Webinaret ble arrangert i samarbeid med DigPsyk, Norway Health Tech og Vitensenteret helse og teknologi ved Universitetet i Sørøst-Norge. 

Direktoratet for e-helse informerte om gjeldende krav til personvern og informasjonssikkerhet, og hvordan man kan imøtekomme disse. 

Erfarne videoterapeuter delte praktiske råd om hvordan man kommer i gang og gjennomfører videoterapi. I tillegg ga de flere tips om både hva som fungerer og ikke fungerer så godt ved videokonsultasjoner.

Se opptak av webinaret her.

Underveis ble det stilt en del spørsmål som det ikke ble tid til å svare på. Vi har samlet spørsmål og svar i etterkant og delt de inn etter tema:

Informasjonssikkerhet ogsamtykke ved videokonsultasjon (VK)

• Hva med kravet til informert samtykke, dvs. samtykke basert på informasjon om mulig risiko med løsningen?
• Dette med godkjenning er viktig. Finnes det noen gode maler?

Svar fra Psykologforeningen og Janne Dugstad:
–  Direktoratet for e-helse sier: «Som ved en fysisk konsultasjon må pasienten samtykke til å motta helsehjelp. Dette samtykket er implisitt og gis når pasienten blir med på videokonsultasjonen». Se praktiske råd til helsepersonell om bruk av videokonsultasjon.  
–  Normen har også laget informasjon til pasientene som kan gis som ledd i at samtykket skal være informert: Informert til pasienter ved bruk av videokonsultasjoner med helsepersonell.
–  Det er mulig å benytte et samtykkeskjema, men det holder at samtykket gis muntlig/implisitt. Samtykket bør journalføres.

• Kan terapeut og pasient ta opptak av videosamtalen? Finnes det funksjon for det i videoløsninger? Har pasient lov til å ta opptak med annet utstyr uten å gi beskjed? Vil det være ok å filme samspill med videoløsningen for å kunne analysere i ettertid, type Marte Meo og NBO?

Svar fra Psykologforeningen:
 Terapeuten kan ikke ta opptak uten at det er gitt samtykke til dette. Oppbevaring av videoopptak av samtaler skal i tillegg ha et klart formål. I journalloven § 6 står det at «Helseopplysninger i behandlingsrettede helseregistre kan bare behandles når det er nødvendig for å kunne gi helsehjelp, eller for administrasjon, internkontroll eller kvalitetssikring av helsehjelpen». Man skal derfor ikke oppbevare videoopptak uten at det foreligger en bestemt grunn.
– Se for øvrig Normens veileder dersom du gjør slike opptak.
– Pasienten er ikke bundet av helsepersonelloven og kan i realiteten ta opptak av samtalen slik som de også kan ta opp lydfil av en samtale med psykologen. Psykologen kan oppfordre til ikke å gjøre dette, men ellers er dette tillitsbasert.

Svar fra Janne Dugstad:
– For pasientene vil hemmelig opptak av videokonsultasjon rent juridisk sammenfalle med hemmelig opptak av (telefon)samtaler og møter, og da gjelder følgende:
1. Det er ikke straffbart å foreta hemmelige opptak av samtaler, så lenge man selv deltar i samtalen. (Til forskjell fra å avlytte andres samtaler)
2. Som hovedregel kan slike opptak benyttes om bevis i domstolene.
Kilde: Juridisk abc

Svar fra annen deltaker:
– Programmer som OBS og Xsplit vil kunne brukes for å ta opp samtaler på nett uavhengig av hvilken tilbyder man bruker.

• Bruk av hjemmekontor og videoløsninger. Hva må jeg passe meg for? Følger anbefalingene FHI om hjemmekontor.

Besvares av Jan Gunnar Brock under webinaret.

Svar fra Psykologforeningen:
– Se oversikt over praktiske råd ved videokonsultasjon fra e-helse direktoratet.

Tekniske spørsmål

• Er det mulig å bruke video for gruppeterapi med totalt 8 deltagere?

