Målbeskrivelse for fordypningsprogrammet i psykologisk arbeid med rus- og avhengighetsproblemer

Innhold

Innledning

1. Beskrivelse av faget
1.1 Definisjon
1.2 Spesialitetens funksjon og virkeområde
1.3 Arbeidsoppgaver og roller
1.4 Fagets plass i samfunnet

2. Læringsmål
2.1 Målgruppe for spesialistutdanningen
2.2 Generell læringsmål
2.3 Spesifikke læringsmål
2.3.1 Kunnskapsmål
2.3.2 Ferdighetsmål
2.3.3 Holdningsmål
3. Utdanningaktivitetene

3.1 Beskrivelse av kurs
3.1.1 Første samling
3.1.2 Andre samling
3.1.3 Tredje samling
3.1.4 Fjerde samling
3.1.5 Femte samling
3.1.6 Sjette samling

3.2 Beskrivelse av veiledning
3.3 Beskrivelse av praksis
3.4 Beskrivelse av det skriftlige arbeidet
4. Anbefalt litteratur

For ytterligere informasjon,
kontakt spesialrådgiver Ingvild Skinstad Fossum,
epost: ingvild@psykologforeningen.no

Innledning

Målbeskrivelsen har til hensikt å tydeliggjøre målsettingen med videreutdanningsprogrammet og hvilke utdanningsaktiviteter som skal bidra til å nå disse målene. Dokumentet angir kravene som stilles til spesialister i psykologisk arbeid med rus- og avhengighetsproblemer.
Målbeskrivelsen:

  • er retningsgivende for psykologer under spesialisering
  • ligger til grunn for planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning, veiledning og praksis
  • representerer rammer for fordypningssekvenser som godkjennes innenfor spesialiteten i psykologisk arbeid med rus- og avhengighetsproblemer

Læringsmålene evalueres og vurderes fortløpende av spesialistutvalget. Spesialistutvalget utformer retningslinjer for hvordan læringsmålene oppfylles og bestemmer hvilke utdanningsaktiviteter som leder frem til spesialistkompetanse i psykologisk arbeid med rus- og avhengighetsproblemer.

Måldokumentet gjenspeiler Reglement for spesialiteten i klinisk psykologi og Utfyllende bestemmelser for fordypningsområde psykologisk arbeid med rus og avhengighetsproblemer.

1. Beskrivelse av faget

1.1 Definisjon

Spesialiteten for psykologisk arbeid med rus- og avhengighetsproblemer omfatter utredning, diagnostikk og behandling samt forebygging og rehabilitering av rus- og avhengighetsproblemer i befolkningen. Kunnskapsgrunnlaget for spesialiteten er evidensbasert og klinisk erfaringsbasert ekspertise sett i sammenheng med det som kjennetegner brukeren, dens kontekst, kulturelle bakgrunn og ønskemål. Sentralt for spesialiteten er kunnskap om rusens funksjon, ulike rusmidlers fysiologiske, psykologiske og sosiale virkning.
Fordypningsprogrammet skal utvikle psykologens individ- og grupperettede utrednings -og behandlingskompetanse, samt holdning, kunnskap og ferdigheter i forebyggende strategier, tverrfaglig samarbeid og systemarbeid. Kursene og veiledet praksis skal bidra til integrert kunnskap på en slik måte at psykologene øker sin refleksjonsevne, yrkesetiske bevissthet og handlingskompetanse.

1.2 Spesialitetens funksjon og virkeområde

Spesialister i klinisk psykologi med fordypningen i rus- og avhengighetsproblemer anvender sin kompetanse i møte med pasienter og deres pårørende innenfor spesialisthelsetjenesten, i psykisk helsevern, i somatiske sykehus og i kommunehelsetjenesten. Spesialistene samarbeider med og yter tjenester til ulike aktører innenfor kommune, arbeidsplass og frivillige organisasjoner.

