha grundig kunnskap om:

  • Den aktuelle målgruppen eller de spesifikke somatiske problemene, og typiske psykologiske vansker knyttet til denne somatiske tilstanden, samt ulike tiltak som kan iverksettes for målgruppen
  • Sammenhenger mellom psykologiske, sosiale og somatiske forhold ved somatisk sykdom
  • Brukermedvirkning og inkludering av pasientens erfaringskompetanse
  • Kunnskapsinnhenting – vite hvem man skal spørre og hvordan man går frem for å innhente nødvendig kunnskap

Etter gjennomført valgfritt program i klinisk helsepsykologi skal psykologen ha noe kunnskap om:

  • Kulturelle faktorers betydning for sykdomsatferd.
  • Somatiske systemer som spesialisthelsetjeneste og somatiske institusjoner, personell og samarbeid i kommunal førstelinjetjeneste, og deres formelle og lovmessige rammer, som for eksempel forhold som regulerer sykmelding og trygdeytelser
  • Organisering av helseforetak og helse- og omsorgstjenestene i kommunene
  • Somatiske forhold, inkludert kunnskap om generelle mekanismer – inflammasjon, vaskulære lidelser og generell nevrologi og nevropsykologi
  • Farmakologi og medikamentell behandling

3.2 Spesifikke ferdigheter

Etter gjennomført valgfritt program i klinisk helsepsykologi skal psykologen:

  • Kunne kommunisere godt med pasient og samarbeidspartnere, herunder å kunne formidle til pasienten hva klinisk helsepsykologi kan bidra med og formidle pasientens perspektiv i behandlingssystemene
  • Utvikle ferdigheter i relevante kartleggingsredskaper, kommunikasjons- og samtaleteknikker
  • Kunne utføre utredning og kartlegging av pasienten og systemet rundt pasienten ved bruk av ulike former for intervjuer, spørreskjemaer, observasjonsmetoder, loggbøker og tester
  • Beherske samhandlingsmetoder, med et vidt spekter av tilnærminger for samarbeid med annet helsepersonell, gjennom ulike metoder for å spre kunnskap og øke kompetanse (konsultasjon, veiledning, undervisning og tverrfaglig samarbeid)
  • Iverksette tiltak for å komme i posisjon i somatiske behandlingstjenester og i kommunale helse- og omsorgstjenester, også der man i utgangspunktet ikke er etterspurt
  • Ha oversikt over ulike tilnærminger for systempåvirkning, alene eller i samarbeid med andre helsepersonellgrupper
  • Mestre de viktigste helsepsykologiske tilnærminger rettet mot forebygging av psykiske vansker ved somatisk sykdom og økt mestring og funksjon, som for eksempel informasjon for å forebygge isolasjon og depresjon ved hjerte- og lungesykdom og om hvilke tiltak som er til hjelp ved vedvarende bekymringsangst.
  • Møte barn, familie, eldre og pasientens nettverk på en tilpasset måte, og støtte og styrke foreldrekompetansen
  • Kunne anvende evidensbaserte metoder ved somatiske tilstander, som for eksempel kognitiv atferdsterapi og avspenningsmetoder.

4. Utdanningsaktivitetene

4.1 Praksis

Psykologen skal dokumentere ett års praksis med klinisk helsepsykologisk innhold. Det innebærer en klinisk praksis hvor psykologisk kunnskap og kliniske ferdigheter som psykolog anvendes gjennom behandling, rehabilitering, palliasjon og/eller annen helsefremming for pasienter med somatisk sykdom, symptomer eller funksjonshemning, eller med symptomer som beskrives eller fremstår som somatiske. Det bør være elementer av både utredning, behandling, veiledning og konsultasjon.

Praksisplassen kan være i primærhelsetjenesten, somatisk sykehusavdeling og kompetansesentre, men også i psykisk helsevern gitt tilstedeværelse av tilstrekkelige kliniske helsepsykologiske arbeidsoppgaver. Det bør fortrinnsvis være en praksis med tverrfaglig samarbeid, og det forutsettes at psykologen kan dokumentere samarbeid med lege om felles pasienter.

Praksisen skal være evidensbasert, med en integrering av den beste tilgjengelige forskningen med klinisk ekspertise sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og preferanser.

