Dokumentet skal beskrive:

• Samfunnsoppdraget til spesialister i familiepsykologi, arbeidsoppgaver, roller, funksjon og virkeområde
• Kompetansene til psykologspesialister i familiepsykologi 
• De ulike læringsaktivitetene som skal bidra til utvikling av kompetansene
• Grunnlaget for vurdering av egen utvikling og egne prestasjoner
• Grunnlaget for veiledernes tilbakemeldinger på psykologenes utvikling underveis i utdanningen og bedømming av faktisk læringsutbytte til slutt

Spesialistutdanningen skal bidra til at spesialister i familiepsykologi utøver sitt yrke i overenstemmelse med de fagetiske og samfunnsmessige krav.

Gjennom praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid er målet å gi psykologene en særskilt metodekompetanse, profesjonskompetanse og samarbeidskompetanse i sitt arbeide til det beste for brukerne. Norsk psykologforening har vedtatt Prinsipperklæring om evidensbasert praksis . Det vil si prinsippet om at all psykologvirksomhet skal baseres på en integrering av den beste tilgjengelige forskningen med klinisk ekspertise sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål.

2. Beskrivelse av spesialiteten i familiepsykologi

2.1 Definisjon

Familiepsykologi er et komplekst felt. Det omhandler et systemperspektiv på relasjoner og utvikling, og tar for seg hvordan relasjoner dannes og opprettholdes over tid. Videre integreres kulturelle perspektiver, hvordan samfunn og tradisjoner påvirker relasjoner - og ikke minst skjæringspunktet mellom individuelle forskjeller og sosiale relasjoner.

Spesialister i familiepsykologi har kunnskap om relasjoners betydning for menneskers fysiske og psykiske helse og sosiale fungering. Fagområdet hviler på praktiske psykologiske behandlingstradisjoner, familiepsykologisk forskning og vitenskapsteori.

Spesialister i familiepsykologi har kunnskap og ferdigheter som muliggjør arbeid med individ, familie, nettverk og systemet rundt, med særlig vekt på familiens særegne trekk og plass i samfunnet. Her inngår også en forståelse av familien i et livsløpsperspektiv og de mest alminnelige små og store kriser som kan ramme familien.

2.2 Funksjon- og virkeområde

Spesialister i familiepsykologi har oppgaver på forskjellige tjenestenivåer. De arbeider med barn, ungdom, voksne, eldre, par og familier i kommunale tjenester, spesialisthelsetjenesten, barnevern, familievern og i somatiske helsetjenester. Spesialister i  familiepsykologi tilbyr helhetlige og systemiske behandlingsløp som inkluderer familien. Psykologspesialisten kan inneha lederfunksjoner innenfor de nevnte tjenesteområdene.

2.3 Rolle og oppgaver

Psykologspesialisten har ansvar for kvalitetssikring av psykologers og andre profesjonsutøveres faglige arbeid. Spesialistene har ansvar for veiledning av andre fagpersoner og gir konsultasjon til andre faggrupper. Spesialistene samhandler med andre tjenesteytere på kommunalt nivå og i spesialisthelsetjenesten for øvrig. Psykologspesialistens ansvar er å sørge for at psykologfaglige perspektiver tas med ved utvikling av tjenestene. Psykologspesialistene har også etisk ansvar, juridisk ansvar og kan ha administrativt ansvar.

Spesialister i familiepsykologi vurderer familiens situasjon og problemer, planlegger tiltak og evaluerer tjenestene basert på klienten(e)s ønsker og vurdering av kontekst. De iverksatte tiltakene, av kortere og lengre varighet, innebærer ulike former for psykoterapi, psykoedukasjon, familiearbeid, nettverksarbeid, rehabilitering og systemarbeid. Psykologspesialister forventes å kunne anvende forskjellige former for psykoterapi og sørger for at pasienten har innflytelse når det gjelder behandlingsvalg.

3. Kompetanse

I denne delen av målbeskrivelsen vil de forventede kompetansene beskrives. Kompetansene danner grunnlaget for tilbakemeldinger fra veileder underveis og vurdering av faktisk læringsutbytte til slutt. Kompetansene utvikles gjennom ulike utdanningsaktiviteter som beskrives i neste kapittel.