1.3 Arbeidsoppgaver og rolle

Følgende arbeidsoppgaver er aktuelle for spesialister i psykologisk arbeid med rus- og avhengighetsproblemer:

  • utarbeide forebyggende tiltak
  • tidlig intervenering og forebygging slik at ikke alvorlig problematikk utvikles
  • kartlegge/diagnostisere
  • anvende evidensbaserte endringsrettede og individual/gruppeterapeutiske metoder tilpasset pasienter i ulike faser i forhold til endringsprosessen
  • systematisere erfaringer for å utvikle og forbedre tjenestetilbudet for målgruppen
  • formidle psykologfaglig kunnskap til andre faggrupper gjennom veiledning/konsultasjon, undervisning og tverrfaglig samarbeid

Spesialister i psykologisk arbeid med rus- og avhengighetsproblematikk har spesielt ansvar for:

  • beslutninger knyttet til lovforvaltningen for aktuell målgruppe
  • utredning og behandling i tråd med evidensbaserte metoder jfr. prinsipperklæringen og myndighetenes krav
  • forskning, kunnskaps- og metodeutvikling
  • systemutvikling
  • veiledning og undervisning
  • prosjektledelse

1.4 Fagets plass i samfunnet

Psykologisk kunnskap om rus og avhengighetsproblematikk og ferdigheter gir forutsetning for å bidra til å løse et av de største samfunnsproblemene; rus og avhengighetsproblematikk.

Gå til toppen

2. Læringsmål for spesialistutdanningen

2.1 Målgruppe

Målgruppe for videreutdanningen er psykologer som jobber i/ønsker å jobbe i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, samt privatpraktiserende. Spesialistutdanningen er også aktuell for arbeid innenfor større bedrifter med helse, miljø og sikkerhet.
Aktuelle arbeidsområder:

  • Tverrfaglig spesialisert rusbehandling
  • Psykisk helsevern
  • Somatiske helsetjenester
  • PPT
  • Helsestasjoner
  • NAV
  • Bedriftshelsetjeneste

2.2 Generelle læringsmål

Etter endt videreutdanning skal psykologene ha forutsetning for å vurdere, planlegge og utføre psykologfaglige oppgaver med høy grad av legitimitet, selvstendighet og trygghet i yrkesutøvelsen i møte med personer som har rus- og avhengighetsproblematikk, deres pårørende og på systemplan. Yrkesutøvelsen skjer på bakgrunn av kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er beskrevet under de spesifikke læringsmålene.
Fordypingsprogrammet har til hensikt å øke psykologenes bevissthet om sitt særskilte samfunnsansvar. Videreutdanningen skal:

  • bidra til at psykologer utøver sitt yrke i overensstemmelse med de akademiske, fagetiske og samfunnsmessige krav som gjelder for arbeid med rus- og avhengighetsproblematikk
  • bidra til å oppøve høy fagetisk bevissthet med særlig vekt på de spesielle problemstillingene og utfordringene som knytter seg til yrkesutøvelsen

2.3 Spesifikke læringsmål

De spesifikke læringsmålene belyser det læringsutbyttet som utgjør betingelsene for tildeling av tittelen Psykologspesialist med fordypning i psykologisk arbeid med rus- og avhengighetsproblemer.

2.3.1 Kunnskapsmål

Psykologspesialisten skal kunne beskrive, analysere og begrunne valg av metoder i yrkesutøvelsen. Kunnskapsutviklingen skjer gjennom deltakelse på kurs, i praksis, veiledning og ved fordypning i anbefalt litteratur. Gjennom fordypningsprogrammet skal psykologene få økte kunnskaper om:

  • avhengighet
  • rusfeltets egenart
  • forebygging
  • komorbiditet herunder medfødte nevrobiologiske tilstander, personlighetstilstander og generelle psykiske lidelser
  • begreper som betegner arbeidet innen rus- og avhengighet
  • rusmiddelbrukens betydning på samfunnsnivå
  • rusens fysiske og psykiske funksjon
  • rusmiddelbruk og psykisk helse
  • rusmiddelbruk og somatisk helse
  • bredden i behandlingstilbudet til pasienter med rusproblematikk
  • kompleksiteten tilknyttet utredning av komorbide tilstander
  • ulike behandlingsformer i ulike faser
  • psykologens rolle
  • forventninger til psykologens kompetanse
2.3.2 Ferdighetsmål

Gjennom kurs, veiledning og praksis utvikler psykologenes praktiske ferdigheter i å:

  • kartlegge og diagnostisere ulike sider ved pasienters rusmiddelbruk,psykiske helse, kognitive fungering, nettverk, kontekst, kulturelle bakgrunn, ressurser og forutsetning for endring.
  • bruk av anerkjente endringsrettede og individual/gruppeterapeutiske metoder tilpasset pasienter i ulike faser i forhold til endringsprosessen (aktiv, abstinens-,behandlings- og stabiliseringsfase)
  • arbeide med pasienter som utfordrer tradisjonell ramme for behandling - herunder aktiv rusmiddelbruk og ustabil og utagerende atferd
  • utrede og behandle pasienter med utgangspunkt i en kjønnsspesifikk og kultursensitiv tilnærming
  • arbeide med pårørende.
  • samarbeide i forhold til individuell plan
  • inngå forpliktende samhandling med andre tjenesteytere på kommunalt og/eller statlig nivå
  • systematisere erfaringer for å utvikle og forbedre tjenestetilbudet for målgruppen formidle psykologfaglig kunnskap til andre faggrupper gjennom veiledning/konsultasjon, undervisning og tverrfaglig samarbeid

Psykologen bør kunne:

  • forbedre og utvikle tjenestetilbudet til målgruppen ved å gjennomføre utviklingsarbeid og/eller prosjektarbeid
  • formidle erfaringer og psykologfaglig kunnskap til samarbeidspartnere, politiske beslutningstakere, administrasjon, ledelse og/eller embetsverk for å utvikle og forbedre tjenestetilbudet for målgruppen
2.3.3 Holdningsmål

Etter endt videreutdanning skal psykologen kunne utøve sitt yrke på etisk forsvarlig vis og være bevisst de etiske utfordringene som kjennetegner arbeidet med pasienter med rus- og avhengighetsproblemer i særdeleshet. Psykologene skal vise at de har videreutviklet forståelse for:

  • pasientens rett til å bestemme over eget liv
  • menneskets kompleksitet
  • hva som påvirker terapeutens dømmekraft
  • de begrensninger som rusmiddelbruk medfører for livsførsel og menneskerettigheter

Gå til toppen

3. Gjennomføringen av spesialistutdanningen (beskrivelse av utdanningsaktivitetene)

3.1 Beskrivelse av kursenes mål, innhold og metode

Målsettingen med samlingene er å øke deltakernes forutsetninger for å arbeide klinisk med rus og avhengighetsproblemer ut i fra Prinsipperklæringens krav om relevans i forhold til pasientens egenskaper, verdier og kontekst. Kursene skal gi psykologspesialisten grunnlaget for å beskrive, analysere og begrunne valg av metoder i yrkesutøvelsen. Gjennom fordypningsprogrammet skal psykologene få økte kunnskaper om læringsmål for spesialistutdanningen slik det er beskrevet under del 2. Kursrekken består av seks samlinger med følgende innhold:

3.1.1 Samling 1 (3 dager)

Samlingen har som mål å gi deltakerne innføring i:

  • psykologspesialistens rolle
  • begrepsbrukens betydning for holdningsdannelse
  • organisering av behandlingstilbudene (primære og spesialiserte)
  • forebyggende arbeid og tidlig intervensjon
  • rusmiddelbrukens betydning på samfunnsnivå
  • ulike sider ved rus og avhengighet
  • utfordringer ved kartlegging og diagnostisering av ulike sider ved pasienters rusmiddelbruk, psykiske helse, kognitive fungering, nettverk, kontekst, kulturelle bakgrunn og forutsetning for endring
3.1.2 Samling 2 (2 dager)

