Dokumentet beskriver:
• arbeidsoppgaver, roller, funksjon og virkeområde
• forventet læringsutbytte/kompetansene til psykologer som har gjennomført valgfritt program i rus og avhengighet
• læringsaktivitetene

Dokumentet gir grunnlaget for psykologenes vurdering av egen utvikling og egne prestasjoner. Det gir grunnlag for veiledernes tilbakemeldinger på psykologenes kompetanseutvikling underveis i utdanningen og bedømming av faktisk læringsutbytte til slutt.

Spesialistutdanningen skal bidra til at spesialister utøver sitt yrke i overenstemmelse med de fagetiske og samfunnsmessige krav. Gjennom kurs, praksis og veiledning er målet å gi psykologene en særskilt metodekompetanse, profesjonskompetanse og samarbeidskompetanse i sitt arbeide til det beste for brukerne.

Norsk psykologforening har vedtatt Prinsipperklæring om evidensbasert praksis. Det vil si prinsippet om at all psykologvirksomhet skal baseres på en integrering av beste tilgjengelige forskning med klinisk ekspertise sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål. Norsk psykologforening forutsetter at all utdanningsvirksomhet baserer seg på dette prinsippet.

2. Beskrivelse

2.1 Funksjon og virkeområde

Valgfritt program i rus- og avhengighetspsykologi skal gi psykologer som har tatt obligatorisk program i rus- og avhenghetspsykologi spesifikk kompetanse for å arbeide med brukere som har alvorlig og sammensatt problematikk og deres pårørende.

Kunnskapsgrunnlaget for rus- og avhengighetspsykologisk praksis er integrasjonen av den beste tilgjengelige kunnskap om rusens funksjoner, ulike rusmidlers fysiologiske, psykologiske og sosiale virkning samt psykologfaglig ekspertise sett i sammenheng med brukernes egenskaper, kulturelle bakgrunn og målsettinger. Kunnskapsgrunnlaget for arbeid med pasienter som har alvorlige og sammensatte problemer hentes fra teori om traumer og rusmiddelavhengighet, psykoser og rusmiddelavhengighet, teori om vold, personlighetsforstyrrelser og aggresjon. Kunnskap om ivaretakelse av pårørende som lever med familiemedlemmer med alvorlig og sammensatt problematikk vil også være sentral.

Utdanningen skal fremme psykologens samarbeidsevne med brukere, pårørende, andre relevante fagpersoner og instanser.
Gjennom kurs, praksis, veiledning og skriftlig arbeid er målet å gi psykologene en særskilt kompetanse som beskrevet til det beste for brukerne av psykologenes tjenester.

2.2 Målgruppe og krav til forkunnskap

Målgruppen for det valgfrie programmet er psykologer har gjennomført det obligatoriske programmet i rus- og avhengighetspsykologi.

Programmet er også godkjent som vedlikeholdsaktivitet for psykologspesialister. Da stilles ikke krav til praksis og veiledning.

3. Forventet læringsutbytte

Etter valgfritt program forventes det at psykologene har fått økte kunnskaper og ferdigheter slik at psykologspesialisten både kan identifisere og adressere problematikken for personer med rus- og avhengighetsproblematikk, alvorlige og sammensatte tilstandsbilder samt ivareta pårørende. Programmet vil også bidra til at psykologen får kompetanse til å ivareta seg selv som terapeut i en utfordrende og særskilt krevende rolle.

3.1 Spesifikk kompetanse

Psykologspesialisten skal kunne beskrive, analysere og begrunne valg av metoder i yrkesutøvelsen og kunne samarbeide med andre tjenesteytere. Den spesifikke kompetansen, kunnskap og ferdigheter, utvikles gjennom deltakelse på kurs, i praksis, veiledning og ved fordypning i anbefalt litteratur.
Etter å ha deltatt på valgfritt program skal psykologene kunne:

• Utrede suicidrisiko, traumer, psykose, personlighetsforstyrrelser, psykose, aggresjon og vold
• Anvende anerkjente behandlingstilnærminger overfor pasienter som preges av aktivt rusmiddelbruk og ustabil/utagerende atferd og som utfordrer tradisjonelle rammer for behandling
• Bistå pårørende til brukere med alvorlig og omfattende problematikk med det formål å forebygge psykiske helseproblemer hos pårørende og eventuelt involvere pårørende i behandlingen
• Kjenne til og kunne bruke verktøy som er egnet for brukere med omfattende problematikk
• Involvere og bistå andre tjenesteytere med konsultasjon og veiledning
• Evaluere og videreutvikle tilbudet til brukere med alvorlig og sammensatt problematikk