Utøvelse av yrket som spesialist i familiepsykologi krever både generell og spesifikk kompetanse, herunder relevant kunnskap og kliniske ferdigheter. Gjennom praksis, kurs, veiledning og skriftlig arbeid forventes det at psykologene utvikler dette. Psykologspesialistenes kunnskap kommer til syne gjennom å utvise forståelse av fakta, teorier, begreper og prinsipper. Forståelsen gir forutsetning for å se sammenhenger og trekke egne slutninger.

Ferdighetene er de forutsetningene psykologen har til å anvende kunnskapen som grunnlag for å løse problemer og oppgaver.

3.1 Målgruppe for spesialistutdanningen

Målgruppen for dette obligatoriske programmet er psykologer som har gjennomført fellesprogrammet og som har behov for kompetanse på endringsarbeid i møte med klienten(e) og systemet rundt.

Programmet er særlig relevant for tjenester der psykologen aktivt forholder seg til at brukerne er en del av et større system, for eksempel familie, hjelpesystem og nettverk.

3.2 Generell kompetanse

Gjennom spesialistutdanningen forventes det at psykologens generelle profesjonskompetanse utvikles slik at psykologspesialistene kan mestre komplekse og sammensatte oppgaver på sitt spesialområde. De generelle profesjonskompetansene som forventes av en spesialist i familiepsykologi er knyttet til rollen som forventes av en psykologspesialist.

Psykologspesialisten skal kunne:

• Bidra til (økt) kvalitet i tjenesten og til pasientsikkerhet 
• Bidra med faglige premisser og delta i plan- og utviklingsarbeid i tjenestene 
• Ha kjennskap til og kunne håndtere etiske og juridiske dilemma hun/han stilles overfor i yrkesutøvelsen (f.eks. bruk av tvang, taushetsplikt/meldeplikt, informasjonsdeling mellom forskjellige tjenester, prioritering av helsehjelp, mulige rollekonflikter) 
• Kunne anvende etiske prinsipper i egen praksis. Forholde seg aktivt til hovedprinsippene; Utvise respekt for pasienters rettigheter, verdighet og integritet. Opptre ansvarlig og kompetent i møtet med pasienter
• Vurdere egen kompetanse og forutsetninger for å kunne bidra overfor pasienten, og eventuelt bidra til at pasienten får kompetent hjelp av andre 
• Vurdere hvordan egen bakgrunn og orientering kan påvirke møter med pasienter og pårørende 
• Utvise høy grad av bevissthet omkring diskriminering, marginalisering og interkulturelle prosesser
• Ta hensyn til at sosiokulturelle faktorer som kjønn, kjønnsidentitet, kultur, etnisitet, rase, alder, familiekontekst, religion og seksuell orientering (majoritets/minoritetstilhørighet) tas med i vurdering av hvilke faktorer som påvirker personlighet, verdier, verdenssyn, relasjoner, psykopatologi og holdninger til behandling, og kan gjøre individuelle tilpasninger til pasientens behov basert på dette
• Kunne utrede hvordan interseksjonalitet påvirker pasienten og ta hensyn til dette i planlegging av endringsarbeid
• Kunne legge til rette for pasientenes medvirkning og innflytelse, både i kartlegging og tiltak som gjelder den enkelte og i utformingen av tjenesten
• Velge intervensjoner i samarbeid med pasientene og evt. med pårørende, og evaluere utfallet i fellesskap (både hva gjelder brukerfornøydhet og relevante mål for bedring)
• I den grad slike er tilgjengelige, kunne identifisere og velge evidensbaserte intervensjoner eller kjernekomponenter i behandling
• Forholde seg aktivt til forskningslitteratur og kunnskapsoversikter, og spesielt søke ny kunnskap når utredning/behandling ikke gir forventede resultater

3.3 Spesifikk kompetanse

Kompetansen i spesialiteten hviler på et systemisk og familiepsykologisk kunnskapsgrunnlag med tilhørende intervensjoner.

