Målbeskrivelse i psykoterapi

1. Innledning

Målbeskrivelsen for psykoterapi skal tydeliggjøre målet med videreutdanningsprogrammet og hvilke utdanningsaktiviteter som skal bidra til at psykologene utvikler forventet kompetanse.

Dokumentet skal beskrive:

Samfunnsoppdraget til spesialister i psykoterapi, arbeidsoppgaver, roller, funksjon og virkeområde.
Kompetansene til psykologspesialister i psykoterapi
De ulike læringsaktivitetene som skal bidra til utvikling av kompetansene
Grunnlaget for vurdering av egen utvikling og egne prestasjoner
Grunnlaget for veiledernes tilbakemeldinger på psykologenes utvikling underveis i utdanningen og bedømming av faktisk læringsutbytte til slutt

Spesialistutdanningen skal bidra til at spesialister i psykoterapi utøver sitt yrke i overenstemmelse med de fagetiske og samfunnsmessige krav. Gjennom praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid er målet å gi psykologene en særskilt metodekompetanse, profesjonskompetanse og samarbeidskompetanse i sitt arbeide til det beste for brukerne.

Norsk psykologforening har vedtatt Prinsipperklæring om evidensbasert psykologisk praksis. Det vil si prinsippet om at all psykologvirksomhet skal baseres på en integrering av den beste tilgjengelige forskningen med klinisk ekspertise i kontekst av pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål.

2. Beskrivelse av spesialiteten psykoterapi

2.1 Definisjon

Spesialister i psykoterapi yter tjenester til personer gjennom hele livsløpet, og til personer med et bredt spekter av psykiske tilstander og fenomener. På bakgrunn av inngående kunnskap om utviklingspsykologi, endringsteori og psykopatologi har spesialister i psykoterapi gode forutsetninger for å vurdere behandlingsbehov, behandlingsutsikter, hensiktsmessig behandlingsprogresjon og behandlingsresultat.

Psykoterapi kan ha kortere eller lengre varighet. Behandlingen kan skje i grupper eller individuelt. Psykoterapispesialistene har særskilt kompetanse i å anvende evidensbasert behandling innenfor en spesifikk behandlingstilnærming.

Psykoterapispesialiteten innebærer tilegnelse av en holdning der psykologen kan fremme psykisk helse på ulike samfunnsarenaer. Evidensbasert praksis kan beskrives som en prosess hvor psykologen må bruke sin kliniske ekspertise, anvende og tilpasse generell forskning til unike individers forutsetninger og behov. Den kliniske ekspertisen vil se forskjellig ut for ulike psykoterapispesialister. Dette samsvarer med at befolkningen vil ha behov for ulike tilnærminger.

2.2 Funksjon og virkeområde

Psykoterapeutisk behandling ytes innenfor ulike tjenester med barn, ungdom, voksne, eldre, grupper og familier. Psykoterapispesialistene veileder andre tjenesteytere som er delaktige i behandling av pasienter. Psykologspesialisten kan inneha lederfunksjoner innenfor de nevnte tjenesteområdene. Virkeområdene til psykoterapispesialistene er:

Spesialisthelsetjenesten, psykisk helsevern og andre
Familievernkontorene
Tverrfaglig spesialisert behandling (rus/avhengighet) og kommunal rusomsorg
Privatpraksis med og uten driftsavtale
Psykologfaglig rådgivning

2.3 Roller og oppgaver

Arbeidsmetodene består av utredning og behandling med utgangspunkt i en fordypet teoretisk og praktisk kompetanse innen anerkjente og etablerte psykoterapeutiske behandlingstilnærminger. Å praktisere psykoterapi innenfor enhver behandlingstilnærming krever spesifikk opplæring i denne. Spesialistene vurderer tilstand, planlegger behandling og evaluerer tjenestene basert på brukerens ønsker og vurdering av kontekst.

Behandlingen kan være av kortere og lengre varighet. Psykologspesialisten sørger for at pasienten gis innflytelse når det gjelder behandlingsvalg.

