Nevropsykologi

1. Innledning

Målbeskrivelsen for nevropsykologi skal tydeliggjøre målet med videreutdanningsprogrammet og hvilke utdanningsaktiviteter som skal bidra til at psykologene utvikler forventet kompetanse.

Last ned målbeskrivelse for spesialiteten i nevropsykologi som pdf-fil

Dokumentet skal beskrive:

  • Samfunnsoppdraget til spesialister i nevropsykologi, arbeidsoppgaver, roller, funksjon og virkeområde
  • Kompetansene til psykologspesialister i nevropsykologi
  • De ulike læringsaktivitetene som skal bidra til utvikling av kompetansene
  • Grunnlaget for vurdering av egen utvikling og egne prestasjoner •
  • Grunnlaget for veiledernes tilbakemeldinger på psykologenes utvikling underveis i utdanningen og bedømming av faktisk læringsutbytte til slutt

Spesialistutdanningen skal bidra til at spesialister i nevropsykologi utøver sitt yrke i overensstemmelse med de fagetiske og samfunnsmessige krav. Gjennom kurs, praksis, veiledning og skriftlig arbeid er målet å gi psykologene en særskilt metodekompetanse, profesjonskompetanse og samarbeidskompetanse i sitt arbeide til det beste for brukerne.

Norsk psykologforening har vedtatt Prinsipperklæring om evidensbasert praksis . Dette prinsippet er at all psykologvirksomhet skal baseres på en integrering av den beste tilgjengelige forskningen med klinisk ekspertise sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål.

2. Beskrivelse av spesialiteten i nevropsykologi

2.1 Definisjon

Nevropsykologi omhandler spesielt psykologfaglig utredning, diagnostisering og behandling/rehabilitering av personer med antatt eller påvist hjerneorganisk sykdom, skade eller forstyrrelse. De vanligste brukere av klinisk nevropsykologiske tjenester har mistenkt eller påvist skade eller sykdom i sentralnervesystemet, men faget har også anvendelse utenfor denne kjernegruppen. Kunnskap om hjerneorganisk grunnlag for psykologiske funksjoner og hvordan disse funksjonene kan undersøkes gjennom ulike kognitive tester står sentralt. Nevropsykologer har også innsikt i tiltak som kan bidra til å behandle eller kompensere for funksjonstap og kunnskap om rehabilitering/habilitering og psykologisk behandling. Omfattende kunnskaper om hjernens utviklings og utviklingsforstyrrelser i hele livsløpet, og ervervet nevrologisk skade eller sykdom er sentralt i fagområdet. Likeledes kunnskap om nevropsykologisk funksjon ved psykopatologiske tilstander og ikke-nevrologiske somatiske sykdommer. Kunnskapsgrunnlaget for nevropsykologisk praksis er integrasjonen av den beste tilgjengelige forskning på nevropsykologiske problemstillinger.

2.2 Funksjon og virkeområde

Nevropsykologer jobber med barn, unge, voksne og eldre oftest i spesialisthelsetjenesten. Nevropsykologens arbeid retter seg inn mot både pasienten, pårørende og henvisende instans. I helsevesenet utøves nevropsykologi som regel i en tverrfaglig sammenheng. Legespesialister i nevrologi, pediatri, fysikalsk medisin/rehabilitering, psykiatri og andre fordypninger er nære samarbeidspartnere. Andre sentrale samarbeidspartnere er psykologer, fysioterapeuter, ergoterapeuter, spesialpedagoger, logopeder, og andre helse- og pedagogiske fagpersoner. Nevropsykologi utøves også i skole, arbeidsliv- og trygdesammenheng. I rettsvesenet brukes nevropsykologi som sakkyndig grunnlag i psykologiske og hjerneorganiske spørsmål, både i sivile og strafferettslige saker. Som sakkyndig opptrer nevropsykologen som regel som utredende fagperson med et bestemt mandat.

2.3 Roller og oppgaver

Psykologspesialisten har ansvar for kvalitetssikring av psykologers og andre profesjonsutøveres faglige arbeid. Spesialistene har ansvar for veiledning av andre fagpersoner og gir konsultasjon til andre faggrupper. Spesialistene samhandler med andre tjenesteytere på kommunalt nivå og i spesialisthelsetjenesten for øvrig.

