Samfunns- og allmennpsykologi

1. Innledning

Målbeskrivelsen for spesialiteten samfunns- og allmennpsykologi skal tydeliggjøre målet med videreutdanningsprogrammet og hvilke utdanningsaktiviteter som skal bidra til at psykologene utvikler forventet kompetanse.

Last ned målbeskrivelse for spesialiteten i samfunns- og allmenpsykologi om pdf-fil.

Dokumentet skal beskrive:

  • Samfunnsoppdraget til spesialister i samfunns- og allmennpsykologi, arbeidsoppgaver, roller, funksjon og virkeområde
  • Kompetansene til spesialister i samfunns- og allmennpsykologi
  • De ulike læringsaktivitetene som skal bidra til utvikling av kompetansene
  • Grunnlaget for vurdering av egen utvikling og egne prestasjoner
  • Grunnlaget for veiledernes tilbakemeldinger på psykologenes utvikling underveis i utdanningen og bedømming av faktisk læringsutbytte til slutt

Spesialistutdanningen skal bidra til at spesialister i samfunns- og allmennpsykologi utøver sitt yrke i overenstemmelse med de fagetiske og samfunnsmessige krav. Gjennom kurs, praksis, veiledning og skriftlig arbeid er målet å gi psykologene en særskilt metodekompetanse, profesjonskompetanse og samarbeidskompetanse i sitt arbeide til det beste for brukerne.

Norsk psykologforening har vedtatt Prinsipperklæring om evidensbasert praksis . Det vil si prinsippet om at all psykologvirksomhet skal baseres på en integrering av den beste tilgjengelige forskningen med klinisk ekspertise sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål.

2. Beskrivelse av spesialiteten i samfunns- og allmennpsykologi

2.1 Definisjon

Samfunns- og allmennpsykologisk arbeid sikter mot å fremme livskvalitet, trivsel, deltagelse, tilhørighet og psykisk helse for den enkelte og befolkningen gjennom hele livsløpet.

Samfunns- og allmennpsykologen skal ha en bred og generell kunnskap om livskvalitet, psykisk helse, psykososiale problemer og psykiske vansker og lidelser. Mennesker forstås og gis hjelp og behandling i sin sosiale kontekst. Fagområdet omfatter derfor kunnskap om individet, familien og samfunnet. Samfunns- og allmennpsykologen forstår betingelser i miljøet som påvirker menneskers liv og helse og søker å endre disse, for eksempel gjennom bidrag i det lokale folkehelsearbeidet. Samfunns- og allmennpsykologer skal bidra til å gi rett hjelp til rett tid.

Samfunnspsykologisk arbeid bygger på forståelsen av samspillet mellom mennesker og forhold i miljøene rundt dem, og hvordan samfunnet og samfunnsstrukturene fungerer og påvirker enkeltpersoner, grupper og lokalsamfunn. Samfunnspsykologien har som mål å bidra til livskvalitet og mestring i menneskers hverdag. Arbeidet innebærer å bruke psykologien til det beste for enkeltmennesker, grupper, lokalsamfunn, organisasjoner og befolkningen. I tillegg er samfunnspsykologi nyttig for å styrke en bred psykologifaglig forståelse i egen tjeneste eller organisasjon, sammen med samarbeidsparter, ledere og beslutningstagere. Arbeidsmetodene er formidling, konsultasjon, veiledning, undervisning, tjenesteutvikling, prosjektorganisering, evaluering og planarbeid.

Allmennpsykologisk arbeid viser til psykologers kliniske arbeid med brukere og pårørende. I dette arbeidet møter psykologen ulike målgrupper med et bredt spekter av psykologiske og psykososiale problemstillinger. I tillegg til kompetanse på psykiske plager og lidelser bruker psykologer i allmennpsykologisk praksis kunnskap om normal fungering og hva som fremmer helse og livskvalitet. Forståelsen av de kontekster den enkelte inngår i er sentralt for allmennpsykologens innsats. Arbeidsmetodene er rettet mot individer eller grupper, og kan bestå av kartlegging, utredning, diagnostisering og behandling eller forebyggende og helsefremmende arbeid, gjennom hele livsløpet. Innsatsen rettes både mot forhold som påvirker den enkelte bruker og forhold som bruker selv kan påvirke.

