Målbeskrivelse for barne- og ungdomspsykologi

1. Innledning

Målbeskrivelsen for barne- og ungdomspsykologi skal tydeliggjøre målet med videreutdanningsprogrammet og hvilke utdanningsaktiviteter som skal bidra til at psykologene utvikler forventet kompetanse.

Dokumentet skal beskrive:

Samfunnsoppdraget til spesialister i barne- og ungdomspsykologi, arbeidsoppgaver, roller, funksjon og virkeområde.
Kompetansene til psykologspesialister i barne- og ungdomspsykologi
De ulike læringsaktivitetene som skal bidra til utvikling av kompetansene
Grunnlaget for vurdering av egen utvikling og egne prestasjoner
Grunnlaget for veiledernes tilbakemeldinger på psykologenes utvikling underveis i utdanningen og bedømming av faktisk læringsutbytte til slutt

Spesialistutdanningen skal bidra til at spesialister i barne- og ungdomspsykologi utøver sitt yrke i overenstemmelse med de fagetiske og samfunnsmessige krav. Gjennom kurs, praksis, veiledning og skriftlig arbeid er målet å gi psykologene en særskilt metodekompetanse, profesjonskompetanse og samarbeidskompetanse i sitt arbeide til det beste for brukerne.

Norsk psykologforening har vedtatt Prinsipperklæring om evidensbasert praksis. Det vil si prinsippet om at all psykologvirksomhet skal baseres på en integrering av den beste tilgjengelige forskningen med klinisk ekspertise sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål.

2 Beskrivelse av spesialiteten i barne- og ungdomspsykologi

2.1 Definisjon

Spesialistutdanningen i barne- og ungdomspsykologi skal gi psykologene økte forutsetninger for å arbeide med bedring av helse og mestring for barn og ungdom som er i risiko for å utvikle, eller har psykiske lidelser. Kunnskapsgrunnlaget for barne- og ungdomspsykologisk praksis er integrasjonen av den beste tilgjengelige forskning og psykologfaglig ekspertise sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål.

Spesialiteten i barne- og ungdomspsykologi skal bidra til å utvikle psykologenes holdninger, kunnskaper om og ferdigheter i selektivt (1) og indikativt (2) forebyggende arbeid, utredning og behandling av psykiske lidelser. Kunnskap om normalutvikling og patologiutvikling er det som kommer til særlig anvendelse i arbeid med barn og unge. Spesialiteten skal bidra til at spesialisten vurderer endringsmuligheter både i lys av individuell vurdering av den psykiske lidelsen, pasientens kontekst og samhandlingsmuligheter med andre aktører. Utdanningen skal fremme samarbeidsevne med foreldre / pårørende, andre faggrupper, andre relevante fagpersoner og instanser.

2.2 Funksjon og virkeområde

De fleste spesialister i barne- og ungdomspsykologi arbeider i psykisk helsevern og skal kunne fylle de ulike psykologfaglige ansvarsområdene i psykisk helsevern for barn og unge. I tillegg arbeider spesialister i barne- og ungdomspsykologi i kommunale tjenester for barn og unge, andre spesialisthelsetjenester, statlige kompetansesentra og statlig barne- og familievern.

Psykologspesialister i barne- og ungdomspsykologi har avansert og relevant kompetanse til å møte strukturelle og individuelle utfordringer for psykisk helse i barne- og ungdomsbefolkningen.

Psykologspesialistene har ansvar for ivaretakelse av faglig forsvarlighet for andre behandleres oppgaver og en særskilt rolle ved tvangsvedtak etter Lov om psykisk helsevern. Ansvaret for faglig forsvarlighet ved vurdering av tvangsvedtak innebærer blant annet å forsøke frivillig behandling. Psykologspesialistens ansvar er også å vurdere hvordan tjenestene kan legges til rette slik at frivillig behandling blir mulig. I psykisk helsevern vil de fleste psykologspesialister ha ansvar for kvalitetssikring av psykologers og andre profesjonsutøveres faglige arbeid. Spesialistene har ansvar for veiledning av andre fagpersoner og gir konsultasjon til andre faggrupper. Spesialistene samhandler med andre tjenesteytere på kommunalt nivå og i spesialisthelsetjenesten for øvrig.