3.1.1 Kunnskaper

Etter å ha gjennomført det valgfrie programmet skal psykologen ha inngående kunnskaper om:

• Utredningsmetoder/kartleggingsmetoder for å vurdere rus- og avhengighetsproblematikk, suicidrisiko, traumer, psykose, personlighets forstyrrelser, aggresjon og vold
• Årsaker til at pasienter utvikler sammensatt problematikk og ulike tilstandsbilder som rusmiddelavhengighet og traumereaksjoner, rusmiddelavhengighet og psykose, rusmiddelavhengighet og personlighetsproblematikk og rusmiddelavhengighet og vold/aggresjon
• Kjønnsforskjeller ved utvikling av rusmiddeavhengighet og sammensatt problematikk
• Egne reaksjoner på terapeutarbeid i potensielt truende situasjoner
• Pårørendes reaksjoner på å leve med familiemedlemmer som har sammensatt problematikk
• Virksomme behandlingsmetoder for ungdom og voksne som har sammensatt problematikk
• Modeller for opprettholdelse av motivasjon og trygghet i rollen som utøvende psykolog i arbeidet med pasienter som har sammensatt problematikk

3.1.2 Ferdigheter

Etter å ha gjennomført det valgfrie programmet skal psykologen kunne:

• Utrede og kartlegge årsaker til rusmiddelavhengighet og sammensatt problematikk
• Behandle rusmiddelavhengighet og sammensatt problematikk
• Planmessig arbeid med sikte på at den som har rusmiddelavhengighet og sammensatt problematikk skal utvikle mestringsevne for å fremme selvstendighet og livskvalitet på egne premisser
• Gi råd til andre tjenesteytere
• Evaluere egen praksis
• Ivareta seg selv som terapeut for å opprettholde motivasjon og trygghet i rollen som utøvende psykolog i arbeidet med pasienter som har sammensatt og alvorlig problematikk
• Påvirke systemer

4. Utdanningsaktivitetene

4.1 Praksis

Det er knyttet ett årsverk praksis til valgfritt program i rus- og avhengighetspsykologi. Psykologen må få klinisk erfaring (som beskrevet under spesifikk kompetanse kap. 3) med rus- og avhengighetsproblematikk med individer, grupper eller systemer i løpet av dette året.

4.2 Veiledning

Det stilles krav om 60 timer veiledning. Veiledning kan mottas av psykologspesialist med kompetanse som er relevant for innholdet i kursene.
Veileder skal fortrinnsvis være spesialist i rus og avhengighet eller av veileder som er særskilt godkjent av fagutvalget.  Veiledningen reguleres av egne utfyllende bestemmelser for veiledning

4.3 Kurs

Kursrekken er på totalt 64 timer og går over 4 ganger a 2 dager. Alle kurssamlingene bygger på teori og innlevert klinisk materiale, enten via kasusformuleringer, beskrivelse av problemstillinger video eller lydopptak. Deler av kunnskapsgrunnlaget er også felles med det obligatoriske programmet, men i det valgfrie programmet legges det mer vekt på forståelse av og tilnærminger rettet mot brukere med alvorlige og sammensatte vansker.

Kurs 1: Traumepsykologi og rusmiddelavhengighet.

Etter samlingen skal psykologene ha økt kunnskap om traumepsykologi og kunnskap om metoder for systematisk kartlegging av livsbelastninger. De skal kjenne til utfordringene med å avdekke årsak til rusbruk når rusmidlene brukes for å håndtere traumereaksjoner. Utfordringer med å følge ordinære rammer for behandling når disse innebærer krav om rusfrihet, samt integrert behandling for PTSD og rusbruk tematiseres i denne samlingen.

Eksempler på kartleggingstilnærminger vil bli presentert som: Selvrapporteringsskjema, narrative metoder, screeningverktøy.
Samlingen vil fokusere på sammenhengen mellom traumer og rusmiddelavhengighet.

Etter samlingen skal psykologen:

• Være kjent med faget traumepsykologi og hvilken betydning traumeforståelse har for behandling av traumatiserte pasienter som har rusmiddelavhengighet
• Være kjent med hvilke konsekvenser tidlig traumatisering og det å leve i en potensielt traumatiserende hverdag kan ha for psykisk helse og rusmiddelavhengighet
• Ha økt forståelse for sammenhengen med utvikling og opprettholdelse av rusmiddelavhengighet
• Være kjent med traumeinformert og traumefokusert behandlingstilnærming. Kunnskap om levekår og betydning for utvikling av rusmiddelavhengighet
• Være kjent med konsekvenser av tidlig traumatisering og utvikling/opprettholdelse av rusmiddelavhengighet.

