Dokumentet skal beskrive:

• forventet læringsutbytte/kompetansene til psykologer som har gjennomført obligatorisk program i voksenpsykologi og eller barne- og ungdomspsykologi
• læringsaktivitetene

Dokumentet gir grunnlaget for psykologenes vurdering av egen utvikling og egne prestasjoner samt grunnlag for veiledernes tilbakemeldinger på psykologenes kompetanseutvikling underveis i utdanningen, og bedømming av faktisk læringsutbytte til slutt.
Spesialistutdanningen skal bidra til at spesialister utøver sitt yrke i overenstemmelse med de fagetiske og samfunnsmessige krav. Gjennom kurs, praksis, veiledning og skriftlig arbeid er målet å gi psykologene en særskilt metodekompetanse, profesjonskompetanse og samarbeidskompetanse i sitt arbeide til det beste for brukerne.

Norsk psykologforening har vedtatt Prinsipperklæring om evidensbasert praksis. Det vil si prinsippet om at all psykologvirksomhet skal baseres på en integrering av beste tilgjengelige forskning med klinisk ekspertise sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål.

2. Beskrivelse av valgfritt program i behandling av psykosetilstander

2.1 Definisjon, roller og oppgaver

Pasienter med psykoseproblematikk har ofte et sterkt lidelsestrykk og er den pasientgruppen med størst behov for tjenester i psykisk helsevern samtidig som det er en av gruppene med minst stemme i offentligheten. De har ofte omfattende hjelpebehov, og er den pasientgruppen som i størst omfang mottar helsehjelp mot eget ønske. Det fremstår derfor sentralt at psykologer har spesialisert kompetanse på hvordan tilby denne gruppen god behandling. Psykologen innehar ulike roller som behandler, samarbeidspartner og som endringsagent på systemnivå. Som behandler arbeider psykologen direkte med pasient og pårørende.

Som samarbeidspartner med annet helsepersonell samhandler psykologen gjennom konsultasjon, veiledning og undervisning. Som endringsagent på systemnivå dokumenterer og systematiserer psykologen forhold som bidrar til pasientens helse, mestring og funksjon.
Psykologspesialisten har utover dette en særskilt rolle og et særskilt ansvar i spesialisthelsetjenesten som faglig ansvarlig. Spesialisten har et lovpålagt ansvar for vurdering av tvungent psykisk helsevern, og å systematisk påvirke tjenesten i en retning som forhindrer unødig bruk og fordrer riktig bruk av tvang.

3. Læringsutbytte

3.1 Målgruppe for spesialistutdanningen

Den primære målgruppen for det valgfrie programmet er psykologer som har behandlingsansvar for pasienter med psykose eller psykosenære tilstander.
Programmet kan godkjennes som valgfritt program for psykologer som har tilstrekkelige forkunnskaper. Det vil si at de må ha gjennomført obligatorisk program i voksenpsykologi og eller barne- og ungdomspsykologi, og har erfaring med å avdekke, utrede og/eller behandle alvorlige psykiske lidelser.

Programmet er også åpent for psykologspesialister som vedlikeholdsaktivitet. Da gjelder ikke krav til veiledning og praksis. For dette programmet er det et krav om at samtlige fire samlinger må gjennomføres, og det vil derfor ikke være mulig å melde seg på enkeltsamlinger i kursrekken.

3.3 Spesifikk kompetanse

Psykologspesialisten skal kunne beskrive, analysere og begrunne valg av metoder i yrkesutøvelsen og kunne samarbeide med andre tjenesteytere. De spesifikke kompetansene, kunnskaper og ferdigheter utvikles gjennom deltakelse på kurs, i praksis, veiledning og ved fordypning i anbefalt litteratur.