Psykologspesialistens ansvar er å sørge for at psykologfaglige perspektiver tas med ved utvikling av tjenestene. Psykologspesialistene har også etisk ansvar, juridisk ansvar og kan ha administrativt ansvar.

Spesialister i nevropsykologi er med på å forvalte en stor del av samfunnets samlede ressurser til helsetjenester for befolkningen. Spesialistene må derfor være godt kjent med og ta tilbørlig hensyn til samfunnets økonomi og bidra til at helsetjenestene fordeles i henhold til allmenne prioriteringsnormer. Spesialister skal kjenne til hvordan unødige eller overflødige tiltak kan unngås og medvirke til at enkeltpasienter eller grupper ikke gis en uberettiget økonomisk eller prioriteringsmessig fordel. Samtidig er man som spesialist ansvarlig for å melde fra om ressursmangler i sitt spesialistområde.

Nevropsykologen opptrer både som utreder, behandler og sakkyndig med de ulike retningslinjer som følger disse yrkesrollene. En nevropsykologisk undersøkelse skal gi et svar på en eller flere problemstillinger m.h.t. diagnostikk, forståelse, behandling/rehabilitering og tilrettelegging. Typiske tiltak er å gi pasient, pårørende og henviser en bedre forståelse av både intakte nevropsykologiske funksjoner så vel som svikt og begrensninger. Dette danner grunnlaget for beslutninger i forbindelse med behandling, rehabilitering, habilitering, skolegang, arbeidsliv, førerkortvurdering, trygdespørsmål, erstatningsspørsmål etc.

Tiltak kan også rettes mot trening av kognitive funksjoner, slik som hukommelse, språk og tempo. Psykoterapi og aksept av sin tilstand kan inngå i behandling, men vil som regel inngå i en større og mer helhetlig rehabilitering. Spesialisten samarbeider med pasient, pårørende og offentlige tjenesteytere.

3. Kompetanse

I denne delen av målbeskrivelsen vil de forventede kompetansene beskrives. Kompetansene danner grunnlaget for tilbakemeldinger fra veileder underveis og vurdering av faktisk læringsutbytte til slutt. Kompetansene utvikles gjennom ulike læringsaktiviteter. Disse vil beskrives i neste kapittel.

Utøvelse av yrket som psykologspesialist i nevropsykologi krever både høy profesjonskompetanse (generell), spesifikke metodekompetanser og samarbeidskompetanser (handlingskompetanser). Gjennom praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid forventes det at psykologene utvikler disse. Psykologspesialistenes kunnskap kommer til syne gjennom å utvise forståelse av fakta, teorier, begreper og prinsipper. Ferdighetene er de forutsetningene psykologen har til å anvende kunnskapen som grunnlag for å løse problemer og oppgaver.

3.1 Målgruppe for spesialistutdanningen

Målgruppen for videreutdanningen er psykologer som jobber, eller ønsker å jobbe med nevropsykologiske oppgaver overfor barn, unge, voksne eller eldre.

3.2 Generell kompetanse

Gjennom spesialistutdanningen forventes det at psykologens generelle profesjonskompetanse utvikles slik at psykologspesialistene kan mestre komplekse og sammensatte oppgaver på sitt spesialområde.

De generelle profesjonskompetansene som forventes av en spesialist i nevropsykologi er knyttet til rollen som psykologspesialisten forventes å ta.