Psykologspesialistens ansvar er å sørge for at psykologfaglige perspektiver tas med ved utvikling av tjenestene. Psykologspesialistene har også etisk ansvar, juridisk ansvar og administrativt ansvar.

Spesialister i barne- og ungdomspsykologi er med på å forvalte en stor del av samfunnets samlede ressurser til helsetjenester for befolkningen. Spesialistene må derfor være godt kjent med og ta tilbørlig hensyn til samfunnets økonomi og bidra til at helsetjenestene fordeles i henhold til allmenne prioriteringsnormer. Spesialister skal kjenne til hvordan unødige eller overflødig kostbare tiltak kan unngås og medvirke til at enkeltpasienter eller grupper ikke gis en uberettiget økonomisk eller prioriteringsmessig fordel. Samtidig er man som spesialist ansvarlig for å melde fra om ressursmangler i sitt spesialistområde.

Spesialister i barne- og ungdomspsykologi spesielt ansvar for følgende arbeidsoppgaver:

Utrede, gjennomføre multiaksial differensialdiagnostikk og behandle barn og unge med psykiske og psykososiale problemer
Utarbeide og gjennomføre selektive og indikative forebyggende tiltak
Gi råd/veiledning for helsefremming, mestring, tidlig intervensjon og forebygging
Utrede i tråd med evidensbaserte metoder jfr. prinsipperklæringen om evidensbasert praksis og myndighetenes krav
Intervenere overfor og behandle barn, ungdom, deres familier og nettverk i tråd med evidensbaserte prinsipper og myndighetenes krav ved hjelp av endringsrettede individuelle- og gruppeterapeutiske metoder
Lede team eller tjenester og ha ansvar for kvalitet i helsetjenester for barn og unge
Vurdere behov for, og eventuelt vedta bruk av tvang i psykisk helsevern
Forske og utvikle metoder samt systematisere erfaringer for å utvikle og forbedre tjenestetilbudet til målgruppen
Veilede andre psykologer
Formidle psykologfaglig kunnskap til andre fagpersoner og faggrupper gjennom veiledning/konsultasjon, undervisning og tverrfaglig samarbeid

3. Kompetanse

I denne delen av målbeskrivelsen vil det forventede læringsutbyttet (kompetansene) beskrives. Kompetansene danner grunnlaget for tilbakemeldinger fra veileder underveis og vurdering av faktisk læringsutbytte til slutt. Kompetansene utvikles gjennom ulike læringsaktiviteter. Læringsaktivitetene vil beskrives i neste kapittel. Utøvelse av yrket som psykologspesialist i barne- og ungdomspsykologi krever både høy profesjonskompetanse (generell), spesifikke metodekompetanser og samarbeidskompetanser (handlingskompetanser). Gjennom praksis, kurs, veiledning og skriftlig arbeid forventes det at psykologene utvikler disse. Psykologspesialistenes kunnskap kommer til syne gjennom å utvise forståelse av fakta, teorier, begreper og prinsipper. Forståelsen gir forutsetning for å se sammenhenger og trekke egne slutninger.

Ferdighetene er de forutsetningene psykologen har til å anvende kunnskapen som grunnlag for å løse problemer og oppgaver.

3.1 Målgruppe for spesialistutdanningen

Målgruppe for videreutdanningen er psykologer som jobber i, eller ønsker å arbeide i, psykisk helsevern for barn og ungdom. Utdanningen er også relevant for kommunale tjenester for barn og unge, samt statlig barne- og familievern.

