Dokumentet skal beskrive:

• Samfunnsoppdraget til spesialister i voksenpsykologi, arbeidsoppgaver, roller, funksjon og virkeområde.
• Kompetansene til spesialister i voksenpsykologi
• De ulike læringsaktivitetene som skal bidra til utvikling av kompetansene
• Grunnlaget for vurdering av egen utvikling og egne prestasjoner
• Grunnlaget for veiledernes tilbakemeldinger på psykologenes utvikling underveis i utdanningen og bedømming av faktisk læringsutbytte til slutt

Spesialistutdanningen skal bidra til at spesialister i voksenpsykologi utøver sitt yrke i overenstemmelse med de fagetiske og samfunnsmessige krav. Gjennom praksis, veiledning og skriftlig arbeid er målet å gi psykologene en særskilt metodekompetanse, profesjonskompetanse og samarbeidskompetanse i sitt arbeide til det beste for brukerne.

Norsk psykologforening har vedtatt Prinsipperklæring om evidensbasert praksis . Det vil si prinsippet om at all psykologvirksomhet skal baseres på en integrering av den beste tilgjengelige forskningen med klinisk ekspertise sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål. 4

2. Beskrivelse av spesialiteten i voksenpsykologi 

2.1 Definisjon

Kunnskapsgrunnlaget for voksenpsykologisk praksis er integrasjonen av den beste tilgjengelige forskning på psykiske lidelser hos voksne og psykologfaglig ekspertise sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål.

Spesialistutdanningen i voksenpsykologi omhandler psykologfaglig utredning, diagnostisering og behandling/rehabilitering av unge, voksne og eldre personer med et bredt spekter av psykiske lidelser.

Spesialistene forventes å kunne fylle de ulike ansvarsområdene til psykologspesialister i psykisk helsevern og andre tjenesteområder der det ytes spesialiserte psykologtjenester til voksne pasienter.

Mange pasienter har alvorlige sammensatte lidelser og følgetilstander som gjør behandlingsbehovet komplekst. Pasientene skal sikres innflytelse over utforming av behandlingstilbudet. I samarbeid med pasienten forventes det at psykologspesialisten vurderer om pårørende skal involveres. Som helsepersonell har psykologspesialisten et særskilt ansvar for å ivareta barn som pårørende.

Spesialistkompetansen utvikles gjennom variert erfaring med behandling av mennesker med et bredt spekter av psykiske lidelser, av begge kjønn, i ulike livsfaser, med ulik seksualitet, sosial og kulturell bakgrunn. Det kan også forventes at psykologspesialisten har fått erfaring med voksne som er eller har vært utsatt for vold, traumer, misbruk, kriser, som har avhengighetstilstander eller andre forhold som påvirker den psykiske helsen.

2.2 Funksjon og virkeområde

De fleste spesialister i voksenpsykologi arbeider i psykisk helsevern. Spesialister i voksenpsykologi har en særskilt kompetanse som er viktig også for andre tjenesteområder som i primærhelsetjenesten, allmenhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten, i private institusjoner og privatpraksis.

Psykisk helsevern skal gi helsehjelp til mennesker med moderate og alvorlige psykiske lidelser. Det innebærer at voksenspesialisten må ha kompetanse på hele bredden av tilbud som gis i psykisk helsevern, fra individuell psykoterapi og ambulant behandling til akutt og langvarig institusjonsbehandling, slik at ulike behandlingsbehov kan ivaretas for den enkelte pasient. Ut fra pasientens behov etableres det samarbeid med nettverk, kommunale hjelpetjenester og andre tilbud i spesialisthelsetjenesten.

2.3 Roller og oppgaver

Psykologspesialister i voksenpsykologi skal kunne fylle de ulike psykologfaglige ansvarsområdene i psykisk helsevern, som utreder/behandler, sikrer av brukermedvirkning, kvalitetssikring av andres arbeid, ansvarlig tjenesteyter i samarbeid med andre instanser, leder, faglig rådgiver og bidragsyter til systemutvikling.

