Målbeskrivelse for organisasjonspsykologi

1.Innledning

Målbeskrivelsen for organisasjonspsykologi har til hensikt å tydeliggjøre målsettingen med videreutdanningsprogrammet og hvilke utdanningsaktiviteter som skal bidra til å nå disse målene.

Dokumentmal for konsulentsyklus

Gå til egne bestemmelser om skriftlig arbeid for organisasjonspsykologer

Dokumentet angir kravene som stilles til ferdige spesialister i organisasjonspsykologi, heretter også benevnt organisasjonspsykologen.

Målbeskrivelsen:

Er retningsgivende for psykologer under spesialistutdanning.
Ligger til grunn for planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning, veiledning, praksis og oppgaveskriving. Den representerer rammer for kurs som godkjennes innenfor spesialiteten i organisasjonspsykologi.

Læringsmålene og utdanningsaktivitetenes relevans vurderes og sikres periodevis av fagutvalget, jfr. kvalitetssystemet til Norsk psykologforenings spesialistutdanning. Fagutvalget utformer kriterier for vurdering av spesialistkompetanse i organisasjonspsykologi i form av utfyllende bestemmelser for obligatorisk program. Måldokumentet leses i lys av Reglement for spesialiteten i organisasjonspsykologi og Utfyllende bestemmelser for obligatorisk program i organisasjonspsykologi.

2. Beskrivelse av faget

2.1 Definisjon

Organisasjonspsykologi er en vitenskapelig disiplin som omhandler organisasjoners liv og fungering med utgangspunkt i sosialpsykologisk teori. Senere har også utviklings-, personlighets-, og kognitiv psykologi preget faget.

Organisasjonspsykologien er det eldste området av anvendt psykologi, men har også utviklet seg til en distinkt psykologisk disiplin med egne teorier og modeller. Organisasjonspsykologiens formål er å bidra til utvikling av effektive og bærekraftige organisasjoner som skaper verdier for arbeidstakere, eiere og samfunn.

Organisasjonspsykologi tematiseres i to hovedfelt

Organisasjonsfeltet handler om samspillet mellom mennesker, ressurser, teknologi og systemer, og hvordan organisasjonen når sine mål. Viktige tema er for eksempel kommunikasjon, beslutningstaking, ledelse, samspill, gruppedynamikk, konflikt, organisasjonskultur og organisasjonsutvikling.
Personalfeltet handler om relasjonen som utvikles mellom den ansatte og organisasjonen. Viktige tema er for eksempel seleksjon og rekruttering, ferdigheter og kompetanse, vurdering og belønning.

Organisasjonspsykologi kan sies å være overlappende med arbeidspsykologi. Viktige tema i arbeidspsykologi er eksempelvis arbeidsmiljø, prestasjoner, oppgave og jobbdesign, osv.

Norsk psykologforening har vedtatt Prinsipperklæringen for Evidensbasert psykologisk praksis (EBPP) som er en oversettelse og tilpasning til norske forhold av American Psychological Association – Policy Statement on EvidenceBased Practice in Psychology. All psykologvirksomhet og all utdanning forutsettes å basere seg på denne prinsipperklæringen.

Kunnskapsgrunnlaget for anvendt organisasjonspsykologi er oppdatert forskning relatert til områdene:

Ledelses- og lederutvikling
Omstilling, organisasjonsutvikling og organisasjonslæring
Organisasjonskultur og klima
Beslutningstaking, makt, påvirkning og etikk
Arbeidsmotivasjon, engasjement og prestasjonsforbedring
Gruppepsykologi, samspill og teamutvikling
Testpsykologi og organisasjonsanalyser
Menneskelig ressursforvaltning (HRM) (inkl. rekruttering, seleksjon, læring og personlig utvikling)

Anvendt organisasjonspsykologi har til hensikt å fremme verdiskapning og å påvirke faktorer som hemmer verdiskapning. Organisasjonspsykologen har et overordnet strategisk perspektiv som gir grunnlag for bærekraftig utvikling.

Profesjonell utøvelse av yrket som organisasjonspsykolog krever en kombinasjon av spesialisert kunnskap, ferdigheter og holdninger, inkludert bevissthet om grense for egen kompetanse. Disse utvikles i spesialistutdanningen gjennom kurs, praksis, veiledning og skriftlig arbeid.

2.2 Funksjon og virkeområde

Et moderne arbeidsliv er preget av høy endringstakt, internasjonalisering og konkurranse, mangfold, ny teknologi og økende informasjonsmengde. Livet i organisasjoner blir stadig mer komplekst, og gir økt press på alle parter i arbeidslivet.

