Målbeskrivelsen for organisasjonspsykologi har til hensikt å tydeliggjøre målsettingen med videreutdanningsprogrammet og hvilke utdanningsaktiviteter som skal bidra til å nå disse målene.
Dokumentmal for konsulentsyklus
Gå til egne bestemmelser om skriftlig arbeid for organisasjonspsykologer
Dokumentet angir kravene som stilles til ferdige spesialister i organisasjonspsykologi, heretter også benevnt organisasjonspsykologen.
Målbeskrivelsen:
Læringsmålene og utdanningsaktivitetenes relevans vurderes og sikres periodevis av fagutvalget, jfr. kvalitetssystemet til Norsk psykologforenings spesialistutdanning. Fagutvalget utformer kriterier for vurdering av spesialistkompetanse i organisasjonspsykologi i form av utfyllende bestemmelser for obligatorisk program. Måldokumentet leses i lys av Reglement for spesialiteten i organisasjonspsykologi og Utfyllende bestemmelser for obligatorisk program i organisasjonspsykologi.
Organisasjonspsykologi er en vitenskapelig disiplin som omhandler organisasjoners liv og fungering med utgangspunkt i sosialpsykologisk teori. Senere har også utviklings-, personlighets-, og kognitiv psykologi preget faget.
Organisasjonspsykologien er det eldste området av anvendt psykologi, men har også utviklet seg til en distinkt psykologisk disiplin med egne teorier og modeller. Organisasjonspsykologiens formål er å bidra til utvikling av effektive og bærekraftige organisasjoner som skaper verdier for arbeidstakere, eiere og samfunn.
Organisasjonspsykologi tematiseres i to hovedfelt
Organisasjonspsykologi kan sies å være overlappende med arbeidspsykologi. Viktige tema i arbeidspsykologi er eksempelvis arbeidsmiljø, prestasjoner, oppgave og jobbdesign, osv.
Norsk psykologforening har vedtatt Prinsipperklæringen for Evidensbasert psykologisk praksis (EBPP) som er en oversettelse og tilpasning til norske forhold av American Psychological Association – Policy Statement on EvidenceBased Practice in Psychology. All psykologvirksomhet og all utdanning forutsettes å basere seg på denne prinsipperklæringen.
Kunnskapsgrunnlaget for anvendt organisasjonspsykologi er oppdatert forskning relatert til områdene:
Anvendt organisasjonspsykologi har til hensikt å fremme verdiskapning og å påvirke faktorer som hemmer verdiskapning. Organisasjonspsykologen har et overordnet strategisk perspektiv som gir grunnlag for bærekraftig utvikling.
Profesjonell utøvelse av yrket som organisasjonspsykolog krever en kombinasjon av spesialisert kunnskap, ferdigheter og holdninger, inkludert bevissthet om grense for egen kompetanse. Disse utvikles i spesialistutdanningen gjennom kurs, praksis, veiledning og skriftlig arbeid.
Et moderne arbeidsliv er preget av høy endringstakt, internasjonalisering og konkurranse, mangfold, ny teknologi og økende informasjonsmengde. Livet i organisasjoner blir stadig mer komplekst, og gir økt press på alle parter i arbeidslivet.
Organisasjonspsykologien svarer på behovet til aktørene i arbeidslivet. Behovet uttrykkes både fra arbeidsgiverne og arbeidstakerne som er brukere av organisasjonspsykologens tjenester. De arbeidslivspolitiske føringene dreier seg i hovedsak om å sørge for gode vilkår for arbeidsdeltakelse og velfungerende organisasjoner.
Organisasjonspsykologen gjenkjenner utfordringer i offentlig og privat arbeidsliv, er orientert om relevant lovverk som regulerer arbeidslivet, og kan anvende psykologisk kunnskap i et komplekst og mangfoldig arbeidsliv. Organisasjonspsykologene utfører sitt arbeid med en bevissthet om at rollen primært handler om ivaretakelse av de organisasjonspsykologiske oppgavene og systemrettede tiltakene.
