Barne- og ungdomspsykologi

1. Innledning

Målbeskrivelsen for barne- og ungdomspsykologi skal tydeliggjøre målet med videreutdanningsprogrammet og hvilke utdanningsaktiviteter som skal bidra til at psykologene utvikler forventet kompetanse.

Last ned målbeskrivelse for spesialiteten i barne- og ungdomsspsykologi som pdf-fil.

Dokumentet skal beskrive:

  • Samfunnsoppdraget til spesialister i barne- og ungdomspsykologi, arbeidsoppgaver, roller, funksjon og virkeområde.
  • Kompetansene til psykologspesialister i barne- og ungdomspsykologi
  • De ulike læringsaktivitetene som skal bidra til utvikling av kompetansene
  • Grunnlaget for vurdering av egen utvikling og egne prestasjoner
  • Grunnlaget for veiledernes tilbakemeldinger på psykologenes utvikling underveis i utdanningen og bedømming av faktisk læringsutbytte til slutt

Spesialistutdanningen skal bidra til at spesialister i barne- og ungdomspsykologi utøver sitt yrke i overenstemmelse med de fagetiske og samfunnsmessige krav. Gjennom kurs, praksis, veiledning og skriftlig arbeid er målet å gi psykologene en særskilt metodekompetanse, profesjonskompetanse og samarbeidskompetanse i sitt arbeide til det beste for brukerne.

Norsk psykologforening har vedtatt Prinsipperklæring om evidensbasert praksis . Det vil si prinsippet om at all psykologvirksomhet skal baseres på en integrering av den beste tilgjengelige forskningen med klinisk ekspertise sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål.

2 Beskrivelse av spesialiteten i barne- og ungdomspsykologi

2.1 Definisjon

Spesialistutdanningen i barne- og ungdomspsykologi skal gi psykologene økte forutsetninger for å arbeide med bedring av helse og mestring for barn og ungdom som er i risiko for å utvikle, eller har psykiske lidelser. Kunnskapsgrunnlaget for barne- og ungdomspsykologisk praksis er integrasjonen av den beste tilgjengelige forskning og psykologfaglig ekspertise sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål.

Spesialiteten i barne- og ungdomspsykologi skal bidra til å utvikle psykologenes holdninger, kunnskaper om og ferdigheter i selektivt (1) og indikativt (2) forebyggende arbeid, utredning og behandling av psykiske lidelser. Kunnskap om normalutvikling og patologiutvikling er det som kommer til særlig anvendelse i arbeid med barn og unge. Spesialiteten skal bidra til at spesialisten vurderer endringsmuligheter både i lys av individuell vurdering av den psykiske lidelsen, pasientens kontekst og samhandlingsmuligheter med andre aktører. Utdanningen skal fremme samarbeidsevne med foreldre / pårørende, andre faggrupper, andre relevante fagpersoner og instanser.

2.2 Funksjon og virkeområde

De fleste spesialister i barne- og ungdomspsykologi arbeider i psykisk helsevern og skal kunne fylle de ulike psykologfaglige ansvarsområdene i psykisk helsevern for barn og unge. I tillegg arbeider spesialister i barne- og ungdomspsykologi i kommunale tjenester for barn og unge, andre spesialisthelsetjenester, statlige kompetansesentra og statlig barne- og familievern.

Psykologspesialister i barne- og ungdomspsykologi har avansert og relevant kompetanse til å møte strukturelle og individuelle utfordringer for psykisk helse i barne- og ungdomsbefolkningen.

Psykologspesialistene har ansvar for ivaretakelse av faglig forsvarlighet for andre behandleres oppgaver og en særskilt rolle ved tvangsvedtak etter Lov om psykisk helsevern. Ansvaret for faglig forsvarlighet ved vurdering av tvangsvedtak innebærer blant annet å forsøke frivillig behandling. Psykologspesialistens ansvar er også å vurdere hvordan tjenestene kan legges til rette slik at frivillig behandling blir mulig. I psykisk helsevern vil de fleste psykologspesialister ha ansvar for kvalitetssikring av psykologers og andre profesjonsutøveres faglige arbeid. Spesialistene har ansvar for veiledning av andre fagpersoner og gir konsultasjon til andre faggrupper. Spesialistene samhandler med andre tjenesteytere på kommunalt nivå og i spesialisthelsetjenesten for øvrig.