4.2 Veiledning

Psykologen skal gjennomføre minst 60 timers veiledning på klinisk helsepsykologisk praksis, i gruppe eller som individuell veiledning. Veileder skal være psykologspesialist, og kunne dokumentere inngående kunnskap og brede ferdigheter i klinisk helsepsykologi. Veiledningen reguleres av egne utfyllende bestemmelser for veiledning.

I tillegg til det obligatoriske kravet om 60 timer anbefales systematisk kollegaveiledning. Dette innebærer at kandidaten har en kursdeltager, fortrinnsvis fra en annen arbeidsplass, å lære sammen med. Veiledningen kan foregå via telefon eller skype, og varighet er 50 minutter per gang. Det anbefales å loggføre møtene i form av stikkord på tema for kollegaveiledningen, utbytte av samtalen og tidspunkt for gjennomføring.

4.3 Kurs

Kurssekvensen er på fire samlinger fordelt på to dager, totalt 64 timer. På hver samling skal det være en jevn fordeling mellom et overordnet undervisningstema, klinikk og metode og ferdighetstrening. På samlingene gjennomgås sentrale kliniske helsepsykologiske temaer knyttet til forståelsesmodeller, rolleutforming og målgrupper. Ulike aldersgrupper (barn, ungdom, voksne og eldre) inkluderes. I tillegg skal deltagerne få kunnskap om ulike pasientgrupper, men det er ikke realistisk å få dekket alle relevante pasientpopulasjoner i løpet av kurssamlingene. Undervisningen vil dekke ulike stadier i et sykdomsforløp: akutt – kronisk – palliativt.

Trening i og tilbakemelding på kliniske helsepsykologiske ferdigheter er nødvendig for implementering i den kliniske hverdagen. Om lag en tredjedel av hver samling skal være avsatt til ferdighetstrening i tilknytning til samlingens undervisningstema. Trening og veiledning kan baseres på demonstrasjoner, øvelser og rollespill, samt på tilbakemelding på video- eller lydbåndopptak som kursdeltagerne har av eget klinisk arbeid. Ferdighetstrening erstatter ikke praksis og ivaretar ikke praksiskrav, men er en integrert del av kursene på dette programmet.

Samling 1: Modeller og grunnkunnskap i klinisk helsepsykologi (2 dager)

I den første samlingen er hovedtemaet modeller i helsepsykologi, og en biopsykososial forståelse. Psykologiske forhold er viktige ved somatiske problemstillinger, som når depresjon forverrer prognosen ved somatisk sykdom, eller tidlige traumer øker sjansen for forekomst av visse somatiske plager. Samtidig vil somatisk sykdom, skade og funksjonssvikt påvirke psykologiske forhold, for eksempel ved sin innvirkning på samspillet i familien og på jobbfunksjonen.

Forventet læringsutbytte:

  • Kunnskap om psykologens ulike roller som utreder, behandler, konsulent, veileder, underviser og systempåvirker i utøvelsen av klinisk helsepsykologi. Vite hvordan man går frem for å innhente nødvendig kunnskap for å fylle disse rollene
  • Kunnskap om en biopsykososial forståelse og aktuelle psykologiske modeller, samt ulike metoder for å formidle en biopsykososial forståelse til pasienter, pårørende og samarbeidspartnere
  • Kunnskap om somatiske symptomer som følge av psykisk lidelse, for eksempel brystsmerter ved panikklidelse, spenningshodepine på grunn av høy beredskap og ryggplager forårsaket av dekondisjonering
  • Ha kjennskap til særpreg ved andre helseprofesjoner og deres forventninger til psykologen, samt kunne delta som en aktiv part i det tverrfaglige samarbeidet
  • Kunne anvende og formidle sentrale elementer i effektiv klinisk kommunikasjon
  • Kjennskap til hvordan psykologen kan skaffe seg oversikt over mål og kultur på arbeidsplassen, organisasjonsmessige rammer for klinisk helsepsykologi og utforming av psykologrollen innenfor disse rammene
  • Kunnskap om brukermedvirkning, individtilpasset behandling og inkludering av pasientens erfaringskompetanse

 

