21. august 2015 (endret 02. november 2022)
Målbeskrivelsen for spesialiteten i arbeidspsykologi skal tydeliggjøre målet med videreutdanningsprogrammet og hvilke utdanningsaktiviteter som skal bidra til at psykologene utvikler forventet kompetanse.
Dokumentet skal beskrive:
Spesialistutdanningen skal bidra til at spesialister i arbeidspsykologi utøver sitt yrke i overenstemmelse med de fagetiske og samfunnsmessige krav. Gjennom kurs, praksis, veiledning og skriftlig arbeid er målet å gi psykologene en særskilt metodekompetanse, profesjonskompetanse og samarbeidskompetanse i sitt arbeide til det beste for brukerne.
Norsk Psykologforening har vedtatt Prinsipperklæring om evidensbasert praksis . Det vil si prinsippet om at all psykologvirksomhet skal baseres på en integrering av den beste tilgjengelige forskningen med klinisk ekspertise sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål.
Arbeid er av vesentlig betydning for mening, mestring, identitet, tilhørighet, livskvalitet og god psykisk helse. Å være utenfor arbeidsliv eller utdanning påvirker både psykisk og somatisk helse. Arbeidspsykologi dreier seg om forholdet mellom individets forutsetninger og arbeidslivets krav, samt kunnskap om hva som fremmer og hemmer tilpasning og deltakelse i arbeidslivet. Arbeidspsykologi har et normalpsykologisk fokus med vekt på individets ressurser, motivasjon og utviklingsmuligheter i arbeidslivet. Spesialisten i arbeidspsykologi kombinerer denne kunnskapen med kompetanse om psykisk helse, utredning og behandling.
Hensikten med programmet er å gi spesialisten systemisk og individrettet kompetanse for å fremme deltakelse i arbeidslivet; bidra til inntreden og tilbakeføring i arbeidslivet, forebygge sykefravær og frafall, samt bidra til helsefremmende arbeidsplasser.
Spesialiteten i arbeidspsykologi møter befolkningens og samfunnets behov for et inkluderende og helsefremmende arbeidsliv, og et effektivt og koordinert behandlings- og hjelpeapparat. Spesialiteten gir økt forståelse og kunnskap om betydningen av å jobbe med arbeid og helse parallelt.
Spesialister i arbeidspsykologi har et bredt virkeområde og kan jobbe på en rekke steder. Aktuelle virkeområder er:
Eksempler på arbeidsplasser er:
Arbeidspsykologisk kompetanse kan anvendes i mange roller, hvor de vanligste er:
En spesialist i arbeidspsykologi har ansvar for at psykologfaglige og arbeidsrettede perspektiver tas med ved utvikling av tjenester innen arbeid og helse. Psykologspesialisten bidrar med å utvikle og forvalte et helhetlig tjenestetilbud til befolkningen.
Spesialisten i arbeidspsykologi har kompetanse til å utføre følgende oppgaver:
I denne delen av målbeskrivelsen vil det forventede læringsutbyttet (kompetansene) beskrives. Kompetansene danner grunnlaget for tilbakemeldinger fra veileder underveis og vurdering av faktisk læringsutbytte til slutt. Kompetansene utvikles gjennom ulike læringsaktiviteter. Læringsaktivitetene vil beskrives i neste kapittel.
Utøvelse av yrket som psykologspesialist i arbeidspsykologi krever både høy profesjonskompetanse (generell), spesifikke metodekompetanser og samarbeidskompetanser (handlingskompetanser). Gjennom praksis, kurs, veiledning og skriftlig arbeid forventes det at psykologene utvikler disse. Psykologspesialistenes kompetanse blir synliggjort gjennom å utvise forståelse av fakta, teorier, begreper og prinsipper. Forståelsen gir forutsetning for å se sammenhenger og trekke egne slutninger
Ferdighetene er de forutsetningene psykologen har til å anvende kunnskapen som grunnlag for å løse problemer og oppgaver.
Psykologer som har gjennomført fellesprogrammet og:
Gjennom spesialistutdanningen forventes det at psykologens generelle profesjonskompetanse utvikles slik at psykologspesialistene kan mestre oppgavene på et høyere nivå.
De generelle profesjonskompetansene som forventes av en spesialist i arbeidspsykologi er knyttet til rollen som psykologen forventes å ta. Psykologspesialisten skal kunne:
Psykologspesialisten skal kunne beskrive, analysere og begrunne valg av metoder i yrkesutøvelsen og kunne samarbeide med andre tjenesteytere. De spesifikke kompetansene, kunnskaper og ferdigheter, utvikles gjennom deltakelse på kurs, i praksis, skriftlig arbeid, veiledning og ved fordypning i anbefalt litteratur.
Kompetansene kan deles inn i kategorier; systemrettede og pasientrettede. Det hører spesifikke kunnskaper, ferdigheter og holdninger til de to hovedkategoriene.