2.2 Funksjon og virkeområde

Samfunns- og allmenpsykologen arbeider individ-, system- og samfunnsrettet. Virkeområder for samfunns- og allmenpsykologens arbeid er egen tjeneste og
organisasjon, ulike deler av det kommunale system, samt lokalmiljøet og storsamfunnet.

Det individrettede arbeidet utføres ofte som tidlig intervensjon på lavterskel nivå og har fokus på menneskers medvirkning, ressurser og mestring. Tjenestene kan ytes i samarbeid med aktuelle personer i den enkeltes kontekst som familie, venner, barnehagepersonell, lærer, arbeidsgiver, fastlege, og andre aktuelle tjenesteytere. Hovedformålet er å gi hjelp ved psykososiale utfordringer og å forebygge og behandle psykiske plager og lidelser. Psykologspesialistene kan samarbeide med ulike instanser i det kommunale tjenesteapparatet, med spesialisthelsetjenesten og med andre relevante private og offentlige tjenester eller aktører.

Det system- og samfunnsrettede arbeidet kan bestå i å bidra til kvalitetsutvikling og bedre anvendelse av brukerkompetanse samt økt samarbeid mellom ulike tjenester, instanser og fagmiljø. Psykologspesialistene formidler psykologisk kunnskap på ulike nivå både i egen tjeneste og som innspill til politiske og administrative beslutningsprosesser (plan- og tjenesteutvikling). Samfunns- og allmennpsykologene kan bidra med kunnskap i forebyggende og helsefremmende innsatser, folkehelsearbeid og samfunnsutvikling generelt.

2.3 Roller og oppgaver

Samspillet mellom et allmennpsykologisk og samfunnpsykologisk perspektiv styrker psykologens kompetanse til å bidra på tvers av nivå og utføre arbeid som favner både individ- og systemrettede oppgaver. Disse to perspektivene beriker hverandre, er gjensidig utfyllende og møter fremtidens krav til psykologers rolleutforming (1).

En allmennpsykologisk rolleutforming spisser innsatsen mot individuell kartlegging og psykologisk behandling, men fortsatt med utgangspunkt i en kontekstuell forståelse. En samfunnspsykologisk rolleutforming retter seg mot system- og utviklingsarbeid og helsefremmende og forebyggende innsatser, ofte med utgangspunkt i kliniske erfaringer. Slikt arbeid inkluderer også utfordringer med å forstå rammer og strukturer som bidrar til dårlig livskvalitet og sykdom hos den enkelte og i befolkningen. En psykolog med samfunnspsykologisk rolleutforming vil være særlig opptatt av helhet og sammenheng i det totale tjenestetilbudet. I denne sammenheng kan oppgavene også være av mer utviklingsmessig karakter og inkludere bidrag i planarbeid, utredninger og tjeneste- og metodeutvikling,

Helsehjelpen som utføres kan beskrives som forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller den kan ha pleie- og omsorgsformål. Det øvrige arbeidet som utføres av psykologen vil ikke nødvendigvis kunne defineres som helsehjelp, men er forankret i psykologens kunnskapsområde, også det kliniske.

De kliniske erfaringene fra det allmennpsykologiske arbeidet kan også adresseres på samfunnspsykologisk nivå gjennom for eksempel tjenesteutvikling eller helsefremmende og forebyggende tiltak. Arbeidsoppgaver som spesialister i samfunns- og allmennpsykologi ofte har krever en bred og fleksibel rolleutforming. Spesialistene kan tre inn og ut av ulike roller, som for eksempel konsulent, teamleder, veileder, rådgiver og behandler alt etter hva slags oppgaver som skal løses og den konteksten de til enhver tid er i.