Svar fra Psykologforeningen:
– Gruppeterapi kan foregå slik som videokonferanser gjennomføres. Her er det viktig at man lager spilleregler og at disse gjøres kjent for deltakerne. Sjekk også ut om videotjenesten du benytter er lagt til rette for flere deltakere. Gruppetakstene for de med refusjonsrett er åpnet for videokonsultasjon for inntil 10 deltakere.

Svar fra Svein Øverland:
– Jeg har prøvd meg på 4 og da med chattefunksjon i tillegg. Det ble lett rotete, men jeg er ingen erfaren gruppeterapeut. Jeg snakket med en DBT terapeut i USA som sa han brukte det med god effekt for ferdighetstrening.

Svar fra Janne Dugstad:
– Frambu hadde webinar om gruppeterapi, dagen etter vårt webinar. De fokuserte på barn og unge, men ga mange praktiske tips som trolig har overføringsverdi til andre grupper. De skal legge ut opptak her.
– Join er fritt tilgjengelig i norsk helsenett og er egnet for å koble to eller flere parter sammen.

• Både nevropsykologisk testing og samtaler med pasienter. Bruk av plexiglass (mellom terapeut og pasient). Synspunkter og erfaringer på dette?

Svar fra Svein Øverland:
- Jeg har gjennomført WAIS, ADI, ADOS og Vineland gjennom glass i fengsel og på hjemmebesøk. Det går an, men jeg skrev inn i rapporten at det var en svakhet i undersøkelsen. Jeg har en sak nå der jeg skal ta WAIS av en mulig utviklingshemmet person og drøftet det med dommer (sakkyndig sak) før jeg begynte. Det blir en vurdering av nytte versus nødvendighet, som også bør beskrives i rapporten.

• Hvor godt er Digipost egnet for utveksling av sensitiv info som spørreskjema og lignende?

Svar fra Psykologforeningen:
– Digipost er laget for å kunne sende brev sikkert og er nok derfor egnet for utveksling av sensitiv informasjon. Dette skriver Digipost om sikkerheten i løsningen:

«Digipost er laget med tilsvarende sikkerhet som du er vant med i nettbanken. Når du er logget inn og leser brevene dine, skjer det gjennom en kryptert forbindelse (SSL). Alle brev og personopplysninger lagres på en sikker måte, i henhold til personopplysningsforskriften. Når du er innlogget blir det også gjort automatisk back-up av alle data lagret i kontoen din. Når en avsender sender brev til deg skjer det gjennom sikrede dataforbindelser.»

Svar fra Janne Dugstad:
– Dette er ikke mitt fagfelt, men digipost opplyser selv at de er egnet for denne typen formål, og Vestre Viken HF bruker digipost til dette. Vi må anta at VVHF har gjennomført en kvalifisert sikkerhetsvurdering.

• Til Confrere: Hvordan overføres dokumenter på en sikker måte?

Svar fra Confrere:
– Confrere har ikke overføring av dokumenter, men derimot skjermdeling. Dette gjør det mulig å ha en samtale rundt et dokument mens begge parter ser på det samme. Dersom man også skal sende dokumentet må man bruke noe annet i tillegg.

• Hva kreves av utstyr? Vær spesifikk

Svar i webinaret:
– Confrere hadde ingen spesielle anbefalinger, men anbefaler headset istedenfor innebygget mikrofon i PC.
– Patrick Vogel foretrakk ikke å bruke headset, men vanlig PC-lyd.

Svar fra annen deltaker:
– Jeg vil anbefale eksternt webcam og gjerne en høyttalermikrofon som f.eks. Jabra Speak 710. Dette gir bedre lyd og bilde fra den profesjonelle parten.

• Samtaleterapi over video: Erfaring med å dele skjerm? Hvordan får man integrert whiteboard for oss som elsker den måten å jobbe på?