I familiepsykologien skilles det mellom å samarbeide med systemene rundt klienten, for eksempel foreldre, skole, og andre instanser (BUP/DPS/barnevern etc.) og det å jobbe systemisk. Å jobbe systemisk vil si å jobbe her og nå med et relasjonelt perspektiv, for eksempel mellom familiemedlemmer eller andre personer/systemer ut fra et familiepsykologisk kunnskapsgrunnlag.

3.3.1 Kunnskaper

Det er et mål at spesialister i familiepsykologi bygger sin praksis på oppdatert forskning på hva som er virksom og effektiv psykologisk praksis for par, familier og større systemer.

Læringsaktivitetene skal bidra til at psykologen får økt innsikt i arbeid med kompleksitet gjennom forståelse av problemers årsaker og de sammenhenger de inngår i. Spesialister i familiepsykologi skal ha kunnskap om:

• Familiens plass og betydning i vårt samfunn, strukturelle endringer som har funnet sted og hvilken innvirkning det har på livsformer og verdier
• Systemenes/kontekstens betydning for menneskers levekår og psykiske helse
• Individuelle, kontekstuelle og kulturelle forskjellers betydning for relasjonsarbeid, problemforståelse og behandling
• Hvordan familiens livsløp og spesielle kriser i livsløpet griper inn i menneskers liv og påvirker samspillet med andre
• Endringsarbeid med familier og par
• Ulike familieterapeutiske tilnærminger og intervensjoner
• Måter å skape terapeutisk relasjon i møter med individer, par, familier og større systemer
• Å ivareta barneperspektivet både når barna er med i samtalen og når de ikke er med i samtalen
• Utredning, vurdering og diagnostikk av familiens situasjon, problemer, psykisk helsetilstand og alvorlighetsgrad
• Forståelse av diagnoser i et individuelt og systemisk perspektiv
• Evidensbaserte familieterapeutiske modeller ved spesifikke lidelser
• Makt/asymmetri i familiesystemer, samt bevissthet om egen maktposisjon
• Når familieterapi ikke er en relevant behandlingsform eller bør brukes i kombinasjon med andre behandlingsformer

3.3.2 Ferdigheter

Gjennom det obligatoriske programmet skal psykologene videreutvikle ferdigheter i:

• Terapeutisk samtale med flere i rommet samtidig
• Å kunne håndtere ulike dilemmaer i møte med barn og unge, foreldre og omsorgspersoner, som for eksempel:

-Tilpasse familiesamtalen til barnets utviklingsnivå

-Håndtere ulike bestillinger i tilknytning til problem- og løsningsforståelse

-Når barnet ikke vil snakke i terapirommet

-Når barnet snakkes om på en ufordelaktig måte/blir omtalt som problemet

-Når det oppstår hemmeligheter i rommet

-Barn og ungdom som ikke ønsker å involvere foreldre

-Utagering, både rettet mot barn/ungdom, mellom foreldre og deg som terapeut

• Spesifikke familieterapeutiske intervensjoner, som for eksempel reflekterende team, iscenesettelse, genogram, eksternalisering, triangulerte samtaler, sirkulære spørsmål og så videre
• Å bidra til å løse opp i fastlåste samspillsmønstre
• Å hjelpe familier og systemer i krise og/eller konflikt og kunne avdekke vold
• Å fremme verdighet og mestring hos alle i terapirommet
• Å håndtere og anvende forskjeller mellom klienter som en terapeutisk ressurs
• Å velge relevant intervensjon i samarbeid med klienten
• Selvrefleksivitet i møte med flere i rommet
• Å samarbeide med andre systemer og bidra til samhandling mellom tjenestenivåer

4. Utdanningsaktivitetene

Det obligatoriske programmet består av praksis, kurs, veiledning og skriftlig arbeid. Det stilles særskilte krav til erfaring med spesifikke arbeidsoppgaver og omfang. Der det er nødvendig stilles det også tjenestespesifikke krav. Fagutvalget i familiepsykologi bestemmer hvilke valgfrie programmer som kan godkjennes til spesialiteten.