  • Bidra til (økt) kvalitet i tjenesten og til pasientsikkerhet •
  • Bidra med faglige premisser og delta i plan- og utviklingsarbeid i tjenestene •
  • Ha kjennskap til og kunne håndtere etiske og juridiske dilemma hun/han stilles overfor i yrkesutøvelsen (f.eks. bruk av tvang, taushetsplikt/meldeplikt, informasjonsdeling mellom forskjellige tjenester, prioritering av helsehjelp, mulige rollekonflikter) •
  • Kunne anvende etiske prinsipper i egen praksis. Forholde seg aktivt til hovedprinsippene; Utvise respekt for pasienters rettigheter, verdighet og integritet. Opptre ansvarlig og kompetent i møtet med pasienter.
  • Vurdere egen kompetanse og forutsetninger for å kunne bidra overfor pasienten, og eventuelt bidra til at pasienten får kompetent hjelp av andre
  • Vurdere hvordan egen bakgrunn og orientering kan påvirke møter med pasienter og pårørende
  • Ta hensyn til at sosiokulturelle faktorer som kjønn, kjønnsidentitet, kultur, etnisitet, rase, alder, familiekontekst, religion og seksuell orientering (majoritets/minoritetstilhørighet) tas med i vurdering av hvilke faktorer som påvirker personlighet, verdier, verdenssyn, relasjoner, psykopatologi og holdninger til behandling, og kan gjøre individuelle tilpasninger til pasientens behov basert på dette
  • Kunne utrede hvordan interseksjonalitet påvirker pasienten og ta hensyn til dette i planlegging av endringsarbeid
  • Velge intervensjoner i samarbeid med pasientene og evt. med pårørende, og evaluere utfallet i fellesskap (både hva gjelder brukerfornøydhet og relevante mål for bedring) • I den grad slike er tilgjengelige, kunne identifisere og velge evidensbaserte intervensjoner eller kjernekomponenter i behandling.
  • Forholde seg aktivt til forskningslitteratur og kunnskapsoversikter, og spesielt søke ny kunnskap når utredning/behandling ikke gir forventede resultater

3.3 Spesifikk kompetanse

Psykologspesialisten skal i henhold til prinsipperklæringen om evidensbasert psykologisk praksis kunne beskrive og analysere hjelpesøkeres problemer, iverksette og begrunne tiltak, og evaluere og eventuelt gjøre tilpasninger til hjelpesøkers behov. Dette skal kunne gjøres både i tilfeller hvor spesialisten er eneste behandler og i tilfeller hvor man skal samarbeide med andre profesjoner og tjenesteytere. De spesifikke kompetansene, kunnskaper og ferdigheter, utvikles gjennom deltakelse på kurs, i praksis, skriftlig arbeid, veiledning og ved fordypning i anbefalt litteratur.

3.3.1 Kunnskaper

Spesialister i nevropsykologi skal ha:

  • Gode grunnleggende kunnskaper om nervesystemets anatomiske oppbygging, hjerneanatomi og nevrofysiologi. De skal også kjenne til vanlige undersøkelsesmetoder innen nevrologi, nevroradiologi, elektrofysiologi og genetikk 
  • Grunnleggende kunnskap om bio-kjemiske prosesser i hjernen på cellenivå
  • Forstå hvordan kroppens selvregulerende mekanismer virker og hvordan svikt i slike mekanismer kan virke på nervesystemet, direkte som indirekte
  • Kunnskap om hvordan psykofarmaka og andre medikamenter påvirker nervesystemet, og om sentralnervøse effekter av rusmidler og nevrotoksiske kjemikalier
  • Inngående kjennskap til kognitive og andre høyere mentale funksjoner. Og har kunnskap om forholdet mellom kognisjon og andre forhold slik som skolegang, arbeidsliv, ferdigheter i hverdagen, sosiale relasjoner og psykisk helse
  • Kunnskap om og forståelse av hjernens fungering i et utviklingsperspektiv gjennom hele livsløpet. Dette gjelder både normalutvikling og ved ulike nevrologiske skader, sykdommer og nevropsykologiske/-psykiatriske tilstander •
  • Kjenner symptomene på de vanligste nevrologiske sykdommene, de vanligste utviklingsforstyrrelser og de mest kjente nevropsykologiske tilstander. De har inngående kunnskap om nevropsykologiske tester og andre relevante undersøkelsesmetoder. De kan ut fra dette tilpasse undersøkelsen ut fra problemstilling og pasientens/klientens/brukerens behov i hvert enkelt tilfelle
  • Bred kunnskap om psykometri, om testutvikling og om forhold som påvirker en test eller testbatteris sensitivitet og spesifisitet
  • Kunnskaper om i rehabilitering/tiltak ved kognitiv svikt, både mer spesfikke treniningstiltak og mer holistiske rehabiliteringsmetoder
  • Kunnskap om behandling av angst, depresjon og andre psykiske lidelser som kan oppstå i tilknytning til hjerneorganisk sykdom og/eller skade
  • Kunnskap om instrumenter fra annen klinisk psykologi, slik som symptomsjekklister og intervjuer om psykisk helse, personlighet og adaptive spørreskjemaer. De må kjenne til utredning av psykiske lidelser og personlighet, slik dette utøves i psykisk helsevern