Svar fra Svein Øverland:
– Jeg har god erfaring med å dele skjerm, både ved at de "på den andre siden" sitter tett sammen og deler skjerm og med "del skjerm-løsning". Angående det første har jeg flere ganger brukt videoterapi med barn (flest gutter) som har dårlig motivasjon eller høyt nivå av angst. Jeg har da snakket med foreldrene om barnet i et rom og gitt beskjed til barnet at han kan komme om han vil. Enten å høre på, "rette feil foreldrene dine sier" eller delta når han vil. De fleste har "nappet" på dette etter en stund og setter seg da ved siden av forelderen, noe som både kan skape en familiesetting og nyttig observasjon for min del. Angående skjermløsning har jeg prøvd ut flere med god effekt - blant annet Jamboard.

Egnethet for ulike typer terapi

• Kan en gjøre en tilfredsstillende vurdering av pasienten via video? Tenker på om en kan bruke videosamtale som førstesamtale. Jobber i kommunen.

Svar fra Svein Øverland:
– Man kan gjøre det, men det bør jo som du vet alltid gjøres en somatisk vurdering grunnet differensialdiagnostikk. Jeg bruker ofte uansett å ringe mine pasienter når jeg på forhånd vet at de er sårbare eller usikre på kontakten for å informere om videoterapi og "hvem jeg er". Da går både videosamtaler og fysiske samtaler mye bedre.

Svar fra Patrick Vogel:
– Det er mye dokumentasjon på at videokonferanse kan brukes til å gi gode vurderinger av pasienter. Men det må være mulig å koble inn andre instanser hvis det oppdages alvorlig problematikk.

• Har dere spesifikke tips mht. emosjonelt intensiv terapi som EMDR og Prolonged Exposure?

Svar fra Svein Øverland:
– Har brukt EMDR med god effekt. Sender i tillegg en lydfil jeg har laget med avspenning, instruksjoner osv som pasienten kan høre på ad lib. Jeg er generelt opptatt av å tilgjengeliggjøre digitale ressurser mellom timene. Jeg har laget mange slike selv og pasientene rapporterer at de bruker det mye også etter avsluttet behandling som boosters og nødløsninger.

Svar fra Patrick Vogel:
– Har ingen erfaring med EMDR, men vi brukte eksponeringsterapi i opptil 1 time i vår VKT forsøk med OCD. I dag vil jeg foretrekke korte eksponeringer gjennom VKT som kunne virke langtekkelig. I moderne eksponeringsterapi (Michelle Craske, 2014) legges det mer vekt på testing av forventninger til pasientene. Det kan gjøres mye raskere og da blir det ikke nødvendig å vente til angsten har «dødd ut».

• Finnes det noe særlig evidens for terapi over telefon, i tilfelle video ikke skulle være mulig?

Svar fra Patrick Vogel:
- Mohr, 2012 viste at kognitiv terapi for depresjon ga et nesten like bra resultat som vanlig terapi på kort sikt og hadde færre dropouts. På lengre sikt var vanlig terapi hakket bedre.

• Etter disse årene med videokonferanse-erfaring, Vogel: Er det noe som har overasket deg? Positivt eller negativt? Har du gjort deg erfaringer du angrer på?

Svar fra Patrick Vogel:
– Jeg har vært overrasket over den gode alliansen man kan oppnå gjennom bare en videoskjerm. Det ser ut som vi mennesker, de fleste av oss, har evnen til å leve oss inn i relasjoner selv om det er bare digitale.
– Negative: Jeg føler at jeg ikke kan være så konfronterende gjennom en videoskjerm. En mer prinsipiell ulempe ved VKT kan være er at tilgjengeligheten ved VKT kan være en ulempe hvis det oppleves som tilsvarende mindre forpliktende å ikke følge opp behandlingen og lettere å droppe ut. Det handler kanskje noe om motivasjon. Pasienter som må møte opp fysisk til en time investerer mer enn bare gjennom VKT. Dette må vi tenke litt mer over. Jeg angrer på at jeg prøvde VKT med en pasient med samlemani da det var ikke nok mannskap tilstede rundt pasienten til å gjennomføre en krevende behandling som inkluderer fysisk fjerning av rot, samtidig som man må gi enormt mye emosjonell støtte i form av motiverende Iintervju teknikker. Empatien min alene var ikke nok til å flytte «fjell», bokstavelig talt.