Samling 2: Sykdom i familien: Barn, unge , voksne og eldre som pasient og pårørende (2 dager)

Å ha fokus på hele familien som målgruppe er viktig for å øke effekten av ulike tiltak, for å forebygge problemer i familien i kjølvannet av somatisk sykdom, og for å gi de pårørende verktøy som kan brukes for å ivareta egne og familiens behov. I en større sammenheng handler det om å ha et nettverksperspektiv på pasientens behandling

Forventet læringsutbytte:

  • Kunnskap om utfordringer knyttet til sykdom i ulike aldersgrupper, både hos barn, voksne og eldre
  • Kunnskap om familiens rolle ved somatisk sykdom og skade, som samarbeidspartner og som arena for rehabilitering, men også som arena for konflikter og belastning
  • Ferdigheter i å kartlegge pasientens familie og nettverk og ulike tilnærminger for å involvere disse i behandlingen
  • Kunnskap om og ferdighet i å møte barn som pasient og pårørende
  • Ferdigheter i å møte familien når et familiemedlem er alvorlig syk
  • Kunnskap om påvirkningen sykdom og skade kan ha på parforhold, intimitet og seksualitet, og tiltak for å hjelpe pasienten med disse problemene

      

Samling 3: Sammensatte lidelser og smerte (2 dager)

En stor andel av pasientene har flere samtidige lidelser, ofte med usikre somatiske diagnoser, inkludert tilstander hvor fysiologiske årsaker ikke i tilstrekkelig grad forklarer symptomene, samt utfordringer knyttet til psykologiske og sosiale forhold. 

Smerte er det vanligste symptomet for pasienter med helseplager. Det er viktig å ha kunnskap om kliniske helsepsykologiske tilnærminger til langvarig smerte, kunne vurdere en pasient med smerter og kjenne til de viktigste tiltakene rettet mot smertetilstander.

Forventet læringsutbytte:

  • Kunnskap om sammensatte lidelser, og i hvilken form man møter disse i helsevesenet
  • Behandlingsprinsipper for sammensatte lidelser, med vekt på tverrfaglighet og pasientinvolvering
  • Kunnskap om ulike typer av smerter og ulike faser i utvikling av smerter, samt hovedprinsipper for behandling av akutt og langvarig smerte
  • Kunnskap om smerte og sammenheng med depresjon, angst og andre psykiske plager
  • Ferdigheter i å gjennomføre kartlegging av barn, unge, voksne og eldre med smerte, og bruke prinsipper fra psykoedukasjon. Trening i å foreslå konkrete hjelpetiltak

 

Samling 4: Søvn, traumer og utmattelse (2 dager)

Problemer med søvn og utmattelse er utbredt i befolkningen generelt og hos pasienter med somatisk sykdom spesielt.  Langvarige somatiske plager medfører ofte utmattelse og søvnproblemer, og disse tilstandene kan også påvirke forløpet av somatiske plager. Derfor er det viktig å ha kunnskap om vurdering og behandling av utmattelse og søvnproblemer. Selv om det finnes anerkjente behandlingsmetoder er det få pasienter som mottar slike tiltak. For begge tilstander presenteres kognitiv atferdsterapi og bruk av veiledet selvhjelp som endringsmetode.

Mange har vært utsatt for traumer, herunder seksuelle overgrep, incest, omsorgssvikt, rusproblemer i oppvekstfamilie, alvorlig mobbing, eller lignende.  Det er viktig å vite noe om forekomst og sammenhenger mellom traumer og psykiske plager/sykdommer. Disse problemstillingene krever en tverrfaglig tilnærming, der samarbeid mellom lege, psykolog og pasient står sentralt.

Forventet læringsutbytte:

  • Kunnskap om søvnproblemer og utmattelsestilstander – som egne fenomener, eller knyttet opp mot annen somatisk plage
  • Ferdigheter i kartlegging av søvnproblem og langvarig utmattelse
  • Kunnskaper om behandling av søvnproblemer og langvarig utmattelse basert på veiledet selvhjelp og kognitiv terapi
  • Kunnskap om hvilken betydning traumer og overgrep kan ha for  utvikling av somatiske lidelser og fysiske plager, samt kjennskap til de viktigste behandlingsprinsippene

 

 

 

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.