Hopp til hovedinnhold

Reglement for spesialitetene i psykologi

(Vedtatt av landsmøtet november 1985, med endringer 1987, 1989, 1991, 1995, 2001, 2007, 2010,2013, 2016, 2019)

Gjelder for følgende spesialiteter

  • Arbeidspsykologi
  • Barne- og ungdomspsykologi
  • Eldrepsykologi
  • Familiepsykologi
  • Habiliteringspsykologi
  • Klinisk helsepsykologi
  • Nevropsykologi
  • Organisasjonspsykologi
  • Psykoterapi
  • Rus- og avhengighetspsykologi
  • Samfunns- og allmennpsykologi
  • Voksenpsykologi

Landsmøtet i Norsk psykologforening oppretter og legger ned spesialiteter og vedtar reglement for spesialitetene. Sentralstyret oppretter og legger ned valgfrie program og vedtar utfyllende bestemmelser til reglementet.

Spesialistutdanningen bygger på grunnutdanning som tilfredsstiller kravene i «Standarder for norsk psykologeksamen» (7.9.2001 - Nasjonalt råd for psykologutdanning).

Psykologspesialisten har ervervet metodekompetanse, profesjonskompetanse og samarbeidskompetanse på sitt spesialområde. Disse elementene har blitt integrert i fagutøvelsen og gir avansert kompetanse til å analysere og handle i komplekse og utfordrende situasjoner. Psykologspesialisten kan i særlig grad formidle kunnskapsgrunnlaget for praksisen og revurderer sine planer og perspektiver når det fremkommer ny informasjon om eller fra klienten eller ny kunnskap fra faglige kilder.

Spesialistutdanningen består av fire integrerte elementer: praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid. Praksis skal være variert, og skal representere en bredde i faglige erfaringer. Veiledningen skal gi en erfaren kollegas perspektiv på psykologens arbeid. Veiledningen skal bestå av faglig tilførsel, korrigeringer og råd, samt gi psykologen mulighet for kontinuerlig selvrefleksjon. Gjennom kurs skal psykologen få sitt kunnskapstilfang økt og mulighet for faglig refleksjon i et profesjonsfellesskap.

Det skriftlige arbeidet skal vise psykologens evne til skriftlig å formidle psykologfagligkunnskap til andre innen fagfeltet. Arbeidet må være utført i tråd med erklæringen om evidensbasert praksis og støtte opp om psykologers forutsetninger for evidensbasert yrkesutøvelse Norsk psykologforenings standardiserte veiledningskontrakt mellom psykolog og veileder skal inngås.

Spesialistkompetansen skal vedlikeholdes og ny spesialistgodkjenning søkes hvert femte år.

1. Opptak

Psykologer med ervervet kompetanse som innholdsmessig og av omfang tilfredsstiller kravene i «Standarder for norsk psykologeksamen» (7.9.2001 - Nasjonalt råd for psykologutdanning) og som er autoriserte i Norge, kan søke opptak i Norsk psykologforenings spesialistutdanning.

2. Praksis

Det kreves minst 5 årsverk i arbeidsforhold som psykolog. Praksis som godkjennes må strekke seg over en periode tilsvarende minst 6 måneder i full stilling. All deltidspraksis omregnes til hele årsverk. Minste godkjennbare praksis er 50 % stilling. Mindre stillingsandeler kan godkjennes etter særskilt vurdering der det er nødvendig for å oppnå spesialiteten.

Av de 5 årsverkene med praksis er 1 årsverk knyttet til Fellesprogrammet og minimum 4 årsverk knyttet til spesialiteten. Praksiskravene er nærmere definert i utfyllende bestemmelser.

3. Kurs

Det kreves minst 256 kurstimer i spesialistutdanningen, hvorav 96 timer til Fellesprogrammet og minimum160 timer til spesialiteten.
Fellesprogrammet skal som hovedregel gjennomføres før man begynner på det obligatoriske programmet innen spesialiteten.

4. Veiledning

Det kreves totalt 240 timer godkjent veiledning knyttet til spesialistutdanningen. Av disse er 60 timer veiledning knyttes til praksis i Fellesprogrammet. Veiledningen i Fellesprogrammet kan være individuell, eller i grupper på maksimalt 4 deltakere som alle må være psykologer. Veiledningen skal gis av psykologspesialist eller av veileder som er særskilt godkjent av det aktuelle fagutvalg.
Det kreves 180 timer veiledning knyttet til 4 årsverk praksis i spesialiteten, nærmere definert i utfyllende bestemmelser. Minimum 40 timer av de 180 timene skal være individuell veiledning. Gruppeveiledning skal skje i grupper på maksimalt 4 deltakere
som alle må være autoriserte psykologer.

