Dokumentet skal beskrive: 

• Samfunnsoppdraget til spesialister i arbeidspsykologi, arbeidsoppgaver, roller, funksjon og virkeområde.
• Kompetansene til psykologspesialister i arbeidspsykologi
• De ulike læringsaktivitetene som skal bidra til utvikling av kompetansene
• Grunnlaget for vurdering av egen utvikling og egne prestasjoner
• Grunnlaget for veiledernes tilbakemeldinger på psykologenes utvikling underveis i utdanningen og bedømming av faktisk læringsutbytte til slutt

Spesialistutdanningen skal bidra til at spesialister i arbeidspsykologi utøver sitt yrke i overenstemmelse med de fagetiske og samfunnsmessige krav. Gjennom kurs, praksis, veiledning og skriftlig arbeid er målet å gi psykologene en særskilt metodekompetanse, profesjonskompetanse og samarbeidskompetanse i sitt arbeide til det beste for brukerne. 

Norsk Psykologforening har vedtatt Prinsipperklæring om evidensbasert praksis . Det vil si prinsippet om at all psykologvirksomhet skal baseres på en integrering av den beste tilgjengelige forskningen med klinisk ekspertise sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål. 

2. Beskrivelse av spesialiteten i arbeidspsykologi

2.1 Definisjon

Arbeid er av vesentlig betydning for mening, mestring, identitet, tilhørighet, livskvalitet og god psykisk helse. Å være utenfor arbeidsliv eller utdanning påvirker både psykisk og somatisk helse.  Arbeidspsykologi dreier seg om forholdet mellom individets forutsetninger og arbeidslivets krav, samt kunnskap om hva som fremmer og hemmer tilpasning og deltakelse i arbeidslivet. Arbeidspsykologi har et normalpsykologisk fokus med vekt på individets ressurser, motivasjon og utviklingsmuligheter i arbeidslivet. Spesialisten i arbeidspsykologi kombinerer denne kunnskapen med kompetanse om psykisk helse, utredning og behandling.

Hensikten med programmet er å gi spesialisten systemisk og individrettet kompetanse for å fremme deltakelse i arbeidslivet; bidra til inntreden og tilbakeføring i arbeidslivet, forebygge sykefravær og frafall, samt bidra til helsefremmende arbeidsplasser.

2.2     Funksjon og virkeområde

Spesialiteten i arbeidspsykologi møter befolkningens og samfunnets behov for et inkluderende og helsefremmende arbeidsliv, og et effektivt og koordinert behandlings- og hjelpeapparat. Spesialiteten gir økt forståelse og kunnskap om betydningen av å jobbe med arbeid og helse parallelt.

Spesialister i arbeidspsykologi har et bredt virkeområde og kan jobbe på en rekke steder. Aktuelle virkeområder er:

• Helsetjenester i første- eller andrelinje
• NAV
• Kommunale eller private arbeidslivstjenester

 Eksempler på arbeidsplasser er:

• DPS
• Helse i Arbeid/Raskere tilbake
• Rask psykisk helsehjelp i kommunen
• NAV Arbeidsrådgivning
• Senter for jobbmestring
• Arbeidsrettet behandling og rehabilitering
• Bedriftshelsetjeneste
• Private foretak som yter konsulenttjenester overfor organisasjoner (HR og ledelse) 

2.3    Roller og oppgaver

Arbeidspsykologisk kompetanse kan anvendes i mange roller, hvor de vanligste er:

• Behandler
• Konsulent
• Veileder
• Rådgiver
• Utreder
• Underviser
• Sakkyndig
• Metodeutvikler
• Forsker 

En spesialist i arbeidspsykologi har ansvar for at psykologfaglige og arbeidsrettede perspektiver tas med ved utvikling av tjenester innen arbeid og helse. Psykologspesialisten bidrar med å utvikle og forvalte et helhetlig tjenestetilbud til befolkningen.