Psykologspesialistens ansvar er å sørge for at psykologfaglige perspektiver tas med ved utvikling av tjenestene. Psykologspesialistene har også etisk ansvar, juridisk ansvar og administrativt ansvar.

Spesialister i barne- og ungdomspsykologi er med på å forvalte en stor del av samfunnets samlede ressurser til helsetjenester for befolkningen. Spesialistene må derfor være godt kjent med og ta tilbørlig hensyn til samfunnets økonomi og bidra til at helsetjenestene fordeles i henhold til allmenne prioriteringsnormer. Spesialister skal kjenne til hvordan unødige eller overflødig kostbare tiltak kan unngås og medvirke til at enkeltpasienter eller grupper ikke gis en uberettiget økonomisk eller prioriteringsmessig fordel. Samtidig er man som spesialist ansvarlig for å melde fra om ressursmangler i sitt spesialistområde.

Spesialister i barne- og ungdomspsykologi spesielt ansvar for følgende arbeidsoppgaver:

  • Utrede, gjennomføre multiaksial differensialdiagnostikk og behandle barn og unge med psykiske og psykososiale problemer
  • Utarbeide og gjennomføre selektive og indikative forebyggende tiltak
  • Gi råd/veiledning for helsefremming, mestring, tidlig intervensjon og forebygging
  • Utrede i tråd med evidensbaserte metoder jfr. prinsipperklæringen om evidensbasert praksis og myndighetenes krav
  • Intervenere overfor og behandle barn, ungdom, deres familier og nettverk i tråd med evidensbaserte prinsipper og myndighetenes krav ved hjelp av endringsrettede individuelle- og gruppeterapeutiske metoder
  • Lede team eller tjenester og ha ansvar for kvalitet i helsetjenester for barn og unge
  • Vurdere behov for, og eventuelt vedta bruk av tvang i psykisk helsevern
  • Forske og utvikle metoder samt systematisere erfaringer for å utvikle og forbedre tjenestetilbudet til målgruppen
  • Veilede andre psykologer
  • Formidle psykologfaglig kunnskap til andre fagpersoner og faggrupper gjennom veiledning/konsultasjon, undervisning og tverrfaglig samarbeid  

3. Kompetanse

I denne delen av målbeskrivelsen vil det forventede læringsutbyttet (kompetansene) beskrives. Kompetansene danner grunnlaget for tilbakemeldinger fra veileder underveis og vurdering av faktisk læringsutbytte til slutt. Kompetansene utvikles gjennom ulike læringsaktiviteter. Læringsaktivitetene vil beskrives i neste kapittel. Utøvelse av yrket som psykologspesialist i barne- og ungdomspsykologi krever både høy profesjonskompetanse (generell), spesifikke metodekompetanser og samarbeidskompetanser (handlingskompetanser). Gjennom praksis, kurs, veiledning og skriftlig arbeid forventes det at psykologene utvikler disse. Psykologspesialistenes kunnskap kommer til syne gjennom å utvise forståelse av fakta, teorier, begreper og prinsipper. Forståelsen gir forutsetning for å se sammenhenger og trekke egne slutninger.

Ferdighetene er de forutsetningene psykologen har til å anvende kunnskapen som grunnlag for å løse problemer og oppgaver.

3.1 Målgruppe for spesialistutdanningen

Målgruppe for videreutdanningen er psykologer som jobber i, eller ønsker å arbeide i, psykisk helsevern for barn og ungdom. Utdanningen er også relevant for kommunale tjenester for barn og unge, samt statlig barne- og familievern.