3.3.2 Ferdigheter

Etter endt spesialistutdanning skal psykologen kunne:

  • Ta anamnese der pasientens livshistorie, premorbid funksjonsnivå og kunnskap om den aktuelle sykdom og/eller skade fremkommer
  • Innhente informasjon om kognitive funksjoner og vansker slik disse arter seg i hverdagslivet for pasienten
  • Kartlegge pasientens ressurser og interesser før og nå
  • Beherske administrasjon, skåring og tolkning av de vanligste anerkjente nevropsykologiske tester, spørreskjemaer og andre kliniske verktøy
  • Kunne vurdere testresultatene med henblikk på spesifisitet, reliabilitet og økologisk validitet knyttet til pasientens kontekst. Særlig gjelder dette i utredning av pasienter med funksjonshemming og / eller annen kulturell og språklig bakgrunn enn norsk
  • Gjøre en faglig vurdering av undersøkelsen og trekke en konklusjon
  • Drøfte nevropsykologiske årsaker til de utfall man finner når det er mulig.
  • Kunne formidle resultatene av sine utredninger og vurderinger muntlig og skriftlig, på en slik måte at brukeren kan forstå
  • Kunne konkretisere hvilke tiltak/rehabilitering/behandling som er å anbefale, kunne utøve slik behandling selv, eller være behjelpelig med å skaffe tilveie
  • Kunne supplere sine utredninger med metoder fra andre psykologiske fagfelt
  • Kunne evaluere egen praksis, være våken for fagetiske dilemma, og holde seg faglig og fagetisk oppdatert
  • Vurdere om utredning og tiltak som iverksettes er realistiske og står i forhold til det formålet som skal ivaretas
  • Kunne vurdere når problemstillinger ikke kan belyses/besvares på en god måte gjennom nevropsykologisk undersøkelse.
  • Kunne kritisk vurdere utfall på tester i forhold til risiko for både overpatologisering (falske positive) og undervurdering (falske negative)
  • Kunne evaluere sin virksomhet både ut fra faglige og fagetiske perspektiv • Kunne vurdere sin egen rolle i tverrfaglig samarbeid med andre yrkesgrupper.
  • Kunne formidle hensikten med undersøkelsen til brukeren på en slik måte at han/hun forstår det og formidle og drøfte resultater fra undersøkelsen og konsekvensene av dem på en forståelig måte.
  • Kunne formidle skriftlig og muntlig i et forståelig språk tilpasset den enkelte bruker

Det obligatoriske programmet består av minimum 4 års praksis, 180 timer veiledning, 160 timer kurs og skriftlig arbeid. Det stilles særskilte krav til erfaringer med spesifikke arbeidsoppgaver og omfang. Variert praksis er en forutsetning for å utvikle spesialistkompetanse.

Den kliniske ekspertisen utvikles gjennom klinisk og vitenskapelig opplæring, teoretisk forståelse, erfaring, egenrefleksjon og kunnskap om ny forskning. Kunnskapstilegnelse skjer gjennom primært gjennom deltakelse på kurs og litteratur. Utvikling av ferdigheter skjer primært i praksis, men praksis, kurs og veiledning er arenaer for integrasjon av kunnskap og ferdigheter.

Det skriftlige arbeidet skal gi forutsetning for å systematisere egne erfaringer og kunnskap, og dokumentere integrasjon av forskning og anvendt psykologi. Det skriftlige arbeidet reguleres av utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid.