3.2 Generell kompetanse

«Generell kompetanse er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner i utdannings- og yrkessammenheng, gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning» (Nasjonalt klassifikasjonsrammeverk for livslang læring)

Den generelle kompetansen som psykologspesialist innebærer å kunne:

Løse komplekse faglige problemstillinger og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet
Anvende fagetiske prinsipper i tråd med Etiske prinsipper for nordiske psykologer i komplekse problemstillinger og dilemmaer
Sørge for brukermedvirkning på ulike nivåer (individ-, tjeneste- og systemnivå)
Lede strategisk tjenesteutvikling
Reflektere over potensielle konsekvenser som sosial og kulturell bakgrunn, samt personlige erfaringer kan ha på egen profesjonalitet, og opptre respektfullt i møte med individer og grupper
Kritisk analysere og formidle egne faglige erfaringer og kompetanse
Ivareta digital sikkerhet og bistå i faglig kvalitetssikring i utviklingen av teknologiske løsninger, både på individ- og systemnivå
Anvende kunnskap om andre faggrupper for å kunne samhandle tverrfaglig og på tvers av virksomheter og nivåer

3.3 Spesifikk kompetanse

Psykologspesialisten skal kunne beskrive, analysere og begrunne valg av metoder i yrkesutøvelsen og kunne samarbeide med andre tjenesteytere. De spesifikke kompetansene, kunnskaper og ferdigheter, utvikles gjennom deltakelse på kurs, i praksis, skriftlig arbeid, veiledning og ved fordypning i anbefalt litteratur.

3.3.1 Kunnskaper

Spesialister i barne- og ungdomspsykologi skal ha kunnskap om:

Utredning

Kartleggings- og diagnoseverktøy med hovedvekt på brede kvantitative og kvalitative metoder for å gjennomføre multiaksial differensialdiagnostikk
Metoder for undersøkelse av familieforhold og andre kontekstuelle faktorer som påvirker barns psykiske helse
Å utarbeide kasusformulering
Å tolke resultater av utredning
Rapportskriving og formidling av resultater til barnet/den unge, deres familie og samarbeidende instanser, samt hvilke implikasjoner dette har for dem.
Normalutvikling, utviklingspsykopatologi, resiliens og mestring, og hvordan denne anvendes i utredningsarbeidet

Behandling

Vesentlige faktorer for å skape terapeutisk allianse med barn og ungdom, samt deres omsorgspersoner
Endringsprosesser og arbeidsformer i terapeutisk arbeid med barn og ungdom, foreldre og familien som helhet
Hvordan velge relevant behandlingsmetode og planlegge behandlingsforløp på bakgrunn av en faglig vurdering
- De vanligste behandlingsmetodene:
  o Foreldrerådgivning/veiledning
  oTerapi med barn og ungdom
  o Familiebehandling
  o Gruppebehandling
  o Psykoedukasjon
  o Veiledning av andre fagpersoner
- Gjenkjenne psykiske lidelser hos voksne
- Hvordan foreldres psykiske helse påvirker barn, hvordan samtale med barn om foreldres psykiske sykdom og hvilke sårbarhetsfaktorer man skal være oppmerksom på hos barn av psykisk syke
- Hvordan samtale med foreldre om deres egen problematikk og hvordan bistå foreldre med å få hjelp eller behandling
- Psykisk helse i et livsløpsperspektiv og hvordan vansker og utfordringer i barne- og ungdomsårene påvirker psykisk helse i voksen alder. Effekt av tidlig intervensjon og påvirkning mht. prognose
- Hvordan tilpasse behandlingen i arbeid med marginalt fungerende familier

Lovgivning og etikk

Retningslinjer, veiledere og behandlingsmanualer
Lovverk som regulerer psykologenes virksomhet

3.3.2 Ferdigheter

Gjennom det obligatoriske programmet skal psykologene videreutvikle ferdigheter i å:

Skape terapeutisk allianse med barn og ungdom samt deres omsorgspersoner
Gjennomføre utredninger og utarbeide differensialdiagnostiske vurderinger, systematiske kasusformuleringer og behandlingsplaner for barn og ungdom
Utrede psykiske helsetilstander, alvorlighetsgrad, barnets utvikling og behandlingsbehov
Utrede og behandle alvorlig psykopatologi hos barn og unge, herunder selvmordsfare, tidlig tegn på psykose og psykosetilstander
Ta beslutninger i sammensatte saker og begrunne kliniske tilnærminger
Anvende anerkjente endringsrettede terapeutiske metoder, veiledere og behandlingsmanualer, samt kartleggings- og diagnoseverktøy tilpasset barn og ungdom
Gjennomføre terapeutiske prosesser, behandling og endrings- og utviklingsarbeid med barn, ungdom og deres familier
Samarbeide tverrfaglig og tverretatlig, og anvende tilgjengelige ressurser fra andre instanser og barnets nettverk
Systematisere erfaringer gjennom utviklingsarbeid og/eller prosjektarbeid for å utvikle og forbedre tjenestetilbudet for målgruppen
Formidle psykologfaglig kunnskap til andre faggrupper gjennom veiledning/konsultasjon, undervisning og tverrfaglig samarbeid
Formidle erfaringer og psykologfaglig kunnskap til samarbeidspartnere, politiske beslutningstakere, administrasjon, ledelse og/eller embetsverk for å utvikle og forbedre tjenestetilbudet for målgruppen

4. Utdanningsaktivitetene

Det obligatoriske programmet består av praksis, kurs, veiledning og skriftlig arbeid. Det stilles særskilte krav til erfaring med spesifikke arbeidsoppgaver og omfang.

Gjennom et utdanningsløp på minimum 5 år videreutvikles grunnkompetansen til psykologer. Den kliniske ekspertisen utvikles gjennom klinisk og vitenskapelig opplæring, teoretisk forståelse, erfaring, egenrefleksjon og kunnskap om ny forskning. Kunnskapstilegnelse skjer gjennom primært gjennom deltakelse på kurs og litteratur. Utvikling av ferdigheter skjer primært i praksis, men praksis, kurs og veiledning er arenaer for integrasjon av kunnskap og ferdigheter. Variert praksis er en forutsetning for å utvikle spesialistkompetanse.

Det skriftlige arbeidet skal gi forutsetning for å systematisere egne erfaringer og kunnskap, og dokumentere integrasjon av forskning og anvendt psykologi. Det skriftlige arbeidet reguleres av utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid.

4.1 Kurs

Målet med kurssekvensen på 96 timer over minimum 1,5 år er å øke deltakernes forutsetninger for å kombinere forskningsbasert kunnskap, klinisk ekspertise og pasientens og foresattes ønskemål (jfr. prinsipperklæringen om evidensbasert praksis). Kursene skal gi psykologen økt kunnskap om normalutvikling, livsfaseoverganger, utviklingspsykopatologiske modeller, resiliens og alliansearbeid. Kursene skal også gi økte forutsetninger for å beskrive, analysere og begrunne valg av tilnærminger i praksis, samt gi psykologene forutsetninger for å samarbeide tverrfaglig og tverretatlig. Ved påmelding på første kurs vil en automatisk bli påmeldt hele kursrekken.

Det skal benyttes varierte undervisningsmetoder med egenaktivitet, med fokus på praktiske øvelser og erfaringsbaserte refleksjoner i gruppe.

Kurs 1: Spesialist i psykisk helsevern for barn og unge (2 dager)

Kurset skal sikre at barnet og familiens perspektiv blir ivaretatt i pasientforløp. Psykologen skal få kjennskap til metoder for å sikre brukermedvirkning. Kurset skal gi psykologene økte forutsetninger for å benytte relevante metoder for kvalitetssikring av arbeidet, både i pasientkontakt og i veiledning. Etter kurset skal psykologen ha økt kunnskap om etablering og reparasjon av terapeutisk allianse i pasientforløp. Kurset skal inneholde innlegg fra pasient/brukergruppeorganisasjoner.

