Psykoterapi

1. Innledning

Målbeskrivelsen for psykoterapi skal tydeliggjøre målet med videreutdanningsprogrammet og hvilke utdanningsaktiviteter som skal bidra til at psykologene utvikler forventet kompetanse.

Last ned målbeskrivelse for spesialiteten i psykoterapi som pdf-fil

Dokumentet skal beskrive:

  • Samfunnsoppdraget til spesialister i psykoterapi, arbeidsoppgaver, roller, funksjon og virkeområde.
  • Kompetansene til psykologspesialister i psykoterapi
  • De ulike læringsaktivitetene som skal bidra til utvikling av kompetansene
  • Grunnlaget for vurdering av egen utvikling og egne prestasjoner
  • Grunnlaget for veiledernes tilbakemeldinger på psykologenes utvikling underveis i utdanningen og bedømming av faktisk læringsutbytte til slutt

Spesialistutdanningen skal bidra til at spesialister i psykoterapi utøver sitt yrke i overenstemmelse med de fagetiske og samfunnsmessige krav. Gjennom praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid er målet å gi psykologene en særskilt metodekompetanse, profesjonskompetanse og samarbeidskompetanse i sitt arbeide til det beste for brukerne.

Norsk psykologforening har vedtatt Prinsipperklæring om evidensbasert psykologisk praksis. Det vil si prinsippet om at all psykologvirksomhet skal baseres på en integrering av den beste tilgjengelige forskningen med klinisk ekspertise i kontekst av pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål.

2. Beskrivelse av spesialiteten psykoterapi

2.1 Definisjon

Spesialister i psykoterapi yter tjenester til personer gjennom hele livsløpet, og til personer med et bredt spekter av psykiske tilstander og fenomener. På bakgrunn av inngående kunnskap om utviklingspsykologi, endringsteori og psykopatologi har spesialister i psykoterapi gode forutsetninger for å vurdere behandlingsbehov, behandlingsutsikter, hensiktsmessig behandlingsprogresjon og behandlingsresultat.

Psykoterapi kan ha kortere eller lengre varighet. Behandlingen kan skje i grupper eller individuelt. Psykoterapispesialistene har særskilt kompetanse i å anvende evidensbasert behandling innenfor en spesifikk behandlingstilnærming.

Psykoterapispesialiteten innebærer tilegnelse av en holdning der psykologen kan fremme psykisk helse på ulike samfunnsarenaer. Evidensbasert praksis kan beskrives som en prosess hvor psykologen må bruke sin kliniske ekspertise, anvende og tilpasse generell forskning til unike individers forutsetninger og behov. Den kliniske ekspertisen vil se forskjellig ut for ulike psykoterapispesialister. Dette samsvarer med at befolkningen vil ha behov for ulike tilnærminger.

2.2 Funksjon og virkeområde

Psykoterapeutisk behandling ytes innenfor ulike tjenester med barn, ungdom, voksne, eldre, grupper og familier. Psykoterapispesialistene veileder andre tjenesteytere som er delaktige i behandling av pasienter. Psykologspesialisten kan inneha lederfunksjoner innenfor de nevnte tjenesteområdene. Virkeområdene til psykoterapispesialistene er:

  • Spesialisthelsetjenesten, psykisk helsevern og andre
  • Familievernkontorene
  • Tverrfaglig spesialisert behandling (rus/avhengighet) og kommunal rusomsorg
  • Privatpraksis med og uten driftsavtale
  • Psykologfaglig rådgivning

2.3 Roller og oppgaver

Arbeidsmetodene består av utredning og behandling med utgangspunkt i en fordypet teoretisk og praktisk kompetanse innen anerkjente og etablerte psykoterapeutiske behandlingstilnærminger. Å praktisere psykoterapi innenfor enhver behandlingstilnærming krever spesifikk opplæring i denne. Spesialistene vurderer tilstand, planlegger behandling og evaluerer tjenestene basert på brukerens ønsker og vurdering av kontekst.

Behandlingen kan være av kortere og lengre varighet. Psykologspesialisten sørger for at pasienten gis innflytelse når det gjelder behandlingsvalg.

