24. august 2015 (endret 24. april 2023)
Målbeskrivelsen for familiepsykologi skal tydeliggjøre målet med videreutdanningsprogrammet og hvilke utdanningsaktiviteter som skal bidra til at psykologene utvikler forventet kompetanse.
Dokumentet skal beskrive:
Spesialistutdanningen skal bidra til at spesialister i familiepsykologi utøver sitt yrke i overenstemmelse med de fagetiske og samfunnsmessige krav.
Gjennom praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid er målet å gi psykologene en særskilt metodekompetanse, profesjonskompetanse og samarbeidskompetanse i sitt arbeide til det beste for brukerne. Norsk psykologforening har vedtatt Prinsipperklæring om evidensbasert praksis . Det vil si prinsippet om at all psykologvirksomhet skal baseres på en integrering av den beste tilgjengelige forskningen med klinisk ekspertise sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål.
Familiepsykologi er et komplekst felt. Det omhandler et systemperspektiv på relasjoner og utvikling, og tar for seg hvordan relasjoner dannes og opprettholdes over tid. Videre integreres kulturelle perspektiver, hvordan samfunn og tradisjoner påvirker relasjoner - og ikke minst skjæringspunktet mellom individuelle forskjeller og sosiale relasjoner.
Spesialister i familiepsykologi har kunnskap om relasjoners betydning for menneskers fysiske og psykiske helse og sosiale fungering. Fagområdet hviler på praktiske psykologiske behandlingstradisjoner, familiepsykologisk forskning og vitenskapsteori.
Spesialister i familiepsykologi har kunnskap og ferdigheter som muliggjør arbeid med individ, familie, nettverk og systemet rundt, med særlig vekt på familiens særegne trekk og plass i samfunnet. Her inngår også en forståelse av familien i et livsløpsperspektiv og de mest alminnelige små og store kriser som kan ramme familien.
Spesialister i familiepsykologi har oppgaver på forskjellige tjenestenivåer. De arbeider med barn, ungdom, voksne, eldre, par og familier i kommunale tjenester, spesialisthelsetjenesten, barnevern, familievern og i somatiske helsetjenester. Spesialister i familiepsykologi tilbyr helhetlige og systemiske behandlingsløp som inkluderer familien. Psykologspesialisten kan inneha lederfunksjoner innenfor de nevnte tjenesteområdene.
Psykologspesialisten har ansvar for kvalitetssikring av psykologers og andre profesjonsutøveres faglige arbeid. Spesialistene har ansvar for veiledning av andre fagpersoner og gir konsultasjon til andre faggrupper. Spesialistene samhandler med andre tjenesteytere på kommunalt nivå og i spesialisthelsetjenesten for øvrig. Psykologspesialistens ansvar er å sørge for at psykologfaglige perspektiver tas med ved utvikling av tjenestene. Psykologspesialistene har også etisk ansvar, juridisk ansvar og kan ha administrativt ansvar.
Spesialister i familiepsykologi vurderer familiens situasjon og problemer, planlegger tiltak og evaluerer tjenestene basert på klienten(e)s ønsker og vurdering av kontekst. De iverksatte tiltakene, av kortere og lengre varighet, innebærer ulike former for psykoterapi, psykoedukasjon, familiearbeid, nettverksarbeid, rehabilitering og systemarbeid. Psykologspesialister forventes å kunne anvende forskjellige former for psykoterapi og sørger for at pasienten har innflytelse når det gjelder behandlingsvalg.
I denne delen av målbeskrivelsen vil de forventede kompetansene beskrives. Kompetansene danner grunnlaget for tilbakemeldinger fra veileder underveis og vurdering av faktisk læringsutbytte til slutt. Kompetansene utvikles gjennom ulike utdanningsaktiviteter som beskrives i neste kapittel.
Utøvelse av yrket som spesialist i familiepsykologi krever både generell og spesifikk kompetanse, herunder relevant kunnskap og kliniske ferdigheter. Gjennom praksis, kurs, veiledning og skriftlig arbeid forventes det at psykologene utvikler dette. Psykologspesialistenes kunnskap kommer til syne gjennom å utvise forståelse av fakta, teorier, begreper og prinsipper. Forståelsen gir forutsetning for å se sammenhenger og trekke egne slutninger.
Ferdighetene er de forutsetningene psykologen har til å anvende kunnskapen som grunnlag for å løse problemer og oppgaver.
Målgruppen for dette obligatoriske programmet er psykologer som har gjennomført fellesprogrammet og som har behov for kompetanse på endringsarbeid i møte med klienten(e) og systemet rundt.
Programmet er særlig relevant for tjenester der psykologen aktivt forholder seg til at brukerne er en del av et større system, for eksempel familie, hjelpesystem og nettverk.
Gjennom spesialistutdanningen forventes det at psykologens generelle profesjonskompetanse utvikles slik at psykologspesialistene kan mestre komplekse og sammensatte oppgaver på sitt spesialområde. De generelle profesjonskompetansene som forventes av en spesialist i familiepsykologi er knyttet til rollen som forventes av en psykologspesialist.