3.2 Generell kompetanse

Gjennom spesialistutdanningen forventes det at psykologens generelle profesjonskompetanse utvikles slik at psykologspesialistene kan mestre komplekse og sammensatte oppgaver på sitt spesialområde. De generelle profesjonskompetansene som forventes av en spesialist i barne – og ungdomspsykologi er knyttet til rollen som forventes av en psykologspesialist:

Psykologspesialisten skal kunne:

  • Levere faglige premisser og delta i strategisk overordnet utvikling og planlegging av tjenestene
  • Bidra til økt kvalitet i tjenestene og pasientsikkerhet/klientsikkerhet
  • Bruke forskningslitteratur i praksis og oppmuntre andre tjenesteytere til å anvende forskning som grunnlag for praksis
  • Vurdere egen kompetanse herunder hvordan egen bakgrunn kan påvirke møter med pasienter og deres pårørende
  • I den grad slike er tilgjengelige skal spesialisten kunne identifisere og velge evidensbaserte intervensjoner i samarbeid med pasientene/klienter og evt. pårørende, planlegge, implementere og evaluere intervensjonen
  • Ta hensyn til at sosiokulturelle faktorer som kjønn, kjønnsidentitet, kultur, etnisitet, rase, alder, familiekontekst, religion og seksuell orientering (majoritets/minoritetstilhørighet) tas med i vurdering av hvilke faktorer som påvirker personlighet, verdier, verdenssyn, relasjoner, psykopatologi og holdninger til behandling, og kan gjøre individuelle tilpasninger til pasientens behov basert på dette
  • Kunne utrede hvordan interseksjonalitet påvirker pasienten og ta hensyn til dette i planlegging av endringsarbeid
  • Kunne legge til rette for pasientenes medvirkning og innflytelse, både i kartlegging og tiltak som gjelder den enkelte og i utformingen av tjenesten
  • Velge intervensjoner i samarbeid med pasientene og evt. med pårørende, og evaluere utfallet i fellesskap (både hva gjelder brukerfornøydhet og relevante mål for bedring)
  • Anvende etiske prinsipper i egen praksis og forholde seg aktivt til hovedprinsippene: respekt for klientens rettigheter og verdighet, kompetanse ansvar og integritet
  • Utvise kjennskap til sentrale etiske og juridiske dilemmaer i spesialisthelsetjenesten (som – tvang, taushetsplikt/meldeplikt, informasjonsdeling mellom instanser, prioritering av helsehjelp, potensielle rollekonflikter)

3.3 Spesifikk kompetanse

Psykologspesialisten skal kunne beskrive, analysere og begrunne valg av metoder i yrkesutøvelsen og kunne samarbeide med andre tjenesteytere. De spesifikke kompetansene, kunnskaper og ferdigheter, utvikles gjennom deltakelse på kurs, i praksis, skriftlig arbeid, veiledning og ved fordypning i anbefalt litteratur.

3.3.1 Kunnskaper

Spesialister i barne- og ungdomspsykologi skal ha kunnskap om:

Utredning

  • Kartleggings- og diagnoseverktøy med hovedvekt på brede kvantitative og kvalitative metoder for å gjennomføre multiaksial differensialdiagnostikk
  • Metoder for undersøkelse av familieforhold og andre kontekstuelle faktorer som påvirker barns psykiske helse
  • Å utarbeide kasusformulering
  • Å tolke resultater av utredning
  • Rapportskriving og formidling av resultater til barnet/den unge, deres familie og samarbeidende instanser, samt hvilke implikasjoner dette har for dem.
  • Normalutvikling, utviklingspsykopatologi, resiliens og mestring, og hvordan denne anvendes i utredningsarbeidet

