Det er normalt å tro på konspirasjonsteorier. De fleste av oss tror litt på minst én. Noen tror sterkere og på flere, og under gale omstendigheter gjør mange fler av oss det samme. Dette kan ha viktige sosio-politiske og psykologiske konsekvenser. Konspirasjonsteorier virker fremmedgjørende, senker sosial tillit og bidrar til å spre hat mellom samfunnsgrupper. Hva kjennetegner dem som tror på konspirasjonsteorier, og hvilke sosiale betingelser er det som driver dem?  

Konspirasjonsteori er et komplekst kulturelt konsept hvis mening varierer mellom brukerkontekster, ikke minst forskningstradisjoner. På lignende vis operasjonaliseres «tro» på ulike måter. Konspirasjonsentreprenører kan produsere konspirasjonsteorier av andre beveggrunner enn lokale «prosumenter» og mer passive mottagere. Foredraget ser kort på noen metodiske utfordringer og tar for seg noen av de sentrale individuelle og sosiale faktorene som driver konspirasjonstenkning.

Asbjørn Dyrendal er professor ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap ved NTNU. Han arbeider primært med vestlig samtidsreligion og konspirasjonskultur. Blant hans siste bøker er The Invention of Satanism (OUP, 2016), Handbook of Conspiracy Theory and Contemporary Religion (Brill 2018) og Hva er konspirasjonsteorier? (Universitetsforlaget 2019).