Etter kurset skal psykologen:

Kjenne til metoder for kvalitetsvurdering, systematisk tilbakemelding og forbedring av praksis
Kjenne til metoder for å ivareta barn, unge og foresattes ønskemål, subjektivitet og medvirkningsrett i utredning og behandling (brukermedvirkning)
Ha økt kunnskap om etablering, vedlikehold og reparasjon av terapeutisk allianse, individuelt og i familier

Kurs 2: Sped- og småbarns psykiske helse (2 dager)

Kurset skal gi kunnskap om transaksjonsmodellen om grunnlagsforståelse i utredning og behandling av sped-og småbarn og deres omsorgssystem. Det vil bli lagt vekt på svangerskapsperioden, tidlig samspill og tilknytning, samt nyere forskning om sped- og småbarns utvikling. Videre vil betydningen av omsorgspersonenes psykiske helse og atferd for sped-og småbarnets utvikling og helse bli vektlagt. Terapeutiske tilnærminger i arbeid med sped- og småbarn og deres omsorgspersoner vil introduseres.

Etter kurset skal psykologen:

Ha økt kunnskap om sped- og småbarns utvikling og kommunikasjon i samspill med sine omgivelser, inklusive forskning om hjernens utvikling i tidlige leveår.
Ha økt kunnskap om sentrale utredningsverktøy både hva angår svangerskap, barnets utvikling og helsetilstand samt foreldrefungering og samspill mellom barn og nære omsorgspersoner.
Kunne gjenkjenne risikofaktorer og beskyttende faktorer i samspill som har betydning for barnets utvikling og tilknytning.
Ha økt kunnskap om sentrale behandlingsmetoder for sped- og småbarn og deres omsorgssystem.

Kurs 3: Behandling rettet mot barnet (3 dager)

Etter dette kurset skal psykologen kunne behandlingstilnærminger rettet mot barn. Kurset tar for seg forskjellige behandlingsmetoder for de hyppigst forekomne tilstandene og problemer som barn blir henvist for.

Etter kurset skal psykologen:

Ha økte forutsetninger for å vurdere behandlingstilnærminger for barn ved komplekse tilstandsbilder preget av kontekstuelle utfordringer, traumer og overgrep, utviklingsforstyrrelser og/eller utfordringer i tilknytningskvalitet
Kunne bruke utviklingsstøttende behandlingsmetoder for eksempel gjennom samtaler, lek, narrativer og metaforer
Ha inngående kunnskap om én evidensbasert metode for behandling av en utbredt tilstand (jfr. prinsipperklæringen om evidensbasert praksis)

Kurs 4: Behandling rettet mot familien (2 dager)

Kurset vil omhandle familieterapeutiske forståelsesmåter og familieorienterte behandlingsmetoder hvor barnet er den henviste pasient, med et fokus på å forstå hvordan barn og unge har det i familien, samt hvordan ivareta barnet i familiebehandling.

Etter kurset skal psykologen:

Bedre kunne vurdere indikasjon/kontraindikasjon for familiebehandling og/eller foreldrearbeid
Ha kunnskap om ulike forskningsbaserte og teoristyrte familieterapeutiske forståelsesmåter og virkemidler for eksempel systemiske, narrative og løsningsfokuserte tilnærminger
Kunne ivareta barnet i samtaler der barnet betraktes som «problemet» og/eller der foreldre har egne vansker
Kunne hjelpe barn gjennom terapeutisk arbeid med foreldre
Ha kunnskap om hvordan foreldres psykiske helse og fungering påvirker barn, og hvilke sårbarhetsfaktorer man skal være oppmerksom på hos barn av psykisk syke og/eller volds og/eller avhengighetsproblematikk. I tillegg ha kunnskap om hvordan samtale med barn og foreldre om foreldres psykiske sykdom
Kunne samtale med foreldre om deres egen problematikk, og hvordan bistå foreldre med å få hjelp eller behandling

Kurs 5: Behandling rettet mot ungdom (3 dager)

Kurset gir en oversikt over hva som er vanlige symptomer, henvisningsgrunner og problemstillinger i arbeid med ungdom, og som kan oppstå i relasjonen mellom dem og deres omgivelser.

