Krav til praksis i nevropsykologi

Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten nevropsykologi

(Vedtatt av Sentralstyret 17. februar 2022 med ikrafttredelse 1. mars 2022)

Definisjon

Nevropsykologi omhandler spesielt psykologfaglig utredning, diagnostisering og behandling/rehabilitering av personer med antatt eller påvist hjerneorganisk sykdom, skade eller forstyrrelser. De vanligste brukere av klinisk nevropsykologiske tjenester har mistenkt eller påvist skade eller sykdom i sentralnervesystemet, men faget har også anvendelse utenfor denne kjernegruppen. Kunnskap om hjerneorganisk grunnlag for psykologiske funksjoner og hvordan disse funksjonene kan undersøkes gjennom ulike kognitive tester står sentralt. Nevropsykologer har også innsikt i tiltak som kan bidra til å behandle eller kompensere for funksjonstap og kunnskap om rehabilitering/habilitering og psykologisk behandling.

Omfattende kunnskaper om hjernens utviklings og utviklingsforstyrrelser i hele livsløpet, og ervervet nevrologisk skade eller sykdom er sentralt i fagområdet. Likeledes kunnskap om nevropsykologisk funksjon ved psykopatologiske tilstander og ikke-nevrologiske somatiske sykdommer.

Kunnskapsgrunnlaget for nevropsykologisk praksis er integrasjonen av den beste tilgjengelige forskning på nevropsykologiske problemstillinger.

Praksis

Det totale praksiskravet er 5 årsverk med minst to tjenestesteder. Fire av årsverkene skal være klinisk nevropsykologisk praksis knyttet til det obligatoriske programmet i nevropsykologi.

Minst ett av de 4 årene skal være praksis med barn og unge, og minst ett år praksis med voksne. Minst 2 årsverk skal være i spesialinstitusjon.

Praksis skal legge til rette for å få bred erfaring med nevropsykologisk arbeid, fortrinnsvis utredning og behandling av relevante pasientgrupper.

I løpet av de 4 årsverkene må psykologen:

Ha utredet, behandlet og fulgt opp minst 100 pasienter med ulike nevropsykologiske problemstillinger
Ha utredet og behandlet minimum 30 pasienter også i den aldersgruppen man får minst erfaring med
Ha en arbeidssituasjon der man får anledning til utvikling og integrering av kunnskap, samt refleksjon over mulighet og begrensning i nevropsykologisk arbeid
I all hovedsak jobbe som nevropsykolog med utredning og behandling av pasienter med nevropsykologiske problemstillinger
Møte et bredt spekter av pasienter med hjerneorganisk sykdom, skade og forstyrrelser, både i type og alvorlighetsgrad

Praksis i spesialinstitusjon

Klinisk nevropsykologisk arbeid i spesialinstitusjon kan gjennomføres ved nevrologiske avdelinger, nevrokirurgiske avdelinger, fysikalsk medisin og rehabilitering, habilitering, rehabiliteringsinstitusjoner, spesialsykehus for epilepsi eller lignende.

For spesialinstitusjonspraksis med barn er det en forutsetning at man regelmessig møter barn med kjent genetisk og/eller nevrologisk sykdom eller skade bak sine vansker.

Praksis fra spesialinstitusjon kan være enten med voksne eller med barn. Det er ønskelig at praksis dekker hele aldersspennet (både med voksne og barn), men det er ikke et krav at man har spesialinstitusjonspraksis fra begge felt.

Kombinasjoner av praksis

Det er vanlig at man må kombinere ulike typer praksis og arbeidssteder for å tilfredsstille kravene til spesialinstitusjon. Dette kan gjøres på mange måter. Det er avgjørende er at praksisen (pasientutvalg, arbeidsoppgaver og tverrfaglig samarbeid) svarer til det man finner i en spesialinstitusjon.

Nevropsykologisk obligatorisk praksis

Klinisk nevropsykologisk arbeid utenfor spesialinstitusjon kan godkjennes som inntil to år obligatorisk praksis. Det kan for eksempel være praksis innen psykisk helsevern for voksne, barn og unge, NAV og institusjoner med avgrensede diagnosegrupper. Slik praksis alene kan sjelden godkjennes som spesialinstitusjon, men kan inngå i kombinasjon med annen praksis som beskrevet over.

Les mer om BUP-praksis i spesialiteten her

Nevropsykologisk forskningsarbeid kan godkjennes som inntil 1 år obligatorisk praksis. I de tilfeller der en psykolog mener å tilfredsstille kravene til praksis gjennom sin forskningsvirksomhet utover ett år, kan det vurderes om innholdet i forskningen stemmer overens med kravene til nevropsykologisk praksis. Dersom innholdet i et forskningsprosjekt er ekvivalent eller jevngodt med kravene til praksis slik de er angitt i utfallende bestemmelser, kan slik praksis godkjennes.