Psykoterapispesialistene innehar spesialfunksjoner innenfor eksempel psykisk helsevern. De fleste psykologspesialister vil ha ansvar for kvalitetssikring av ikke-spesialisters faglige arbeid. Spesialistene samhandler med andre tjenesteytere på kommunalt nivå og i spesialisthelsetjenesten for øvrig. Psykologspesialistens ansvar er å sørge for at psykologfaglige perspektiver tas med ved utvikling av tjenestene som vanligvis er:

Utredning
Behandling
Samarbeid med andre tjenesteytere
Veiledning og konsultasjon
Forskning og fagutvikling
Undervisning
Fagformidling

3. Kompetanse

I denne delen av målbeskrivelsen vil det forventede læringsutbyttet (kompetansene) beskrives. Kompetansene danner grunnlaget for tilbakemeldinger fra veileder underveis og vurdering av faktisk læringsutbytte til slutt. Kompetansene utvikles gjennom ulike læringsaktiviteter. Utøvelse av yrket som psykologspesialist i psykoterapi krever både høy profesjonskompetanse (generell), spesifikke metodekompetanser og samarbeidskompetanser (handlingskompetanser). Gjennom praksis, veiledning, kurs, egenerfaring og skriftlig arbeid forventes det at psykologene utvikler disse. Psykologspesialistenes kunnskap kommer til syne gjennom å utvise forståelse for kompleksiteten som ligger i psykoterapeutisk arbeid. I dette ligger evnen til å forvalte teoretisk kunnskap, prinsipper for endring, og intervensjoner i møtet med den enkelte klient. Ferdighetene er de forutsetningene psykologen har til å anvende kunnskapen som grunnlag for å løse problemer og oppgaver.

3.1 Målgruppe for spesialistutdanningen

Målgruppe for videreutdanningen er psykologer som skal arbeide med psykoterapeutiske behandlingsoppgaver innenfor tidligere definerte tjenesteområder.

3.2 Generell kompetanse

«Generell kompetanse er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner i utdannings- og yrkessammenheng, gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning» (Nasjonalt klassifikasjonsrammeverk for livslang læring)

Den generelle kompetansen som psykologspesialist innebærer å kunne:

Løse komplekse faglige problemstillinger og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet
Anvende fagetiske prinsipper i tråd med Etiske prinsipper for nordiske psykologer i komplekse problemstillinger og dilemmaer
Sørge for brukermedvirkning på ulike nivåer (individ-, tjeneste- og systemnivå)
Lede strategisk tjenesteutvikling
Reflektere over potensielle konsekvenser som sosial og kulturell bakgrunn, samt personlige erfaringer kan ha på egen profesjonalitet, og opptre respektfullt i møte med individer og grupper
Kritisk analysere og formidle egne faglige erfaringer og kompetanse
Ivareta digital sikkerhet og bistå i faglig kvalitetssikring i utviklingen av teknologiske løsninger, både på individ- og systemnivå
Anvende kunnskap om andre faggrupper for å kunne samhandle tverrfaglig og på tvers av virksomheter og nivåer

3.3 Spesifikk kompetanse

Psykologspesialisten skal kunne beskrive, analysere og begrunne samt utvikle og tilpasse psykoterapeutiske metoder i yrkesutøvelsen og kunne samarbeide med andre tjenesteytere. De spesifikke kompetansene, kunnskaper og ferdigheter, utvikles gjennom deltakelse på kurs, i praksis, skriftlig arbeid, veiledning og ved fordypning i anbefalt litteratur.

3.3.1 Kunnskaper

Det er et mål at psykologspesialisten bygger sin praksis på oppdatert forskning om hva som er virksom og effektiv psykoterapeutisk praksis. Spesialister i psykoterapi skal ha kunnskap om:

Grunnlaget for behandlingstilnærmingen og dennes muligheter og begrensninger
Måter å arbeide terapeutisk med relasjoner i møter med individer, par, familier og større systemer
Å ivareta barneperspektivet/voksenperspektivet
Vurdering av psykisk helsetilstand
Relevante kartleggings – og utredningsmetoder
Ytre livsvilkårs betydning for menneskers levekår og psykiske helse
Hvordan familiens livsløp og spesielle kriser i livsløpet griper inn i menneskers liv og påvirker samspillet med andre
Hvordan terapien skal tilpasses pasientens kjønn, seksuell orientering, alder, sosiokulturell og etnisk bakgrunn
Vurdering av relevant behandlingstilnærming
Systematisering av erfaringer og evaluering
Tilrettelegge for og gjennomføre brukermedvirkning

Psykoterapispesialisten forventes å kjenne til andre behandlingstilnærminger og andre behandlingstiltak slik at det sikrer pasientens innflytelse på behandlingen og valg.