Klinisk seminar som skal bidra til integrasjon av teori og praksis. Deltakerne får øvelse i å presentere kasus, blant annet med bruk av video eller journalutskrift fra egen praksis. Deltakerne får råd, blir korrigert og får faglig tilførsel knyttet til presenterte problemstillinger. Seminarlederne benytter rollespill og andre hensiktsmessige metoder for å synliggjøre klinisk fagutøvelse. Seminaret vil gi økte terapeutiske ferdigheter i tråd med ferdighetsmålene for fordypningen. Det kliniske seminaret gir deltakerne økt etisk bevissthet, økt rolleforståelse samt økt samhandlingskompetanse.

3.1.3 Samling 3 (3 dager)

Samlingen har som mål å gi deltakerne økt kunnskap om sentrale nevrobiologiske og fysiologiske problemstillinger herunder:

  • Rusmidlenes biologiske/fysiologiske grunnlagsmekanismer
  • Medisinske komplikasjoner ved skadelig bruk/avhengighet
  • Sammenhengen mellom ruslidelser, medfødte- og etablerte tilstander med fokus på psykisk helse.
3.1.4 Samling 4 (3 dager)

Målsettingen for samling 4 er å øke deltakernes kunnskaper om behandlingsmessige problemstillinger og metoder i forhold til:

  • Tilbud for pasienter med alvorlige rusproblem og psykiske lidelser m.m., der ambulerende og lavterskelmetodikk tas i bruk
  • Behandling med vekt på forholdet personlighet, symptom, diagnostiske tilstander og forståelsen av denne sammenhengen
  • Vurdering/prioritering innenfor tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk
  • Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)
3.1.5 Samling 5 (2 dager)

Klinisk seminar som gjennomføres tilsvarende samling 2, der tema og problemstillinger som ble tatt opp ved første kliniske seminar kan videreføres etter behov.

3.1.6 Samling 6 (3 dager)

Samlingen gjennomgår familie- og kjønnsfokus i behandling av rusmiddelavhengighet, samt evaluering og dokumentasjon av rusrelatert arbeid.

  • Betydningen av å ha barna i fokus. Forståelse og behandling av rusproblemer med fokus på familien.
  • Kjønnets betydning for tilretteleggelse av behandling og tiltak for rusmiddelavhengige pasienter. Nytteverdien av å gi kvinner og menn med omfattende rusmiddelproblemer et kjønnstilpasset tilbud vektlegges
  • Evaluering og dokumentasjon. Presentasjon av hva vi vet med bakgrunn i forskning, hvilke utfordringer som venter og hvilke rolle psykologer har i det videre evaluerings- og dokumentasjonsarbeidet.

3.2 Veiledning

Veiledningen skal ta utgangspunkt i psykologens kliniske erfaringer med å løse de oppgavene som det forventes at en spesialist i rus- og avhengighetsproblemer har ansvar for (se ferdighetsmål). Veiledningen gir en erfaren kollegas perspektiv på arbeidet med de muligheter for korrigering, råd og faglig tilførsel som dette gir, samt gi mulighet for kontinuerlig selvrefleksjon. Veilederen er spesialist i klinisk psykologi med fordypning innen rus- og avhengighetsområdet eller tilsvarende kompetanse innen fagfeltet. Se for øvrig NPFs generelle retningslinjer for veiledning.

3.3 Beskrivelse av praksis

Psykologen skal til sammen ha 5 års praksis under videreutdanningen. Praksisen skal gi psykologen handlingskompetanse i tråd med læringsmålene for spesialistutdanningen.

