Spesialiteten i samfunns- og allmennpsykologi

Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten samfunns- og allmennpsykologi

(Vedtatt av sentralstyret 22.september 2016 til erstatning for utfyllende bestemmelser vedtatt 9.april 2015 med ikrafttredelse 1. mai 2015)

Last ned utfyllende bestemmelser for spesialiteten i samfunns- og allmennpsykologi som pdf-fil.

Definisjon

Samfunns- og allmennpsykologisk arbeid sikter mot å fremme livskvalitet, trivsel, deltagelse, tilhørighet og psykisk helse for den enkelte og befolkningen gjennom hele livsløpet. Arbeidet innebærer å forebygge utvikling av, og iverksette tiltak ved psykiske helseplager. Samfunns- og allmennpsykologer skal bidra til å gi rett hjelp til rett tid på lavest mulige omsorgsnivå.

Samfunns- og allmennpsykologen skal ha en bred og generell kunnskap om psykisk helse, psykiske vansker og lidelser. Samfunns- og allmennpsykologen ser og behandler mennesket i sin sosiale kontekst. Fagområdet samfunn- allmennpsykologi omfatter derfor kunnskap om individet, familien og samfunnet.

Samfunns- og allmennpsykologen forstår betingelser i samfunnet som påvirker menneskers liv og helse og søker å påvirke endring av disse betingelsene.

Fagområdet fokuserer på vurdering og intervensjoner gjennom hele spekteret fra helsefremming til forebygging og behandling av psykiske helse- og rusproblemer.

Samfunns- og allmennpsykologen har breddekompetanse og varierte ferdigheter som er tilpasset ulike behov og forutsetninger. Kunnskapen om både normalitet og utviklingspsykopatologi gir kompetanse til å møte hele spekteret av lidelser fra enkle helseplager til alvorlige tilstander og akutte situasjoner.

Kunnskap om hvilke problemer som melder seg på forskjellige alderstrinn er sentral for spesialistene. Kunnskaper om adekvate utrednings- og behandlingsmetoder på ulike alderstrinn er også sentral. Spesialistene har bred vurderingskunnskap og kan henvise til spesialisthelsetjenesten. Psykologspesialistene samarbeider med andre deler av de kommunale tjenestene og spesialisthelsetjenesten til beste for klienten og sørger for
et helhetlig pasientforløp.

I samarbeid med andre deler av de kommunale tjenestene skal psykologspesialisten være en formidler av psykologisk kunnskap og bidra til koordinering av tjenester innen alle deler av helsevesenet.

Praksis

Av det totale praksiskravet på 5 årsverk er det knyttet 3 årsverk praksis til det obligatoriske programmet som skal være innenfor samfunns- og allmennpsykologiske oppgaver. Psykologen skal ha erfaring med både samfunnspsykologiske oppgaver og allmennpsykologiske oppgaver. I løpet av de 5 årsverkene bør psykologen arbeide på minst 2 tjenestesteder.

Hvis psykologen i løpet av 5 årsverk har samme arbeidsgiver, forventes det at arbeidsoppgavene i denne perioden kan reflektere variasjonen som flere
arbeidssteder gir.

I løpet av den samlede praksistiden på 5 årsverk skal praksis med samfunnspsykologiske oppgaver utgjøre tilsammen minimum 1,5 årsverk.
Allmennpsykologisk praksis skal utgjøre til sammen minimum 1,5 årsverk. Det er krav til variert og bred erfaring. Det er nyttig at psykologen får erfaring med barn, unge, voksne, eldre og deres nettverk under utdanningen. Psykologen skal ha erfaring med å samarbeide med andre tjenesteytere i praksis slik at forutsetningen for å yte helhetlige tjenester utvikles.

Samfunnspsykologisk praksis

Psykologen bør ha omfattende erfaring med:

  • Å dele psykologfaglig kunnskap med andre tjenesteutøvere gjennom veiledning, konsultasjon, undervisning og tverrfaglig samarbeid
  • Tverrfaglig utviklingsarbeid og kvalitetsutvikling i tjenestene eller organisasjonen

Psykologen bør ha noe erfaring med:

  • Å systematisere erfaringer for å utvikle og forbedre tjenestetilbudet for målgruppen
  • Implementering og evaluering
  • Å delta i planarbeid, alt fra systematisk utvikling i egen tjeneste/organisasjon, til for eksempel beredskaps- og kriseplaner og bidrag i kommunale planer
  • Å bidra i utvikling, planlegging og/eller gjennomføring av helsefremmende og forebyggende tiltak
  • Å formidle erfaringer og psykologfaglig kunnskap til samarbeidspartnere og andre (for eksempel politiske beslutningstakere, administrasjon, ledelse og eller embetsverk) for å utvikle og forbedre tjenestetilbudet for målgruppen.

Allmennpsykologisk praksis

Psykologen bør ha omfattende erfaring med:

  • Klinisk arbeid innenfor rammene av et lavterskeltilbud (1), i en førstelinjetjeneste eller i andre tjenestetilbud som gir hjelp ved psykososiale problemer og psykiske lidelser.  
  • Å kartlegge og vurdere fungering og behov i samarbeid med brukeren og andre aktuelle (pårørende og/eller samarbeidsparter)
  • Å arbeide ressursorientert med brukeren i kontekst og aktivere og inkludere den det gjelder, familie, nettverk og andre nøkkelpersoner.
  • Systematisk evaluering av egen praksis. 