Behandling

  • Vesentlige faktorer for å skape terapeutisk allianse med barn og ungdom, samt deres omsorgspersoner
  • Endringsprosesser og arbeidsformer i terapeutisk arbeid med barn og ungdom, foreldre og familien som helhet
  • Hvordan velge relevant behandlingsmetode og planlegge behandlingsforløp på bakgrunn av en faglig vurdering
    • De vanligste behandlingsmetodene:
      o Foreldrerådgivning/veiledning
      oTerapi med barn og ungdom
      o Familiebehandling
      o Gruppebehandling
      o Psykoedukasjon
      o Veiledning av andre fagpersoner
    • Gjenkjenne psykiske lidelser hos voksne
    • Hvordan foreldres psykiske helse påvirker barn, hvordan samtale med barn om foreldres psykiske sykdom og hvilke sårbarhetsfaktorer man skal være oppmerksom på hos barn av psykisk syke
    • Hvordan samtale med foreldre om deres egen problematikk og hvordan bistå foreldre med å få hjelp eller behandling
    • Psykisk helse i et livsløpsperspektiv og hvordan vansker og utfordringer i barne- og ungdomsårene påvirker psykisk helse i voksen alder. Effekt av tidlig intervensjon og påvirkning mht. prognose
    • Hvordan tilpasse behandlingen i arbeid med marginalt fungerende familier

Lovgivning og etikk

  • Retningslinjer, veiledere og behandlingsmanualer
  • Lovverk som regulerer psykologenes virksomhet
3.3.2 Ferdigheter

Gjennom det obligatoriske programmet skal psykologene videreutvikle ferdigheter i å:

  • Skape terapeutisk allianse med barn og ungdom samt deres omsorgspersoner 
  • Gjennomføre utredninger og utarbeide differensialdiagnostiske vurderinger, systematiske kasusformuleringer og behandlingsplaner for barn og ungdom 
  • Utrede psykiske helsetilstander, alvorlighetsgrad, barnets utvikling og behandlingsbehov
  • Utrede og behandle alvorlig psykopatologi hos barn og unge, herunder selvmordsfare, tidlig tegn på psykose og psykosetilstander
  • Ta beslutninger i sammensatte saker og begrunne kliniske tilnærminger
  • Anvende anerkjente endringsrettede terapeutiske metoder, veiledere og behandlingsmanualer, samt kartleggings- og diagnoseverktøy tilpasset barn og ungdom 
  • Gjennomføre terapeutiske prosesser, behandling og endrings- og utviklingsarbeid med barn, ungdom og deres familier
  • Samarbeide tverrfaglig og tverretatlig, og anvende tilgjengelige ressurser fra andre instanser og barnets nettverk
  • Systematisere erfaringer gjennom utviklingsarbeid og/eller prosjektarbeid for å utvikle og forbedre tjenestetilbudet for målgruppen
  • Formidle psykologfaglig kunnskap til andre faggrupper gjennom veiledning/konsultasjon, undervisning og tverrfaglig samarbeid
  • Formidle erfaringer og psykologfaglig kunnskap til samarbeidspartnere, politiske beslutningstakere, administrasjon, ledelse og/eller embetsverk for å utvikle og forbedre tjenestetilbudet for målgruppen

4. Utdanningsaktivitetene

Det obligatoriske programmet består av praksis, kurs, veiledning og skriftlig arbeid. Det stilles særskilte krav til erfaring med spesifikke arbeidsoppgaver og omfang.

Gjennom et utdanningsløp på minimum 5 år videreutvikles grunnkompetansen til psykologer. Den kliniske ekspertisen utvikles gjennom klinisk og vitenskapelig opplæring, teoretisk forståelse, erfaring, egenrefleksjon og kunnskap om ny forskning. Kunnskapstilegnelse skjer gjennom primært gjennom deltakelse på kurs og litteratur. Utvikling av ferdigheter skjer primært i praksis, men praksis, kurs og veiledning er arenaer for integrasjon av kunnskap og ferdigheter. Variert praksis er en forutsetning for å utvikle spesialistkompetanse.