I psykisk helsevern vil de fleste psykologspesialister ha ansvar for kvalitetssikring av psykologers og andre profesjonsutøveres faglige arbeid. I egne og tilgrensende tjenester vil psykologspesialisten formidle psykologfaglig kunnskap til andre fagpersoner og faggrupper gjennom veiledning/konsultasjon, undervisning og tverrfaglig samarbeid.

Spesialistene samhandler med andre tjenesteytere på kommunalt nivå og i spesialisthelsetjenesten for øvrig. Spesialister i voksenpsykologi kan ha ansvar for å vurdere, etablere og oppheve tvungent psykisk helsevern, og må kjenne regelverket for dette. Det forventes at psykologspesialisten har en reflektert holdning til bruk av tvang i behandlingen.

Spesialister i voksenpsykologi er med på å forvalte samfunnets ressurser til helsetjenester i psykisk helsevern. Spesialistene må derfor være godt kjent med prioriteringsforskriften i pasientrettighetsloven, og bidra til god ressursutnyttelse som sikrer helsehjelp til de pasientene som trenger det mest. Spesialister skal bidra til å unngå unødvendige tiltak samtidig som de er ansvarlige for å melde fra om mangler på sitt spesialistområde.

Spesialister i voksenpsykologi bør bidra til å evaluere tjenestene gjennom systematisk informasjonsinnhenting og bearbeiding. Slik systematisering skal ha som formål å gjøre tjenestene bedre.

3. Kompetanse

I denne delen av målbeskrivelsen vil det forventede læringsutbyttet (kompetansene) beskrives. Kompetansene danner grunnlaget for tilbakemeldinger fra veileder underveis og vurdering av faktisk læringsutbytte til slutt. Kompetansene utvikles gjennom ulike læringsaktiviteter. Læringsaktivitetene vil beskrives i neste kapittel. Utøvelse av yrket som spesialist i voksenpsykologi krever både høy profesjonskompetanse (generell), spesifikke metodekompetanser og samarbeidskompetanser (handlingskompetanser). Gjennom praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid forventes det at psykologene utvikler disse. Psykologspesialistenes kunnskap kommer til syne gjennom å utvise forståelse av fakta, teorier, begreper og prinsipper. Forståelsen gir forutsetning for å se sammenhenger og trekke egne slutninger. Ferdighetene er de forutsetningene psykologen har til å anvende kunnskapen som grunnlag for å løse problemer og oppgaver.

3.1 Målgruppe for spesialistutdanningen

Målgruppen er psykologer som ønsker å arbeide med voksne pasienter i psykisk helsevern og andre tjenestesteder som yter spesialiserte psykologtjenester for voksne.

3.2 Generell kompetanse for alle

Gjennom spesialistutdanningen forventes det at psykologens generelle profesjonskompetanse utvikles slik at psykologspesialister kan mestre komplekse og sammensatte oppgaver på sitt spesialområde.

Psykologspesialisten skal kunne:

• Planlegge, implementere og evaluere intervensjoner
• Levere faglige premisser og delta i strategisk overordnet utvikling og planlegging av tjenestene
• Bidra til økt kvalitet i tjenestene og pasientsikkerhet/klientsikkerhet
• Bruke forskningslitteratur i praksis og oppmuntre andre tjenesteytere til å anvende forskning som grunnlag for praksis
• Vurdere egen kompetanse herunder hvordan egen bakgrunn kan påvirke møter med pasienter og deres pårørende
• Sørge for brukermedvirkning individuelt og på tjenestenivå
• Identifisere og velge evidensbaserte intervensjoner i samarbeid med pasientene/klienter og evt. pårørende, i den grad slike er tilgjengelige
• Ta hensyn til at sosiokulturelle faktorer som kjønn, kjønnsidentitet, kultur, etnisitet, rase, alder, familiekontekst, religion og seksuell orientering (majoritets/minoritetstillhørighet) tas med i vurdering av hvilke faktorer som påvirker personlighet, verdier, verdenssyn, relasjoner, psykopatologi og holdninger til behandling, og kan gjøre individuelle tilpasninger til pasientens behov basert på dette 
• Kunne utrede hvordan interseksjonalitet påvirker pasienten og ta hensyn til dette i planlegging av endringsarbeid
• Anvende etiske prinsipper i egen praksis og forholde seg aktivt til hovedprinsippene: respekt for klientens rettigheter og verdighet, kompetanse ansvar og integritet
• Utvise kjennskap til sentrale etiske og juridiske dilemmaer i spesialisthelsetjenesten (som tvang, taushetsplikt/meldeplikt, informasjonsdeling mellom instanser, prioritering av helsehjelp, potensielle rollekonflikter

