Denne innledningen faller i to deler. I den første gis eksempler på vanskelige, eller traumatiske, følelser slik de er framstilt i romanens trollspeil hos en del skandinaviske forfattere. I den andre gis et par eksempler på noe av det samme fra Haavardsholms forfatterskap.

Aksel Sandemose skriver, rent metaforisk, om å se tilbake sin egen oppvekst i den romanen der han formulerer den "Janteloven" som siden ble et begrep: "Jeg ser på lenkene mine, jeg hører deres rå jernlyd. Men det er en lyd som får fanger til å gråte". Romanen er "En flyktning krysser sitt spor" 1933, hvor den fiktive byen Jante ligger nært opptil, uten å være identisk med, Nyköbing Mors ved Limfjorden på Jylland.

Andre skandinaviske eksempler der en som leser kan fornemme et nært, men kunstnerisk omskapt, forhold mellom den diktede versjonen og den faktiske   -  er Tove Ditlevsen "Man gjorde et barn fortræd", Johan Borgens "Lillelord", Jens Bjørneboes "Frihetens øyeblikk", Ola Bauers "Graffiti", Vigdis Hjorths "Arv og miljø" og noen av romanene til det nå fraseparerte ekteparet Linda Brostrøm og Karl Ove Knausgård.

Med utgangspunkt i disse eksemplene på det personlig og litterært utfordrende arbeidet det alltid vil være å omskape egne vanskelige livserfaringer til noe kunstnerisk gyldig, kommer jeg til å avslutte med å si litt om forholdet mellom virkelighet og fiksjon i to av mine egne romaner, "Gutten på passbildet" 2004 og "Fra nå av kan alt skje" 2019.

En trenger naturligvis ikke ha lest alle de bøkene som her er nevnt for å ha utbytte av dette foredraget. De nevnte romanene vil kort bli presentert underveis.  Konfliktstoffet som vil bli berørt har å gjøre med traumatiske erfaringer som de fleste av oss vil ha kjennskap til, enten fra egen familie eller gjennom jobben.

Espen Haavardsholm, født i Oslo 1945, oppvekst i Oslo, København, Mandal, Kristiansand og Oslo, hovedfag i nordisk språk og litteratur, forfatter.

Han har siden debuten som 21-åring i 1966 utgitt en rad romaner og novellebøker, samt biografier over Aksel Sandemose (1988), Martin Linge (1995), Johan Borgen (1999) og Ola Bauer (2010). Blant hans øvrige sakprosabøker er "Kartskisser" 1969, "Taushetens pris" 1995 og "Essays" 1996. Av novellesamlinger kan nevnes "Zink" 1971, "Noveller om ungdom" 2002 og "Dødsøyeblikket" 2012. Blant de nyeste romanene hans er "Gutten på passbildet" 2004,  "Besøk på Ekely" 2011, "Til Nuuk" 2014 og "Fra nå av kan alt skje" 2019."