Godkjente tilbydere av kurs i spesialistutdanningen kan søke om unntak fra kravet om maksimalt antall på 4 deltakere i veiledningsgrupper knyttet til kursene i utdanningsprogrammet. Det skal gis en faglig begrunnelse for søknad om unntak.

Veiledningsgrupper kan ikke overstige 8 deltakere. Det kan gis unntak for maksimalt 60 timer av veiledningen i grupper på flere enn 4 deltakere. Et slikt unntak kan gis for veiledning til obligatoriske eller valgfrie program og ikke til fellesprogrammet.

For utdanningsprogram i spesialiteten psykoterapi hvor deltakerne består av kun leger og psykologer kan det gis unntak fra kravet om at alle deltakerne iveiledningsgruppen må være psykologer. Et slikt unntak kan gis for 180 timer av veiledningen i det obligatoriske programmet.

Veiledningen skal gis av spesialist i den aktuelle spesialiteten eller av veileder som er særskilt godkjent av det aktuelle fagutvalg. Veileder vurderer psykologens faglige progresjon og utvikling, samt læringsutbytte i tråd med målbeskrivelsen for utdanningen.

Inntil 20 timer av de 240 timene med veiledning kan knyttes til det skriftlige arbeidet. Øvrig regulering av veiledning er nærmere definert i utfyllende bestemmelser for veiledning.

Norsk psykologforenings standardiserte veiledningskontrakt mellom psykolog og veileder skal inngås.

5. Skriftlig arbeid

Det skal leveres inn et skriftlig arbeid innen spesialiteten. Regulering av skriftlig arbeid er nærmere definert i utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid. Skriftlig arbeid kan leveres i løpet av spesialiseringsperioden

6. Generelt

Sentralstyret kan vedta særskilte krav til praksis, veiledning, egenutvikling, kurs og skriftlig arbeid for den aktuelle spesialiteten.
Det er krav til overveiende samtidighet i praksis, veiledning og kurs.
 
7. Vedlikehold av spesialiteten

Hvert 5. år må psykologspesialisten søke om godkjenning av vedlikeholds aktiviteter tilsvarende 96 timer for å beholde spesialistgodkjenningen. Se utfyllende bestemmelser for obligatorisk vedlikehold.

8. Søknad og dokumentasjon

Søknad om godkjenning skrives på eget skjema. Ved søknad om spesialistgodkjenning skal praksis, veiledning, kurs og godkjent skriftlig arbeid
dokumenteres. Oppfylling av kravene til praksis og veiledning skal være dokumentert med attest fra veileder og arbeidsgiver. Attestene skal være tilstrekkelig spesifiserte slik at samtlige krav til omfang, innhold, bredde og variasjon i praksisen er dokumentert.

9. Forvaltning

De organer som har oppgaver i spesialistutdanningen er: Landsmøtet, Sentralstyret,
Spesialitetsrådet, Fagutvalgene, Godkjenningsutvalget og Ankeutvalget. All saksbehandling skal være i henhold til god forvaltningsskikk.

9.1. Landsmøtet

Landsmøtet vedtar spesialistreglementet og senere endringer i reglementet.

9.2. Sentralstyret

Sentralstyret oppnevner Spesialitetsråd, Fagutvalg, Godkjenningsutvalg og Ankeutvalg for landsmøteperioden, og vedtar mandat for utvalgene. Sentralstyret
oppnevner leder og nestleder for hvert utvalg. Sentralstyret vedtar utfyllende bestemmelser til reglementet, og godkjenner opprettelse av valgfrie program i spesialitetene. Sentralstyret er øverste instans til å avgjøre spørsmål om forståelse av reglementet og utfyllende bestemmelser, men skal ikke behandle enkeltsøknader eller anker.

9.3. Spesialitetsrådet

Spesialitetsrådet oppnevnes av sentralstyret. Sentralstyret oppnevner leder og nestleder for rådet. Sentralstyret vedtar mandat for rådet. Spesialitetsrådet er saksforberedende organ for sentralstyret i saker som har med helheten og de prinsipielle sider ved spesialistutdanningen å gjøre. Spesialitetsrådet er rådgivende organ for sentralstyret og koordinerer og innstiller i saker fra fagutvalgene til sentralstyret.

Avgjørelser i spesialitetsrådet fattes med simpelt flertall. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Rådet er beslutningsdyktig når 2/3 av medlemmene er til stede.

9.4. Fagutvalg

Fagutvalgene oppnevnes av sentralstyret. Sentralstyret oppnevner leder og nestleder for hvert fagutvalg. Ikke-spesialister bør være representert i utvalget. Sentralstyret vedtar mandat for utvalget.

