24. august 2015 (endret 12. februar 2020)
Målbeskrivelsen for familiepsykologi skal tydeliggjøre målet med videreutdanningsprogrammet og hvilke utdanningsaktiviteter som skal bidra til at psykologene utvikler forventet kompetanse.
Dokumentet skal beskrive:
Spesialistutdanningen skal bidra til at spesialister i familiepsykologi utøver sitt yrke i overenstemmelse med de fagetiske og samfunnsmessige krav.
Gjennom praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid er målet å gi psykologene en særskilt metodekompetanse, profesjonskompetanse og samarbeidskompetanse i sitt arbeide til det beste for brukerne. Norsk psykologforening har vedtatt Prinsipperklæring om evidensbasert praksis . Det vil si prinsippet om at all psykologvirksomhet skal baseres på en integrering av den beste tilgjengelige forskningen med klinisk ekspertise sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål.
Spesialister i familiepsykologi har særskilte kunnskaper om relasjoners betydning for menneskers fysiske helse, psykiske helse og sosiale fungering. Fagområdet hviler på to fundamenter; En psykologisk behandlingstradisjon, og på psykologi som vitenskapelig tradisjon med utvidet vekt på støttedisipliner som filosofi, språkvitenskap og samfunnsvitenskap. Moderne familieterapi baserer seg på teori og praksis som omhandler systemisk og konstruksjonistisk forståelse, kommunikasjonsteori, utviklingspsykologisk teori, atferds- og kognitiv psykologi og narrative, løsningsorienterte, dialogiske og samarbeidsorienterte forståelser. Familieterapeuter har kunnskap som muliggjør arbeid med individ, familie, nettverk og samfunnsmessig kontekst med særlig vekt på familiens særegne trekk og plass i samfunnet. I dette perspektivet hører også med en forståelse av familien i et livsløpsperspektiv og de mest alminnelige overgangskriser som kan møte familiemedlemmer i dette livsløpet.
Spesialister i familiepsykologi har oppgaver på forskjellige tjenestenivåer. De arbeider med barn, ungdom, voksne, eldre og familier i kommunale tjenester, spesialisthelsetjenesten, barnevern, familievern og i somatiske helsetjenester. Spesialistene tilbyr helhetlige og systemiske behandlingsløp som inkluderer familien. Psykologspesialisten kan inneha lederfunksjoner innenfor de nevnte tjenesteområdene.
Psykologspesialisten har ansvar for kvalitetssikring av psykologers og andre profesjonsutøveres faglige arbeid. Spesialistene har ansvar for veiledning av andre fagpersoner og gir konsultasjon til andre faggrupper. Spesialistene samhandler med andre tjenesteytere på kommunalt nivå og i spesialisthelsetjenesten for øvrig. Psykologspesialistens ansvar er å sørge for at psykologfaglige perspektiver tas med ved utvikling av tjenestene. Psykologspesialistene har også etisk ansvar, juridisk ansvar og kan ha administrativt ansvar. Familiepsykologer arbeider med individer og større systemer med utgangspunkt i en forståelse av individet i dets relasjonelle kontekst. Spesialistene vurderer familiens situasjon og problemer, planlegger tiltak og evaluerer tjenestene basert på familiens ønsker og vurdering av kontekst. De iverksatte tiltakene, av kortere og lengre varighet, innebærer ulike former for 5 psykoterapi, psykoedukasjon, familiearbeid, nettverksarbeid, rehabilitering og systemarbeid. Psykologspesialisten forventes å kunne anvende forskjellige former for psykoterapi og sørger for at pasienten har innflytelse når det gjelder behandlingsvalg.
I denne delen av målbeskrivelsen vil de forventede kompetansene beskrives. Kompetansene danner grunnlaget for tilbakemeldinger fra veileder underveis og vurdering av faktisk læringsutbytte til slutt. Kompetansene utvikles gjennom ulike utdanningsaktiviteter som beskrives i neste kapittel.
Utøvelse av yrket som psykologspesialist i familiepsykologi krever både høy profesjonskompetanse (generell), spesifikke metodekompetanser og samarbeidskompetanser (handlingskompetanser). Gjennom praksis, kurs, veiledning og skriftlig arbeid forventes det at psykologene utvikler disse. Psykologspesialistenes kunnskap kommer til syne gjennom å utvise forståelse av fakta, teorier, begreper og prinsipper. Forståelsen gir forutsetning for å se sammenhenger og trekke egne slutninger.
Ferdighetene er de forutsetningene psykologen har til å anvende kunnskapen som grunnlag for å løse problemer og oppgaver.
Målgruppe for videreutdanningen er psykologer som skal arbeide systemisk og systemrettet innenfor ulike tjenester på forskjellig nivå. Utdanningen er særlig relevant for tjenester som har behandlingsoppgaver der psykologen forholder seg til at brukerne er en del av et større system for eksempel familie, hjelpesystem og nettverk.
Gjennom spesialistutdanningen forventes det at psykologens generelle profesjonskompetanse utvikles slik at psykologspesialistene kan mestre komplekse og sammensatte oppgaver på sitt spesialområde. De generelle profesjonskompetansene som forventes av en spesialist i familiepsykologi er knyttet til rollen som forventes av en psykologspesialist.
Psykologspesialisten skal kunne:
Psykologspesialisten skal kunne beskrive og analysere hjelpesøkeres problemer, iverksette og begrunne tiltak, evaluere og eventuelt gjøre tilpasninger til hjelpesøkers behov. Dette skal kunne gjøres både i tilfeller hvor spesialisten er eneste behandler og i tilfeller hvor man skal samarbeide med andre profesjoner og tjenesteytere. De spesifikke kompetansene, kunnskaper og ferdigheter, utvikles gjennom deltakelse på kurs, i praksis, skriftlig arbeid, veiledning og ved fordypning i anbefalt litteratur.