Spesialisten i arbeidspsykologi har kompetanse til å utføre følgende oppgaver:  

• Arbeidsrettet behandling og rehabilitering
• Utredning og vurdering av arbeidsfunksjon
• Forebygging av sykefravær og frafall fra arbeidslivet
• Bidra til inkluderende, helsefremmende arbeidsplasser og god arbeidshelse
• Veiledning av individer, organisasjoner og velferdssystem for å oppnå inkludering
• Rådgivning til aktører i arbeidslivet og velferdssystemet ved vurdering av arbeidsevne og valg av tiltak
• Kartlegging, utvikling og gjennomføring av tiltak for å fremme sunne arbeidsmiljøer og god arbeidshelse
• Utvikling av hensiktsmessige samhandlingsmodeller mellom arbeidsliv, helsetjenesten, NAV og det øvrige tjenesteapparatet

3. Læringsutbytte

I denne delen av målbeskrivelsen vil det forventede læringsutbyttet (kompetansene) beskrives. Kompetansene danner grunnlaget for tilbakemeldinger fra veileder underveis og vurdering av faktisk læringsutbytte til slutt. Kompetansene utvikles gjennom ulike læringsaktiviteter. Læringsaktivitetene vil beskrives i neste kapittel.

Utøvelse av yrket som psykologspesialist i arbeidspsykologi krever både høy profesjonskompetanse (generell), spesifikke metodekompetanser og samarbeidskompetanser (handlingskompetanser). Gjennom praksis, kurs, veiledning og skriftlig arbeid forventes det at psykologene utvikler disse. Psykologspesialistenes kompetanse blir synliggjort gjennom å utvise forståelse av fakta, teorier, begreper og prinsipper. Forståelsen gir forutsetning for å se sammenhenger og trekke egne slutninger

Ferdighetene er de forutsetningene psykologen har til å anvende kunnskapen som grunnlag for å løse problemer og oppgaver. 

3.1  Målgruppe for det obligatoriske programmet i arbeidspsykologi:

Psykologer som har gjennomført fellesprogrammet og:

• Vil lære om arbeidets betydning for psykisk og somatisk helse, livskvalitet og livsvilkår
• Vil jobbe klinisk og/eller systemisk med et viktig samfunnsoppdrag
• Vil bidra til inkludering i arbeidslivet og forebygging av utenforskap

3.2     Generell kompetanse

Gjennom spesialistutdanningen forventes det at psykologens generelle profesjonskompetanse utvikles slik at psykologspesialistene kan mestre oppgavene på et høyere nivå.

De generelle profesjonskompetansene som forventes av en spesialist i arbeidspsykologi er knyttet til rollen som psykologen forventes å ta. Psykologspesialisten skal kunne:

• Levere faglige premisser og delta i strategisk overordnet utvikling og planlegging av tjenestene
• Bidra til økt kvalitet i tjenestene og pasientsikkerhet/klientsikkerhet
• Bruke forskningslitteratur i praksis og oppmuntre andre tjenesteytere til å anvende forskning som grunnlag for praksis
• Vurdere egen kompetanse,  herunder hvordan egen bakgrunn kan påvirke møter med pasienter og deres pårørende
• Velge evidensbaserte intervensjoner i samarbeid med pasientene/klienter og evt. pårørende, planlegge, implementere og evaluere intervensjonen
• Ta hensyn til at sosiokulturelle faktorer som kjønn, kjønnsidentitet, kultur, etnisitet, rase, alder, familiekontekst, religion og seksuell orientering (majoritets/minoritetstilhørighet) tas med i vurdering av hvilke faktorer som påvirker personlighet, verdier, verdenssyn, relasjoner, psykopatologi og holdninger til behandling, og kan gjøre individuelle tilpasninger til pasientens behov basert på dette
• Kunne utrede hvordan interseksjonalitet påvirker pasienten og ta hensyn til dette i planlegging av endringsarbeid
• Kunne legge til rette for pasientenes medvirkning og innflytelse, både i kartlegging og tiltak som gjelder den enkelte og i utformingen av tjenesten
  Velge intervensjoner i samarbeid med pasientene og evt. med pårørende, og evaluere utfallet i fellesskap (både hva gjelder brukerfornøydhet og relevante mål for bedring)
• Bidra til brukermedvirkning individuelt og på tjenestenivå
• Anvende etiske prinsipper i egen praksis og forholde seg aktivt til hovedprinsippene: respekt for klientens rettigheter og verdighet, kompetanse ansvar og integritet
• Utvise kjennskap til sentrale etiske og juridiske dilemmaer i tjenesten (som tvang, taushetsplikt/meldeplikt, informasjonsdeling mellom instanser, prioritering av helsehjelp, potensielle rollekonflikter)
• Be om støtte og være mottakelig for tilbakemeldinger fra brukere, psykologkolleger og andre profesjonsutøvere på egen praksis 