Psykologspesialisten er orientert om lovverk og sentrale føringer og kan også argumentere for anvendelse av psykologisk kunnskap ved beslutninger som kan påvirke befolkningens psykiske helse og trivsel. Spesialistene må derfor være godt kjent med og ta nødvendig hensyn til samfunnets økonomi og bidra til at helsetjenestene fordeles i henhold til allmenne prioriteringsnormer. Spesialister skal kjenne til hvordan unødige eller overflødig kostbare tiltak kan unngås. Samtidig er psykologspesialisten ansvarlig for å melde fra om ressursmangler som går utover faglig forsvarlighet.

3. Kompetanse

I denne delen av målbeskrivelsen vil det forventede læringsutbyttet (kompetansene) beskrives. Kompetansene danner grunnlaget for tilbakemeldinger fra veileder underveis og vurdering av faktisk læringsutbytte til slutt. Kompetansene utvikles gjennom ulike læringsaktiviteter. Læringsaktivitetene vil beskrives i neste kapittel.

Utøvelse av yrket som spesialist i samfunns- og allmennpsykologi krever både høy profesjonskompetanse (generell), spesifikke metodekompetanser og samarbeidskompetanser (handlingskompetanser). Gjennom praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid forventes det at psykologene utvikler disse. Psykologspesialistenes kunnskap kommer til syne gjennom å utvise forståelse av fakta, teorier, begreper og prinsipper. Forståelsen gir forutsetning for å se sammenhenger og trekke egne slutninger.

Ferdighetene er de forutsetningene spesialisten har til å anvende kunnskapen som grunnlag for å løse problemer og oppgaver.

3.1 Målgruppe

Spesialistutdanningens primære målgruppe er psykologer som arbeider eller ønsker å arbeide med samfunns- og allmennpsykologiske arbeidsoppgaver, og er særlig relevant for førstelinjen2. Utdanningen er også relevant for psykologer som er ansatt i offentlig forvaltning, på ulike nivå og innen ulike fagområder og organisasjoner (f.eks barnevern og kompetansesentre, fengsel og politi) og psykologer i spesialisttjenester og privat virksomhet som ønsker å utvikle mer systemrettede måter å arbeide på samt videreutvikle forståelsen av skjæringspunkter mellom allmennpsykologiske og samfunnspsykologiske perspektiv.

3.2 Generell kompetanse

Gjennom spesialistutdanningen forventes det at psykologens generelle profesjonskompetanse utvikles slik at psykologspesialistene kan mestre komplekse og sammensatte oppgaver på sitt spesialområde. De generelle profesjonskompetansene som forventes, er knyttet til rollen som en psykologspesialist forventes å ta.

Psykologspesialisten skal kunne:

  • Bidra til (økt) kvalitet i tjenesten og til pasientsikkerhet
  • Bidra med faglige premisser og delta i plan- og utviklingsarbeid i tjenestene
  • Ha kjennskap til og kunne håndtere etiske og juridiske dilemma hun/han stilles overfor i yrkesutøvelsen (f.eks. bruk av tvang, taushetsplikt/meldeplikt, informasjonsdeling mellom forskjellige tjenester, prioritering av helsehjelp, mulige rollekonflikter)
  • Kunne anvende etiske prinsipper i egen praksis. Forholde seg aktivt til hovedprinsippene; utvise respekt for pasienters rettigheter, verdighet og integritet. Opptre ansvarlig og kompetent i møtet med pasienter
  • Vurdere egen kompetanse og forutsetninger for å kunne bidra overfor pasienten, og eventuelt bidra til at pasienten får kompetent hjelp av andre
  • Vurdere hvordan egen bakgrunn og orientering kan påvirke møter med pasienter og pårørende
  • Utvise høy grad av bevissthet om hvordan sosiale og kulturelle dimensjoner som kjønn, kjønnsidentitet, seksuell orientering, kultur, etnisitet, alder, familiekontekst, religion kan påvirke forholdet mellom hjelpsøker og psykolog / tjeneste. Ha kunnskap om interseksjonalitet, aktivt motvirke marginalisering og diskriminering, og utvise kultursensitivitet i yrkesutøvelsen
  • Kunne legge til rette for pasientenes medvirkning og innflytelse, både i kartlegging og tiltak som gjelder den enkelte og i utformingen av tjenesten
  • Velge intervensjoner i samarbeid med pasientene og evt. med pårørende, og evaluere utfallet i fellesskap (både hva gjelder brukerfornøydhet og relevante mål for bedring)
  • I den grad slike er tilgjengelige, kunne identifisere og velge evidensbaserte intervensjoner eller kjernekomponenter i behandling
  • Forholde seg aktivt til forskningslitteratur og kunnskapsoversikter, og spesielt søke ny kunnskap når utredning/behandling ikke gir forventede resultater