Det er et mål at psykologspesialisten bygger sin praksis på oppdatert forskning på hva som er virksom og effektiv psykologisk praksis for par, familier og større systemer.
Kunnskapsgrunnlaget utvikles i hovedsak gjennom deltakelse på praksis, veiledning, kurs, gjennom lesning av anbefalt litteratur og skriftlig arbeid. Disse læringsaktivitetene skal bidra til at psykologen får økt innsikt i arbeid med kompleksitet gjennom forståelse av problemers årsaker og de sammenhenger de inngår i. Spesialister i familiepsykologi skal ha kunnskap om:
Gjennom det obligatoriske programmet skal psykologene videreutvikle ferdigheter i å:
Det obligatoriske programmet består av praksis, kurs, veiledning og skriftlig arbeid. Det stilles særskilte krav til erfaring med spesifikke arbeidsoppgaver og omfang. Der det er nødvendig stilles det også tjenestespesifikke krav. Fagutvalget i familiepsykologi bestemmer hvilke valgfrie programmer som kan godkjennes til spesialiteten.
Gjennom et utdanningsløp på minimum 5 år videreutvikles grunnkompetansen til psykologer. Den kliniske ekspertisen utvikles gjennom klinisk og vitenskapelig opplæring, teoretisk forståelse, erfaring, egenrefleksjon og kunnskap om ny forskning. Kunnskapstilegnelse skjer primært gjennom deltakelse på kurs og litteratur. Utvikling av ferdigheter skjer primært i praksis, men praksis, kurs og veiledning er arenaer for integrasjon av kunnskap og ferdigheter. Variert praksis er en forutsetning for å utvikle spesialistkompetanse.
Det skal være en sammenheng mellom kurssekvensene og det legges stor vekt på egenaktivitet og erfaringsbasert læring.
Målet med kurssekvensen på minimum 96 timer over 1,5 år er å øke deltakernes forutsetninger for å kombinere forskningsbasert kunnskap, klinisk ekspertise, pasientens og foresattes ønskemål (jfr. prinsipperklæringen om evidensbasert praksis). Kursene skal også gi psykologene forutsetning for å samarbeide tverrfaglig og tverretatlig.
På kursene presenteres teori og metoder. Den teoretiske og metodiske kunnskapsoverføringen følges opp og aktualiseres gjennom gruppearbeid.
De to første kursene bør gi mer teoretisk kunnskap. De fire andre kursene bør være mer praktiske, men undervisningen bør bidra til at det reflekteres rundt makt, systemer gjennom erfaring/eksempler på anvendelse av konkrete metoder. Refleksjon rundt den familieterapeutiske rammen og hva den inneholder. Alle kurs, reflektere over hva det betyr for praksis å ha samtaler med voksne og barn sammen/ i samme rom. Det forventes at kursene bidrar til følgende læringsutbytte og dekker innholdet som følger:
Kurset handler om systemenes/kontekstens betydning for menneskers levekår og psykiske helse.
Forventet læringsutbytte:
Kunnskapen skal belyses med kliniske eksempler og trening i spesifikke ferdigheter i bruk av genogram og andre samtale- og utredningsverktøy.
Kunnskapen skal belyses med kliniske eksempler og der det tas hensyn til interseksjonalitet slik at kjønn, kjønnsidentitet, kultur, etnisitet, rase, alder, familiekontekst, religion og seksuell orientering tas med i vurdering av hvilke faktorer som påvirker personlighet, verdier, verdenssyn, relasjoner, psykopatologi og holdninger til behandling. Psykologen vil få øvelse i hvordan sørge for likeverdige tjenester brukermedvirkning individuelt og på tjenestenivå. Det skal trenes på ivaretakelse av forskjellighet gjennom bruk av arbeidsmetoder som eksempelvis sirkulær spørring, kultursensitive samtaler og brukerfeedback
Forventet læringsutbytte:
Kunnskapen skal belyses med kliniske eksempler i familier der det er vold og/eller andre risikofaktorer som psykisk sykdom i familien, fattigdom, rus, og andre utfordrende sosiale forhold. Det skal trenes på å samtale om sensitive temaer ved eksempelvis bruk av sikkerhets og tryggingsarbeid samt samarbeid med andre tjenesteytere. Deltakerne vil øve på å sikre gode kontekstuelle betingelser.
Forventet læringsutbytte:
Kunnskapen skal belyses med kliniske eksempler (video) som viser moderne forskningsbaserte utviklingspsykologiske perspektiv. Det skal trenes på et familieperspektiv og å ivareta barneperspektivet der alle familiemedlemmers stemmer høres som eksempelvis bruk av narrative, dialogiske eller mer manualiserte terapiformer som for eksempel attachmentbased family therapy.
Forventet læringsutbytte:
Kunnskapen skal belyses med at den enkelte psykolog framstiller sin egen utvikling i spesialistprogrammet (det obligatoriske programmet) gjennom historier, beskrivelser eller andre presentasjonsformer som passer den enkelte psykolog. Det skal trenes på formidling og å reflektere over psykologens kompetanse og hva som er begrensningene for egen kompetanse og utvikling.
Temaet skal være relevant for den spesialiteten og det fordypningsområdet som psykologen søker godkjenning til. Det må synes i oppgaven at forfatteren(e) har et systemisk /familieterapeutisk utgangspunkt. Dette gjelder uavhengig av kategori for skriftlig arbeid.
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.