Minst 3 års praksis skal bestå av klinisk psykologisk arbeid med personer med avhengighet og problematisk rusmiddelbruk, og deres pårørende. Praksis knyttet til andre problemtilstander preget av kontrolltap eller tvangspreget atferd, kan også godkjennes.

Under videreutdanningen skal psykologen evaluere og behandle av ulike typer avhengighetstilstander som ses i sammenheng med somatisk og mental helse samt sosial situasjon. Psykologen skal også arbeide i minst 2 år i team med andre faggrupper og med psykologspesialist som har tilsvarende arbeidsoppgaver. Psykologen skal også få erfaring med forpliktende, langsiktig samarbeid mellom kommunal- og spesialisthelsetjeneste, og med andre rehabiliteringstjenester. I minst ett av årene skal psykologen også ha jobbet med pasienter der rus- og avhengighetsproblemer ikke er sentrale.

3.4 Skriftlig arbeid

Det kreves innlevert et godkjent skriftlig arbeid innen fordypningsområdet. Arbeidet skal behandle problemstillinger fra praksisfeltet, og ha karakter av et forskningsarbeid, utredningsprosjekt eller faglig utviklingsarbeid. Omfang og normer for arbeidet fastsettes i utfyllende bestemmelser gitt av sentralstyret. Se utfyllende bestemmelse.

Gå til toppen

4. Anbefalt litteratur

Kunnskapsgrunnlaget innenfor fordypningen er omfattende. Listen under er på ingen måte uttømmende, og satt opp på bagrunn av innspill fra sentrale kursholdere.
Berridge K C, Robinson T E. Parsing reward. TRENDS in neurosciences 2003; 26: 507-513.

Back, S.E., Contini, R. & Brady, K.2006 Substance Abuse and Mental Health Services Administration, Facilitires offering special programs of group for women. 2005. The DASIS Report, Issue 35. http://www.oas.samha.gov/2k6/womenTx/women TX.htm. Accessed November 26,

Barth, T. & Näsholm, C. 2007 Motiverende Samtale - endring på egne vilkår. Bergen, Fagbokforlaget Arkowitz, Westra, Miller & Rollnick 2007 Motivational Interviewing in the Treatment of Psychological Problems. Guilford Press

Bennett, L. & Williams, O. J. (2003). Substance Abuse and Men Who Batter. Violence against Women. Vol. 9, nr. 5, s. 558 – 575

Brennan, P.L., Moos R.H. & Kim, J.Y .Gender differences in the individual characteristics and life contexts of late- middle-aged and older problem drinkers. Addiction 1993, 88, 781-790.

Bratteteig, Margot; Hove, Ingunn; Aakerholt, Amund. Rusa eller gal? Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning, 3. utgave, 2. opplag, 2006

Brian Johnson (1999). Three Perspectives On Addiction. Journal of the American Psychoanalytic Association, 47:791-815.

van den Brink, W, Haasen C. Evidenced based treatment of opioid-dependent patients. Can J Psychiatr, 2006; 51; 635-646

Daniel L. Yalisove : Essential Papers on Addiction (Essential Papers in Psychoanalysis) (ISBN: 081479677X / 0-8147-9677-X) Bookseller: Greener Books (London, LDN, United Kingdom)

Dawson D A, Grant B F, Stinson F S et al. Recovery from DSM-IV alcohol dependence. Alcohol Research & Health, 2006, 29, 131-42

Dick D M, Aqarwal A. The genetics of alcohol and other drug dependence. Alcohol Research & Health, 2008, 31, 111-8

Elliot, B. 2003, Containing the uncontainable. Alcohol misuse and the personal choice community program. Whurr Publisher Ltd. Philadelphia USA

Evjen, Reidun; Øiern, Tone; Kielland, Knut Boe (2007). Dobbelt opp. Om psykiske lidelser og rusmisbruk. Universitetsforlaget, 2. utgave.

Famularo, R., Kinscherff, R. & Fenton, T. (1992). Parental substance abuse and the nature of child maltreatment. Child Abuse and Neglect. 16, s. 475 – 483.