3.3     Spesifikk kompetanse

Psykologspesialisten skal kunne beskrive, analysere og begrunne valg av metoder i yrkesutøvelsen og kunne samarbeide med andre tjenesteytere. De spesifikke kompetansene, kunnskaper og ferdigheter, utvikles gjennom deltakelse på kurs, i praksis, skriftlig arbeid, veiledning og ved fordypning i anbefalt litteratur.

Kompetansene kan deles inn i kategorier; systemrettede og pasientrettede. Det hører spesifikke kunnskaper, ferdigheter og holdninger til de to hovedkategoriene. 

3.3.1  Kunnskaper

Etter endt utdanning skal spesialisten ha kunnskap om:

• Sammenhenger mellom psykisk helse, sykefravær og uførhet
• Sammenhenger mellom forhold i arbeidsliv og utvikling av helseplager (eksempelvis behov for krav, kontroll og støtte)
• Sammenhenger mellom helseplager, arbeidsdeltakelse og tilretteleggingsmuligheter på arbeidsplassen
• Utredning og kartlegging av helsetilstand og arbeidsfunksjon
• Relevante test- og kartleggingsverktøy og nytteverdi og begrensinger ved disse
• Behandling av psykiske lidelser med samtidig jobbfokus
• Tiltak som bidrar til arbeidsdeltakelse for personer med nedsatt arbeidsevne
• Hvordan sosiale, kognitive og emosjonelle faktorer påvirker beslutninger knyttet til arbeidsliv og deltagelse
• Hvordan sosiale kategorier som kjønn, etnisitet, religion, sosial klasse og seksuell orientering kan påvirke arbeidstilknytning og helse
• Faktorer på arbeidsplassen som virker helsefremmende og faktorer som øker risiko for utvikling av helseplager
• Sammenhengen mellom konflikter, mobbing og helseplager på arbeidsplassen- kjennetegn og intervensjoner
• Ulike bransjer og deres tilhørende krav til arbeidsutøvelse
• Arbeidsmiljøloven og det bredere rammeverk som regulerer arbeidslivet, helsetjenesten, velferdssystemene og det øvrige tjenesteapparatet
• Metoder som bidrar til å utvikle ledere og ledelse for å sikre helsefremmende og inkluderende arbeidsplasser
• Hvordan inkludering og arbeidsdeltagelse påvirkes av endringer i teknologi, organisatoriske strukturer og prosesser

3.3.2 Ferdigheter

Gjennom praksis og veiledning utvikler psykologen ferdigheter i: 

• Å utrede og kartlegge helse, kognitiv fungering, motivasjon, personlighet, yrkespreferanser og arbeidsfunksjon/arbeidsevne
• Å utarbeide forebyggende og helsefremmende tiltak for arbeidsdeltagelse
• Jobbrettet terapi og veiledning
• Å formidle relevante test-, utrednings- og intervensjonsresultater både skriftlig og muntlig, inkludert til samarbeidspartnere
• Å veilede ledere om psykisk helse og tilrettelegging på arbeidsplassen
• Å utarbeide forebyggende og helsefremmende tiltak for arbeidsdeltagelse
• Å anvende metoder for å støtte og vedlikeholde arbeidstakeres og arbeidssøkeres motivasjon, engasjement og trivsel
• Å kartlegge, iverksette og evaluere tiltak som kan fremme et godt arbeidsmiljø
• Å håndtere mellommenneskelige konflikter på arbeidsplassen
• Å kartlegge og iverksette tiltak ved mobbing og trakassering på arbeidsplassen

4. Utdanningsaktivitetene

Spesialistutdanningen består av et obligatorisk program og et valgfritt program. Det obligatoriske programmet består av praksis, kurs, veiledning og skriftlig arbeid. Det stilles særskilte krav til erfaring med spesifikke arbeidsoppgaver og omfang. Der det er nødvendig stilles det også tjenestespesifikke krav. Fagutvalget for arbeidspsykologi bestemmer hvilke valgfrie programmer som kan godkjennes til spesialiteten. 