Psykologspesialisten skal kunne:
Kompetansen i spesialiteten hviler på et systemisk og familiepsykologisk kunnskapsgrunnlag med tilhørende intervensjoner.
I familiepsykologien skilles det mellom å samarbeide med systemene rundt klienten, for eksempel foreldre, skole, og andre instanser (BUP/DPS/barnevern etc.) og det å jobbe systemisk. Å jobbe systemisk vil si å jobbe her og nå med et relasjonelt perspektiv, for eksempel mellom familiemedlemmer eller andre personer/systemer ut fra et familiepsykologisk kunnskapsgrunnlag.
Det er et mål at spesialister i familiepsykologi bygger sin praksis på oppdatert forskning på hva som er virksom og effektiv psykologisk praksis for par, familier og større systemer.
Læringsaktivitetene skal bidra til at psykologen får økt innsikt i arbeid med kompleksitet gjennom forståelse av problemers årsaker og de sammenhenger de inngår i. Spesialister i familiepsykologi skal ha kunnskap om:
Gjennom det obligatoriske programmet skal psykologene videreutvikle ferdigheter i:
-Tilpasse familiesamtalen til barnets utviklingsnivå
-Håndtere ulike bestillinger i tilknytning til problem- og løsningsforståelse
-Når barnet ikke vil snakke i terapirommet
-Når barnet snakkes om på en ufordelaktig måte/blir omtalt som problemet
-Når det oppstår hemmeligheter i rommet
-Barn og ungdom som ikke ønsker å involvere foreldre
-Utagering, både rettet mot barn/ungdom, mellom foreldre og deg som terapeut
Det obligatoriske programmet består av praksis, kurs, veiledning og skriftlig arbeid. Det stilles særskilte krav til erfaring med spesifikke arbeidsoppgaver og omfang. Der det er nødvendig stilles det også tjenestespesifikke krav. Fagutvalget i familiepsykologi bestemmer hvilke valgfrie programmer som kan godkjennes til spesialiteten.
Gjennom et utdanningsløp på minimum 5 år videreutvikles grunnkompetansen til psykologer. Den kliniske ekspertisen utvikles gjennom klinisk og vitenskapelig opplæring, teoretisk forståelse, erfaring, egenrefleksjon og kunnskap om ny forskning. Kunnskapstilegnelse skjer primært gjennom deltakelse på kurs og litteratur. Utvikling av ferdigheter skjer primært i praksis, men praksis, kurs og veiledning er arenaer for integrasjon av kunnskap og ferdigheter. Variert praksis er en forutsetning for å utvikle spesialistkompetanse.
Det skriftlige arbeidet skal gi forutsetning for å systematisere egne erfaringer og kunnskap, og dokumentere integrasjon av forskning og anvendt psykologi. Det skriftlige arbeidet reguleres av utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid. Det forutsettes at det brukes familiepsykologisk litteratur (se anbefalt litteraturliste til kurs på obligatorisk program). Ved drøfting av klinisk arbeid forutsettes det en kritisk vurdering av valgte intervensjoner, metode- og teorigrunnlag
Det skal være en sammenheng mellom kurssekvensene og det legges stor vekt på egenaktivitet og erfaringsbasert læring.
Målet med kurssekvensen på minimum 96 timer over 1,5 år er å øke deltakernes forutsetninger for å kombinere forskningsbasert kunnskap, klinisk ekspertise, pasientens og foresattes ønskemål (jfr. prinsipperklæringen om evidensbasert praksis). Kursene skal også gi psykologene forutsetning for å samarbeide tverrfaglig og tverretatlig.
På kursene presenteres teori og metoder. Undervisningen skal gjennomgående belyses med kliniske eksempler. Dette kan foregå via videoklipp, gjennom rollespill, eller demonstrasjoner. Det bør settes av tilstrekkelig tid til ferdighetstrening på hvert kurs. Dette kan være rollespill, gruppearbeid eller andre egenaktiviteter.
For at ferdighetstrening ikke skal gå på bekostning av annet innhold forventes det at kursdeltakeren forbereder seg ved å lese en artikkel, se en video, etc. som legges ut i forkant av ansvarlig kursarrangør.
Det er utarbeidet en anbefalt litteraturliste for dette obligatoriske programmet.
Undervisningen skal ta hensyn til interseksjonalitet, slik at kjønn, kjønnsidentitet, kultur, etnisitet, rase, alder, familiekontekst, religion og seksuell orientering tas med i vurdering av hvilke faktorer som påvirker personlighet, verdier, verdenssyn, relasjoner, psykopatologi og holdninger til behandling. Psykologen vil få øvelse i hvordan sørge for likeverdige tjenester og brukermedvirkning; individuelt og på tjenestenivå.
Det første kurset inneholder følgende temaer:
Forventet læringsutbytte:
Følgende temaer er inkludert på kurs 2:
Forventet læringsutbytte:
Følgende temaer blir gjennomgått på kurs 3:
Forventet læringsutbytte:
Følgende temaer er aktuelle for kurs 4:
Forventet læringsutbytte:
Følgende temaer gjennomgås på kurs 5:
Forventet læringsutbytte:
Det siste kurset har følgende tematiske fordeling:
Forventet læringsutbytte:
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.