Organisasjonspsykologien svarer på behovet til aktørene i arbeidslivet. Behovet uttrykkes både fra arbeidsgiverne og arbeidstakerne som er brukere av organisasjonspsykologens tjenester. De arbeidslivspolitiske føringene dreier seg i hovedsak om å sørge for gode vilkår for arbeidsdeltakelse og velfungerende organisasjoner.

Organisasjonspsykologen gjenkjenner utfordringer i offentlig og privat arbeidsliv, er orientert om relevant lovverk som regulerer arbeidslivet, og kan anvende psykologisk kunnskap i et komplekst og mangfoldig arbeidsliv. Organisasjonspsykologene utfører sitt arbeid med en bevissthet om at rollen primært handler om ivaretakelse av de organisasjonspsykologiske oppgavene og systemrettede tiltakene.

Gjennom sin grunnutdanning har psykologer inngående kunnskap om normalatferd, individuell utvikling og atferdsendring, samhandling og gruppedynamikk. Organisasjonspsykologer bidrar særlig med et perspektiv på hvilke menneskelige faktorer som påvirker ulike prosesser i organisasjoner og har et særlig fokus på disse faktorene og deres betydning for resultater i organisasjonen.

Organisasjonspsykologene bruker sin kompetanse som virkemiddel i endringsarbeid, og er rollemodeller for hvordan arbeidstakere bør håndtere ubehagelige eller destruktive situasjoner.

Kunnskap om psykiske lidelser, abnormal og destruktiv atferd, samt trening i behandlingsformer for håndtering av ulike psykiske og sosiale utfordringer inngår i grunnutdanningen. Den kliniske delen av grunnutdanningen til psykologer gir forutsetning for å identifisere ”normale” konflikter og abnormale/destruktive konflikter/relasjoner og atferd. Videreutdanningen i organisasjonspsykologi bygger på grunnutdanningen og videreutvikler psykologenes forutsetninger for å gi råd om, og å gjennomføre relevante tiltak for å håndtere disse komplekse utfordringene i
arbeidslivet.

2.3. Roller og arbeidsoppgaver

Organisasjonspsykologen kan ha en rekke ulike roller avhengig av behov. De vanligste rollene er:

Organisasjonsintern eller ekstern konsulent med ansvar for rådgivning, opplæring og støtte til utviklingsprosesser.
Prosjektleder med ansvar for problemløsning, utvikling og gjennomføring av konkrete prosjekter.
Veileder med faglig ansvar for arbeidsprosesser og systemer, også i noen tilfeller betegnet som system- eller fagansvarlig.
Linjeleder med ansvar for drift, økonomi og personal.
Rådgiver for utvikling av strategier, design av konsepter og analyse av funksjonelle krav til systemer og løsninger.

De vanligste arbeidsoppgavene er:

Individuell rådgivning, veiledning og coaching
Team-, leder- og organisasjonsutvikling
Konflikthåndtering
Stillingsanalyse, rekruttering og utvelgelse
Prestasjonsmåling for enkeltindivider, grupper eller større deler av virksomheter
Motivasjon, kompetanseutvikling og trening
Arbeidsmiljø og kulturundersøkelser
Utvikling av testverktøy, undersøkelses- og utviklingsmetoder

3. Læringsmål for spesialistutdanningen

3.1 Målgruppe for spesialistutdanningen:

Psykologer som ønsker å arbeide som konsulenter for organisasjoner, internt eller eksternt. Utdanningen vil også være relevant for psykologer i lederroller.

3.2 Generell kompetanse

«Generell kompetanse er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner i utdannings- og yrkessammenheng, gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning» (Nasjonalt klassifikasjonsrammeverk for livslang læring)

Den generelle kompetansen som psykologspesialist innebærer å kunne:

Løse komplekse faglige problemstillinger og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet
Anvende fagetiske prinsipper i tråd med Etiske prinsipper for nordiske psykologer i komplekse problemstillinger og dilemmaer
Sørge for brukermedvirkning på ulike nivåer (individ-, tjeneste- og systemnivå)
Lede strategisk tjenesteutvikling
Reflektere over potensielle konsekvenser som sosial og kulturell bakgrunn, samt personlige erfaringer kan ha på egen profesjonalitet, og opptre respektfullt i møte med individer og grupper
Kritisk analysere og formidle egne faglige erfaringer og kompetanse
Ivareta digital sikkerhet og bistå i faglig kvalitetssikring i utviklingen av teknologiske løsninger, både på individ- og systemnivå
Anvende kunnskap om andre faggrupper for å kunne samhandle tverrfaglig og på tvers av virksomheter og nivåer