3.3.2. Ferdigheter

Gjennom praksis skal spesialisten utvikle praktiske ferdigheter. Etter gjennomført utdanning skal psykologen kunne:

Tilpasse utredning og behandling etter pasientenes behov
Ha toleranse for å arbeide innen et høyt nivå av emosjonalitet og kompleksitet
Reflektere over og ved behov arbeide med egne reaksjoner og bidrag til den terapeutiske relasjonen
Erkjenne betydning av og kunne opprettholde rammebetingelser og terapeutisk holdning
Anvende anerkjente og hensiktsmessig behandling og utredningsmetoder
Kjenne egne begrensninger henvise videre til annen behandling dersom dette vurderes mer hensiktsmessig, herunder innhente faglig bistand
Velge relevant intervensjon; individual-, gruppe- eller familieterapi
Sikre systematiske tilbakemeldinger fra pasienten slik at man kan lære av egne erfaringer og best mulig ivareta terapien
Samarbeide med andre tjenesteytere
Bidra til samhandling mellom tjenestenivåer

4. Utdanningsaktivitetene

Det obligatoriske programmet i psykoterapi består av minimum 160 timer kurs, 5 års praksis, 100 timers egenerfaring, 180 timer veiledning og skriftlig arbeid. Utdanningen utgjør et sammenhengende, integrert og parallelt løp. Det stilles særskilte krav til erfaringer med spesifikke arbeidsoppgaver og omfang.

Egenerfaringen gir anledning til en systematisk refleksjon omkring egen person og anvendt behandlingstilnærming. Målet er en reflektert og integrert forståelse av psykologens personlig bidrag til behandlingsprosessen. Det skal være en sammenheng mellom kurssekvensene og det legges stor vekt på egenaktivitet og erfaringsbasert læring.

Den kliniske ekspertisen utvikles gjennom klinisk og vitenskapelig opplæring, teoretisk forståelse, erfaring, egenrefleksjon og kunnskap om ny forskning. Kunnskapstilegnelse skjer primært gjennom deltakelse på kurs og litteratur. Utvikling av ferdigheter skjer primært i praksis, men praksis, kurs og veiledning er arenaer for integrasjon av kunnskap og ferdigheter. Variert praksis er en forutsetning for å utvikle spesialistkompetanse.

4.1 Kurs

Målet med kurssekvensen på minimum 160 timer over 2 år er å øke deltakernes forutsetninger for å kombinere forskningsbasert kunnskap, klinisk ekspertise, pasientens og foresattes ønskemål i tråd med prinsipperklæringen om evidensbasert praksis og i lys av den konkrete yrkesutøvelsen.

På kursene presenteres teori og metoder som er i tråd med både den generelle og den spesifikke kompetansen som er beskrevet under kapittel 3 om kompetanse. Kursene må dekke disse hovedkompetansene:

Utvikle og opprettholde terapeutiske relasjoner
Differensialdiagnostikk
Utvikle behandlingsplan
Gjennomføring av behandlingsplan
Evaluering av behandlingsintervensjonen og forløp
Oppdage når allianseproblemer står i fare for å forhindre fremdrift i behandlingen
Styrke allianse når det oppstår samarbeidsproblemer

Det forutsettes at utdanningen også her består av kurs eller moduler som bygger på hverandre i en sammenhengende rekkefølge.

4.2 Praksis

Av totalt 5 årsverk praksis som psykolog skal minst 4 av årsverkene være i regelmessig praksis innen anerkjente og etablerte psykoterapeutiske metoder. I løpet av de 5 årsverkene skal psykologen arbeide minst 2 årsverk i poliklinikk i psykisk helsevern med bredde i praksis og bruk av varierte behandlingsmetoder. 1 årsverk skal være døgnpraksis i psykisk helsevern eller i rusinstitusjon. Praksis kan være med voksne eller barn/unge.