3.3 Spesifikke kompetanser

Spesifikke kompetanser, kunnskaper og ferdigheter utvikles gjennom praksis, veiledning, deltagelse på kurs, skriftlig arbeid, og ved fordypning i anbefalt litteratur.  

3.3.1 Kunnskaper

Gjennom det obligatoriske programmet skal spesialister i samfunns- og allmennpsykologi få økte kunnskaper om:

  • Grunnleggende prinsipper for lavterskelarbeid, for eksempel
    - Rammer
    - Tidlig oppdagelse og intervensjon
    - Valg av kartleggingsverktøy og metoder
    - Kunnskap om hvordan medvirkning [1] og brukerinnflytelse kan styrkes
  • Brukermedvirkning og systematisk tilbakemelding som ledd i kvalitetssikring av egen praksis
  • Pårørendeperspektivets relevans for praksis
  • Prinsipper for samhandling og tverrfaglig arbeid og teamarbeid
  • Kartlegging, organisering og tilpasning av tjenestetilbud for å imøtekomme befolkningens behov og utnytte de samlede ressursene på en best mulig måte
  • Prinsipper for prosjektering, implementering og evaluering av utviklings- og kvalitetsarbeid
  • Samfunns- og systemmessige strukturer og betingelser som styrer psykologenes virksomhet (herunder aktuelle lover og føringer)
  • Grunnleggende begreper, teorier og modeller i folkehelsearbeid
  • Helsetilstanden i befolkningen (epidemiologi) med særlig fokus på de vanligste psykiske helseplagene og hvilke grupper som har økt risiko
  • Hvordan helse og trivsel skapes gjennom inter­aksjonen mellom individ og dets kontekst under hele livsløpet, hva som er sentrale risiko- og beskyttelsesfaktorer på individnivå, miljø og samfunnsnivå, samt hvordan disse samspiller.
  • Sosial ulikhet i helse og psykososiale mekanismer som bidrar til slik ulikhet
  • Grunnleggende kunnskap om valg og utvikling av forebyggende og helsefremmende tiltak  
3.3.2 Ferdigheter

Aktivitetene knyttet til det obligatoriske programmet skal bidra til at psykologen utvikler følgende ferdigheter:

  • Vurdering av hjelpebehov og hvem/hvilke nivå som best kan ivareta behandling og oppfølging
  • Arbeide etter sentrale prinsipper for førstegangsvurderinger og lavterskelarbeid
  • Systematisk arbeid med brukerinvolvering
  • Integrere den samfunnspsykologiske forståelsen i det kliniske arbeidet, for eksempel gjennom en mestringsorientert tilnærming og dialog med og psykoedukasjon til foreldre, ektefelle eller andre pårørende samt barnehage, skole, arbeid, institusjon eller nærmiljø
  • Fremme samarbeid og flerfaglighet i det enkelte møte/sak og gjennom arbeid på systemnivå
  • Utforme veilednings- og konsultasjonstilbud som oppleves hensiktsmessig og tilgjengelig for samarbeidspartnere
  • Identifisere og formidle muligheter og virkemidler for å yte bedre tjenester
  • Utvikle, planlegge, implementere og evaluere helsefremmende og forebyggende innsatser
  • Bidra med psykologisk kunnskap i oversiktsarbeid knyttet til befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer (gjennom kartlegging og analyse), samt vurdering av hvordan ulike behov kan ivaretas i lokalt planarbeid
  • Bruke og formidle kunnskap om påvirkningsfaktorer og årsaksmekanismer i systemarbeid og samarbeid med ulike tjenester og sektorer, for eksempel i   skoleklasser, institusjoner, på arbeidsplasser eller i lokalmiljø
  • Formidle hvordan utfordringer knyttet til den psykiske helsetilstanden i befolkningen kan imøtekommes gjennom forebyggende og helsefremmende innsatser og i samfunnsplanleggingen
  • Bidra i vurderingen av kunnskapsgrunnlaget for ulike innsatser, kunne problematisere de ulike forebyggingsbegrepene og forklare forebyggingsparadokset
  • Involvere ulike kommunale instanser og sivilsamfunnet (der det er aktuelt), for å få et best mulig tjenestetilbud og bidra til et helsefremmende lokalmiljø for befolkningen