3.3. Spesifikk kompetanse

3.3.1 Kunnskapsmål

På bakgrunn av kurs og anbefalt litteratur skal psykologspesialisten få kunnskap om:

Hvordan motivasjon, engasjement og trivsel utvikles og vedlikeholdes, og hvordan disse faktorene har betydning for prestasjoner og produktivitet
Hva som kjennetegner effektiv kommunikasjon i organisasjoner
Mellommenneskelige konflikters dynamikk og sentrale prinsipper for konflikthåndtering
Hvordan sosiale, kognitive og emosjonelle faktorer påvirker beslutninger på individ, team og organisasjonsnivå
Det teoretiske grunnlaget for ulike strategier innen HR-området
Hvordan organisasjonens effektivitet påvirkes av strukturer og prosesser i grupper/team
Sentrale ledelsesteorier og hvordan arbeide med lederutvikling
Forskjellige rammeverk, perspektiver og tilnærminger til organisasjonsutvikling
Hvordan ansattes holdninger og organisasjonens effektivitet påvirkes av teknologi, organisatoriske strukturer og prosesser
Hvordan kulturelt mangfold har implikasjoner for ledelse og interaksjon i og mellom grupper
Nytteverdi av-, og begrensinger ved, test- og kartleggingsverktøy
Fagetiske prinsipper og hvordan disse utfordres i en organisasjonspsykologisk kontekst

3.3.2 Ferdighetsmål

Vår beskrivelse er basert på en kompetansemodell beskrevet i EuroPsy’s advanced certificate of W & O Psychology. Handlingskompetanser (professional competences) berører det spesifikke innholdet i profesjonen og relaterer direkte til de utfordringene spesialistens klienter og kunder står ovenfor, samt de krav til kunnskaper, ferdigheter og intervensjoner som er involvert. Det som er kalt enabling competences i EuroPsy modellen er i denne målbeskrivelsen kalt generelle kompetanser, se over.

Handlingskompetanser (1):
Gjennom praksis og veiledning utvikler psykologen ferdigheter i å:

Identifisere utfordringer og behov for organisasjonspsykologisk intervensjon, anbefale metode og samarbeide med oppdragsgiver for å klargjøre behov, avklare og fordele ansvar mellom psykologens som bidragsyter og klienten som oppdragsgiver – definere mål og utvikle kriterier for måloppnåelse
Kunne velge og anvende passende og evidensbaserte instrumenter, teknikker og metoder for utredning på ulike nivåer i ulike organisasjoner
Bidra til utvikling av instrumenter og metoder. Dette forutsetter at en har kompetanse til å både analysere behov og kunne vurdere reliabilitet og validitet ved ulike instrumenter og metoder
Kunne lede eller bidra til intervensjoner og implementeringsprosesser overfor individer, grupper og organisasjonen som helhet
Evaluere program og intervensjoner i organisasjonen. Dette omfatter mellom annet å kunne planlegge evalueringer av intervensjoner, vurdere målkriterier og gjennomføre evalueringer av intervensjoner
Kommunisere effektivt om resultatene av vurderinger og intervensjoner via tilbakemeldingsøvelser og skriftlige rapporter

3.3.3 Holdningsmål

Det er en målsetting at psykologen i en organisasjonspsykologisk kontekst skal:

Vise respekt for individ og gruppers grunnleggende rettigheter, verdighet og integritet, og tilstrebe å unngå at kunnskap anvendes på en måte som krenker, utnytter eller undertrykker individer
Være oppmerksom på og respektere den kunnskap, innsikt, erfaring og ekspertise som finnes blant individer og organisasjoner vedkommende arbeider for og bidra til at organisasjonspsykologisk kompetanse overføres til organisasjonen
Gjøre informert samtykke mulig gjennom å informere klient og berørte parter om planlagte undersøkelser og tiltak, slik at de har et grunnlag for å velge om de vil delta i undersøkelser eller gjennomføre tiltak
Være oppmerksom på de begrensningene som ligger i metoder og framgangsmåter som brukes og synliggjør dette overfor klienter
Søke tydelige avklaringer om hva slags rolle en inntar overfor en gitt organisasjon og hvem som er oppdragsgiver
Tilstrebe bevissthet om sine egne behov, holdninger og vurderinger og om sin rolle i relasjonen til individ, grupper og organisasjoner. Ikke misbruke sin makt og stilling gjennom å utnytte klientens avhengighet og tillit

4. Utdanningsaktivitetene

For å bli spesialist i organisasjonspsykologi, må man tilfredsstille krav om en viss type praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid. Det obligatoriske programmet er lagt opp slik at det utgjør en utviklingsprosess, fra påbegynt relevant praksis og veiledning, gjennom kursrekken og til skriftlig arbeid. Det er hele programmet, inkludert praksis veiledning, kurs og skriftlig arbeid, som totalt sett gir en organisasjonspsykologisk spesialisering.