4.1 Kurs

Målet med kurssekvensen på minimum 160 timer over 2 år er å øke deltakernes forutsetninger for å kombinere forskningsbasert kunnskap, klinisk ekspertise, pasientens og foresattes ønskemål (jfr. prinsipperklæringen om evidensbasert praksis).

Det skal være en sammenheng mellom kurssekvensene og det legges stor vekt på egenaktivitet og erfaringsbasert læring. For deler av undervisningen, særlig workshops, vil aktiviteten kunne foregå i mindre grupper. Deltakerne utfordres til å stå frem med sine faglige innspill i diskusjon. Dette krever evne til å ta ansvar, at en er tydelig i sin kommunikasjon og våger å vise åpenhet. Det påhviler kursleder å fremme gode læringsprosesser i et trygt klima som inviterer til åpenhet. Likeledes forventes det at kursdeltakerne bidrar konstruktivt i undervisningen slik at læringsutbyttet fremmes. Kursleder skal løfte frem relevante spørsmål og problemstillinger, bidra med erfarings- og forskningsbasert kunnskap og fremstå som god rollemodell.

Det er en bærende pedagogisk idé for kursene er at læring og utvikling også bør skje i relasjonell sammenheng. Kurssamlingene vil derfor gi den enkelte anledning til å reflektere med andre deltakere om erfaringer tilknyttet de ulike tema. Det legges opp til at deltakerne presenterer fagstoff, diskuterer problemstillinger fra egen jobbsammenheng (for eksempel i form av fremlagt kasusmateriale), deler tanker om egen profesjonell utvikling og felles utfordringer knyttet til aktuelt tema. Hver deltaker skal i løpet av kurssekvensen presentere minst ett forberedt innlegg som grunnlag for diskusjon i plenum eller i mindre gruppe. Det er kursleders ansvar å bidra til en god balanse og veksling mellom teoriundervisning, diskusjon, praktisk ferdighetstrening, og andre prosessorienterte læringsformer.

Teori og metoder innen nevropsykologi og beslektede fagfelt blir presentert. Den teoretiske og metodiske kunnskapsoverføringen følges opp og aktualiseres gjennom kasusillustrasjoner og gruppearbeid. De fagetiske problemstillingene som drøftes ved fordypningskursene er knyttet til både system- og individrettet arbeid. Deltagerne utfordres til å identifisere og drøfte fagetiske problemstillinger som dukker opp underveis. Slike diskuteres avslutningsvis på hver samling. Rolle- og profesjonsspørsmål knyttes også til undervisningen og gruppeoppgavene, men særlig siste kurssekvens. 

4.1.1 Kurs 1 og 2 (3 dager pr samling) Grunnkurs. Introduksjon I og II
Forventet læringsutbytte:
  • Økt kunnskap om nervesystemets oppbygning, utvikling og funksjon og aktuelle nevrofaglige undersøkelsesmetoder for barn og voksne
  • Nevropsykologiske testmetoder i livsløpsperspektiv og i forhold kultur, kjønn og sammenheng
  • Økt rolleforståelse
  • Økt innsikt i fagetiske problemstillinger

Mål: gjøre psykologene kjent med hverandre og kullkoordinatorene. Temaer for samlingene:

  • Historikk vedrørende nevropsykologiens rolle innen klinisk psykologi/psykiatri og somatisk medisin
  • Funksjonell nevroanatomi, nervesystemets utvikling og plastisitet, genetikk
  • Nevrokjemi/nevrofarmakologi
  • Nevropsykologiske undersøkelsesmetoder av små og større barn, unge, voksne og eldre, praktisk og teoretisk
  • Strukturelle og funksjonelle hjerneavbildingsmetoder
  • Nevrofysiologi (EEG, evokedpotentials) Psykofysiologi (event-relatedpotentials)
  • Anamnese, metoder og prinsipper
  • Funksjonsdiagnostikk, differensialdiagnostikk og forløpsdiagnostikk
  • Behandling, særlig m.h.t. kognitiv svikt
  • Rolle og profesjon, etikk
4.1.2 Kurs 3 – nevropsykologisk kjernekompetanse (3 dager- hvorav totalt 1 dag workshop/egenaktivitet)
Forventet læringsutbytte:
  • Kjenne til hovedgrupper av ervervede nevrologiske sykdommer og skader, samt følger av disse for høyere mentale funksjoner •
  • Bedre forutsetninger for å utrede og behandle nevrologiske sykdommer og skader
  • Å kunne kjenne igjen og behandle følgetilstander av nevrologisk sykdom eller skade