Gjennom sin grunnutdanning har psykologer inngående kunnskap om normalatferd, individuell utvikling og atferdsendring, samhandling og gruppedynamikk. Organisasjonspsykologer bidrar særlig med et perspektiv på hvilke menneskelige faktorer som påvirker ulike prosesser i organisasjoner og har et særlig fokus på disse faktorene og deres betydning for resultater i organisasjonen.
Organisasjonspsykologene bruker sin kompetanse som virkemiddel i endringsarbeid, og er rollemodeller for hvordan arbeidstakere bør håndtere ubehagelige eller destruktive situasjoner.
Kunnskap om psykiske lidelser, abnormal og destruktiv atferd, samt trening i behandlingsformer for håndtering av ulike psykiske og sosiale utfordringer inngår i grunnutdanningen. Den kliniske delen av grunnutdanningen til psykologer gir forutsetning for å identifisere ”normale” konflikter og abnormale/destruktive konflikter/relasjoner og atferd. Videreutdanningen i organisasjonspsykologi bygger på grunnutdanningen og videreutvikler psykologenes forutsetninger for å gi råd om, og å gjennomføre relevante tiltak for å håndtere disse komplekse utfordringene i
arbeidslivet.
Organisasjonspsykologen kan ha en rekke ulike roller avhengig av behov. De vanligste rollene er:
De vanligste arbeidsoppgavene er:
Psykologer som ønsker å arbeide som konsulenter for organisasjoner, internt eller eksternt. Utdanningen vil også være relevant for psykologer i lederroller.
Spesialistutdanningen skal fremme psykologenes kunnskapsutvikling og øke deres refleksjon og handlingskompetanse i møte med samfunnets, organisasjonenes og arbeidstakernes behov. Spesialistutdanningen skal bidra til at organisasjonspsykologen utøver sitt yrke i overensstemmelse med fagetiske og samfunnsmessige krav. Målet med videreutdanningen er å gi en særskilt metodekompetanse, profesjonskompetanse og samarbeidskompetanse i organisasjonspsykologi. Utdanningsprogrammet skal stimulere og motivere psykologene til egenutvikling gjennom kunnskapsdeling, veiledning, allsidig praksis og forskning.
Gjennom kurs, praksis og veiledning har psykologen utviklet kompetanse til å:
På bakgrunn av kurs og anbefalt litteratur skal psykologspesialisten få kunnskap om:
Vår beskrivelse er basert på en kompetansemodell beskrevet i EuroPsy’s advanced certificate of W & O Psychology. Handlingskompetanser (professional competences) berører det spesifikke innholdet i profesjonen og relaterer direkte til de utfordringene spesialistens klienter og kunder står ovenfor, samt de krav til kunnskaper, ferdigheter og intervensjoner som er involvert. Det som er kalt enabling competences i EuroPsy modellen er i denne målbeskrivelsen kalt generelle kompetanser, se over.
Handlingskompetanser (1):
Gjennom praksis og veiledning utvikler psykologen ferdigheter i å:
For å bli spesialist i organisasjonspsykologi, må man tilfredsstille krav om en viss type praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid. Det obligatoriske programmet er lagt opp slik at det utgjør en utviklingsprosess, fra påbegynt relevant praksis og veiledning, gjennom kursrekken og til skriftlig arbeid. Det er hele programmet, inkludert praksis veiledning, kurs og skriftlig arbeid, som totalt sett gir en organisasjonspsykologisk spesialisering.
Gjennom veiledet praksis har fordypningsområdet til hensikt å øke forståelsen for strategiske og forretningsmessige perspektiver. Praksisen må være variert og omfatte arbeid med individer, grupper, systemer og strategier. Veiledningen skal fremme psykologens handlingskompetanse, og skal foregå i tett samvirke med psykologens yrkesutøvelse. Veiledningen skjer innen et rammeverk som kalles en konsulentsyklus. Det er et rammeverk basert på de profesjonelle kompetansene beskrevet tidligere i dette dokumentet og som bygger på EAWOP/EFPAs standard for spesialistsertifikatet i arbeids- og organisajonspsykologi (2).