3.3.1 Kunnskaper

Gjennom praksis, veiledning og kurs utvikler psykologkunnskaper om:

• psykose i ulike aldre (0 – 100)
• ulike måter å forstå psykose på
• hvordan psykose påvirkes av biologiske, psykologiske og sosiokulturelle faktorer
• virksom behandling
• hvordan behandlingstilbudet til pasientgruppen har endret seg over tid
• tverrfaglig og tverretatlig samarbeid for pasientgruppen
• tvungent psykisk helsevern, herunder forebygging, riktig bruk og alternativer til bruk av tvang
• ivaretakelse av pasienter som er eller har vært underlagt tvungent psykisk helsevern
• brukermedvirkning i arbeid med pasienter med psykoseproblematikk
• pårørendes roller og bidrag i behandling av psykoseproblematikk

Det valgfrie programmet skal gi en bedre forståelse av hva psykose er og om virksom behandling. Psykologen skal få kunnskap om hvordan psykose påvirkes av psykologiske, biologiske, og sosiokulturelle faktorer.
Det valgfrie programmet vil gi deltakerne kunnskap om hvordan behandlingstilbudet til pasientgruppen har endret seg over tid, og om tverrfaglig og tverretatlig samarbeid.
Psykologen skal få kunnskap om betydningen av pasientens erfaringer og opplevelse av egen tilstand og situasjon, og hva de erfarer som nyttig behandling av psykoselidelse. Psykologen skal også få kjennskap til pårørendes roller og bidrag i behandlingen.
Psykologen skal få kunnskap om tvungent psykisk helsevern, herunder forebygging, riktig bruk, og alternativer til bruk av tvang. Videre om ivaretakelse av de som er eller har vært underlagt tvungent psykisk helsevern.

3.3.2 Ferdigheter

Gjennom praksis og veiledning utvikler psykologen ferdigheter i:

• systematisk utredning av psykoser
• kasusformulering, spesielt ved sammensatt problematikk
• psykoterapi ved psykose
• integrert behandling for pasienter som har psykosesymptomer som er forårsaket av sammensatte faktorer
• alternative behandlingsmetoder til medikamentell behandling
• å tilby behandlinger som gjør at tvang blir mindre nødvendig
• å veilede miljøpersonale og leger i behandling som ser pasienten i et helhetsperspektiv
• å veilede ledelse slik at kunnskap om hva som er god behandling for disse pasientene legges til grunn for rammene for behandling
• tidlig intervensjon
• systemarbeid

4. Utdanningsaktivitetene

4.1 Praksis

Det kreves at psykologene som deltar på programmet arbeider ett årsverk der psykologen har behandlingsansvar for pasienter med psykoselidelser eller psykosesymptomer.

Psykologen skal ha erfaring med flere av fasene i et behandlingsforløp samt at psykologen er tilstede og bidrar når behandlingstilnærming velges, også i akutte situasjoner før tiltak iverksettes uten pasientens samtykke.

4.2 Veiledning

60 timer veiledning skal gis av spesialist i voksenpsykologi eller spesialist i barne- og ungdomspsykologi, som har bred erfaring med psykosebehandling eller av veileder som er særskilt godkjent av fagutvalget. 

Veiledningen reguleres forøvrig av egne utfyllende bestemmelser for veiledning.

4.3 Kurs

Målet med samlingene (4 samlinger på til sammen 64 timer over ett år) er å øke deltakernes forutsetninger for å kombinere forskningsbasert kunnskap, klinisk ekspertise, pasientens ønskemål i tråd med prinsipperklæringen om evidensbasert praksis og i lys av den konkrete yrkesutøvelsen. Kursene skal gi økte forutsetninger for å beskrive, analysere og begrunne valg av tilnærminger i praksis. Kursene skal også gi psykologene forutsetning for å samarbeide tverrfaglig og tverretatlig.

Kurs 1: Psykosebegrepet

Etter samlingen skal psykologen kunne utvise forståelse for varierte årsaksfaktorer som kan utløse psykose og tilpasse psykosebehandlingen som følge av dette.