Gjennom et utdanningsløp på minimum 5 år videreutvikles grunnkompetansen til psykologer. Den kliniske ekspertisen utvikles gjennom klinisk og vitenskapelig opplæring, teoretisk forståelse, erfaring, egenrefleksjon og kunnskap om ny forskning. Kunnskapstilegnelse skjer primært gjennom deltakelse på kurs og litteratur. Utvikling av ferdigheter skjer primært i praksis, men praksis, kurs og veiledning er arenaer for integrasjon av kunnskap og ferdigheter. Variert praksis er en forutsetning for å utvikle spesialistkompetanse. 

Det skriftlige arbeidet skal gi forutsetning for å systematisere egne erfaringer og kunnskap, og dokumentere integrasjon av forskning og anvendt psykologi. Det skriftlige arbeidet reguleres av utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid.

Det skal være en sammenheng mellom kurssekvensene og det legges stor vekt på egenaktivitet og erfaringsbasert læring.

4.1 Kurs

Målet med kursene på 96 timer over minimum 1,5 år er å øke deltakernes forutsetninger for å kombinere forskningsbasert kunnskap, klinisk ekspertise, pasientens ønskemål i tråd med prinsipperklæringen om evidensbasert praksis og i lys av den konkrete yrkesutøvelsen. Kursene skal også gi økte forutsetninger for å beskrive, analysere og begrunne valg av tilnærminger i praksis. Ved påmelding på første kurs vil en automatisk bli påmeldt hele kursrekken.

Kursene skal også gi psykologene forutsetning for å samarbeide tverrfaglig og tverretatlig. 

Kurs 1: Introduksjon til arbeidspsykologi som fagfelt - 2 dager

Kurset gir en oppdatert oversikt over det arbeidspsykologiske kunnskapsgrunnlaget.

Etter det første kurset skal psykologen ha:

• Oversikt over fagfeltet arbeidspsykologi, sentrale teorier, modeller og forskning på feltet
• Kunnskap om rammer, tjenesteområder, gjeldende lovverk og samfunnets behov for inkluderende arbeidspsykologiske tjenester
• Kunnskap om prinsippene som ligger til grunn for psykologarbeid i fagfeltet, eksempelvis trepartssamarbeidet og den norske velferdsmodellen
• Kunnskap om hemmende og fremmende faktorer for arbeidsdeltakelse og forskningsbaserte tiltak som er relevante for ulike tilstander
• Kunnskap om arbeid med forebygging, kartlegging, psykoedukasjon, behandling og oppfølging

Kurs 2: Psykiske lidelser del 1: Utredning, behandling og andre tiltak – 2 dager

Kurs 2 fokuserer på arbeidsrettet utredning og behandling av vanlige psykiske helseplager som angst, depresjon, stress og sammensatte lidelser. Forskning og teori om hvorfor arbeidsrettet behandling er å foretrekke fremfor tradisjonell behandling ved sykmelding eller fare for sykmelding vektlegges. Kunnskapen skal illustreres med eksempler på hvordan psykologen kan diagnostisere og tilby arbeidsrettet behandling og tiltak på et tidlig stadium.