Gjennom veiledet praksis har fordypningsområdet til hensikt å øke forståelsen for strategiske og forretningsmessige perspektiver. Praksisen må være variert og omfatte arbeid med individer, grupper, systemer og strategier. Veiledningen skal fremme psykologens handlingskompetanse, og skal foregå i tett samvirke med psykologens yrkesutøvelse. Veiledningen skjer innen et rammeverk som kalles en konsulentsyklus. Det er et rammeverk basert på de profesjonelle kompetansene beskrevet tidligere i dette dokumentet og som bygger på EAWOP/EFPAs standard for spesialistsertifikatet i arbeids- og organisajonspsykologi (2).

Det utarbeides et dokument som beskriver konsulentsyklusen og de krav som stilles til psykologen (beskrivelse av oppdrag og tilhørende profesjonelle kompetanser) og veileder (veiledning og vurdering mht. disse kompetansene). Det forutsettes at dette dokumentet gjennomgås og diskuteres på første kurs. Et arbeidskrav til psykologen vil være to innleveringer av «fullstendige konsulentsykluser» til veileder(e) i løpet av praksisperioden, en midtveis og en mot slutten av perioden.

4.1 Obligatoriske kurs – form og innhold

Kurssekvensen på 160 timer skal omfatte sentrale problemstillinger innen organisasjonspsykologi. Målsettingen med kurssekvensen er å gi psykologen under videreutdanning det nødvendige kunnskapsgrunnlaget for å imøtekomme praksiskravene. Kurs holdt av andre enn Norsk psykologforening kan søkes ekvivalert. De vil da bli vurdert etter individuell søknad med utfyllende dokumentasjon om faglig innhold, kursholders kompetanse, og antall deltakere og deres bakgrunn. Undervisningen er forskningsbasert, praksisnær og erfaringsbasert. Deltakerne vil få øvelse i å løse aktuelle praktiske problemstillinger som organisasjonspsykologer står overfor i yrkesutøvelsen. Øvelsene og erfaringene skal være forankret i, eller tydelig reflektere kunnskapsgrunnlaget. Undervisningen vil veksle mellom forelesninger, refleksjonsoppgaver og trening på ferdigheter. Undervisningsmetodene vil preges av de ferdighetene som organisasjonspsykologer anvender i yrkesutøvelsen og de som underviser fungerer som rollemodeller for praksis.

Læringsutbyttebeskrivelser

Rammetimetallet for kursdelen av utdanningen er på 160 undervisningstimer fordelt på min. 2 år. Den utvidede rammen gir anledning til å behandle noen flere temaer, og til å gi noe mer ferdighetstrening i løpet av kursene. Læringsutbyttebeskrivelsene angir mål for kursene, hva som skal være realistisk å oppnå gjennom kursrekken. Øvrige ferdigheter og kompetanser (målene for spesialistutdanningen) skal utvikles gjennom
veiledet praksis og skriftlig arbeid.

Leverandør av undervisningen forholder seg til målene og formulerer en undervisningsplan som skal bidra til at målene blir nådd. Rekkefølge av kursene er,
med unntak av første kurs og siste kurs, kun et forslag.

Kurs 1: Hva er en organisasjonspsykolog? - Historisk og teoretisk bakgrunn for det organisasjonspsykologiske praksisfeltet

Etter kurset skal psykologen:

Ha kjennskap til fagområdets historie og egenart i Norge
Ha kjennskap til sentrale organisasjonspsykologiske teorier og verdigrunnlag
Ha kjennskap til rammene for arbeid i norske virksomheter, som aktuelt lovverk, forskrifter og avtaler mellom partene
Kunne beskrive sentrale oppgaver, ansvar, utfordringer og aktuelle etiske dilemmaer i rollen som organisasjonspsykolog
Kunne gjøre rede for hva en konsulentsyklus er

Kurs 2: Målspesifisering og behovsutredning

Etter kurset skal psykologen:

Kunne gjøre behovsutredninger og presisere mål for oppdrag
Kunne formidle egen kompetanse og bygge relasjon til oppdragsgiver
Kunne gjennomføre et kontraktsarbeid, som sikrer klare ansvarsforhold og beskriver rammene for et oppdrag
Kunne utforme et tilbud som beskriver reliable og valide metoder for utredning på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå

Kurs 3: Motivasjon, engasjement og sosial påvirkning

Etter kurset skal psykologen:

Kunne forklare hvordan motivasjon, engasjement og trivsel utvikles og vedlikeholdes, og hvordan disse faktorene har betydning for prestasjoner, kvalitet på tjenester og produktivitet
Kunne identifisere faktorer som hemmer motivasjon og engasjement (eks. motstridende verdier og belønninger i en organisasjon) og ha kjennskap til relevante intervensjoner
Kunne utforme strategier og planer for å fremme motivasjon
Kunne redegjøre for prinsipper om sosial og etisk påvirkning

Kurs 4: Organisasjonskultur, organisasjonsklima og arbeidsmiljø

Etter kurset skal psykologen:

Kunne bruke teorier om organisasjonskultur og klima for å forstå organisasjonsatferd
Ha innsikt i hvordan man kartlegger organisasjonskultur og – klima og vurdere hvordan resultatene kan brukes i endringsarbeid
Kunne gjøre rede for lovverk om psykososialt arbeidsmiljø, metoder for arbeidsmiljøutredning og om aktuelle intervensjoner

Kurs 5: Organisasjonsutvikling

Etter kurset skal psykologen:

Kunne gjøre rede for ulike organisasjonsmodeller og styringsstrukturer
Ha kunnskap om hva som fremmer og hemmer endringsprosesser i organisasjoner
Kunne identifisere effektive intervensjoner for organisasjonsutvikling
Kunne gjøre rede for ulike teoretiske perspektiver som er relevant for planlegging og gjennomføring av organisatoriske endringer
Kunne sikre at planlagte organisasjonsendringer er i samsvar med relevant lov- og avtaleverk
Kunne bidra med rådgiving, støtte og veiledning i en endringsprosess

Kurs 6: Lederutvikling

Etter kurset skal psykologen:

Gjøre rede for sentrale teorier om konstruktiv og destruktiv ledelse

Kunne gjøre rede for det empiriske grunnlaget for hva som kjennetegner effektiv- og ineffektiv ledelse
Kunne velge valide verktøy for å kartlegge lederkompetanse
Kunne lager planer og tilrettelegge for virksomme leder- /ledelsesutviklingsprosesser

Kurs 7: Teamutvikling

Etter kurset skal psykologen:

Kjenne til sentrale teorier om team og teamutvikling
Kunne gjøre rede for hva som kjennetegner effektive team
Kunne gjøre rede for hvordan mangfold i ulike former påvirker teamprosesser og effektivitet
Kjenne til og kunne velge relevante verktøy for kartlegging og utvikling av team
Kunne legge til rette for effektive teamprosesser og gjøre intervensjoner i slike prosesser

Kurs 8: Konflikthåndtering

Etter kurset skal psykologen:

Ha kunnskap om sentrale teorier for konflikter og prinsipper for konflikthåndtering

Kjenne til lovverket som omhandler mobbing og konflikter på arbeidsplassen
Ha økte ferdigheter i konflikthåndtering i grupper og organisasjoner
Kunne forklare hva som er en etisk forsvarlig intervensjon

Kurs 9: Bemanning, rekruttering og seleksjon

Etter kurset skal psykologen:

Kunne lage en bemanningsstrategi basert på målsettinger og hovedleveranser til en virksomhet.
Kunne beskrive ulike tilnærminger til hvordan finne og tiltrekke nødvendig kompetanse.
Kunne gjennomføre en stillingsanalyse og lage en enkel stillingsbeskrivelse og kravspesifikasjon
Ha kunnskap om ulike faktorer og prosesser som påvirker vår vurderingsevne i møte med kandidater
Kjenne til ulike metoder for kartlegging av kompetanse til bruk i seleksjon, så som ulike intervjuer og tester og inventorier, og kunne koble disse til kravspesifikasjonen
Kunne designe en rekrutteringsprosess og kjenne til styrker og svakheter ved ulike seleksjonsmetoder
Kjenne til hvordan gjennomføre en seleksjonsprosess som ivaretar mangfoldsperspektivet