Psykoterapispesialistene innehar spesialfunksjoner innenfor eksempel psykisk helsevern. De fleste psykologspesialister vil ha ansvar for kvalitetssikring av ikkespesialisters faglige arbeid. Spesialistene samhandler med andre tjenesteytere på kommunalt nivå og i spesialisthelsetjenesten for øvrig. Psykologspesialistens ansvar er å sørge for at psykologfaglige perspektiver tas med ved utvikling av tjenestene som vanligvis er:

  • Utredning
  • Behandling
  • Samarbeid med andre tjenesteytere
  • Veiledning og konsultasjon
  • Forskning og fagutvikling
  • Undervisning
  • Fagformidling

3. Kompetanse

I denne delen av målbeskrivelsen vil det forventede læringsutbyttet (kompetansene) beskrives. Kompetansene danner grunnlaget for tilbakemeldinger fra veileder underveis og vurdering av faktisk læringsutbytte til slutt. Kompetansene utvikles gjennom ulike læringsaktiviteter. Utøvelse av yrket som psykologspesialist i psykoterapi krever både høy profesjonskompetanse (generell), spesifikke metodekompetanser og samarbeidskompetanser (handlingskompetanser). Gjennom praksis, veiledning, kurs, egenerfaring og skriftlig arbeid forventes det at psykologene utvikler disse. Psykologspesialistenes kunnskap kommer til syne gjennom å utvise forståelse for kompleksiteten som ligger i psykoterapeutisk arbeid. I dette ligger evnen til å forvalte teoretisk kunnskap, prinsipper for endring, og intervensjoner i møtet med den enkelte klient. Ferdighetene er de forutsetningene psykologen har til å anvende kunnskapen som grunnlag for å løse problemer og oppgaver.

3.1 Målgruppe for spesialistutdanningen

Målgruppe for videreutdanningen er psykologer som skal arbeide med psykoterapeutiske behandlingsoppgaver innenfor tidligere definerte tjenesteområder.

3.2 Generell kompetanse

Gjennom spesialistutdanningen forventes det at psykologens generelle profesjonskompetanse utvikles slik at psykologspesialistene kan mestre komplekse og sammensatte oppgaver på sitt spesialområde. De generelle profesjonskompetansene som forventes av en spesialist i psykoterapi er knyttet til rollen som forventes av en psykologspesialist. Psykologspesialisten skal kunne:

  • Bidra til (økt) kvalitet i tjenesten og til pasientsikkerhet
  • Bidra med faglige premisser og delta i plan- og utviklingsarbeid i tjenestene
  • Ha kjennskap til og kunne håndtere etiske og juridiske dilemma hun/han stilles overfor i yrkesutøvelsen (f.eks. bruk av tvang, taushetsplikt/meldeplikt, informasjonsdeling mellom forskjellige tjenester, prioritering av helsehjelp, mulige rollekonflikter)
  • Kunne anvende etiske prinsipper i egen praksis. Forholde seg aktivt til hovedprinsippene; Utvise respekt for pasienters rettigheter, verdighet og integritet. Opptre ansvarlig og kompetent i møtet med pasienter
  • Vurdere egen kompetanse og forutsetninger for å kunne bidra overfor pasienten, og eventuelt bidra til at pasienten får kompetent hjelp av andre • Vurdere hvordan egen bakgrunn og orientering kan påvirke møter med pasienter og pårørende
  • Ta hensyn til at sosiokulturelle faktorer som kjønn, kjønnsidentitet, kultur, etnisitet, rase, alder, familiekontekst, religion og seksuell orientering (majoritets/minoritetstilhørighet) tas med i vurdering av hvilke faktorer som påvirker personlighet, verdier, verdenssyn, relasjoner, psykopatologi og holdninger til behandling, og kan gjøre individuelle tilpasninger til pasientens behov basert på dette 
  • Kunne utrede hvordan interseksjonalitet påvirker pasienten og ta hensyn til dette i planlegging av endringsarbeid
  • Kunne legge til rette for pasientenes medvirkning og innflytelse, både i kartlegging og tiltak som gjelder den enkelte og i utformingen av tjenesten
  • Velge intervensjoner i samarbeid med pasientene og evt. med pårørende, og evaluere utfallet i fellesskap (både hva gjelder brukerfornøydhet og relevante mål for bedring)
  • I den grad slike er tilgjengelige, kunne identifisere og velge evidensbaserte intervensjoner eller kjernekomponenter i behandling
  • Forholde seg aktivt til forskningslitteratur og kunnskapsoversikter, og spesielt søke ny kunnskap når utredning/behandling ikke gir forventede resultater

3.3 Spesifikk kompetanse

Psykologspesialisten skal kunne beskrive, analysere og begrunne samt utvikle og tilpasse psykoterapeutiske metoder i yrkesutøvelsen og kunne samarbeide med andre tjenesteytere. De spesifikke kompetansene, kunnskaper og ferdigheter, utvikles gjennom deltakelse på kurs, i praksis, skriftlig arbeid, veiledning og ved fordypning i anbefalt litteratur.