Fagutvalgene for spesialitetene utarbeider forslag til utfyllende bestemmelser med definisjon, samt utarbeider målbeskrivelse med læringsmål og innhold i de obligatoriske programmene.

Fagutvalgene for de valgfrie programmene utarbeider forslag til utfyllende bestemmelser med definisjon, samt utarbeider målbeskrivelse med læringsmål og
innhold i de valgfrie programmene.

Sakene behandles i spesialitetsrådet før oversendelse til sentralstyret. Fagutvalget for den aktuelle spesialiteten vurderer og forestår godkjenning av
eksterne kurs til obligatorisk program i spesialiteten, samt søknader om unntak fra gruppestørrelsen på 4 deltakere i tilknytning til utdanningsprogram godkjent til spesialiteten.

Fagutvalget for det aktuelle valgfrie programmet vurderer og forestår godkjenning av eksterne kurs til valgfritt program i spesialitetene.
Sentralstyret er klageinstans for fagutvalgenes avgjørelser.

Avgjørelser i utvalgsmøter fattes med simpelt flertall. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Utvalget er beslutningsdyktig når 2/3 av medlemmene er til stede.

9.5 Fagutvalg for felleselementene

Fagutvalget for felleselementene oppnevnes av sentralstyret. Sentralstyret oppnevner leder og nestleder for fagutvalget. Ikke-spesialister bør være representert i utvalget.

Sentralstyret vedtar mandat for utvalget. Utvalget utarbeider forslag til utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid, veiledning og vedlikehold. Fagutvalget utarbeider forslag til utfyllende bestemmelser med definisjon, samt utarbeider målbeskrivelse og innhold i fellesprogrammet. Fagutvalget vurderer og forestår godkjenning av frie spesialkurs og vedlikeholdskurs i spesialistutdanningen.
Avgjørelser i utvalgsmøter fattes med simpelt flertall. Utvalget er beslutningsdyktig når 2/3 av medlemmene er til stede.

9.6. Godkjenningsutvalget

Godkjenningsutvalget oppnevnes av sentralstyret og består av representanter foreslått av brukerne (1), myndighetene (2), arbeidsgiverne (1), universitetene (1) og Norsk psykologforening (4). Sentralstyret oppnevner leder og nestleder for godkjenningsutvalget. Godkjenningsutvalget behandler søknader om
spesialistgodkjenning, samt om kravene til vedlikehold av spesialiteten er oppfylt.

Godkjenningsutvalget bedømmer søkeres kvalifikasjoner i overensstemmelse med gjeldende krav. Godkjenningsutvalget gir råd vedrørende spesialiteter, obligatoriske og valgfrie program, fellesprogrammet og vedlikeholdsaktiviteter.

Dersom en søker har spesielle kvalifikasjoner på et felt, kan godkjenningsutvalget foreta en helhetlig faglig vurdering av om søkers kvalifikasjoner kan føre frem til spesialistgodkjenning, selv om enkelte formelle krav ikke er oppfylt.

Avslag på søknader om spesialistgodkjenning skal være begrunnet og det skal opplyses om klageadgang. Ved avslag kan psykologen anke til ankeutvalget, som fatter endelig avgjørelse. Dersom godkjenningsutvalget godkjenner søknaden, er denne avgjørelse endelig og sentralstyret utsteder spesialistdiplom. Avgjørelser i utvalgsmøter fattes med simpelt flertall. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Utvalget er beslutningsdyktig når 2/3 av medlemmene er til stede.

9.7. Ankeutvalget

Ankeutvalget oppnevnes av Sentralstyret og skal bestå av representanter foreslått av universitetene (1), myndighetene (1), arbeidsgiverne (1), brukerne (1), Norsk psykologforening (1). To av representantene skal være psykologspesialister. Sentralstyret oppnevner leder og nestleder for ankeutvalget.

Ankeutvalget behandler klager fra psykologer på vedtak vedrørende søknader om spesialistgodkjenning eller vedlikehold av spesialiteten. Avgjørelser i ankeutvalget fattes med simpelt flertall og er endelige. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Utvalget er beslutningsdyktig når minst 3 av medlemmene er til stede.

Klagen må være oversendt ankeutvalget innen 12 uker etter avgjørelse i Godkjenningsutvalget.

10. Spesialistdiplom og tittelbruk

Norsk psykologforening utsteder spesialistdiplom. Det skal fremgå av diplomet hvilken spesialitet psykologen har fått godkjent, og det kan fremgå av diplomet hvilke valgfrie program psykologen har valgt.