Hopp til hovedinnhold

Klinisk helsepsykologi

Klinisk helsepsykologi handler om å bruke psykologisk kunnskap og ferdigheter i tverrfaglige utrednings- og behandlingstilbud, rehabilitering, palliasjon og helsefremming for pasienter med somatisk sykdom, skade eller funksjonshemning, og i møte med deres pårørende.

I et helsevesen preget av avgrensede spesialiteter er det viktig å sikre en helhetlig forståelse og behandling, særlig for pasienter med sammensatte lidelser.

Mennesker som lever med somatiske sykdommer står overfor en rekke utfordringer, inkludert økt risiko for psykiske problemer. Deres reaksjoner på sykdom og evne til å tilpasse seg avhenger av ulike faktorer som personlige trekk, erfaringer og støtte fra pårørende og helsevesenet.

Psykologer med spesialisering i klinisk helsepsykologi samarbeider med annet helsepersonell, veileder, underviser og gir råd for å forbedre den tverrfaglige omsorgen. Hode og kropp henger sammen, og psykologen jobber for å sikre en helhetlig behandling gjennom å se ulike faktorer i sammenheng.

Spesialister i klinisk helsepsykologi skal ha kunnskap om:

  • Spesifikke og evidensbaserte kliniske helsepsykologiske tilnærminger tilrettelagt for en rekke pasientgrupper med ulike former for somatiske og psykiske lidelser
  • Atferdsorienterte, kognitive, emosjonsfokuserte og psykoedukative tilnærminger. Dette gjelder kunnskaper om evidensbaserte tiltak anvendt både individuelt, i grupper, rettet mot par og familier, og ved krise og sorgstøtte
  • Relevante metoder innenfor det området vedkommende praktiserer
  • Brukermedvirkning og inkludering av pasientens erfaringskompetanse
  • Kulturelle faktorers betydning for sykdomsforståelse og atferd
  • Kunnskapsinnhenting; vite hvem en skal spørre og hvordan en går frem for å innhente nødvendig kunnskap
  • Sammenhenger mellom psykologiske, sosiale og somatiske forhold ved somatisk sykdom – knyttet til ulike somatiske problemstillinger. Eksempler er langvarige smerter, søvnproblemer og vedvarende utmattelse
  • Den aktuelle målgruppen eller de spesifikke somatiske problemene psykologen jobber med, typiske psykologiske vansker knyttet til denne somatiske tilstanden, og ulike tiltak som kan iverksettes for målgruppen
  • Somatiske forhold, inkludert kunnskap bl.a. om generelle mekanismer – inflammasjon, stressreaksjoner, og generell nevrologi og nevropsykologi
  • Farmakologi og medikamentell behandling for aktuell målgruppe
  • Somatisk helsevesen som spesialisthelsetjeneste og somatiske institusjoner, kommunal førstelinjetjeneste, og deres formelle og lovmessige rammer
  • Organisering av helseforetak og helse- og omsorgstjenestene i kommunene
  • Viktige områder som ivaretas av andre helseprofesjoner. Psykologen trenger ikke å ha grundig kjennskap til alle disse områdene
  • Kultur, normer og rammer for annet helsepersonell

Psykologen skal tilegne seg følgende ferdigheter:

  • Kunne kartlegge pasientens sykdomsforståelse, samt predisponerende, utløsende og opprettholdende faktorer i en biopsykososial forståelsesramme
  • Kunne spesifikke teknikker for utredning og behandling ved langvarig smerte, utmattelse og de vanligste søvnforstyrrelsene
  • Kunne anvende ulike tilnærminger ved somatiske tilstander:
    • Psykologisk førstehjelp og stabilisering
    • Psykoedukasjon
    • Veiledet selvhjelp
    • Samtaleterapi, eksempelvis kognitiv terapi, ACT og EFT
    • Avspenningsmetoder og oppmerksomhetsteknikker
  • Inkludere/ta hensyn til pasientens pårørende, familie og sosiale nettverk ved ulike klinisk helsepsykologiske tiltak
  • Mestre de viktigste klinisk helsepsykologiske tilnærmingene rettet mot forebygging av psykiske vansker ved somatisk sykdom, og tiltak rettet mot økt mestring og funksjon
  • Beherske et vidt spekter av tilnærminger for samarbeid med helsepersonell og andre samarbeidspartnere
  • Tverrfaglig samarbeid
  • Konsultasjon
  • Veiledning
  • Undervisning
  • Kunne ivareta og formidle pasientens perspektiv i en somatisk sammenheng
  • Iverksette tiltak for å komme i posisjon i somatiske behandlingstjenester og i kommunale helse- og omsorgstjenester, herunder kunne kommunisere hva klinisk helsepsykologi kan bidra med overfor pasienter og samarbeidspartnere
  • Kunne bidra til ulike tilnærminger for systempåvirkning, alene eller i samarbeid med andre helsepersonellgrupper

For å kunne starte på de obligatoriske kursene til spesialiteten må du ha fullført fellesprogrammet.

Du må også være i godkjent praksis som psykolog og motta veiledning samtidig som du går på kurs.

Obligatoriske kurs og valgfritt program kan ikke gjennomføres samtidig.


  • Minimum tre årsverk med klinisk helsepsykologisk praksis
  • Minimum 120 timer veiledning av en spesialist med kompetanse i klinisk helsepsykologi. 
  • Minimum 96 timer kurs
  • Skriftlig arbeid

Psykologer som følger kursene på det obligatoriske programmet skal også være i praksis og motta veiledning som er relevant for den valgte spesialiteten.


Til spesialiteten i klinisk helsepsykologi godkjennes følgende valgfrie program i:

  • Arbeidspsykologi
  • Allmennpsykologi: Psykologisk behandlingsarbeid i kommunal kontekst
  • Eldrepsykologi
  • Organisasjon og ledelse
  • Rus- og avhengighetspsykologi
  • Psykologfaglig arbeid med barn, unge og familier
  • Psykoterapeutisk metode for barn og unge (krever gjennomført obligatorisk program)
  • Systembasert arbeid med familier
  • Parterapi
  • Gruppeterapi
  • Psykologer som skal veilede andre yrkesutøvere
  • Forståelse, utredning og behandling av nevrokognitive vansker hos voksne
  • Habiliteringspsykologi

Kurskalender (meld deg på her)