Det utarbeides et dokument som beskriver konsulentsyklusen og de krav som stilles til psykologen (beskrivelse av oppdrag og tilhørende profesjonelle kompetanser) og veileder (veiledning og vurdering mht. disse kompetansene). Det forutsettes at dette dokumentet gjennomgås og diskuteres på første kurs. Et arbeidskrav til psykologen vil være to innleveringer av «fullstendige konsulentsykluser» til veileder(e) i løpet av praksisperioden, en midtveis og en mot slutten av perioden.
Kurssekvensen på 160 timer skal omfatte sentrale problemstillinger innen organisasjonspsykologi. Målsettingen med kurssekvensen er å gi psykologen under videreutdanning det nødvendige kunnskapsgrunnlaget for å imøtekomme praksiskravene. Kurs holdt av andre enn Norsk psykologforening kan søkes ekvivalert. De vil da bli vurdert etter individuell søknad med utfyllende dokumentasjon om faglig innhold, kursholders kompetanse, og antall deltakere og deres bakgrunn. Undervisningen er forskningsbasert, praksisnær og erfaringsbasert. Deltakerne vil få øvelse i å løse aktuelle praktiske problemstillinger som organisasjonspsykologer står overfor i yrkesutøvelsen. Øvelsene og erfaringene skal være forankret i, eller tydelig reflektere kunnskapsgrunnlaget. Undervisningen vil veksle mellom forelesninger, refleksjonsoppgaver og trening på ferdigheter. Undervisningsmetodene vil preges av de ferdighetene som organisasjonspsykologer anvender i yrkesutøvelsen og de som underviser fungerer som rollemodeller for praksis.
Rammetimetallet for kursdelen av utdanningen er på 160 undervisningstimer fordelt på min. 2 år. Den utvidede rammen gir anledning til å behandle noen flere temaer, og til å gi noe mer ferdighetstrening i løpet av kursene. Læringsutbyttebeskrivelsene angir mål for kursene, hva som skal være realistisk å oppnå gjennom kursrekken. Øvrige ferdigheter og kompetanser (målene for spesialistutdanningen) skal utvikles gjennom
veiledet praksis og skriftlig arbeid.
Leverandør av undervisningen forholder seg til målene og formulerer en undervisningsplan som skal bidra til at målene blir nådd. Rekkefølge av kursene er,
med unntak av første kurs og siste kurs, kun et forslag.
Etter kurset skal psykologen:
Etter kurset skal psykologen:
Etter kurset skal psykologen:
Etter kurset skal psykologen:
Etter kurset skal psykologen:
Etter kurset skal psykologen:
Gjøre rede for sentrale teorier om konstruktiv og destruktiv ledelse
Etter kurset skal psykologen:
Etter kurset skal psykologen:
Etter kurset skal psykologen:
Etter kurset skal psykologen:
Det kreves minst 5 årsverk praksis som psykolog. Praksis kan være fra individuelt arbeid og arbeid med grupper/organisasjon. 4 av de 5 praksisårene til spesialiteten skal omfatte organisasjonspsykologiske oppgaver. Minimum 2 års praksis bør foregå i team med en eller flere andre psykologer – fortrinnsvis med spesialist i organisasjonspsykologi. Inntil 1 år av den totale praksistiden kan bestå av forsknings- og utredningsarbeid, mens minimum 3 år skal ha karakter av anvendt organisasjonspsykologi overfor klientgrupper, organisasjoner eller sosiale systemer.
Hovedregelen er at psykologen under utdanning skal ha praksis fra minst 2 arbeidssteder. Unntak for dette kan kun gis dersom psykologen kan dokumentere en variert praksis, utover det som gjelder for praksisen forøvrig.
I løpet av praksistiden skal psykologen ha fått erfaring med varierte arbeidsoppgaver. Eksempler på slike arbeidsoppgaver er:
Minst 180 timer veiledning skal være knyttet til praksis i organisasjonspsykologi. Veileder skal være spesialist i organisasjonspsykologi, eller annen spesialist med bred erfaring innen spesialiteten. Etter individuell søknad kan psykologen få forhåndsgodkjent veiledning av erfaren psykolog som ikke er spesialist i inntil 120 timer. I løpet av den totale veiledningstiden, skal psykologen ha minimum 40 timer individuell veiledning. Inntil 60 timer veiledning bør gis i gruppe i tilknytning til tverrfaglige videreutdanninger godkjent av Psykologforeningen. Inntil 20 av disse 60 timene kan knyttes til det skriftlige arbeidet. Inntil 20 timer av den totale fordypningsveiledningen kan knyttes til det skriftlige arbeidet.