Gjennom et utdanningsløp på minimum 5 år videreutvikles grunnkompetansen til psykologer. Den kliniske ekspertisen utvikles gjennom klinisk og vitenskapelig opplæring, teoretisk forståelse, erfaring, egenrefleksjon og kunnskap om ny forskning. Kunnskapstilegnelse skjer primært gjennom deltakelse på kurs og litteratur. Utvikling av ferdigheter skjer primært i praksis, men praksis, kurs og veiledning er arenaer for integrasjon av kunnskap og ferdigheter. Variert praksis er en forutsetning for å utvikle spesialistkompetanse.

Det skriftlige arbeidet skal gi forutsetning for å systematisere egne erfaringer og kunnskap, og dokumentere integrasjon av forskning og anvendt psykologi. Det skriftlige arbeidet reguleres av utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid. Det forutsettes at det brukes familiepsykologisk litteratur (se anbefalt litteraturliste til kurs på obligatorisk program). Ved drøfting av klinisk arbeid forutsettes det en kritisk vurdering av valgte intervensjoner, metode- og teorigrunnlag

Det skal være en sammenheng mellom kurssekvensene og det legges stor vekt på egenaktivitet og erfaringsbasert læring.

4.1 Kurs

Målet med kurssekvensen på minimum 96 timer over 1,5 år er å øke deltakernes forutsetninger for å kombinere forskningsbasert kunnskap, klinisk ekspertise, pasientens og foresattes ønskemål (jfr. prinsipperklæringen om evidensbasert praksis). Kursene skal også gi psykologene forutsetning for å samarbeide tverrfaglig og tverretatlig.

På kursene presenteres teori og metoder. Undervisningen skal gjennomgående belyses med kliniske eksempler. Dette kan foregå via videoklipp, gjennom rollespill, eller demonstrasjoner. Det bør settes av tilstrekkelig tid til ferdighetstrening på hvert kurs. Dette kan være rollespill, gruppearbeid eller andre egenaktiviteter.

For at ferdighetstrening ikke skal gå på bekostning av annet innhold forventes det at kursdeltakeren forbereder seg ved å lese en artikkel, se en video, etc. som legges ut i forkant av ansvarlig kursarrangør.

Det er utarbeidet en anbefalt litteraturliste for dette obligatoriske programmet.

Undervisningen skal ta hensyn til interseksjonalitet, slik at kjønn, kjønnsidentitet, kultur, etnisitet, rase, alder, familiekontekst, religion og seksuell orientering tas med i vurdering av hvilke faktorer som påvirker personlighet, verdier, verdenssyn, relasjoner, psykopatologi og holdninger til behandling. Psykologen vil få øvelse i hvordan sørge for likeverdige tjenester og brukermedvirkning; individuelt og på tjenestenivå.

Kurs 1. Grunnleggende forståelse av familiepsykologisk behandling (2 dager)

Det første kurset inneholder følgende temaer:

• Hva er familiepsykologi?
• Familieterapiens historie, kort oppsummert
• Hvordan familiepsykologer jobber i dagens Norge
• Familieterapi som foretrukken metode og når familieterapi ikke er indikert
• Et kritisk blikk på egen praksis
• Terapeutisk holdning og selvrefleksivitet
• Makt og asymmetri
• Brukermedvirkning, diagnostisering/kartlegging

Forventet læringsutbytte:

• Å kunne plassere familiepsykologi i en større faglig kontekst
• Økt forståelse av relasjonelle prosesser, problemer i familien og av at problemer oppstår i en sammenheng
• Økt kunnskap om forskjellene mellom det å jobbe individuelt og systemisk
• Økt bevissthet om terapeutens påvirkning på familiesystemet

Kurs 2. Familieterapi med barn (2 dager)

Følgende temaer er inkludert på kurs 2:

• Utviklingspsykologi (eksempelvis tilknytningspsykologi, barnets temperament og emosjonell og kognitiv utvikling)
• Foreldreveiledning (COS, TIK, PMTO, EFST, ICDP, DUÅ, osv.).
• Familieterapimetoder der barn er tilstede i terapirommet (for eksempel strukturell, narrativ, kognitiv og barneorientert familieterapi)