Det skriftlige arbeidet skal gi forutsetning for å systematisere egne erfaringer og kunnskap, og dokumentere integrasjon av forskning og anvendt psykologi. Det skriftlige arbeidet reguleres av utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid.

4.1 Kurs

Målet med kurssekvensen på 96 timer over minimum 1,5 år er å øke deltakernes forutsetninger for å kombinere forskningsbasert kunnskap, klinisk ekspertise og pasientens og foresattes ønskemål (jfr. prinsipperklæringen om evidensbasert praksis). Kursene skal gi psykologen økt kunnskap om normalutvikling, livsfaseoverganger, utviklingspsykopatologiske modeller, resiliens og alliansearbeid. Kursene skal også gi økte forutsetninger for å beskrive, analysere og begrunne valg av tilnærminger i praksis, samt gi psykologene forutsetninger for å samarbeide tverrfaglig og tverretatlig. Det er vilkårlig i hvilken rekkefølge kursene og temaene gjennomføres, men det er viktig med en jevn spredning av kursene.

Det skal benyttes varierte undervisningsmetoder med egenaktivitet, med fokus på praktiske øvelser og erfaringsbaserte refleksjoner i gruppe.

4.1.1 Kurs 1: Spesialist i psykisk helsevern for barn og unge (2 dager) 

Kurset skal sikre at barnet og familiens perspektiv blir ivaretatt i pasientforløp. Psykologen skal få kjennskap til metoder for å sikre brukermedvirkning. Kurset skal gi psykologene økte forutsetninger for å benytte relevante metoder for kvalitetssikring av arbeidet, både i pasientkontakt og i veiledning. Etter kurset skal psykologen ha økt kunnskap om etablering og reparasjon av terapeutisk allianse i pasientforløp. Kurset skal inneholde innlegg fra pasient/brukergruppeorganisasjoner.

Etter kurset skal psykologen:

  • Kjenne til metoder for kvalitetsvurdering, systematisk tilbakemelding og forbedring av praksis
  • Kjenne til metoder for å ivareta barn, unge og foresattes ønskemål, subjektivitet og medvirkningsrett i utredning og behandling (brukermedvirkning)
  • Ha økt kunnskap om etablering, vedlikehold og reparasjon av terapeutisk allianse, individuelt og i familier
4.1.2 Kurs 2: Sped- og småbarns psykiske helse (2 dager)

Kurset skal gi en oversikt over hva som er vanlige symptomer, problemstillinger og henvisningsgrunner i arbeid med sped- og småbarn. Det vil bli lagt vekt på tidlig samspill og tilknytningsteori, samt nyere forskning om sped- og småbarns utvikling. Dette innebærer også kunnskap om hvordan omsorgspersoners psykiske helse og atferd påvirker barnets utvikling og helse. Kurset vil også gi en innføring i terapeutisk arbeid med sped- og småbarn og deres omsorgspersoner.

Etter kurset skal psykologen:

  • Kjenne til nyere forskning om sped- og småbarns utvikling i samspill med sine omgivelser, inklusive forskning om hjernens utvikling i tidlige leveår
  • Ha økte kunnskaper om relevante utredningsverktøy både hva angår barnets utvikling og helsetilstand samt foreldrefungering og samspill mellom barn og nære omsorgspersoner 
  • Ha kunnskap om sped- og småbarns kommunikasjons- og utviklingskompetanse
  • Kunne gjenkjenne funksjonelle og dysfunksjonelle dialoger som har betydning for barnets utvikling og tilknytning
  • Ha økt kunnskap om veiledning av foreldre gjennom samstudie av barnets psykologiske prosesser og behov og ha kunnskap om behandlingsmodeller som er adekvate for barn i sped- og småbarnsalder og deres omsorgssystem
  • Bedre kunne vurdere indikasjon for valg av ulike behandlingstilnærminger
4.1.3 Kurs 3: Behandling rettet mot barnet (3 dager)

Etter dette kurset skal psykologen kunne behandlingstilnærminger rettet mot barn. Kurset tar for seg forskjellige behandlingsmetoder for de hyppigst forekomne tilstandene og problemer som barn blir henvist for.