Bredde i praksis

Det er et krav at de fire årene med klinisk nevropsykologisk praksis til sammen har tilstrekkelig bredde og variasjon med hensyn til:

alder
etnisitet
diagnoser
problemstillinger
tverrfaglig samarbeid
minoritetsgrupper
arbeidsmetoder (for eksempel utredning, behandling, rehabilitering, kognitiv trening osv.).
Test- og undersøkelsesmetoder

Forhåndsvurdering av nevropsykologisk praksis

Dersom det er tvil om planlagt nevropsykologisk praksis fyller kravene til spesialinstitusjons- eller obligatorisk praksis, kan fagutvalget i nevropsykologi vurdere praksis etter skriftlig søknad.

Fagutvalget kan også gi råd om samlet praksis har tilstrekkelig bredde som beskrevet ovenfor.

Standard skjema skal benyttes.

Ved søknad om godkjenning skal standard skjema benyttes.

Veiledning

Det kreves minst 180 timer veiledning. Veileder skal være spesialist i nevropsykologi. En del av veiledningen bør være knyttet til skriftlig formidling (epikriser/sluttrapporter/erklæringer).

Veiledningen reguleres av egne utfyllende bestemmelser for veiledning. Veiledningen skal ta utgangspunkt i den kunnskap, verdier og erfaringer som utgjør grunnlaget for arbeid som psykologspesialist. Veiledningen skal gi en erfaren kollegas perspektiv på psykologens arbeid og skal bestå av faglig tilførsel, korrigeringer og råd, samt gi psykologen mulighet for kontinuerlig selvrefleksjon.

Det inngås en gjensidig standardkontrakt for veiledning før veiledningen starter og gjøres løpende i veiledningstimene og gjennom veiledningsattest etter endt veiledning.

Det er et mål at veiledningen skal bidra til å øke psykologens kompetanse (kunnskaper, ferdigheter og holdninger) gjennom utviklings støttende og korrigerende tilbakemeldinger på praksis. Veiledningen skal også fremme etisk forsvarlig praksis og høy kvalitet på tjenestene. Det er et mål at veiledningen skal føre til økt bevissthet om egne holdninger og holdningsendringer.

Veileder vurderer psykologens faglige progresjon samt læringsutbytte i tråd med målbeskrivelsen for utdanningen. Veileder skal se til at psykologen arbeider i overenstemmelse med gjeldende lover, prinsipperklæringen om evidensbasert praksis og etiske prinsipper for nordiske psykologer.

Veileder har ansvar for både formativ og summativ vurdering av psykologens kompetanser.

Den formative vurderingen har til formål å vurdere psykologens progresjon og utvikling underveis i veiledningen. Utviklingsmålene gjennomgås og det reflekteres over hva som er hensiktsmessige læringsaktiviteter og fremtidige mål. Den summative vurderingen har som formål å vurdere psykologens læringsutbytte etter endt veiledning.

Formativ vurdering skal gjøres så ofte som det er formålstjenlig med utgangspunkt i innlevert materiale/dokumentasjon/demonstrasjon av kompetansene og de kriteriene som er fastsatt av spesialistutvalg i målbeskrivelse. Veileder har ansvar for å vurdere psykologens kompetanser både underveis i veiledningsprosessen og ved avslutning. Det forutsettes at psykologen blir gjort kjent med veileders vurdering fortløpende i veiledningen.

Summativ vurdering av det faktiske læringsutbyttet skal gjøres ved avslutning av veiledningsforholdet og dokumenteres i attest. Veileder skal utstede veiledningsattest ved avsluttet veiledningsforhold etter Norsk psykologforening mal for veiledningsattest innen 4 uker etter at veiledningen er avsluttet.

Obligatoriske kurs

Målet med kurssekvensen på minimum 160 timer jevnt fordelt over 2 år er å øke deltakernes forutsetninger for å kombinere forskningsbasert kunnskap, klinisk ekspertise, pasientens og foresattes ønskemål (jfr. prinsipperklæringen om evidensbasert praksis).

Kursene skal også gi psykologene forutsetning for å samarbeide tverrfaglig og tverretatlig.

Kurs holdt av andre enn Norsk psykologforening kan søkes ekvivalert. De vil bli vurdert etter individuell søknad med utfyllende dokumentasjon om faglig innhold, kursholders kompetanse, og antall deltakere og deres bakgrunn.