Deltakerne skal reflektere over kasus der samtidig traumer og rusmiddelavhengighet er sentralt. Deltakerne må forvente å kunne dele sine eksempler med de øvrige deltakerne. Eksemplene kan være med fokus på system, grupper og individ. 

Kurs 2: Rusmiddelavhengighet, personlighetsforstyrrelser, vold og aggresjonsproblematikk

Samlingen vil gi psykologen økte forutsetninger for å vurdere personlighetsforstyrrelse, vold og risiko.Samlingen vil bidra med økt forståelse for sammenhengen mellom personlighetsforstyrrelser, vold, aggresjonsproblematikk og rusmiddelavhengighet og hvilken betydning det kan få for psykologens behandlingsarbeid/habiliteringsarbeid. 

Psykologen vil få økte kunnskaper om:

• Hvordan psykologer arbeider med individuelt tilrettelagt behandling for pasienter som har personlighetsforstyrrelser og rusmiddelavhengighet
• Hvordan arbeidet med pasienter som har rusmiddelavhengighet og personlighetsforstyrrelser utfordrer psykologarbeidet
• Hva som kan gjøres i organisering av tjenestene slik at endring og/evt habilitering av disse pasientene gjøres mulig
• Hvilke faktorer som er avgjørende for psykologens selvivaretakelse. Motiverende faktorer for psykologarbeidet.
• Utvikling av personlighetsforstyrrelser

• Hensiktsmessige behandlingstilnærminger for pasienter av begge kjønn som har ulike personlighetsforstyrrelser og rusproblematikk
• Systematisk kartlegging av personlighetsproblematikk og voldhistorikk
• Å kunne foreta en voldsrisikovurdering
• Konsekvenser av personlighetsforstyrrelse og ulike livssituasjoner der vold er sentralt
• Vurdering av realistiske prognoser for pasienter med alvorlig personlighets-, rus- og voldsproblematikk
• Betydningen av å ivareta seg selv som terapeut i det utfordrende arbeidet
• Å kunne balansere behov for struktur og fleksibilitet i utøvelsen av psykologarbeidet i møte med pasienter som har ulike personlighetsforstyrrelser og rusproblematikk

Deltakerne skal reflektere over eksempler fra egen praksis der arbeid med samtidig personlighetsforstyrrelse og rusmiddelavhengighet er sentralt. Deltakerne bes reflektere over egne utfordringer og styrker i møte med pasientene. Deltakerne må forvente å kunne dele sine eksempler med de øvrige deltakerne. Eksemplene kan være med fokus på system, grupper og individ.

Kurs 3: Psykose og rusmiddelavhengighet

Etter samlingen skal psykologen forstå sammenhengen mellom psykoser og rusmiddelavhengighet.

Psykologen skal kjenne til:

• Rusmiddelbrukens betydning for utvikling av psykose og nærliggende tilstander
• Prinsipper for systematisk kartlegging av psykose hos pasienter som har rusmiddelavhengighet
• Differensialdiagnostiske vurderinger som gjøres for å kunne skille mellom rusutløst psykose og andre psykotiske tilstander
• Konsekvenser for rusmiddelavhengige pasienter ved hyppig psykosegjennombrudd og vedvarende psykotisk tilstand
• Pasienters levekår og livsbetingelser samt behov for sammensatte tjenester
• Ulike integrerte behandlingstilnærminger i møte med pasienter med rusmiddelavhengighet og psykose
• Involvering av pårørende

Samlingen vil også gi innsikt i hvordan ulike kommuner/bydeler arbeider med samhandling og organisering av ulike tjenester for å oppnå bedring og habilitering for disse pasientene.

Deltakerne skal reflektere over eksempler fra egen praksis der arbeid med samtidig psykose og rusmiddelavhengighet er sentralt. Deltakerne må forvente å kunne dele sine eksempler med de øvrige deltakerne. Eksemplene kan være med fokus på system, grupper og individ.

Kurs 4: Klinisk samling

Deltakerne leverer inn eksempler fra praksis. Målet med samlingen er å bidra til at psykologene ser sammenhenger mellom utfordringer i klinisk praksis og de spesifikke kunnskapene som undervisningen på programmet har gitt. Samlingen vil også gi psykologen økt trygghet i å presentere kliniske utfordringer for arbeidet med pasienter med personlighetsforstyrrelser, vold, aggresjonsproblematikk og rusmiddelavhengighet.