Etter kurset skal psykologen:

Ha økte forutsetninger for å vurdere behandlingstilnærminger for ungdom ved komplekse tilstandsbilder preget av kontekstuelle utfordringer, traumer og overgrep, utviklingsforstyrrelser og/eller utfordringer i tilknytningskvalitet
Ha økt kunnskap om normalutvikling, inkludert kjennskap til de utfordringer som er en naturlig del av ungdomstiden og implikasjoner for utredning og behandling (aktuelle tema er rus, mobbing, seksualitet, selvstendighets- og identitetsutvikling, kropp og selvfølelse)
Ha økt kunnskap om skjevutvikling og hvilke symptomer på alvorlig psykopatologi som kan manifestere seg i ungdomsalder; inkludert alvorlig selvskading, suicidalitet, tidlige tegn på psykose, schizofreni og bipolar lidelse
Økt kunnskap om spesialistens ansvar for tvangsbruk
Kunne drøfte etiske dilemma i komplekse saker der grunnbetingelsene for medbestemmelse er utfordrende
Kjenne til relevant kunnskap om veiledningsmetodikk og ha økte forutsetninger for veiledning av psykologer og andre fagpersoner

4.2 Praksis

Av det totale praksiskravet på 5 år må 3 årsverk være praksis med barn og unge. Av de 3 årsverkene skal 2 årsverk være i arbeidsforhold der hovedoppgavene er vurdering, diagnostisering og behandling av barn og ungdom med psykiske lidelser i psykisk helsevern for barn og ungdom. Det skal tilstrebes erfaring med barn i alle aldersgrupper (førskolebarn, skolebarn og ungdommer).

I løpet av den samlede praksistiden på 5 år må 1 årsverk være i arbeidsforhold der hovedoppgavene er klinisk praksis med voksne.

4.2.1 Barne- og ungdomspsykologisk praksis

I løpet av de to årene med klinisk praksis med barn og unge skal psykologen ha:

Omfattende erfaring med å (tilsvarende en gang hver uke):

Utrede, diagnostisere og behandle et bredt spekter av psykiske lidelser, inkludert alvorlige psykiske lidelser, suicidalitet, utviklingsforstyrrelser, kognitive vansker, familieproblemer og samspillsvansker
Gjennomføre behandlingsarbeid, endringsarbeid og helsefremmende arbeid for barn og unge og deres familier
Vurdere, avdekke og arbeide med faktorer som påvirker psykisk helse; vold, traumer, rus og psykososiale belastninger

Hyppig erfaring med (tilsvarende en gang hver måned):

Ulike behandlingstilnærminger, herunder individuelt arbeid, familiearbeid og nettverks- og systemarbeid som rådgivning, konsultasjon og tilretteleggingsarbeid
Samarbeid på tvers av tjenestesteder og virksomheter
Kvalitetsvurdering for forbedring av praksis, f.eks. systematisk tilbakemelding fra brukere
Familiearbeid med flere familiemedlemmer tilstede

I løpet av praksisperioden skal psykologen ha:

Deltatt i akuttvurderinger
Deltatt i behandling av pasienter med minoritetsbakgrunn

I to av de tre årsverkene i praksis til det obligatoriske programmet må psykologen ha arbeidet i tverrfaglig team med psykologspesialist. Finnes ikke psykologspesialist eller tverrfaglig team på arbeidsplassen, kan dette erstattes med et forpliktende samarbeid med psykologspesialist og tverrfaglig team utenfor arbeidsplassen. Slike ordninger skal forhåndsgodkjennes av Psykologforeningen.

