A3.

Utfyllende bestemmelser for psykologisk habilitering

Definisjon

Klinisk habiliteringspsykologi har som mål å fremme helse, livskvalitet, mestring og tilhørighet hos personer som har behov for planlagt utvikling. Med habilitering forstås planmessige arbeid for at den som er funksjonshemmet på grunn av sykdom, skade eller medfødt lyte skal gjenvinne, bevare eller utvikle funksjonsevnen og/eller mestringsevnen med sikte på størst mulig grad av selvstendighet og livskvalitet på egne premisser.

En habiliteringspsykologisk tilnærming retter seg inn mot både pasienten og systemet rundt pasienten. Habiliteringspsykologiske tiltak skal være tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler. Det brukes metoder som vektlegger tett samarbeid med pasient, pårørende og offentlige tjenesteytere. Flere aktører samarbeider for å oppnå best mulig helse, funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse for pasienten i det sosiale fellesskap og i samfunnet.

Mange av pasientene presenterer komplekse problemstillinger hvor spisskompetanse fra flere ulike fagfelt er nødvendig. Typiske pasientgrupper er personer med utviklingshemning, autismespekterforstyrrelser, multifunksjonshemning, kroniske sykdommer, hjerneskader ervervet i barne- og ungdomsalder, genetiske syndromer, nevrodegenerative tilstander og medfødte misdannelser. Det kreves spesialisert kompetanse for tilrettelegging av planlagt utvikling. Overgangene mellom ulike livsfaser kan være utfordrende, og det er behov for spesiell tilrettelegging for å kunne delta på ulike livsarenaer. Psykologspesialistens arbeid med tilrettelegging i utviklingsforløpet kan forebygge høye forekomster av komorbide tilstander, som psykiske lidelser og atferdsvansker.

Praksis

I løpet av den samlede praksistiden på  5 år  skal minimum 3 årsverk være fordypningspraksis knyttet til direkte kliniske oppgaver rettet mot personer med behov for habilitering. Minst to årsverk av fordypningspraksisen skal være i en instans med en helhetlig habiliteringsfaglig virksomhet hvor det dokumenteres at minimum 50 % av tiden benyttes til klinisk arbeid med målgruppen. Av den totale praksistiden på 5 år skal minimum 1 årsverk være knyttet til annen type klinisk virksomhet.

Arbeidsstedet skal ha et helhetlig tjenesteytende ansvar overfor målgruppen og gi erfaring i alle ledd av habiliteringsarbeidet. Arbeid med mennesker gjennom hele livsløpet og deres nettverk skal utgjøre rammen for læring av kliniske ferdigheter.

Samlet praksis skal bidra til at psykologen utvikler ferdigheter og fagetisk refleksjon i overensstemmelse med målbeskrivelsen. Videre skal det legges til rette for utvikling og integrering av ny kunnskap, samt refleksjon over muligheter og begrensninger i ulike psykologfaglige metoder.

Psykologen må ha erfaring med tverrfaglig samarbeid. Det må dokumenteres samarbeid med minst tre andre faggrupper og en annen psykologspesialist.

Det er psykologens ansvar å se til at praksis er i overensstemmelse med myndighetenes føringer, Etiske prinsipper for nordiske psykologer og Erklæring om evidensbasert praksis. Psykologen må også selv sørge for at praksisen er i tråd med reglementet, utfyllende bestemmelser og målbeskrivelse for fordypningsprogrammet.
I løpet av fordypningspraksisen skal psykologen:

• diagnostisere og utrede personer med medfødte eller (tidlig) ervervede hjerneskader, utviklings¬forstyrrelser eller sammensatte funksjonsvansker, samt tilleggsvansker som utfordrende atferd og/eller psykiske lidelser
• tilpasse aktuelle psykologiske utrednings- og behandlingsmetoder
• omsette utredninger i praktiske tiltak overfor pasient og nærpersoner innenfor en ramme av målrettede og avgrensede habiliteringsprosesser med sikte på å oppnå bedre mestring og livskvalitet for den enkelte pasient
• initiere og veilede planlagte endringsprosesser på pasientenes ulike livsarenaer
• forebygge sekundærvansker
• utvikle skadeavvergende tiltak, arbeide med vedtak, rapportere og vurdere faglig og etisk forsvarlighet ved psykologiske, pedagogiske og miljøterapeutiske intervensjoner
• gi ambulant behandling i tett samarbeid med pasient, pårørende, tjenesteytere og det kommunale tjenesteapparatet
• veilede og undervise pasienter, pårørende og personalgrupper
• tilpasse informasjon og kunnskap til mottakers forutsetninger og kompetanse 
• kommunisere effektivt med samarbeidspartnere på tvers av kompetanse og roller som bygger ned motsetninger og fremmer pasientens interesser (samhandlingskompetanse).  
• bidra i planlegging av tjenestetilbud overfor personer med spesielle behov 
• systematisk evaluere endringsforløp

Veiledning

Minst 180 timer av veiledningen skal være veiledning i klinisk psykologisk arbeid i tilknytning til fordypningspraksis. Veileder skal være spesialist i klinisk psykologi med fordypning innen habilitering. Spesialist med annen fordypning, eller spesialist godkjent etter gammel ordning kan godkjennes, hvis denne har tilsvarende kompetanse. I spesielle tilfeller, og etter individuell søknad, kan psykologen få forhåndsgodkjent veiledning i inntil 40 timer av erfaren psykolog som ikke er spesialist.

Veiledningen skal ta utgangspunkt i psykologens egne kliniske erfaringer. Den skal belyse et bredt spekter av problemstillinger som er relevante for fordypningspraksisen.

Veiledningen skal også berøre organisasjonsmessige forhold, som samarbeid med andre faggrupper, ledelse og ansvarsforhold, og fagetiske problemstillinger.

Fordypningskurs

Kurssekvensen på minst 128 timer skal omfatte sentrale problemstillinger innen psykologisk habilitering. Målet med fordypningskursene er å bidra til at psykologen skal utøve kunnskapsbasert praksis på spesialistnivå. Kursinnholdet er i tråd med gjeldende læringsmål.

Fordypningskurs holdt av andre enn Norsk Psykologforening kan søkes godkjent. De vil da bli vurdert etter søknad med utfyllende dokumentasjon om faglig innhold, mål, forventet læringsutbytte, kursholders kompetanse, antall deltakere og deres bakgrunn.

Gå til beskrivelse av fordypningen psykologisk habilitering.

til toppen