4. Utdanningsaktivitetene

Det obligatoriske programmet består av praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid. Det stilles særskilte krav til erfaring med spesifikke arbeidsoppgaver og omfang.

Gjennom et utdanningsløp på minimum 5 år videreutvikles grunnkompetansen til psykologer. Den kliniske ekspertisen utvikles gjennom klinisk og vitenskapelig opplæring, teoretisk forståelse, erfaring, egenrefleksjon og kunnskap om ny forskning. Kunnskapstilegnelse skjer primært gjennom deltakelse på kurs og ved lesning av litteratur. Utvikling av ferdigheter skjer primært i praksis, men praksis, kurs og veiledning er arenaer for integrasjon av kunnskap og ferdigheter. Variert praksis er en forutsetning for å utvikle spesialistkompetanse. 

Det skriftlige arbeidet skal gi forutsetning for å systematisere egne erfaringer og kunnskap, og dokumentere integrasjon av forskning og anvendt psykologi. Det skriftlige arbeidet reguleres av utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid. Det skal være en sammenheng mellom kurssekvensene og det legges stor vekt på egenaktivitet og erfaringsbasert læring.

Det anbefales å delta i gruppeveiledningen som tilbys mellom samlingene fordi det er et kostnadseffektivt og godt veiledningstilbud særlig for de psykologene som har praksis som eneste psykolog på sine tjenestesteder. Også her legges stor vekt på egenaktivitet og erfaringsbasert læring.

4.1 Kurs

Målet med kurssekvensen på 96 timer over minimum 1,5 år er å øke deltakernes forutsetninger for å kombinere forskningsbasert kunnskap, klinisk ekspertise, pasientens ønskemål i tråd med prinsipperklæringen om evidensbasert praksis og i lys av den konkrete yrkesutøvelsen. Kursene skal også gi økte forutsetninger for å beskrive, analysere og begrunne valg av tilnærminger i praksis.Det er vilkårlig i hvilken rekkefølge kursene gjennomføres, men det er viktig med en jevn spredning av kursene.

Kursene skal gi psykologene forutsetning for å samarbeide tverrfaglig og tverretatlig. På kursene presenteres teori og metoder. Den teoretiske og metodiske kunnskapsoverføringen følges opp og aktualiseres gjennom gruppearbeid.

Undervisningen tilpasses psykologenes forkunnskaper. Kursene skal også være en arena for å bygge nettverk og utveksle erfaringer om sentral tematikk gjennom diskusjoner med kollegaer fra ulike arbeidsarenaer. De fagetiske problemstillingene som drøftes i de obligatoriske kursene er knyttet til systemrettet- og allmennpsykologisk arbeid.

Alle kurssamlingene vil ha som mål å integrere allmennpsykologiske og samfunnspsykologiske forståelser. I kursrekkefølgen vil folkehelse, systemkunnskap og samfunnspsykologiske perspektiver være hovedtema i de tre første samlingene, mens allmennpsykologisk arbeid er hovedtema i 4. samling. Bakgrunnen for dette er å legge til rette for at de samfunnspsykologiske perspektivene kan påvirke utførelsen av det allmennpsykologiske arbeidet.

 

Samling 1: Folkehelse og forebygging (3 dager)

Deltakerne vil få innsikt i hvordan de kan bidra i arbeid med forebygging og folkehelse, gjennom innføring i grunnleggende folkehelseteori, øvelse og praktiske eksempler. 

