Spesialiteten i psykoterapi

Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten psykoterapi. Gjelder fra 1. juli 2022.

Sentralstyret i Norsk psykologforening vedtok bestemmelsene 7. juni 2022.

Det er en overgangsperiode på fem år. Om du startet på fellesprogrammet før 1. juli 2022, må du ha fullført alle krav i tråd med  bestemmelsene fra 2015  innen 30. juni 2027.

Definisjon

Spesialister i psykoterapi yter tjenester til personer gjennom hele livsløpet og til personer med et bredt spekter av psykiske tilstander og fenomener. På bakgrunn av inngående kunnskap om utviklingspsykologi, endringsteori og psykopatologi har spesialister i psykoterapi gode forutsetninger for å vurdere behandlingsbehov, behandlingsutsikter, hensiktsmessig behandlingsprogresjon og behandlingsresultat.

Psykoterapi kan ha kortere eller lengre varighet. Behandlingen kan skje i grupper eller individuelt. Psykoterapispesialistene har særskilt kompetanse i å anvende evidensbasert behandling innenfor en spesifikk behandlingstilnærming.

Psykoterapispesialiteten innebærer tilegnelse av en holdning der psykologen kan fremme psykisk helse på ulike samfunnsarenaer.

Evidensbasert praksis kan beskrives som en prosess hvor psykologen må bruke sin kliniske ekspertise, anvende og tilpasse generell forskning til unike individers forutsetninger og behov. Den kliniske ekspertisen vil se forskjellig ut for ulike psykoterapispesialister. Dette samsvarer med at befolkningen vil ha behov for ulike tilnærminger.

Praksis

Av totalt 5 årsverk praksis som psykolog skal minst 4 av årsverkene være i regelmessig praksis innen anerkjente og etablerte psykoterapeutiske metoder. I løpet av de 5 årsverkene skal psykologen arbeide minst 2 årsverk i poliklinikk i psykisk helsevern med bredde i praksis og bruk av varierte behandlingsmetoder. 1 årsverk skal være døgnpraksis i psykisk helsevern eller i rusinstitusjon. Praksis kan være med voksne eller barn/unge.

En må ha erfaring med undersøkelse og behandling av et variert spekter av psykiske lidelser og problemer, inkludert erfaring med alvorlige sinnslidelser og komplekse tilstander. En må ha arbeidet med et bredt aldersspekter og med begge kjønn. I minst 1 av årsverkene skal psykologen ha jobbet i minimum 20 prosent med valgt behandlingstilnærming.

I løpet av praksisperioden forventes at psykologen etablerer en tilknytning til sitt fagspesifikke miljø, som muliggjør tilegnelse av kliniske holdninger gjennom identifisering, modell-læring og kollegialitet, og der fagetiske og allmennmenneskelige holdninger som toleranse, åpenhet og respekt for klienters autonomi utvikles.

Psykologen skal ha omfattende erfaring med (tilsvarende en gang hver uke):

  • Utredning/diagnostisering og behandling av et bredt spekter psykiske lidelser inkludert komplekse tilstander
  • Å utvikle behandlingsopplegg med utgangspunkt i pasientens preferanser og mål – et bredt spekter av intervensjonsstrategier skal anvendes.
  • Å gjennomføre behandlingsplan og revidere denne ved behov
  • Å samarbeide med andre tjenesteytere
  • Å vurdere, avdekke og arbeide med faktorer som påvirker psykisk helse som vold, traumer, rus og psykososiale belastninger
  • Å vurdere andre behandlingstilnærminger /tiltak
  • Brukermedvirkning

Psykologen skal ha noe erfaring med (i løpet av praksisperioden)

  • Utredning og behandling av alvorlige psykiske lidelser
  • Arbeid med minoritetsutfordringer
  • Arbeid med pasienter i krise

Veiledning

Det kreves minimum 180 timer veiledning av en spesialist i psykoterapi. Etter særskilt vurdering av fagutvalget for spesialiteten i psykoterapi kan annen type psykologspesialist godkjennes som veileder hvis denne har tilsvarende kompetanse. I spesielle tilfeller, og etter individuell søknad, kan psykologen få forhåndsgodkjent veiledning i inntil 40 timer av erfaren psykolog som ikke er spesialist.

Veiledning på praksis og skriftlig arbeid skal bidra til utvikling av spesialistkompetanse.

Veiledningen reguleres av egne utfyllende bestemmelser for veiledning. Veiledningen skal ta utgangspunkt i den kunnskap, verdier og erfaringer som utgjør grunnlaget for arbeid som psykologspesialist. Veiledningen skal gi en erfaren kollegas perspektiv på psykologens arbeid og skal bestå av faglig tilførsel, korrigeringer og råd, samt gi psykologen mulighet for kontinuerlig selvrefleksjon.

Det inngås en gjensidig standardkontrakt for veiledning før veiledningen starter og gjøres løpende i veiledningstimene og gjennom veiledningsattest etter endt veiledning.

Det er et mål at veiledningen skal bidra til å øke psykologens kompetanse (kunnskaper, ferdigheter og holdninger) gjennom utviklingsstøttende og korrigerende tilbakemeldinger på praksis. Veiledningen skal også fremme etisk forsvarlig praksis og høy kvalitet på tjenestene. Det er et mål at veiledningen skal føre til økt bevissthet om egne holdninger og holdningsendringer.