3.3 Spesifikk kompetanse

Psykologspesialisten i voksenpsykologi skal kunne beskrive, analysere og begrunne valg av metoder når det gjelder utredning, behandling og rehabilitering. Psykologspesialisten skal også kunne samarbeide med andre tjenesteytere. For å nå behandlingsmålene må spesialisten utarbeide behandlingsplan og bidra til utvikling av individuell plan ved langvarige og sammensatte lidelser. De spesifikke kompetansene, kunnskapene og ferdighetene utvikles gjennom praksis, veiledning, deltakelse på kurs, og ved skriftlig arbeid. Psykologene får også spesifikke kunnskaper gjennom å lese anbefalt litteratur.

3.3.1 Kunnskaper

For å yte systemrelevante tjenester skal psykologen:

• Kjenne lovverket og regelverket som regulerer tjenestene og forstå spesialisthelsetjenestens oppdrag, rammevilkår og kjerneoppgaver
• Utvise kjennskap til sentrale etiske og juridiske dilemmaer i spesialisthelsetjenesten (som tvang, taushetsplikt/meldeplikt, informasjonsdeling mellom instanser, prioritering av helsehjelp, potensielle rollekonflikter)
• Kjenne til andre relevante tjenesteyteres ansvar og oppgaver
• Kjenne til nasjonale retningslinjer og veiledere og bidra til implementering av disse for å sikre gode og trygge tjenester
• Ha inngående kunnskap om relevante metoder for utredning, diagnostisering og behandling for psykiske lidelser
• Ha inngående kunnskap om betydningen av vold, traumer, livskriser, overgrep og langvarig konflikt for psykisk helse i et livsløpsperspektiv
• Ha inngående kunnskap om psykiske lidelsers prognose med og uten behandling
• Forstå hvilken betydning tidlig intervensjon har for prognose
• Ha kunnskap om hvordan de psykiske lidelsene kan påvirke pasientenes omsorgsevne for barn
• Ha kunnskap om hvordan barn som pårørende kan ivaretas

3.3.2 Ferdigheter

For å yte pasient- og systemrettede tjenester skal psykologspesialisten kunne:

• Gjøre differensialdiagnostiske vurderinger og ta kliniske beslutninger der det er komplekse og uavklarte tilstandsbilder
• Tilpasse utredning og behandling til pasientens egenskaper, verdier og kontekst. Ta hensyn til faktorer som alder, kjønn og seksualitet, etnisitet, sosial klasse, kulturell bakgrunn, funksjonsevne etc.
• Etablere, utvikle og vedlikeholde en terapeutisk relasjon (behandlingsallianse)
• Utarbeide behandlingsplaner i samarbeid med pasienten
• Vurdere tegn på psykoselidelse, kognitiv svikt eller rusmiddelavhengighet
• Vurdere og håndtere selvmordsrisiko og voldsrisiko
• Anvende evidensbaserte behandlingsmetoder, nasjonale retningslinjer og veiledere
• Vurdere forløp og effekt av behandling
• Bidra til helhetlige tilbud til pasientene. Herunder samarbeide med pårørende og andre fagpersoner for å nå helhetlige behandlingsmål
• Ivareta barn som er pårørende
• Kartlegge bruker- og pasienterfaringer og systematisere erfaringer for å utvikle og forbedre tjenestetilbudet
• Veilede andre yrkesutøvere og psykologer under spesialisering
• Formidle psykologfaglig kunnskap til andre faggrupper gjennom veiledning/konsultasjon, undervisning og tverrfaglig samarbeid

4. Utdanningsaktivitetene

Spesialistutdanningen består av et obligatorisk program og et valgfritt program. Det obligatoriske programmet består av praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid. Det stilles særskilte krav til erfaring med spesifikke arbeidsoppgaver og omfang. Gjennom et utdanningsløp på minimum fem år videreutvikles grunnkompetansen til psykologen. Den kliniske ekspertisen utvikles gjennom klinisk og vitenskapelig opplæring, teoretisk forståelse, erfaring, egenrefleksjon og kunnskap om ny forskning.