En må ha erfaring med undersøkelse og behandling av et variert spekter av psykiske lidelser og problemer, inkludert erfaring med alvorlige sinnslidelser og komplekse tilstander. En må ha arbeidet med et bredt aldersspekter og med begge kjønn. I minst 1 av årsverkene skal psykologen ha jobbet i minimum 20 prosent med valgt behandlingstilnærming.

I løpet av praksisperioden forventes at psykologen etablerer en tilknytning til sitt fagspesifikke miljø, som muliggjør tilegnelse av kliniske holdninger gjennom identifisering, modell-læring og kollegialitet, og der fagetiske og allmennmenneskelige holdninger som toleranse, åpenhet og respekt for klienters autonomi utvikles.

Psykologen skal ha omfattende erfaring med (tilsvarende en gang hver uke):

Utredning/diagnostisering og behandling av et bredt spekter psykiske lidelser inkludert komplekse tilstander
Å utvikle behandlingsopplegg med utgangspunkt i pasientens preferanser og mål – et bredt spekter av intervensjonsstrategier skal anvendes.
Å gjennomføre behandlingsplan og revidere denne ved behov
Å samarbeide med andre tjenesteytere
Å vurdere, avdekke og arbeide med faktorer som påvirker psykisk helse som vold, traumer, rus og psykososiale belastninger
Å vurdere andre behandlingstilnærminger /tiltak
Brukermedvirkning

Psykologen skal ha noe erfaring med (i løpet av praksisperioden)

Utredning og behandling av alvorlige psykiske lidelser
Arbeid med minoritetsutfordringer
Arbeid med pasienter i krise

4.3 Veiledning

Det kreves minimum 180 timer veiledning av spesialist i psykoterapi. Minimum 80 av disse må gjennomføres som metodeveiledning og inngå i det aktuelle utdanningsprogrammet. Psykologen kan søke om forhåndsgodkjenning av veiledning med andre psykologspesialister. Slike individuelle søknader vurderes av fagutvalget for psykoterapi. I spesielle tilfeller, og etter individuell søknad, kan psykologen få forhåndsgodkjent veiledning i inntil 40 timer av erfaren psykolog som ikke er spesialist.

Veiledning på praksis og skriftlig arbeid skal bidra til utvikling av spesialistkompetanse. Veiledningen reguleres av egne utfyllende bestemmelser for veiledning. Veiledningen skal ta utgangspunkt i den kunnskap, verdier og erfaringer som utgjør grunnlaget for arbeid som psykologspesialist. Veiledningen skal gi en erfaren kollegas perspektiv på psykologens arbeid og skal bestå av faglig tilførsel, korrigeringer og råd, samt gi psykologen mulighet for kontinuerlig selvrefleksjon.

Det inngås en gjensidig standardkontrakt for veiledning ved oppstart av veiledningsforholdet. Evalueringer gjøres løpende i veiledningstimene og gjennom veiledningsattest etter avsluttet veiledning.

Det er et mål at veiledningen skal bidra til å øke psykologens kompetanse (kunnskaper, ferdigheter og holdninger) gjennom utviklingsstøttende og korrigerende tilbakemeldinger på praksis. Veiledningen skal også fremme etisk forsvarlig praksis og høy kvalitet på tjenestene. Det er et mål at veiledningen skal føre til økt bevissthet om egne holdninger og ved behov holdningsendringer.

Veileder vurderer psykologens faglige progresjon samt læringsutbytte i tråd med målbeskrivelsen for utdanningen. Veileder skal se til at psykologen arbeider i overenstemmelse med gjeldende lover, prinsipperklæringen om evidensbasert praksis og etiske prinsipper for nordiske psykologer. Psykologen skal motta veiledning som har som formål å evaluere integriteten i behandlingspraksisen som gjennomføres av psykologen. Særlig vekt legges på psykologens forståelse av behandlingens utfall og eget bidrag til prosessen.

Veileder må dokumentere at psykologen har gjennomført veiledning tilknyttet minst to pågående eller avsluttede behandlingsforløp.