Temaer for kurset:

  • Sentrale ervervede nevrologiske tilstander gjennom livsløpet med hovedvekt på funksjonsutredning og rehabilitering
  • Klassisk nevropsykologiske symptomer/syndromer (afasi, apraksi, agnosi, neglekt, amnestiske tilstander, frontale utfall e.t.c.)
  • Fokale hjerneskader (cerebrovaskulære tilstander, tumores)
  • Multifokale hjerneskader (traumatiske hodeskader). Diffuse hjerneskader (encephalitter, anoksisk hjerneskade)
  • Forløpsdiagnostikk og prognose
  • Rehabilitering/habilitering/nevropsykologisk behandling og yrkesmessig attføring etter skade og sykdom i hjernen
4.1.3 Kurs 4 (3 dager- hvorav totalt 1 dag workshop/egenaktivitet) Barnenevropsykologi
Forventet læringsutbytte:
  • Bred kunnskap om nevropsykologiske tilstander hos barn og unge og nevropsykologiske metoder for utredning og behandling av barn og unge

Temaer for samlingen:

  • Hjernens utvikling og plastisitet i fosterliv og barneårene
  • Lære om teratologi, toksisk påvirkning av sentralnervesystemet i utvikling.
  • Sentrale metodiske tilnærminger for nevropsykologiskutredning av barn, metodeproblemer og tolkning av testresultater for barn og unge
  • Epidemiologi
  • Forløpsdiagnostikk og prognose
  • Habilitering og tiltak i hverdagen.
  • Nevropsykologisk behandling etter skade og sykdom i hjernen
  • Nevropsykologisk utredning og behandling ved sentrale nevrologiske og nevropsykologiske tilstander hos barn som: cerebral parese, hodeskader, tumor, hydrocephalus, prematuritet og peri-natale hjerneskader, rusrelaterte skader, cerebrovaskulære skader og epilepsi
  • Genetiske syndromer hos barn og unge 
    ο Utviklingsforstyrrelser: Psykisk utviklingshemming, lærevansker, autismespekter, språkvansker, non-verbale lærevansker, ADHD e.t.c. • ο Differensialdiagnose, utredning og behandling for barnegruppen sett i lys av alder, kultur, kjønn og andre relevante faktorer
    ο Tiltak/ habilitering for barn - spesifikke og bredere kognitive treningsprogrammer, læring- og mestringsgrupper, foreldrekurs og - opplæring, samarbeid med kommunen for tiltak i skole, hjem og fritid
    ο Spesifikke psykologiske behandlingstiltak for barn med nevropsykologiske forstyrrelser
4.1.4 Kurs 5 (3 dager- hvorav totalt 1 dag workshop/egenaktivitet) Differensialdiagnose, krysskulturell og eldrepsykologi
Forventet læringsutbytte:
  • Økt kunnskap om nevropsykologiske tilstander hos unge voksne, voksne og eldre, og nevropsykologiske metoder for differensialdiagnostisk utredning og behandling av disse gruppene
  • Kunnskap om fenomen som simulering og aggravering av symptomer og hvordan man kan vurdere om testresultater er valide. Man vil også drøfte utfordringer ved utredning av pasienter fra annen kultur

Temaer for kurset:

  • Nevropsykologiske tilstander hos unge voksne, utredning og behandling
  • Nevropsykologiske tilstander hos voksne, utredning og behandling
  • Nevropsykologiske tilstander hos eldre, utredning og behandling
  • Alzheimer og annen demens, Parkinson, Huntingtons og MS, definisjon og utredning av Mild Cognitiv Impairment (MCI)
  • Immunologiske og demyelinisierende sykdommer (MS), infeksjoner (meningitt, encephalitt, HIV/Aids), toksiske tilstander (løsemidler, alkohol, rus)
  • Aggravering av symptomer og ikke – valide testresultater
  • Krysskulturell nevropsykologi, utfordringer i forståelse, utredning, metode og formidling
  • Kognitive treningsprogrammer, læring- og mestringsgrupper, samarbeid med NAV og kommunen for iverksetting av tiltak
4.1.5 Kurs 6 (3 dager- hvorav totalt 1 dag workshop/ egenaktivitet) "Nevropsykologi i psykisk helsevern"
Forventet læringsutbytte:
  • Økte kunnskaper om utredning og behandling av alvorlige psykiatriske tilstander
  • Kunnskap til å kunne gjøre vurderinger ved somatiske tilstander
  • Kunnskap om nevropsykologens rolle i somatiske avdelinger
  • Kunnskap om farmakologisk- og psykologisk behandling ved sammensatte psykiske og kognitive lidelser
  • Økt forståelse for nevropsykologens oppgaver innen psykisk helsevern
  • Innblikk i adferdsgenetikk, og utredningsmetoder innen psykisk helsevern
  • Utredning og behandling i psykisk helsevern med basis i nevropsykologisk forståelse og medikamentell behandling og dets innvirkning på kognisjon
  • Kunnskaper om nevropsykologisk svikt ved noen psykiske lidelser

Temaer for kurset er:

  • Nevropsykologi ved Psykiske lidelser som Schizofreni. Affektive lidelser (depresjon, bipolare lidelser)
  • Personlighetsforstyrrelser og nevropsykologi. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, Dyssosial personlighetsforstyrrelse – farlighet/impulsivitet.
  • PTSD – dissosiative lidelser
  • Bruk av personlighetstester i nevropsykologisk utredning, muligheter og begrensninger
  • Nevropsykologiske effekter av ulike somatiske sykdommer
  • Hjerte, lunge, lever, ernæring, stoffskiftesykdommer, diabetes, søvnforstyrrelser, kronisk tretthetssyndrom, somatiserings- og smertelidelser
  • Psykofarmakologi, effekter og bieffekter på psykisk og kognitiv funksjon
  • Psykologisk behandling ved sammensatte psykiske og kognitive lidelser
4.1.6 Kurs 7 (2 dager) Avsluttende. Sakkyndighet, skriftlig arbeid og veiledning.

Forventet læringsutbytte:

  • Forståelse av forskjellige former for nevropsykologisk sakkyndigarbeid
  • Kunnskap om de juridiske termene for sakkyndighetsarbeid i retten og andre oppdragsgivere, og hva som skiller dette fra behandlerrollen
  • Kjennskap til retningslinjer for og utfordringer ved sakkyndige utredninger og spesialisterklæring, opptreden i nemnder og rett

Kunnskapen vil illustreres med eksempler på ulike sakstyper som trygdesaker (attføring og uførevurderinger), kjørekortvurderinger og sakkyndige for strafferett og sivil rett.

Samlingen vil også inneholde et dagsseminar om det skriftlige arbeidet til spesialiteten og om å gi nevropsykologisk veiledning når man er blitt ferdig spesialist.

Temaer:

  • Rolle- og profesjonsavklaring knyttet til ulike typer sakkyndighetsarbeid, forskjellen på behandler og sakkyndighetsrollen. Juridisk metode og sakkyndiges oppgave for retten
  • Trygdeerklæringer og andre erklæringer til NAV
  • Førerkortvurderinger, teori og metode, rapporteringsplikt
  • Erklæringer for tiltak i skole / studier og andre erklæringer for barn og unge
  • Rettspsykologi i straffesaker og sivile saker. Sakstype, rolle, habilitet, metode, mandat, undersøkelser, innhenting av opplysninger, rapportskriving, vurdering og tvil, deltakelse i rett, opplæring, kommisjoner for kvalitetssikring e.t.c.
  • Seminar der deltakerne legger fram planer / disposisjon for sitt skriftlige arbeid og får tilbakemelding fra andre på kurset og kurslederne
  • Nevropsykologisk veiledning, prinsipper og metoder
Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.