Kunnskapstilegnelse skjer primært gjennom deltakelse på kurs og litteraturstudier. Utvikling av ferdigheter skjer primært i praksis. Praksis, veiledning og kurs er arenaer for integrasjon av kunnskap og ferdigheter. Variert praksis er derfor en forutsetning for å utvikle spesialistkompetanse. Det skriftlige arbeidet skal gi forutsetning for å systematisere egne erfaringer og kunnskap, og dokumentere integrasjon av forskning og anvendt psykologi. Det skriftlige arbeidet reguleres av utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid. Det skal være en sammenheng mellom kurssekvensene og det legges stor vekt på egenaktivitet og erfaringsbasert læring.

4.1 Kurs

Målet med de obligatoriske samlingene på 96 timer over 1,5  år er å øke deltakernes forutsetninger for å kombinere forskningsbasert kunnskap, klinisk ekspertise og pasientens og pårørendes ønskemål (jfr. prinsipperklæringen om evidensbasert praksis). Kursene skal gi psykologen grunnlag for å beskrive, analysere og begrunne valg av metoder i yrkesutøvelsen. Det er i utgangspunktet vilkårlig i hvilken rekkefølge kursene gjennomføres, men det anbefales at kurs 6: Spesialistrollen gjennomføres til slutt. Det er viktig med en jevn spredning av kursene.

Kursene skal også gi psykologene økte forutsetninger for å samarbeide med andre faggrupper og instanser.

Følgende temaer er sentrale i all pasientkontakt og forventes derfor ivaretatt i alle samlinger:

• Bruk av retningslinjer, veiledere og manualer
• Psykoterapiforskning og evidensbasert praksis
• Fellesfaktorers betydning og bruk av ulike metoder
• Brukermedvirkning og samvalg
• Ivaretakelse av barn og andre pårørende
• Bevissthet om juridiske og etiske dilemmaer
• Bevissthet om betydningen av faktorer som alder, kjønn og seksualitet, etnisitet, sosial klasse, kulturell bakgrunn, funksjonsevne etc.

Første kurs gir spesialisert kunnskap om utredning og diagnostisering. Kurs 2- 5 tar utgangspunkt i tilstandsbilder, og skal ha fokus på behandling. Det forventes at psykologen får kunnskap om ulike metoder og tilnærminger, og innsikt i muligheten for integrasjon av metoder i behandlingsvalg. Kurs 6 skal gi økte forutsetninger for å ivareta spesialistrollen. Samtlige kurs vil inneholde eksempler som illustrerer hvordan kunnskapen kommer til anvendelse. 

4.1.1 Kurs 1: Utredning og diagnostisering (2 dager 16 timer)

Kurset skal gi psykologen økte forutsetninger for å begrunne valg av utredningsmetoder for vurdering av helsetilstand, alvorlighetsgrad og behandlingsbehov. Kurset skal gi psykologen økte forutsetninger for å utarbeide gode behandlingsplaner i samarbeid med den voksne pasienten og eventuelle pårørende.

Forventet læringsutbytte:

• Kunne beskrive status presens
• Kunne tolke og anvende resultater fra anerkjente og relevante utredningsverktøy, samt kjennskap til verktøyenes styrker og svakheter
• Kunne innhente og vurdere komparente opplysninger
• Kunne screene kognitive funksjoner
• Kunne gjennomføre differensialdiagnostikk og vurdere komorbiditet, herunder rusproblematikk
• Kunne utarbeide kasusformulering og behandlingsplan
• Kunne henvise til annen eller supplerende utredning, herunder nevropsykologisk utredning
• Kunne formidle resultater av utredning til pasienten og pårørende

4.1.2 Kurs 2: Behandling: Affektive lidelser og angstlidelser (2 dager 16 timer)

Kurset skal gi psykologen økte forutsetninger for å utrede og behandle affektive lidelser og angstlidelser. Det forventes at hovedvekt legges på lidelsene med hyppigst forekomst.

