29. februar 2016 (endret 11. august 2022)
Målbeskrivelsen skal tydeliggjøre målet med det valgfrie programmet og hvilke utdanningsaktiviteter som skal bidra til at psykologene utvikler nødvendig kompetanse.
I den første delen av dokumentet er det beskrevet hvilken hensikt det valgfrie programmet har og hvilken rolle og oppgaver det valgfrie programmet kvalifiserer for. I andre del av dokumentet beskrives det forventede læringsutbyttet (kompetansene) av programmet. I den tredje delen beskrives utdanningsaktivitetene.
Det valgfrie programmet skal bidra til at psykologer utøver sitt yrke i overenstemmelse med fagetiske og samfunnsmessige krav. Programmet består av kurs, praksis, veiledning og målet er å gi psykologene en særskilt kompetanse som er beskrevet til det beste for brukere av psykologens tjeneste.
Norsk psykologforening har vedtatt Prinsipperklæring om evidensbasert praksis. Det vil si prinsippet om at all psykologvirksomhet skal baseres på en integrering av den best tilgjengelige forskningen med klinisk ekspertise sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål. Norsk psykologforening forutsetter at all utdanningsvirksomhet baserer seg på dette prinsippet.
Det valgfrie programmet i allmennpsykologi skal gi deltagerens økt kompetanse i psykologisk behandlingsarbeid i en kommunal kontekst (allmennpsykologisk praksis). Deltakerne vil få økt kompetanse i kartlegging, utredning, behandling, rehabilitering, oppfølging samt økt kjennskap til forebygging og helsefremming av barn, unge, voksne og eldre i en kommunal førstelinjekontekst.
Allmennpsykologisk praksis viser til psykologers kliniske arbeid i førstelinjetjenester. Førstelinjetjenesten «omfatter ikke bare tjenester som ligger i front eller i et mottak, men også tjenester som er knyttet til hele den brukerrettede prosessen med behovsavklaring, veiledning, planlegging, og vedtak om tjenester og ytelser og oppfølging. Gjennom samordnede førstelinjetjenester skal brukerne sikres helhetlig avklaring og et samordnet tjenestetilbud» (1), Eksempler på førstelinjetjenester er kommunale helsetjenester, kommunalt barnevern, familievern, pedagogisk-psykologisk tjeneste, NAV, flyktningetjenester etc.
Allmennpsykologen deler prinsippene for fagetisk tenkning og praksis med psykologer generelt, med følgende holdninger som spesielt viktige:
Arbeidsmetodene er rettet mot individer eller grupper, og kan inkludere utredning, kartlegging eller behandling, rehabilitering, habilitering, forebygging og helsefremming over hele livsløpet. Aktuelle roller og oppgaver for psykologen er:
Det valgfrie programmet i allmennpsykologi gir økt rolleforståelse for psykologen som behandler, samarbeidspartner og som endringsagent. Som behandler tar psykologen vare på klienten og pårørende. Som samarbeidspartner med andre (tverrfaglig og tverretatlig) samhandler psykologen gjennom konsultasjon, veiledning og undervisning. Som endringsagent bidrar psykologen til helse, mestring og styrket funksjon for den enkelte og sammenhengen som den enkelte står i.
Allmennpsykologisk utøvelse gjøres ofte i team med andre hjelpere i kommunen: I kommunens psykiske helseteam, i tverrfaglige team på helsestasjon, i barneverntjenesten, i pedagogisk-psykologisk tjeneste, i NAV, i psykisk helse og rustjenesten eller sammen med fastlegen. Det valgfrie programmet i allmennpsykologi har som mål å gi psykologen økte forutsetninger for å utøve yrket i tråd med sentrale føringer vedrørende psykologers roller og oppgaver (2). Dagens kommunestruktur inviterer til større fleksibilitet mellom tjenestefelt, samhandling på tvers av tjenester og sektorer) og med et tydelig fokus på tidlig intervensjon og tilgjengelige lavterskeltilbud.