Forventet læringsutbytte:

  • Økt innsikt i folkehelseteori og kunnskap om folkehelsearbeid
  • Økt kunnskap om hvilke forhold som påvirker psykisk helse og livskvalitet og hvordan disse er fordelt i befolkningen
  • Kunnskap om hvordan psykologene kan gå frem for å bidra i kommunens arbeid med oversikt over befolkningens helse jfr. folkehelseloven.
  • Økte ferdigheter i formidling av tema knyttet til folkehelsearbeid
  • Økt kunnskap om kriterier for valg av helsefremmende og forebyggende tiltak.

Kunnskapen vil illustreres med eksempler på hvordan psykologer kan jobbe med forebygging og folkehelse og hvordan dette kan bidra til god utnyttelse av de samlede ressursene. Kurssamlingen vil også inneholde formidlingstrening, med tema fra folkehelse og forebygging.

Samling 2: Systemkunnskap, samhandling, veiledning og konsultasjon (3 dager)

Deltakerne får mer kunnskap om forvaltningssystemet, relevante lover og føringer og prosessene som fører fram til disse. Samlingen vil også ta opp teamarbeid og gi grunnlag for videreutvikling av konsultasjonsferdigheter og veiledningsferdigheter.

Forventet læringsutbytte:

  • Økt forståelse av lover og føringer som er relevante for egen praksis og gjennom hvilke prosesser disse utvikles
  • Økt forståelse for hvordan man kan bruke og formidle psykologisk kunnskap for å nå fram i det offentlige system
  • Økt trygghet mht å dele psykologien gjennom veiledning og konsultasjon
  • Økt kunnskap om teamarbeid og prinsipper for godt tverrfaglig samarbeid på individ –, gruppe- og systemnivå

Kunnskapen vil illustreres med eksempler på ulike fremgangsmåter for å samarbeide med andre på individ- og systemnivå. Det er aktuelt med eksempler fra arbeid i tverrfaglige team.

Samling 3: Kvalitetsarbeid i tjenestene (3 dager)

Samlingen skal styrke deltakernes muligheter for å bidra med endringer i tjenestene de jobber i, gjennom å finne systeminformasjon som er relevant for å finne gode løsninger og bruke informasjonen i utviklings- og prosjektarbeid.

Forventet læringsutbytte:

  • Økt kunnskap om innhenting av tilgjengelig informasjon som kan brukes i tjenesteutvikling og kvalitetsarbeid
  • Kunnskap om prosjektplanlegging som et sentralt verktøy for tjenesteutvikling og kvalitetsarbeid, herunder grunnleggende kjennskap til implementering og evaluering.
  • Kunnskap om hvordan øke medvirkning på individ- og systemnivå.

Eksempler på arbeid med å utvikle, implementere og evaluere prosjekter vil illustrere hvordan psykologisk kunnskap kan anvendes i praksis.

Samling 4: Allmennpsykologiske prinsipper og arbeidsmåter, verktøy og rolleforståelser i møte med brukere og pårørende (3 dager)

Samlingen skal gi økte kunnskaper om prinsipper og arbeidsmåter som er spesielt relevante for klinisk praksis samt en kontekstuell forståelse av dette arbeidet. Samfunns- og allmennpsykologiske rolleutforminger vil også tas opp.

Forventet læringsutbytte:

  • En kontekstuell forståelse psykososiale problemer, psykiske lidelser og klinisk arbeid
  • Grunnleggende prinsipper for lavterskelarbeid, for eksempel
    • Rammer
    • Tidlig oppdagelse og intervensjon
    • Valg av kartleggingsverktøy og metoder
  • Kunnskap om hvordan medvirkning(4)og brukerinnflytelse kan styrkes
  • Kunnskap om pårørendeperspektivets relevans for praksis
  • Økt trygghet i rollene som inngår samfunns- og allmennpsykologisk arbeid

Prinsippene og verktøyene vil knyttes til praksiseksempler. Eksemplene kan dreie seg om komplementerende forståelsesmåter og tiltak rettet mot de vanligste tilstandene som psykologer vil møte i ulike typer førstelinjepraksis eller annet klinisk arbeid som utføres utenfor de tradisjonelle kliniske rammene.

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.