Forventet læringsutbytte:

• Kjennskap til spesifikke utredningsmetoder og sentral differensialdiagnostikk for affektive lidelser og angstlidelser
• Kunne vurdere indikasjon for valg av ulike behandlingstilnærminger
• Kunnskap om spesifikke behandlingsmetoder
• Kunne evaluere effekt av behandlingen

4.1.3 Kurs 3: Akutte tilstander og traumer (2 dager):

Kurset skal gi psykologen økte forutsetninger for å utrede og behandle akutte tilstander og traumer.
Forventet læringsutbytte:

• Kunne differensiere mellom krisereaksjoner og alvorlig psykisk lidelse
• Kunnskap om metoder for akuttbehandling og krisehåndtering
• Kunnskap om ulike traumer og traumereaksjoner
• Kunnskap om spesifikke metoder for behandling av ulike traumer
• Kunnskap om betydningen av vold, traumer, livskriser, overgrep og langvarig konflikt for psykisk helse i et livsløpsperspektiv

4.1.4 Kurs 4: Personlighetsproblematikk (2 dager 16 timer)

Kurset skal gi psykologen økte forutsetninger for å utrede og behandle voksne med personlighetsproblematikk.

Forventet læringsutbytte:

• Kunnskap om spesifikke metoder for utredning av personlighetsproblematikk
• Kunnskap om ulike metoder for behandling av personlighetsforstyrrelser
• Kunnskap om god diagnoseformidling
• Kunnskap om behandling av personlighetsforstyrrelser der det foreligger komorbide lidelser
• Kunnskap om vurdering og håndtering av selvmords- og voldrisiko ved personlighetsproblematikk

4.1.5 Kurs 5: Alvorlige psykiske lidelser (2 dager 16 timer)

Kurset skal gi psykologen økte forutsetninger for å utrede og behandle voksne med alvorlige psykiske lidelser, med hovedvekt på psykoselidelser.
Forventet læringsutbytte:

• Kunnskap om betydningen av aktivt relasjonsarbeid for å etablere det samarbeidet som er nødvendig
• Kunnskap om spesifikke metoder for utredning av alvorlige psykiske lidelser og komorbiditet, herunder rus, alvorlig depresjon, personlighetsproblematikk, gjennomgripende utviklingsforstyrrelser, demens og traumer
• Kunnskap om betydningen av rask og fasespesifikk behandling for pasienter som har en underliggende psykoseproblematikk
• Kunnskap om spesifikke behandlingsmetoder for psykoselidelser
• Kunnskap om forankring og forvaltning av medisinfrie tilbud
• Kunnskap om premisser (lovverk, tilstand og forventet utbytte) for vurdering av tvunget psykisk helsevern, herunder særlig samtykkekompetanse
• Kunnskap om funksjonsrettede behandlinger som fremmer livskvalitet
• Kunnskap om systemiske tiltak rettet mot gode levekår

4.1.6 Kurs 6: Spesialistrollen (2 dager 16 timer)

Kurset skal gi psykologen økte forutsetninger for å ivareta ansvaret til psykologspesialister i voksenpsykologi.
Forventet læringsutbytte:

• Kunnskap om hvordan ivareta veiledningsansvaret, herunder skikkethetsvurdering
• Kunnskap om evaluering av egen praksis, egenutvikling og forebygging av utbrenthet hos psykologer
• Kunnskap om samarbeid på systemnivå
• Kunnskap om rettighetsvurderinger og bruk av prioriteringsveileder ved henvisning til spesialisthelsetjenesten
• Kunnskap om hvordan systematisk kartlegge, analysere og implementere brukererfaringer i organisasjonen
• Kjennskap til internkontrollforskriften, meldinger om uønskede hendelser og kvalitetsindikatorer
• Kunnskap om faglig utvikling, herunder kjennskap til spesialistpermisjon, kollegaveiledning og krav til vedlikehold av spesialiteten