Etter endt utdanning skal spesialisten ha kunnskap om:
Gjennom praksis og veiledning utvikler psykologen ferdigheter i:
Spesialistutdanningen består av et obligatorisk program og et valgfritt program. Det obligatoriske programmet består av praksis, kurs, veiledning og skriftlig arbeid. Det stilles særskilte krav til erfaring med spesifikke arbeidsoppgaver og omfang. Der det er nødvendig stilles det også tjenestespesifikke krav. Fagutvalget for arbeidspsykologi bestemmer hvilke valgfrie programmer som kan godkjennes til spesialiteten.
Gjennom et utdanningsløp på minimum 5 år videreutvikles grunnkompetansen til psykologer. Den kliniske ekspertisen utvikles gjennom klinisk og vitenskapelig opplæring, teoretisk forståelse, erfaring, egenrefleksjon og kunnskap om ny forskning. Kunnskapstilegnelse skjer primært gjennom deltakelse på kurs og litteratur. Utvikling av ferdigheter skjer primært i praksis, men praksis, kurs og veiledning er arenaer for integrasjon av kunnskap og ferdigheter. Variert praksis er en forutsetning for å utvikle spesialistkompetanse.
Det skriftlige arbeidet skal gi forutsetning for å systematisere egne erfaringer og kunnskap, og dokumentere integrasjon av forskning og anvendt psykologi. Det skriftlige arbeidet reguleres av utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid.
Det skal være en sammenheng mellom kurssekvensene og det legges stor vekt på egenaktivitet og erfaringsbasert læring.
Målet med kursene på 96 timer over minimum 1,5 år er å øke deltakernes forutsetninger for å kombinere forskningsbasert kunnskap, klinisk ekspertise, pasientens ønskemål i tråd med prinsipperklæringen om evidensbasert praksis og i lys av den konkrete yrkesutøvelsen. Kursene skal også gi økte forutsetninger for å beskrive, analysere og begrunne valg av tilnærminger i praksis. Ved påmelding på første kurs vil en automatisk bli påmeldt hele kursrekken.
Kursene skal også gi psykologene forutsetning for å samarbeide tverrfaglig og tverretatlig.
Kurset gir en oppdatert oversikt over det arbeidspsykologiske kunnskapsgrunnlaget.
Etter det første kurset skal psykologen ha:
Kurs 2 fokuserer på arbeidsrettet utredning og behandling av vanlige psykiske helseplager som angst, depresjon, stress og sammensatte lidelser. Forskning og teori om hvorfor arbeidsrettet behandling er å foretrekke fremfor tradisjonell behandling ved sykmelding eller fare for sykmelding vektlegges. Kunnskapen skal illustreres med eksempler på hvordan psykologen kan diagnostisere og tilby arbeidsrettet behandling og tiltak på et tidlig stadium.
Etter dette kurset har psykologen kunnskap om:
Kurset gir en innføring i arbeidsgiverperspektiv og ledelse, samt i systemrettede arbeidspsykologiske metoder for å forebygge sykefravær og fremme arbeidshelse. Kurset fokuserer på hvordan iverksette helsefremmende og forebyggende tiltak på arbeidsplassen, og gir kunnskap om de ulike aktørenes roller.
Etter kurs 3 skal psykologen ha kunnskap om:
Kurs 4 fokuserer på hvordan psykologen kan bidra til deltagelse i arbeidslivet og til jobbmestring på tross av utfordringer som rusproblematikk, smerte, søvnvansker og mer alvorlige psykiske lidelser. Kunnskapen illustreres med eksempler på hvordan psykologen kan diagnostisere og tilby arbeidsrettet behandling og tiltak på et tidlig stadium.
Kurset gir psykologen kunnskaper om:
Kurset gir en innføring i arbeidspsykologiske metoder for utredning, rådgivning og veiledning. Psykologers bidrag til utarbeidelsen av arbeidsevnevurderinger i NAV står sentralt. Det samme gjelder kunnskap om psykologens samhandling med relevante aktører, eksempelvis NAV, helsetjenester og arbeidsgivere.
Det vises til eksempler på arbeidspsykologisk praksis, som inkluderer veiledning, psykoedukasjon, utredning og endringsarbeid.
Etter dette kurset har psykologen fått kunnskap om:
Kurset gir kunnskap om potensielle konflikter i arbeidslivet, hvordan disse typisk oppstår, utvikles og kan håndteres. Definisjon av mobbing og trakassering, samt konsekvenser for individ, omgivelser og samfunn vil bli belyst. Kunnskapen illustreres med eksempler på kartlegging, forebygging, intervensjon og forskning på mobbing og konflikter i arbeidslivet.
Etter dette kurset har psykologen fått kunnskap om:
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.