• Har dere erfaring om gjennomføring av eksponeringsterapi gjennom VK for f.eks. sosial angst?

Svar fra Svein Øverland:
– Ja, ved PTSD. En pasient foretrakk det på den måten.

Svar fra Patrick Vogel:
– Jeg har brukte deler av Adrian Wells metakognitive terapi for sosial fobi med VKT med god effekt. Jeg har tro på at flere teknikker derfra kan tilpasses VKT. For eksempel, hvis det er en liten gruppeterapi, kan rollespill i gruppen tas opp på video.

• Erfaringer med parterapi, emosjonsfokusert? Finnes det erfaring med gode tekniske løsninger for parterapi over video?

Svar fra Svein Øverland:
– Jeg har brukt det mye med par, fungerer bra synes jeg.

• Hvordan kan man benytte VK ved utredning av psykisk utviklingshemming og autisme? Er det mulig å gjennomføre evnekartlegging og ADOS-observasjoner på VK?

Svar fra Svein Øverland:
– Jeg kjenner ikke til spesifikke undersøkelser på det, men har selv gjennomført det på den måten, se over.

• Utredning/diagnostikk av barn/ungdom hvor en ikke har møtt barnet, kun sett pas i videokonsultasjon samt informasjon fra foreldre og ev. skole, f.eks: angst, ADHD, depresjon, mm?

Svar fra Svein Øverland:
– Dersom ingen andre muligheter eller dersom barnet selv foretrekker det, men generelt ikke ettersom det er mye informasjon man ikke får med seg. Etableringen av tillit og bruk av avstand for å undersøke tilknytning etc vil etter min mening være en veldig stor fordel med fysisk møte. Men igjen, dersom ingen annen mulighet, kan det forsøkes kompensert.

• Nevropsykologisk testing via kamera, med deltester som ikke krever kontakt med materiell, noen erfaring med dette (språk, hukommelse osv.)?

Svar fra Svein Øverland:
– Ja, se ovenfor.

Svar fra Psykologforeningen:
– Psykologforeningen har lagt ut noe informasjon rettet mot nevropsykologer mot slutten av denne saken: Takster for privatpraktiserende åpnes for telefon og videkonsultasjoner.  

• Samspillsobservasjon med veiledning til foreldre/tilbakevisning av film. Er det noen som har erfaring med det?

Svar fra Svein Øverland:
– Nei, det har jeg ingen erfaring med.

Andre leverandører

• Det kom en del spørsmål om spesifikke videoverktøy (f.eks. Zoom og Whereby) og om de var ansett som sikre.

Svar fra Psykologforeningen:
– Det er mange leverandører og både direktoratet for E-helse og DigPsyk har laget oversikter over løsninger som de anser som sikre. Dersom tjenesten ikke står oppført der, innebærer det at tjenesten enten ikke er ansett som sikker nok eller at man ikke vet nok til å anbefale tjenesten. Vi anbefaler ikke å benytte andre tjenester enn de som er anbefalt med mindre du selv har tilstrekkelig kunnskaper til å vurdere tjenesten selv.
–Direktoratet for E-helse
–DigPsyk

Svar fra annen deltaker:
– Se enkel presentasjon av hvordan benytte join.nhn.no.  (10-11 minutt)

Svar fra Janne Dugstad:
– Direktoratet for e-helses hovedanbefaling er å bruke en videoløsning som allerede er i bruk i helsetjenesten. Det har vært medieoppslag om sikkerhetsbrister tilknyttet både Zoom og Whereby den siste tiden. Verken Zoom eller Whereby står på listen over anbefalte systemer og leverandører for de ulike delene av helsevesenet.