I løpet av praksisperioden bør psykologen ha noe erfaring med:

  • Bidra med faglig styrking av arbeidet med mennesker med sammensatte behov for eksempel gjennom veiledning og konsultasjon
  • Bidra til sammenhengende og koordinert innsats i samarbeid med relevante aktører
  • Å vurdere akutte hjelpebehov, eventuelt i samarbeid med andre aktuelle aktører

Veiledning

Minst 120 timer av veiledningen skal være veiledning i tilknytning til praksis i detobligatoriske programmet. Veileder skal være spesialist i samfunns- og
allmennpsykologi.

Etter særskilt vurdering av fagutvalget for spesialiteten i samfunns- og allmennpsykologi kan annen type psykologspesialist godkjennes som
veileder hvis denne har tilsvarende kompetanse.

I spesielle tilfeller, og etter individuell søknad, kan psykologen få forhåndsgodkjent veiledning i inntil 40 timer av erfaren psykolog som ikke er spesialist.

Veiledning på praksis og skriftlig arbeid skal bidra til utvikling av spesialistkompetanse.

Veiledningen reguleres av egne utfyllende bestemmelser for veiledning. Veiledningen skal ta utgangspunkt i den kunnskap, verdier og erfaringer som utgjør grunnlaget for arbeid som psykologspesialist.

Veiledningen skal gi en erfaren kollegas perspektiv på psykologens arbeid og skal bestå av faglig tilførsel, korrigeringer og råd, samt gi psykologen mulighet for kontinuerlig selvrefleksjon. Det inngås en gjensidig standardkontrakt for veiledning før veiledningen starter og gjøres løpende i veiledningstimene og gjennom veiledningsattest etter endt veiledning.
Det er et mål at veiledningen skal bidra til å øke psykologens kompetanse (kunnskaper, ferdigheter og holdninger) gjennom utviklings støttende og
korrigerende tilbakemeldinger på praksis.

Veiledningen skal også fremme etisk forsvarlig praksis og høy kvalitet på tjenestene. Det er et mål at veiledningen skal føre til økt bevissthet om egne holdninger og holdningsendringer.

Veileder vurderer psykologens faglige progresjon samt læringsutbytte i tråd med målbeskrivelsen for utdanningen.

Veileder skal se til at psykologen arbeider i overenstemmelse med gjeldende lover, prinsipperklæringen om evidensbasert praksis og etiske prinsipper for nordiske psykologer.

Veileder har ansvar for både formativ og summativ vurdering av psykologens kompetanser. Den formative vurdering har til formål å vurdere psykologens
progresjon og utvikling underveis i veiledningen. Utviklingsmålene gjennomgås og det reflekteres over hva som er hensiktsmessige læringsaktiviteter og fremtidige mål.

Den summative vurderingen har som formål å vurdere psykologens læringsutbytte etter endt veiledning.

Formativ vurdering skal gjøres så ofte som det er formålstjenlig med utgangspunkt i innlevert materiale/dokumentasjon/demonstrasjon av kompetansene og de kriteriene som er fastsatt av spesialistutvalg i målbeskrivelse. Veileder har ansvar for å vurdere psykologens kompetanser både underveis i veiledningsprosessen og ved avslutning. Det forutsettes at psykologen blir gjort kjent med veileders vurdering fortløpende i veiledningen.

Summativ vurdering av det faktiske læringsutbyttet skal gjøres ved avslutning av veiledningsforholdet og dokumenteres i attest. Veileder skal utstede veiledningsattest ved avsluttet veiledningsforhold etter Norsk psykologforening mal for veiledningsattest innen 4 uker etter at veiledningen er avsluttet.

Obligatoriske kurs

Målet med kurssekvensen på minimum 96 timer over 1,5-2 år er å øke deltakernes forutsetninger for å kombinere forskningsbasert kunnskap, klinisk ekspertise, pasientens ønskemål i tråd med prinsipperklæringen om evidensbasert praksis og i lys av den konkrete yrkesutøvelsen. Kursene skal også gi økte forutsetninger for å beskrive, analysere og begrunne valg av tilnærminger i praksis. 

Kursene skal også gi psykologene forutsetning for å samarbeide tverrfaglig og tverretatlig. 

Kurs holdt av andre enn Norsk psykologforening kan søkes ekvivalert. De vil bli vurdert etter individuell søknad med utfyllende dokumentasjon om faglig innhold, kursholders kompetanse, og antall deltakere og deres bakgrunn.

 

1)  Psykologer i kommunene - barrierer og tiltak for økt rekruttering. Helsedirektoratet 2008 har følgende definisjon av lavterskeltjenester i psykisk helsearbeid:

  • Gi direkte hjelp uten henvisning, venting og lang saksbehandlingstid
  • Kan oppsøkes av brukere uten betalingsevne
  • Være tilgjengelig for alle
  • Kan tilby tidlige og adekvate tiltak, samt være en ”los” videre i systemet for brukere, pårørende, familier, nettverk og lokalmiljø
  • Inneholde personell med kompetanse til å oppfylle tjenestens formål
  • Ha åpningstid tilpasset målgrupper og formål
  • Høy grad av brukerinvolvering og aksept for brukerens ønsker/behov
  • Fremstår som et synlig, tydelig, hensiktsmessig og tillitsvekkende sted for innbyggerne å benytte.
Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.