Etter kurset skal psykologen: 

  • Ha økte forutsetninger for å vurdere behandlingstilnærminger for barn ved komplekse tilstandsbilder preget av kontekstuelle utfordringer, traumer og overgrep, utviklingsforstyrrelser og/eller utfordringer i tilknytningskvalitet
  • Kunne bruke utviklingsstøttende behandlingsmetoder for eksempel gjennom samtaler, lek, narrativer og metaforer
  • Ha inngående kunnskap om én evidensbasert metode for behandling av en utbredt tilstand (jfr. prinsipperklæringen om evidensbasert praksis)
4.1.4 Kurs 4: Behandling rettet mot familien (2 dager)

Kurset vil omhandle familieterapeutiske forståelsesmåter og familieorienterte behandlingsmetoder hvor barnet er den henviste pasient, med et fokus på å forstå hvordan barn og unge har det i familien, samt hvordan ivareta barnet i familiebehandling.

Etter kurset skal psykologen:

  • Bedre kunne vurdere indikasjon/kontraindikasjon for familiebehandling og/eller foreldrearbeid
  • Ha kunnskap om ulike forskningsbaserte og teoristyrte familieterapeutiske forståelsesmåter og virkemidler for eksempel systemiske, narrative og løsningsfokuserte tilnærminger
  • Kunne ivareta barnet i samtaler der barnet betraktes som «problemet» og/eller der foreldre har egne vansker 
  • Kunne hjelpe barn gjennom terapeutisk arbeid med foreldre
  • Ha kunnskap om hvordan foreldres psykiske helse og fungering påvirker barn, og hvilke sårbarhetsfaktorer man skal være oppmerksom på hos barn av psykisk syke og/eller volds og/eller avhengighetsproblematikk. I tillegg ha kunnskap om hvordan samtale med barn og foreldre om foreldres psykiske sykdom
  • Kunne samtale med foreldre om deres egen problematikk, og hvordan bistå foreldre med å få hjelp eller behandling
4.1.5 Kurs 5: Behandling rettet mot ungdom (3 dager)

Kurset gir en oversikt over hva som er vanlige symptomer, henvisningsgrunner og problemstillinger i arbeid med ungdom, og som kan oppstå i relasjonen mellom dem og deres omgivelser.

Etter kurset skal psykologen:

  • Ha økte forutsetninger for å vurdere behandlingstilnærminger for ungdom ved komplekse tilstandsbilder preget av kontekstuelle utfordringer, traumer og overgrep, utviklingsforstyrrelser og/eller utfordringer i tilknytningskvalitet 
  • Ha økt kunnskap om normalutvikling, inkludert kjennskap til de utfordringer som er en naturlig del av ungdomstiden og implikasjoner for utredning og behandling (aktuelle tema er rus, mobbing, seksualitet, selvstendighets- og identitetsutvikling, kropp og selvfølelse)
  • Ha økt kunnskap om skjevutvikling og hvilke symptomer på alvorlig psykopatologi som kan manifestere seg i ungdomsalder; inkludert alvorlig selvskading, suicidalitet, tidlige tegn på psykose, schizofreni og bipolar lidelse
  • Økt kunnskap om spesialistens ansvar for tvangsbruk
  • Kunne drøfte etiske dilemma i komplekse saker der grunnbetingelsene for medbestemmelse er utfordrende
  • Kjenne til relevant kunnskap om veiledningsmetodikk og ha økte forutsetninger for veiledning av psykologer og andre fagpersoner

 

1) Selektiv forebygging er strategier og tiltak som rettes mot risikogrupper og/eller risikosituasjoner.

2) Indikativ forebygging er strategier og tiltak som rettes mot enkeltpersoner hvor risikofaktorer og/eller konkrete problemer er observert eller opplevd. 

Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.