Tips til foreldre i koronakarantene

Frustrert mor foran pc, barn hopper på sofa i bakgrunnen

Foto: Shutterstock

Vi må hindre spredning av korona viruset. I disse dager er det derfor mange familier som går oppå hverandre hjemme. Det kan bli en ekstra belastning for familien. 

Jeg har dessverre ingen gode råd for hva familier bør gjøre for å aktivisere seg selv. Jeg vet ikke om det er bedre å spille yatzy med mor og far enn å spille PlayStation eller å møte venner på  Houseparty . Det kommer litt an på hvem du spør. Kanskje burde alle komme seg litt ut? Barne- og familiedirektoratet har publisert noen  tips til hva familien kan gjøre sammen.

Det er mange faktorer som påvirker barns utvikling: Genetikk, temperament, intelligens, språk, økonomi, kosthold, fysisk aktivitet, psykologiske belastinger i familien, parforholdstilfredshet, tilknytningsmønstre og emosjonssosialiseringsatferd, for å nevne noe. I mars kom det amerikanske vitenskapelige tidsskriftet Developmental Psychology ut med et  spesialnummer  viet til det vi i dag vet om emosjonssosialisering i familier, en av mange faktorer som påvirker barns utvikling.  

Emosjonssosialisering 

Med emosjonssosialisering menes prosessen der barn lærer om følelser gjennom samspill med andre. I en banebrytende oversiktsartikkel fra 1998 presenterer Eisenberg, Cumberland, and Spinrad (1998) tre ulike måter foreldre sosialiserer barna inn i en verden av følelser på:  

  1. Gjennom måten foreldre reagerer på barns følelser.
  2. Hvordan følelser diskuteres i familien. 
  3. Hvordan foreldre selv uttrykker følelser (hvordan uttrykker for eksempel mamma og pappa at de er sinte, glade eller lei seg).  

Mer enn 20 år senere oppsummerer Spinrad, Morris, and Luthar (2020) status på feltet i denne spesialutgaven av Developmental Psychology. De foreslår at man bør oppmuntre foreldre til å redusere ikke-støttende atferd og øke støttende emosjonssosialiseringsatferd. 

Slik kan du forsøke å øke støttende emosjonssosialiseringsatferd:  

  • Ha en generell positiv tone og godt humør i samspill med barna dine. 
  • Bekreft og gyldiggjør dine barns følelser. Alle følelser (for eksempel sinne) er akseptable og forståelige, selv om ikke all atferd (for eksempel å slå lillebror) er det.  
  • Hjelp barna med å håndtere følelser gjennom å gyldiggjøre følelser, trøste, eller gjennom konkret problem løsning.  
  • Snakk om følelser, sett ord på følelser og årsakene til følelsene.    

Forsøk å redusere ikke-støttende emosjonssosialiseringsatferd, det vil si:  

  • Generell irritabilitet og sterke utrykk av fiendtlighet og sinne. 
  • Overdrevent negative og uregulerte følelsesuttrykk som aggresjon eller nedstemthet. 
  • Ikke reager med straff i møte med barns følelser. 
  • Unngåelse, minimering eller avvisning av barns følelser. 
  • Overdrevne reaksjoner/følelsesuttrykk i møte med barns følelser.  

Teori og praksis 

Ingen foreldre klarer å være 100% emosjonsstøttende hele tiden. I følge Gottman, Katz, and Hooven (1997) er det godt nok om vi er  emosjonsveiledende  30-40% av tida. Emosjonsveiledning er enkelt i teorien, men utrolig vanskelig i praksis. Spesielt når man er sliten eller frustrert, eller har gått oppå hverandre hele dagen.

For eksempel toppet deg seg for undertegnede her om dagen da datteren min på 11 år hadde vært inne på hjemmeskole på dagtid, sett på Netflix hele kvelden uten noen form for fysisk aktivitet. Da klarte ikke far å være støttende og bevare roen. Isteden valgte han å ta fra henne PC og skjerm, og sende henne ut på tur med hunden i en svært lite oppmuntrende tone. Heldigvis klarte jeg å ta meg sammen, fikk roet meg ned, fikk sagt unnskyld og fortalt henne at vi er glad i henne når hun kom tilbake igjen. At det blir litt trangt i heimen når vi går oppå hverandre hele tiden får vi ikke gjort noe med, men vi får rikelig anledning til å øve oss på å si  unnskyld .  

Hold dere friske. Bevar roen. Ta vare på hverandre. Vi sees igjen på den andre siden av epidemien <3. 

Referanser

Eisenberg, N., Cumberland, A., & Spinrad, T. L. (1998). Parental socialization of emotion. Psychological Inquiry, 9(4), 241-273. Retrieved from  https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1513625/pdf/nihms-10706.pdf  

Gottman, J. M., Katz, L. F., & Hooven, C. (1997). Meta-Emotion: How Families Communicate Emotionally. Mahwah, New Jersey: Lawrence Erlbaum Associates, Publishers. 

Spinrad, T. L., Morris, A. S., & Luthar, S. S. (2020). Introduction to the special issue: Socialization of emotion and self-regulation: Understanding processes and application. Developmental Psychology, 56(3), 385-389. doi:10.1037/dev0000904 

Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.