Målgruppen for valgfritt program i allmennpsykologi er psykologer som arbeider i kommunen og i førstelinjetjenester.
Psykologspesialister kan søke opptak på kursene som vedlikeholdsaktivitet. Da stilles ikke krav til praksis og veiledning.
Gjennom det valgfrie programmet skal psykologen få økte kunnskaper om:
Det valgfrie programmet skal bidra til at psykologen styrker følgende ferdigheter:
Det valgfrie programmet består av veiledning, praksis og kurs. Det er krav om ett årsverk praksis, 60 timer veiledning og 64 timer kurs. Det stilles krav til relevant praksis. Det anbefales at kurstilbyder setter opp forslag til litteraturliste.
Utvikling av ferdigheter skjer primært i praksis. Kurs, veiledning og praksis er arenaer for integrasjon av kunnskap og ferdigheter.
Psykologen skal kunne dokumentere ett års praksis med arbeid i en kommunal kontekst. Det innebærer en klinisk praksis hvor psykologisk kunnskap og kliniske ferdigheter som psykolog anvendes blant annet i et korttidsrettet helsetilbud i kommunen. Det bør være elementer av både utredning, behandling, veiledning og konsultasjon. Praksisplassen kan for eksempel være i primærhelsetjenesten, PPT, psykisk helse- og rustjeneste, barneverntjenesten, kommuneadministrasjon, NAV eller på et lokalmedisinsk senter. Psykologen må ha erfaring med tverrfaglig og tverretatlig samarbeid i løpet av praksisen.
Det kreves 60 timer veiledning til det valgfrie programmet. Veiledning skal gis av psykologspesialist med kompetanse som er relevant for innholdet i kursrekken eller av veileder som er særskilt godkjent av fagutvalget.
Veiledning reguleres av egne utfyllende bestemmelser for veiledning.
Målet med samlingene (4 samlinger på til sammen 64 timer over ett år) er å bevisstgjøre psykologene på avgjørende faktorer for psykologisk praksis i en kommunal kontekst.
Gjennom kursrekken vil psykologene få økt kunnskap om mestrings- og ressursorienterte perspektiver og intervensjoner
Samlingene skal gi psykologen økte kunnskaper og ferdigheter i:
Etter første samling forventes det at psykologen har fått økt kunnskap om rammer for psykologisk behandlingsarbeid i en kommunal kontekst, samt økt rolleforståelse for arbeid som psykolog i en samfunns- og allmennpsykologisk ramme.
Psykologen får økt kompetanse om:
Etter andre samling forventes det at psykologen har fått økt kunnskap om tidlig intervensjon og forebyggende innsats, samt økt kjennskap til gjennomføring av gruppetilbud i en kommunal kontekst
Psykologen får økt kompetanse om:
Etter tredje samling forventes det at psykologen har fått økt forståelse og ferdigheter for klinisk behandlingsarbeid i en kommunal kontekst
Psykologen får økt kompetanse om:
Etter fjerde samling forventes det at psykologen har fått økt kjennskap til forebyggende og helsefremmede arbeid overfor individer og grupper. Det forventes at psykologen har fått økt kjennskap til veiledning, konsultasjon og undervisning for ivaretakelse av brukere som har behov for oppfølging over tid.
Psykologen får økt kompetanse om:
1) Definisjonen er hentet fra St.prp. nr. 46 (2004-2005). Ny arbeids- og velferdsforvaltning, s 73.
2) Beskrevet i Primærhelsemeldingen, regelverk for Helsedirektoratets tilskuddsordning for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, samhandlingsreformen og aktuelt lovverk.
3) www.forebygging.no : «Indikativ forebygging er strategier og tiltak som rettes mot enkeltpersoner hvor risikofaktorer og/eller konkrete problemer er observert eller opplevd (…)».
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.