Forventet læringsutbytte:

• Kunne integrere utviklingspsykologisk kunnskap i familieterapeutisk praksis
• Forstå når familieterapeutiske metoder bør/ikke bør anvendes, og kunne tilpasse metode til aktuell familie
• Kunne inkludere barn i samtalen
• Kunne avdekke risikotemaer i familien, for eksempel sinne og vold

Kurs 3. Familieterapi med ungdom (2 dager)

Følgende temaer blir gjennomgått på kurs 3:

• Strukturerte familieterapimetoder (MST, FFT, FBT, TBFT)
• Når strukturert familieterapi ikke passer til familien
• Familieterapi som foretrukket metode ved ulike tilstander (eksempelvis spiseforstyrrelser, atferdsvansker, depresjon, skolevegring)

Forventet læringsutbytte:

• Kunnskap om utvalgte familieterapeutiske metoder
• Forstå når familieterapeutiske metoder bør/ikke bør anvendes, og kunne tilpasse metode til aktuell familie
• Forståelse for ulike dilemmaer i møte med ungdom og mulige måter å møte disse dilemmaene på
• Hvordan kombinere familieterapi med ungdom med individualsamtaler og foreldresamtaler

Kurs 4. Parterapi (2 dager)

Følgende temaer er aktuelle for kurs 4:

• Parterapimetoder, for eksempel EFT-C, Gottman
• Risikotemaer: Vold og overgrep, konflikt, asymmetriske forhold, rus og avhengighet, personlighetsproblematikk

Forventet læringsutbytte:

• Kjennskap til mangfoldet i parterapimetoder
• Kunnskap om en utvalgt parterapimetode
• Kunne avdekke risikotemaer i parterapi

Kurs 5. Familien i samfunn. Familien i kriser (2 dager)

Følgende temaer gjennomgås på kurs 5:

• Systemenes/kontekstens betydning for menneskers levekår og psykiske helse
• Hvordan familiens livsløp og spesielle kriser i livsløpet griper inn i menneskers liv og påvirker samspillet
• Individuelle, kontekstuelle og kulturelle forskjellers betydning for problemforståelse og behandling
• Familieterapi med minoriteter og flyktninger

Forventet læringsutbytte:

• Bred kunnskap om hvordan relasjoner påvirkes av livsløp, kriser og konflikter
• Kunnskap om arbeidslivets betydning for familiens helse og velferd
• Kunne kartlegge hvordan kriser skaper, opprettholder og kommer til uttrykk i familiesystemet
• Kunnskap om familieterapi med minoriteter og flyktninger
• Økt mangfoldskompetanse

Kurs 6. Familiepsykologen som yrkesutøver (2 dager)

Det siste kurset har følgende tematiske fordeling:

• Konfliktforståelse og konflikthåndtering (en dag)
• Meg som familiepsykolog. Tverrfaglig samarbeid (en dag)

Forventet læringsutbytte:

• Kunne håndtere konflikteskalering i terapirommet
• Økt kunnskap om seg selv som familiepsykolog og rollen som yrkesutøver
• Kunne jobbe i, og samarbeide med, folk/systemer som bruker et annet «faglig språk»
• Kunne integrere individual diagnostikk med systemisk tenkning 

4.2 Skriftlig arbeid

Temaet skal være relevant for den spesialiteten som psykologen søker godkjenning til. Det må synes i oppgaven at forfatteren(e) har et systemisk /familieterapeutisk utgangspunkt. Dette gjelder uavhengig av kategori for skriftlig arbeid.

• Faglige arbeider: Modeller eller manualer for behandling. En modell eller manual for behandling er prøvd ut for en eller flere klienter. Erfaringer med arbeidsmåten og behov for individuell tilpasning er drøftet. Dersom en metode blir gjennomgått, må den kunne settes inn i en større familieterapeutisk sammenheng og vurderes med et kritisk blikk.