Fekjær, H.O. (2004). Rus. bruk, motiver, skader, behandling, forebygging, historie. Gyldendal akademisk

Hansen, F. (1992). Fra avmakt til handlekraft. En terapeuts møte med voksne barn
av rusmisbrukere. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 29, s. 599 – 610.

Hogan D: Annotation: The psychological development and welfare of children of opiate and cocaine users: Rewiev and research needs.
J. Child Psychol Psychiatry 1998; 39: 609 – 620.

Grant B F, Dawson D A, Stinson F S et al. The 12-month prevalence and trends in DSM-IV Alcohol abuse and dependence. Alcohol Research & Health, 2006, 29, 79-91

Greenfield, S.F. , Brooks, A. J. Gordon, S. M. 2007, Substance abuse treatment entry, retention and outcome in women: a review of the literature. Drug Alcohol Depend. 86. 1-21

Hutchinson M R, Bland S T, Johnson KW, Rice K C, Maier S F, Watkins L R, Opioid-Induced Glial Activaton: Mechanism of activation and implications for opioid analgesia, dependence, and reward. The Scientific world journal 2007;7 (2) 98-111.

Jacob, T., Windle, M., Seilhamer, R.A., & Bost, J. (1999). Adult children of
alcoholics: drinking, psychiatric and psychosocial status. Psychology of Addictive Behavior, 13, pp. 3 – 21.

Johnston I N et al. A role for proinflammatory cytokines and fractalkine in analgesia, tolerance and subsequent pain facilitation induced by cleromic intra-thecal morphine. J. Neurosci, 2004; 24:7353-7365.

Jordi C, Magi F. Drug Addiction. The New England Journal of Medicine 2003; 349: 975-986

Kalivas W P, O’Brien C. Drug Addiction as a Pathology of Staged Neuroplasticity. Neuropsychopharmacology Reviews 2007, 1-15

Kaufman Kantor, G. & Asdigian, N. (1997). When women are under the influence: Does drinking and drug use by women provoke beatings by men? I: Galanter, M. (red.): Recent Developments in Alcoholism, Vol. 13 Alcohol and Violence. New York: Plenum.

Killén, K og Olofsen, M. (2003). Det sårbare barnet. Kommuneforlaget 2003

Landheim, A., Bakken, K. & Vaglum, P.2003, Gender differences in the prevelance of symptom disorders and personality disorders among poly-substance abusers and pure alcoholics. Substance abusers treated in two counties in Norway. European Addiction Research, 9, 8-17.

Lie, T. & Nesvåg, S. Evaluering av rusreformen. Rapport IRIS - 2006/1227

Lex BW, 1990, Prevention of substance abuse problem in women. I Watson RR (red) , Drug and alcohol abuse prevention. Clifton, NJ: Humana Press,

Mueser, K., Drake, R., Turner, W. & McGovern, M. 2006 "Comorbid substance Use Disorders and Psychiatric Disorders" s 115-134 in Rethinking subsrance Abuse. Miller , R& Cattoll,K (red) The Guilford Press

Murphy, C.M.., Jellinek, M., Quinn, D., Smith, G., Poitrast, F.G., Goshko, M. (1991). Substance abuse and serious child mistreatment. Child Abuse and Neglect. 20,
s. 7 – 21.

Mueser, K.T., Noordsy, D.L., Drake, RE. m.fl. (2006). Integrert behandling av rusproblemer og psykiske lidelser av rusproblemer og psykiske lidelser. Universitetsforl.

Procaska, J.O, DiClemente, C.C. & Norcross, J.C. (1992) In search of how people change: A Applications to addictive behaviors. American Psychologist, 47, 1102-1114.