Veiledningen skal ta utgangspunkt i psykologens egne erfaringer. Den skal belyse et bredt spekter av problemstillinger som er relevante for fordypningspraksisen. Veiledningen skal også berøre organisasjonsmessige forhold, som samarbeid med andre faggrupper, ledelse og ansvarsforhold, og fagetiske problemstillinger.
Psykologen skal i løpet av spesialiseringen levere inn to prosjektbeskrivelser til veileder, såkalte «konsulentsykluser» der en skal synliggjøre sine spesialistkompetanser. Den ene innleveringen skjer ca. midtveis i spesialiseringsløpet og den andre mot slutten av spesialiseringen.
Overordnet mål for det skriftlige arbeidet:
Arbeidet skal vise psykologens evne til skriftlig å formidle psykologfaglig kunnskap til andre innen fagfeltet. Fremstillingen må reflektere god teoretisk og empirisk kunnskap om det valgte temaet, og den må gi en selvstendig drøfting av betydningen for praktisk psykologarbeid av de konklusjonene som blir trukket. Arbeidet må være utført i tråd med Psykologforeningens prinsipperklæring om evidensbasert praksis og støtte opp om psykologers forutsetninger for evidensbasert yrkesutøvelse.
Tema og typer arbeid
Temaet skal være relevant for den spesialiteten og det fordypningsområdet som psykologen søker om godkjenning for. Psykologen velger selv om arbeidet skal være et forskningsarbeid, et utviklingsarbeid eller et faglig arbeid. Definisjoner av disse kategoriene er gitt nedenfor, og det skal opplyses om hvilken kategori som er valgt.
Semesteroppgaver, eksamensoppgaver og hovedoppgaver som er en del av kravene til godkjenning som psykolog blir ikke godkjent.
Kategorier
Forskning
Forskning er virksomhet av original karakter som er utført systematisk for å skaffe til
veie ny kunnskap. Anvendt forskning er primært rettet mot bestemte praktiske mål
eller tjenesteytelser.
Eksempler på anvendt forskning kan være:
Utviklingsarbeider
Utviklingsarbeid er systematisk virksomhet som anvender eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring, og som er rettet mot å fremstille nye eller vesentlig forbedrede produkter, eller å innføre nye eller vesentlig forbedrede prosesser,
systemer og tjenester.
Eksempler på utviklingsarbeider kan være:
Faglige arbeider
Kategorien utgjøres av de oppgavene som ikke innfrir kriteriene for å bli kalt forsknings- eller utviklingsarbeid. De inneholder et erfaringsmateriale, men formålet med fremstillingen av materialet er mer å belyse et fenomen eller en arbeidsform enn å skulle besvare reiste spørsmål. Oppgavene formidler forfatterens organisasjonspsykologiske ekspertise. Fortellingen om egen innsikt, sett i lys av teori og forskning, er sentral.
Eksempler på faglige arbeider kan være:
Vurderingskriterier
Ved vurdering av det skriftlige arbeidet vil det legges vekt på at de overordnete målene er ivaretatt. Det er forventet at arbeidet er språklig gjennomarbeidet, med nødvendig klargjøring av faglig begrepsbruk. Strukturen i arbeidet må være tydelig presentert, tilpasset temaet for oppgaven og med en logisk indre sammenheng. Hvis det reises spørsmål som blir forsøkt besvart, må materialet gi muligheter for å besvare dem. Teori og forskningsresultater som blir trukket inn for å belyse tema, må være relevant, oppdatert og av det omfang som er nødvendig for formålet. Ved vurderingen for øvrig vil noe ulike kriterier bli lagt til grunn for de tre hovedkategoriene.
Kriterier for vurdering av forskningsarbeider
Strukturen i fremstillingen skal være den en finner i vitenskapelige artikler. Problemstillingene skal være tydelige, slik at det er mulig å vurdere om de er besvart.
I empiriske artikler skal utvalget være stort nok til at problemstillingene kan bli
besvart.