Veileder vurderer psykologens faglige progresjon samt læringsutbytte i tråd med målbeskrivelsen for utdanningen. Veileder skal se til at psykologen arbeider i overensstemmelse med gjeldende lover, prinsipperklæringen om evidensbasert praksis og etiske prinsipper for nordiske psykologer. Psykologen skal motta veiledning som har som formål å evaluere integriteten i behandlingspraksisen som gjennomføres av psykologen. Særlig vekt legges på psykologens forståelse av behandlingens utfall og eget bidrag til prosessen.

Det skal kunne dokumenteres veiledning av minst to og opptil flere pågående eller gjennomførte behandlingsprosesser.

Veileder har ansvar for både formativ og summativ vurdering av psykologens kompetanser. Den formative vurdering har til formål å vurdere psykologens progresjon og utvikling underveis i veiledningen. Utviklingsmålene gjennomgås og det reflekteres over hva som er hensiktsmessige læringsaktiviteter og fremtidige mål. Den summative vurderingen har som formål å vurdere psykologens læringsutbytte etter endt veiledning.

Formativ vurdering skal gjøres så ofte som det er formålstjenlig med utgangspunkt i innlevert materiale/dokumentasjon/demonstrasjon av kompetansene og de kriteriene som er fastsatt av spesialistutvalg i målbeskrivelse. Veileder har ansvar for å vurdere psykologens kompetanser både underveis i veiledningsprosessen og ved avslutning. Det forutsettes at psykologen blir gjort kjent med veileders vurdering fortløpende i veiledningen.

Summativ vurdering av det faktiske læringsutbyttet skal gjøres ved avslutning av veiledningsforholdet og dokumenteres i attest. Veileder skal utstede veiledningsattest ved avsluttet veiledningsforhold etter Norsk psykologforenings mal for veiledningsattest innen 4 uker etter at veiledningen er avsluttet. 

Egenerfaring

Det kreves minimum 100 timers egenerfaring, forstått som et utvidet læringsfokus på hvorledes egen person er med i den terapeutiske prosess overfor pasienten. Dette gjøres gjennom fokus på empatiutvikling, i forhold til seg selv som person og til andre, sikre god affektiv regulering og støtte, og til refleksiv tenkning.

Dette vil kunne gi psykoterapeuten/psykologspesialisten nødvendige forutsetninger for å ivareta seg selv og forhindre utbrenthet. Videre refleksjonsevne fremmer ekspertise og utvikling av relasjonskompetanse uavhengig av valgt behandlingstilnærming. Egenerfaring kommer i tillegg til de obligatoriske 180 timer veiledning, men kan innfris som form av veiledning, egenterapi eller tilsvarende mer tilpasset den enkelte behandlingstilnærming. Veiledningen/egenterapien skal gis av en psykologspesialist.

Skriftlig arbeid

a) For skriftlig arbeid til spesialiteten i psykoterapi må kategorien «faglige arbeider» velges.

b) Arbeidet skal bygge på materiale fra egen psykoterapeutisk praksis under psykoterapiutdanningen. Her skal det fremgå hvordan psykologens egen refleksjon og intervensjoner anvendes i dennes kliniske praksis. Arbeidet skal vise psykologens evne til å integrere klinisk praksis med teoretisk forståelse.  

c) For øvrig gjelder de generelle utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid.

Faglige arbeider inneholder et erfaringsmateriale, og formålet med fremstillingen av materialet er mer å belyse et fenomen eller en arbeidsform enn å skulle besvare reiste spørsmål. Oppgavene formidler forfatterens kliniske ekspertise. Beskrivelse av egen innsikt er sentral.

Eksempler på faglige arbeider kan være:

  • Teoretiske refleksjoner over eget klinisk materiale. Et avgrenset terapeutisk tema, eller en hel behandlingsprosess, er drøftet i lys av teori. En kan enten bruke teori til å drøfte klinisk materiale eller bruke klinisk materiale til å drøfte/forstå teori.
  • Redegjørelse for og drøfting av psykoterapeutisk arbeid. Forfatteren redegjør for og drøfter sin diagnostiske eller terapeutiske arbeidsprosess med en klient eller klientgruppe.
  • Modeller eller manualer for behandling. En modell eller manual for behandling er prøvd ut for én eller flere klienter. Erfaringer med arbeidsmåten og hvordan denne tilpasses den enkelte klienten må drøftes.

Kriterier for vurdering av faglige arbeider:

  • Formålet med arbeidet skal være tydelig beskrevet.
  • Arbeidet skal inneholde drøfting med åpenhet for flere forståelsesmåter.
  • Presentasjon av egen praksiserfaring og refleksjoner over denne skal innfri følgende kriterier:
  • Skal være basert på reelt klinisk materiale der subjekter, situasjoner og kontekst blir fyldig beskrevet.
  • Beskrivelser av materiale må være så konkrete og transparente at andre kan ta stilling til refleksjonene over det. Det må være et tydelig skille mellom observasjoner og fortolkninger.
  • Resonnementer om materialet må være klare og forståelige.
  • Det må være tydelige premisser for konklusjoner som blir trukket.
  • Det må være dekning i materialet for konklusjonene.
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.