Kurs 10: Kvalitetssikring og avslutning av oppdrag

Etter kurset skal psykologen:

Kunne planlegge, gjennomføre og analysere evalueringer av intervensjoner
Kunne kommunisere resultat av utredninger og intervensjoner skriftlig og muntlig
Kunne lage planer for oppfølging og ivaretakelse av klienter/oppdragsgivere
Kunne avslutte oppdrag i henhold til kontrakt: lukking av oppdrag og lukking av prosesser
Kunne reflektere over sentrale oppgaver, ansvar, utfordringer og aktuelle
Kunne reflektere over etiske dilemmaer i rollen som organisasjonspsykolog
Kunne bidra med refleksjoner over egen og medelevers utvikling som organisasjonspsykolog

4.2 Praksis

Det kreves minst 5 årsverk praksis som psykolog. Praksis kan være fra individuelt arbeid og arbeid med grupper/organisasjon. 4 av de 5 praksisårene til spesialiteten skal omfatte organisasjonspsykologiske oppgaver. Minimum 2 års praksis bør foregå i team med en eller flere andre psykologer – fortrinnsvis med spesialist i organisasjonspsykologi. Inntil 1 år av den totale praksistiden kan bestå av forsknings- og utredningsarbeid, mens minimum 3 år skal ha karakter av anvendt organisasjonspsykologi overfor klientgrupper, organisasjoner eller sosiale systemer.

Hovedregelen er at psykologen under utdanning skal ha praksis fra minst 2 arbeidssteder. Unntak for dette kan kun gis dersom psykologen kan dokumentere en variert praksis, utover det som gjelder for praksisen for øvrig.

I løpet av praksistiden skal psykologen ha fått erfaring med varierte arbeidsoppgaver. Eksempler på slike arbeidsoppgaver er:

Kompetanseutvikling
HMS
Veiledning og utviklingsarbeid
Personalutvikling
Ledelse og lederutvikling
Arbeidsmiljøspørsmål
Konsultasjon, både ovenfor individer, og når det gjelder prosesser i grupper
Seleksjon og rekruttering
Organisasjonsutvikling
Prosjektarbeid
Teamutvikling
Konflikthåndtering
Individuelt- og gruppebasert arbeid
Psykolog under spesialisering kan jobbe med enkeltindivider, grupper av individer og organisasjoner. Det forutsettes en bred praksis.

4.3 Veiledning

Minst 180 timer veiledning skal være knyttet til praksis i organisasjonspsykologi. Veileder skal være spesialist i organisasjonspsykologi, eller annen spesialist med bred erfaring innen spesialiteten. Etter individuell søknad kan psykologen få forhåndsgodkjent veiledning av erfaren psykolog som ikke er spesialist i inntil 120 timer. I løpet av den totale veiledningstiden, skal psykologen ha minimum 40 timer individuell veiledning. Inntil 60 timer veiledning bør gis i gruppe i tilknytning til tverrfaglige videreutdanninger godkjent av Psykologforeningen. Inntil 20 av disse 60 timene kan knyttes til det skriftlige arbeidet. Inntil 20 timer av den totale fordypningsveiledningen kan knyttes til det skriftlige arbeidet.

Veiledningen skal ta utgangspunkt i psykologens egne erfaringer. Den skal belyse et bredt spekter av problemstillinger som er relevante for fordypningspraksisen. Veiledningen skal også berøre organisasjonsmessige forhold, som samarbeid med andre faggrupper, ledelse og ansvarsforhold, og fagetiske problemstillinger.

Psykologen skal i løpet av spesialiseringen levere inn to prosjektbeskrivelser til veileder, såkalte «konsulentsykluser» der en skal synliggjøre sine spesialistkompetanser. Den ene innleveringen skjer ca. midtveis i spesialiseringsløpet og den andre mot slutten av spesialiseringen.

Lenker

4.4 Skriftlig arbeid

Overordnet mål for det skriftlige arbeidet:

Arbeidet skal vise psykologens evne til skriftlig å formidle psykologfaglig kunnskap til andre innen fagfeltet. Fremstillingen må reflektere god teoretisk og empirisk kunnskap om det valgte temaet, og den må gi en selvstendig drøfting av betydningen for praktisk psykologarbeid av de konklusjonene som blir trukket.

Arbeidet må være utført i tråd med Psykologforeningens prinsipperklæring om evidensbasert praksis og støtte opp om psykologers forutsetninger for evidensbasert yrkesutøvelse.

Gå til egne bestemmelser om skriftlig arbeid for organisasjonspsykologi