Project MATCH research Group. Project MATCH 2003, Rationale and methods for a multisided clinical trial matching patients to alcoholism treatment. Alcoholism: Clinical and Experimental Research 17, 1130-1145

Robinson T E, Berridge K C. The incentive sensitization theory of addiction: some current issues, Philosoplical Transactions of the Royal Society, 2008, 363 (1507), 3137-46

Rotunda, R.J. & Scherer, D.G. & Imm, P.S. (1995): Family Systems and Alcohol Misuse: Research on the Effects of Alcoholism on Family Functioning and Effective Family Interventions. Professional Psychology: Research and Practice 26 (1): 95 – 104.

Rydelius, P.A. (1997). Annotation: Are Children of Alcoholics a Clinical Concern for
Child and Adolescent Psychiatrists of Today? Journal of Child Psychology and Psychiatry, 38 (6), s. 615 – 624.

Rønnestad, H. (2008). Evidensbasert praksis i psykologi. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 44, 1107–1117.

Salamone J D, Correa M, Mongote S M, Weber S M. Beyond the reward hypothesis: alternative functions of nucleus accumbens dopamine. Current Opinion in pharmacology 2005; 5: 34-41

Samaha A-N, Robinson T E, Why dose the rapid delivery of drugs to the brain promote addiction? TRENDS in pharmacological sciences 2005; 26: 82-87
Spanagel R, Heilig M. Addiction and its brain science. Addiction 2005; 100: 1813-1822

Søvig, K.H : 2004. Tvang overfor rusmiddelavhengige - Sosialtjensteloven §§6-2 til 6-3. Bergen Universitetet i Bergen.

Tjersland, O. A. (1995). Misbrukere før, under og etter kollektivopphold. En retrospektiv undersøkelse av elever ved Tyrilikollektivet. Forskningsrapport. Oslo: Rusmiddeldirektoratet.

Tjersland, O.A., Jansen, U. og Engen, G. (1998). . Våge å leve. En lærebok om alternative veier i behandling basert på erfaringene fra Tyrili. Oslo: Tano-Aschehoug.

Tjersland, O.A., Engen, G. og Jansen, U. (2010). Allianser. Verdier,
teori og metoder i sosialt arbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk (utkommer
våren 2010).

Vaglum, P.2005. Personality disorders and the course and outcome of substance abuse. A selective review of the 1984 to 2004 literature. In James Reich (ed) Personality disorders. Current Research and Treatments. New York Routledge

Volkow N D, Flower J S, G-J Wang, Swanson J M. Dopamine in drug abuse and addiction: Results from imaging studies and treatment implications. Molecular Psychiatry 2004; 9: 557-596

Wampold, B. E. 2001 The Great Psychotherapy debate. Models, Methods and Findings. London: Lawrence Erlbaum .

Velleman, R., Orford, J. (1999) Risk and Resilience: Adult Who Were the Children of Problem Drinkers. London, Harwood,.

West, R. (2006). Theory of Addiction. Addiction Press.

Werkele, C., Wall, A-M. (2002). The Overlap between Relationship Violence and Substance Abuse. I: Werkele & Wall (red): The Violence and Addiction Equation. Brunner-Routledge. New York.

White A M. What happened? Alcohol, memory blackouts, and the brain. Alcohol research and health. 2003; 27:186-196

Wilsnack SC, Vogeltanz ND, Klassen AD, Harris TR. Childhood sexual abuse and women's substance abuse: national survey findings. Journal of Studies on Alcohol, 1997, 58, 3, 264-271

Wilsnack, S., Klassen, A.D., Schur, B.E.& Wlisnack, R. Predicting onset and chronicity of women's problem drinking: A five year longitudinal analyses. American Journal of Public Health, 1991, 81, 3005 -3018

Wise R A. Dopamine, learning and motivation. Neuroscience 2004; 5: 1-12

Yucel M, Lubman D I. Neurocognitive and neuroimaging evidence of behavioural dysregulation in human drug addiction: implications for diagnosis, treatment and prevention. Drug and Alcohol Review 2007, 26, 33-39

Gå til toppen

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.