Veileder har ansvar for både formativ og summativ vurdering av psykologens kompetanser. Den formative vurdering har til formål å vurdere psykologens progresjon og utvikling underveis i veiledningen. Utviklingsmålene gjennomgås og det reflekteres over hva som er hensiktsmessige læringsaktiviteter og fremtidige mål.

Formativ vurdering skal gjøres så ofte som det er formålstjenlig med utgangspunkt i innlevert materiale/dokumentasjon/demonstrasjon av kompetansene og de kriteriene som er fastsatt av fagutvalg i målbeskrivelse. Veileder har ansvar for å vurdere psykologens kompetanser både underveis i veiledningsprosessen og ved avslutning. Det forutsettes at psykologen blir gjort kjent med veileders vurdering fortløpende i veiledningen.

Summativ vurdering av det faktiske læringsutbyttet skal gjøres ved avslutning av veiledningsforholdet og dokumenteres i attest. Veileder skal utstede veiledningsattest ved avsluttet veiledningsforhold

4.4 Skriftlig arbeid

a) For skriftlig arbeid til spesialiteten i psykoterapi må kategorien «faglige arbeider» velges.

b) Arbeidet skal bygge på materiale fra egen psykoterapeutisk praksis under psykoterapiutdanningen. Her skal det fremgå hvordan psykologens egen refleksjon og intervensjoner anvendes i dennes kliniske praksis. Arbeidet skal vise psykologens evne til å integrere klinisk praksis med teoretisk forståelse.

c) For øvrig gjelder de generelle utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid.

Faglige arbeider inneholder et erfaringsmateriale, og formålet med fremstillingen av materialet er mer å belyse et fenomen eller en arbeidsform enn å skulle besvare reiste spørsmål. Oppgavene formidler forfatterens kliniske ekspertise. Beskrivelse av egen innsikt er sentral.

Eksempler på faglige arbeider kan være:

Teoretiske refleksjoner over eget klinisk materiale. Et avgrenset terapeutisk tema, eller en hel behandlingsprosess, er drøftet i lys av teori. En kan enten bruke teori til å drøfte klinisk materiale eller bruke klinisk materiale til å drøfte/forstå teori.
Redegjørelse for og drøfting av psykoterapeutisk arbeid. Forfatteren redegjør for og drøfter sin diagnostiske eller terapeutiske arbeidsprosess med en klient eller klientgruppe.
Modeller eller manualer for behandling. En modell eller manual for behandling er prøvd ut for én eller flere klienter. Erfaringer med arbeidsmåten og hvordan denne tilpasses den enkelte klienten må drøftes.

Kriterier for vurdering av faglige arbeider:

Formålet med arbeidet skal være tydelig beskrevet.
Arbeidet skal inneholde drøfting med åpenhet for flere forståelsesmåter.
Presentasjon av egen praksiserfaring og refleksjoner over denne skal innfri følgende kriterier:
Skal være basert på reelt klinisk materiale der subjekter, situasjoner og kontekst blir fyldig beskrevet.
Beskrivelser av materiale må være så konkrete og transparente at andre kan ta stilling til refleksjonene over det. Det må være et tydelig skille mellom observasjoner og fortolkninger.
Resonnementer om materialet må være klare og forståelige.
Det må være tydelige premisser for konklusjoner som blir trukket.
Det må være dekning i materialet for konklusjonene.

4.5 Egenerfaring

Det kreves minimum 100 timer med egenerfaring til spesialiteten i psykoterapi. Egenerfaring skal fremme økt selvforståelse hos psykologen, noe som igjen bidrar i terapeutiske prosesser overfor pasienter. Dette gjøres gjennom fokus på seg selv som person og forholdet til andre, empatiutvikling, god affektiv regulering og støtte, samt refleksiv tenkning. Dette vil også kunne gi psykologen nødvendige forutsetninger for å ivareta seg selv. Egenerfaring kan gjennomføres individuelt og/eller i gruppe med psykologspesialist eller en med ekvivalent kompetanse. Kravet om egenerfaring kommer i tillegg til de obligatoriske 180 timer med veiledning. Egenterapi godkjennes som egenerfaring.