Det anbefales at det inngås en samarbeidsavtale som avklarer fremdrift og roller mellom psykologen, veileder og arbeidsgiver. Sjekkliste for praksis følges opp av arbeidsgiver og psykologen.

4.3 Veiledning

Minst 120 timer av veiledningen skal være veiledning i psykologisk arbeid med barn og unge i tilknytning til praksis i det obligatoriske programmet. Veileder skal være spesialist i barne- og ungdomspsykologi. Etter særskilt vurdering av fagutvalget for spesialiteten i barne- og ungdomspsykologi kan annen type psykologspesialist godkjennes som veileder hvis denne har tilsvarende kompetanse. I spesielle tilfeller, og etter individuell søknad, kan psykologen få forhåndsgodkjent veiledning i inntil 40 timer av erfaren psykolog som ikke er spesialist.

Veiledning på praksis og skriftlig arbeid skal bidra til utvikling av spesialistkompetanse.

Veiledningen reguleres av egne utfyllende bestemmelser for veiledning. Veiledningen skal ta utgangspunkt i den kunnskap, verdier og erfaringer som utgjør grunnlaget for arbeid som psykologspesialist. Veiledningen skal gi en erfaren kollegas perspektiv på psykologens arbeid og skal bestå av faglig tilførsel, korrigeringer og råd, samt gi psykologen mulighet for kontinuerlig selvrefleksjon.
Det inngås en gjensidig standardkontrakt for veiledning før veiledningen starter og gjøres løpende i veiledningstimene og gjennom veiledningsattest etter endt veiledning.

Det er et mål at veiledningen skal bidra til å øke psykologens kompetanse (kunnskaper, ferdigheter og holdninger) gjennom utviklingsstøttende og korrigerende tilbakemeldinger på praksis. Veiledningen skal også fremme etisk forsvarlig praksis og høy kvalitet på tjenestene. Det er et mål at veiledningen skal føre til økt bevissthet om egne holdninger og holdningsendringer.

Veileder vurderer psykologens faglige progresjon samt læringsutbytte i tråd med målbeskrivelsen for utdanningen. Veileder skal se til at psykologen arbeider i overenstemmelse med gjeldende lover, prinsipperklæringen om evidensbasert praksis og etiske prinsipper for nordiske psykologer.

Veileder har ansvar for både formativ og summativ vurdering av psykologens kompetanser. Den formative vurdering har til formål å vurdere psykologens progresjon og utvikling underveis i veiledningen. Utviklingsmålene gjennomgås og det reflekteres over hva som er hensiktsmessige læringsaktiviteter og fremtidige mål. Den summative vurderingen har som formål å vurdere psykologens læringsutbytte etter endt veiledning.

Formativ vurdering skal gjøres så ofte som det er formålstjenlig med utgangspunkt i innlevert materiale/dokumentasjon/demonstrasjon av kompetansene og de kriteriene som er fastsatt av spesialistutvalg i målbeskrivelse. Veileder har ansvar for å vurdere psykologens kompetanser både underveis i veiledningsprosessen og ved avslutning. Det forutsettes at psykologen blir gjort kjent med veileders vurdering fortløpende i veiledningen.

Summativ vurdering av det faktiske læringsutbyttet skal gjøres ved avslutning av veiledningsforholdet og dokumenteres i attest. Veileder skal utstede veiledningsattest ved avsluttet veiledningsforhold etter Norsk psykologforening mal for veiledningsattest innen 4 uker etter at veiledningen er avsluttet.

1) Selektiv forebygging er strategier og tiltak som rettes mot risikogrupper og/eller risikosituasjoner.

2) Indikativ forebygging er strategier og tiltak som rettes mot enkeltpersoner hvor risikofaktorer og/eller konkrete problemer er observert eller opplevd.