Samlingen vil omhandle:

• psykoseperspektiv i et livsløpsperspektiv
• den historiske utviklingen av psykosebegrepet
• behandling av aktuelle tilstander ut fra utviklingspsykologiske, sosiokulturelle og historiske perspektiver
•  pasienters opplevelse av psykosetilstanden og virksom hjelp
• normalisering og dimensjonalforståelse
• årsaker til psykose inkludert medfødt sårbarhet, utviklingsforstyrrelser, traume og krisereaksjoner og rus

Kurs 2:Særskilte faktorer ved utredning av psykose

Etter samlingen skal psykologen kunne gjøre en helhetlig vurdering og kunne ta ansvar for en god diagnostisk prosess. Videre skal psykologen få forståelse for de fenomener og symptomer som har særskilt betydning ved psykoselidelser.

Psykologen skal kunne benytte kunnskap fra samling 1 og 2 for å utarbeide en helhetlig og grundig kasusformulering, som skal være grunnlag for valg av en integrert behandlingstilnærming.

Samlingen vil omhandle:

• fasespesifikk tilnærming under utredning, herunder høyrisikotilstander, førstegangspsykose, tilbakevendende psykose og remisjon/recovery
• spesifikke utfordringer i utredning og diagnostisering av barn og unge.
• kognitive funksjonsnedsettelser, utredning av disse og hvilken betydning slike nedsettelser kan ha for behandling
• vurdering og håndtering av suicidalitet
• kartlegging og vurdering av voldsrisiko ved alvorlig psykisk lidelse, herunder retningslinjer og anbefalte instrumenter
• kartlegging og vurdering av ruslidelser, samt sammenheng og samvariasjon mellom psykose og rusmiddelbruk

Kurs 3: Integrerte og helhetlige behandlingstilnærminger

Etter samlingen skal psykologene kunne tilby integrert og helhetlig behandling til pasienter med psykose og ta ansvar for at andre som tilbyr tjenester til pasientene gjør det i samsvar med behandlingsplanen.

Samlingen skal bevisstgjøre deltakerne på hvordan de kan anvende allmenne terapeutiske kunnskaper og ferdigheter ved behandling av psykose i ulike faser av sykdomsutviklingen.

Samlingen vil omhandle:

• fellesfaktorer for behandling av psykose
• evidensbaserte tilnærminger og behandlingsforskning, herunder også tilnærminger til komorbide tilstander
• medikamentell behandling ved psykose, indikasjon, effekt og bivirkninger
• psykoedukasjon og selvhjelpsmetoder ved behandling av psykose
• psykologen som vedtaksansvarlig herunder:
  ○ lovverk
  ○ tiltak som reduserer tvang og bidrar til riktig bruk av tvang
  ○ ivaretakelse av pasienter som er eller har vært under tvungent psykisk helsevern
• betydning av arbeid skole og aktiviteter, samt tilnærminger for å ivareta dette
• trening på hverdagsferdigheter
• sosial funksjon og sosial ferdighetstrening

Det anbefales at deltakerne samler erfaringer med å anvende kunnskapen fra samling 1-3 og forbereder seg på å presentere disse erfaringene på samling 4.

Kurs 4: Systemarbeid og erfaringskompetanse

Etter samlingen skal psykologen ha kunnskap om ulike systemer og samhandling mellom systemene som bidrar til heving av kvalitet i tjenesten

Psykologene skal kunne yte tjenester som ivaretar pasientens rett til å medvirke. Psykologen skal ha økte forutsetninger for å bruke samvalg og å ha en recovery-orientert praksis. Samlingen skal gi økt kunnskap om hvordan inkludere pasienten og de ulike tjenesteyterne som gir helsehjelp og tjenester til pasientgruppen.

Samlingen vil omhandle:

• aktuelle samarbeidspartnere (herunder samhandlingsreformen og gjeldende føringer fra helsemyndighetene)
• brukermedvirkning på både individ- og systemnivå i utforming og implementering av tjenester
• samvalg, recovery-orientert praksis og brukerstyring for pasienter med psykosetilstander
• involvering av pårørende
• å bidra til redusert stigmatisering av mennesker med alvorlig psykisk lidelse