 Etter dette kurset har psykologen kunnskap om:

• Hvordan arbeidsrelaterte forhold påvirker psykisk og fysisk helse
• Utredning og behandling av vanlige psykiske helseplager som angst, depresjon, stress og vedvarende utmattelse, samt hvordan disse tilstandene kan påvirke arbeidsevne og arbeidsdeltagelse
• Metodiske prinsipper i arbeidsrettet behandling
• Tilrettelegging og tiltak på skole og arbeidsplass
• Hvordan sykefravær/frafall påvirker individet og omgivelsene

Kurs 3: Modeller og metoder for å fremme godt arbeidsmiljø og arbeidshelse - 2 dager

Kurset gir en innføring i arbeidsgiverperspektiv og ledelse, samt i systemrettede arbeidspsykologiske metoder for å forebygge sykefravær og fremme arbeidshelse. Kurset fokuserer på hvordan iverksette helsefremmende og forebyggende tiltak på arbeidsplassen, og gir kunnskap om de ulike aktørenes roller.  

Etter kurs 3 skal psykologen ha kunnskap om:

• Psykologiske perspektiver på ledelse og omstillingsprosesser
• Tiltak for å kartlegge, forbedre, forebygge og endre et arbeidsmiljø
• Konsultasjon overfor arbeidsgivere, knyttet til press- og stresshåndtering, samt arbeidsbelastninger
• Rolleforståelse og etiske dilemmaer i konsulentrollen

Kurs 4: Psykiske lidelser del 2: Utredning, behandling og andre tiltak – 2 dager

Kurs 4 fokuserer på hvordan psykologen kan bidra til deltagelse i arbeidslivet og til jobbmestring på tross av utfordringer som rusproblematikk, smerte, søvnvansker og mer alvorlige psykiske lidelser. Kunnskapen illustreres med eksempler på hvordan psykologen kan diagnostisere og tilby arbeidsrettet behandling og tiltak på et tidlig stadium.

Kurset gir psykologen kunnskaper om:

• Hvordan bidra til deltakelse i arbeidslivet og til jobbmestring, på tross av alvorlige psykiske lidelser
• Rusrelaterte utfordringer og konsekvenser for arbeidsdeltakelse, samt relevante tiltak og behandlingsmetoder
• Utredning av smerte, samt tiltak og behandling ved lettere og mer sammensatte smertetilstander
• Utredning og behandling av søvnvansker med fokus på arbeidsdeltakelse

Kurs 5: Arbeidspsykologisk utredning og veiledning - 2 dager 

Kurset gir en innføring i arbeidspsykologiske metoder for utredning, rådgivning og veiledning. Psykologers bidrag til utarbeidelsen av arbeidsevnevurderinger i NAV står sentralt. Det samme gjelder kunnskap om psykologens samhandling med relevante aktører, eksempelvis NAV, helsetjenester og arbeidsgivere.

Det vises til eksempler på arbeidspsykologisk praksis, som inkluderer veiledning, psykoedukasjon, utredning og endringsarbeid.

Etter dette kurset har psykologen fått kunnskap om:

• Hvordan begrepet ‘arbeidsevne’ kan forstås og brukes
• Nyttige kartleggingsverktøy i en arbeidspsykologisk kontekst
• Hvordan man kan samhandle med NAV, og kjennskap til aktuelle tiltak og virkemidler
• Kognitive funksjonsnedsettelser, nevropsykologisk utredning og betydning for utdanning, arbeidsdeltakelse og -funksjon
• Tilretteleggingsmuligheter, tiltak og veiledning ved ulike funksjonsvansker
• Kultur og mangfold i arbeidspsykologisk praksis

Kurs 6: Konflikter og mobbing i arbeidslivet– 2 dager

Kurset gir kunnskap om potensielle konflikter i arbeidslivet, hvordan disse typisk oppstår, utvikles og kan håndteres. Definisjon av mobbing og trakassering, samt konsekvenser for individ, omgivelser og samfunn vil bli belyst. Kunnskapen illustreres med eksempler på kartlegging, forebygging, intervensjon og forskning på mobbing og konflikter i arbeidslivet.

Etter dette kurset har psykologen fått kunnskap om:

• Årsaker til konflikter, hvordan de utvikler seg og kommer til uttrykk
• Arbeidsmiljøloven og hvilke paragrafer som skal beskytte enkeltindividet mot overgrep og fremme konfliktløsning
• Hvordan konflikter i arbeidslivet kan forebygges og håndteres
• Aktuelle samarbeidsaktører i arbeidslivet
• Tiltak i mobbesaker på system- og individnivå