Kriterier for vurdering av utviklingsarbeider
Kriterier for vurdering av faglige arbeider
Manuskriptets omfang og utforming
Omfanget bør ligge på 10 - 20 sider, (30 – 50 000 tegn, halvannen linjeavstand, skriftstørrelse 12 pkt). Det skal være gode marger (min.2,5 cm). Bruk avsnitt og mellomtitler. Avsnitt markeres ved å hoppe over en linje for ny tekst. Publiserte arbeider kan leveres til vurdering som de fremstår i publisert form.
Skriving av referanser i tekst og referanseliste følger retningslinjene i Tidsskrift for Norsk psykologforening.
Arbeidet skal ha en forside uten annen tekst. Forsiden skal inneholde: arbeidets tittel, forfatters navn, institusjonstilknytning/tjenestested, adresse, telefonnummer, epostadresse samt spesialitet/fordypningsområde.
Manuskriptet skal oversendes elektronisk.
Antall forfattere
Inntil tre forfattere kan levere skriftlig arbeid sammen. Den enkeltes ansvar for utarbeiding (planlegging, utføring og skriving) må dokumenteres skriftlig av veileder, prosjektansvarlig eller medforfatter(e). Ved flere forfattere kan antall sider økes inntil 30 sider.
Publiserte arbeider
Ved levering av publiserte arbeider må søker være 1. eller 2. eller 3. forfatter.
Etikk, taushetsplikt og publisering
Arbeidene skal være utført i samsvar med de etiske prinsippene for nordiske psykologer og øvrige gjeldende taushetspliktbestemmelser. Personopplysninger skal anonymiseres og omskrives. Er forfatteren i tvil om taushetsplikten er tilstrekkelig ivaretatt, skal det innhentes skriftlig samtykke til publisering fra klienter og andre berørte informanter. Det er ikke adgang til klausulering i betydningen innskrenking av hvem som skal ha rett til å lese arbeidet. Norsk psykologforening kan gjøre godkjente oppgaver tilgjengelige for eksempel gjennom nettpublisering. Det kan søkes om dispensasjon ved ønske om unntak fra publisering.
Konsultasjon/veiledning
Spesialistutvalgene kan rådspørres om relevansen av et tema, om valg av kategori for arbeidet og om praktisering av godkjenningskriteriene. Psykologene oppfordres til å inngå avtale om veiledning på det skriftlige arbeidet. Inntil 20 timer av denobligatoriske veiledningen kan benyttes til dette.
Vurdering av skriftlig arbeid
Lesegruppene og spesialistutvalget for den aktuelle spesialitet/ fordypningsområde vurderer om kriteriene for det skriftlige arbeidet er oppfylt. Alminnelige forvaltningsmessige habilitetsprinsipper gjelder ved vurderingen. Dersom arbeidet ikke anbefales godkjent, skal det gis en begrunnelse med henvisning til de punktene i utfyllende bestemmelser som ikke er oppfylt. Beslutningen om å ikke anbefale godkjenning kan påklages til Ankeutvalget for spesialitetene.
Spesialistoppgaver
Spesialistutdanningen for psykologer hviler på fire grunnpilarer: praksis, veiledning,
kurs og skriftlig arbeid. Praksis skal være variert og skal representere en bredde i
faglige erfaringer. Veiledningen skal gi en erfaren kollegas perspektiv på arbeidet med
de muligheter for korrigering, råd og faglig tilførsel som dette gir, samt gi psykologen
mulighet for kontinuerlig selvrefleksjon.
1 Dette er generelle beskrivelser av nødvendige kompetanser i arbeidsprosesser. For ulike temaområder og i
studieplaner må det utvikles mer konkrete ferdighetsmål: For arbeidsmiljøundersøkelser, team- og
lederutvikling, konflikthåndtering, etc. må en ha spesifikke kompetanse knyttet til å etablere mål, gjøre
utredninger, lede eller bidra til intervensjoner, gjøre evalueringer av intervensjonene og effektivt kommunisere
resultater av vurderinger eller intervensjoner
2 EUROPSY AND THE ADVANCED CERTIFICATE IN W&O PSYCHOLOGY (2009), se Appendix 3. Competences and
Competence Assessment
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.