3.3.1 Kunnskaper

Det er et mål at psykologspesialisten bygger sin praksis på oppdatert forskning om hva som er virksom og effektiv psykoterapeutisk praksis. Spesialister i psykoterapi skal ha kunnskap om:

  • Grunnlaget for behandlingstilnærmingen og dennes muligheter og begrensninger
  • Måter å arbeide terapeutisk med relasjoner i møter med individer, par, familier og større systemer •
  • Å ivareta barneperspektivet/voksenperspektivet
  • Vurdering av psykisk helsetilstand
  • Relevante kartlegging – og utredningsmetoder
  • Ytre livsvilkårs betydning for menneskers levekår og psykiske helse
  • Hvordan familiens livsløp og spesielle kriser i livsløpet griper inn i menneskers liv og påvirker samspillet med andre
  • Hvordan terapien skal tilpasses pasientens kjønn, seksuell orientering, alder, sosiokulturell og etnisk bakgrunn
  • Vurdering av relevant behandlingstilnærming
  • Systematisering av erfaringer og evaluering
  • Tilrettelegge for og gjennomføre brukermedvirkning

Psykoterapispesialisten forventes å kjenne til andre behandlingstilnærminger og andre behandlingstiltak slik at det sikrer pasientens innflytelse på behandlingen og valg.

3.3.2. Ferdigheter

Gjennom praksis skal spesialisten utvikle praktiske ferdigheter. Etter gjennomført utdanning skal psykologen kunne:

  • Tilpasse utredning og behandling etter pasientenes behov 
  • Ha toleranse for å arbeide innen et høyt nivå av emosjonalitet og kompleksitet 
  • Reflektere over og ved behov arbeide med egne reaksjoner og bidrag til den terapeutiske relasjonen
  • Erkjenne betydning av og kunne opprettholde rammebetingelser og terapeutisk holdning
  • Anvende anerkjente og hensiktsmessig behandling og utredningsmetoder
  • Kjenne egne begrensninger henvise videre til annen behandling dersom dette vurderes mer hensiktsmessig, herunder innhente faglig bistand
  • Velge relevant intervensjon; individual-, gruppe- eller familieterapi
  • Sikre systematiske tilbakemeldinger fra pasienten slik at man kan lære av egne erfaringer og best mulig ivareta terapien • Samarbeide med andre tjenesteytere • Bidra til samhandling mellom tjenestenivåer

4. Utdanningsaktivitetene

Det obligatoriske programmet i psykoterapi består av minimum 160 timer kurs, 5 års praksis, 100 timers egenerfaring, 180 timer veiledning og skriftlig arbeid. Utdanningen utgjør et sammenhengende, integrert og parallelt løp. Det stilles særskilte krav til erfaringer med spesifikke arbeidsoppgaver og omfang.

Egenerfaringen gir anledning til en systematisk refleksjon omkring egen person og anvendt behandlingstilnærming. Målet er en reflektert og integrert forståelse av psykologens personlig bidrag til behandlingsprosessen. Det skal være en sammenheng mellom kurssekvensene og det legges stor vekt på egenaktivitet og erfaringsbasert læring.

Den kliniske ekspertisen utvikles gjennom klinisk og vitenskapelig opplæring, teoretisk forståelse, erfaring, egenrefleksjon og kunnskap om ny forskning. Kunnskapstilegnelse skjer primært gjennom deltakelse på kurs og litteratur. Utvikling av ferdigheter skjer primært i praksis, men praksis, kurs og veiledning er arenaer for integrasjon av kunnskap og ferdigheter. Variert praksis er en forutsetning for å utvikle spesialistkompetanse.

4.1 Kurs

Målet med kurssekvensen på minimum 160 timer over 2 år er å øke deltakernes forutsetninger for å kombinere forskningsbasert kunnskap, klinisk ekspertise, pasientens og foresattes ønskemål i tråd med prinsipperklæringen om evidensbasert praksis og i lys av den konkrete yrkesutøvelsen.

På kursene presenteres teori og metoder som er i tråd med både den generelle og den spesifikke kompetansen som er beskrevet under kapittel 3 om kompetanse. Kursene må dekke disse hovedkompetansene:

  • Utvikle og opprettholde terapeutiske relasjoner
  • Differensialdiagnostikk
  • Utvikle behandlingsplan
  • Gjennomføring av behandlingsplan
  • Evaluering av behandlingsintervensjonen og forløp
  • Oppdage når allianseproblemer står i fare for å forhindre fremdrift i behandlingen
  • Styrke allianse når det oppstår samarbeidsproblemer

Det forutsettes at utdanningen også her består av kurs eller moduler som bygger på hverandre i en sammenhengende rekkefølge.

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.