Hedersgjest

Tallenes klare tale

Morten Grøvli

Morten Grøvli har det svart på hvitt på Excel-arkene sine: Det lønner seg å satse på psykisk helse for barn og unge i kommunene.

Etter 17 år i spesialisthelsetjenesten og 10 år som avdelingssjef i et distrikt som teller 125 000 innbyggere under 18 år, ser vår hedersgjest for mai tydelig hvor smart det er å ruste opp psykiske helsetjenester i førstelinjen. Som avdelingssjef for psykiske helsevern for barn og unge (BUP) ved Akershus universitetssykehus, har han gjennomgått samtlige henvisninger fra kommuner i eget ansvarsområde de siste årene.

Tydelig mønster

Og mønsteret er åpenbart: Henvisningsraten er dobbelt så høy i kommuner som henviser flest, sammenliknet med dem som henviser færrest. Og ikke minst: Mye tyder på at både kvantiteten og kvaliteten på det lokale hjelpetilbudet er avgjørende.

– Vi ser at gode, samordnede tjenester med høy kompetanse og tverrfaglighet påvirker den psykiske helsetilstanden til barn og unge. I kommuner der kommunepsykolog, helsesøster, barnevernansatte, PPT og andre faggrupper spiller på lag, klarer de åpenbart å gi unge et tilbud som forebygger en uheldig sykdomsutvikling. Barn som ellers ville ha risikert å trenge behandling i BUP, får isteden et godt tilbud i kommunen.

– Det forteller meg at det er smart å ruste opp lokalt; at det første fremst er i kommunene ressursene nå må settes inn, sier Grøvli.

Han sier det litt stillferdig og i erkjennelse av at også virksomheten han selv leder, kan oppleve å være presset helt inn til kanten av fristbrudd. Da kan det være naturlig for ansatte som løper rundt til daglig, å tenke at nesten hver eneste nye krone til psykisk helse bør klinge i kassa til psykisk helsevern.

Det er da vår hedersgjest får utbytte av sin sans for tall. Tall som er så gode at det blir enklere å synliggjøre et litt større bilde. Grøvli mener det er en sentral lederoppgave å oversette tall til et klinisk språk.

"

..gode lokale psykiske helsetjenester gjør det enklere for spesialisthelsetjenesten å jobbe skulder-ved-skulder med kommunene

"

Positiv sirkel

– Vi må se oss selv i en større sammenheng; spørre oss selv hva som er best for dem vi er til for, sier han.

– Hvis færre kommer til oss fordi de får et godt lokalt tilbud, er det vinn-vinn: Vi får bedre tid til de dårligste pasientene.

Han beskriver det som en positiv sirkel: At gode lokale psykiske helsetjenester gjør det enklere for spesialisthelsetjenesten å jobbe skulder-ved-skulder med kommunene.

Da blir det enklere å få frigjort tid og penger til tjenester som eksempelvis psykolog på videregående, slik det er gjort på to av de store skolene i nedslagsfeltet til Grøvli og hans ansatte; Hellerud og Stovner.

Og til en tjeneste på Øvre Romerike der formålet er å forsøke å fange opp unge mennesker med barnevernstiltak som har falt utenfor BUP-tjenestene. Eller helsestasjon for ungdom på Nedre Romerike, og felles satsning overfor mindreårige asylsøkere i Follo, bare for å nevne noe.

Avdelingssjefen kan knapt få understreket sterkt nok hvor viktig det er å gripe inn tidlig: Å få folk tilbake til skolen før returen blir for lang. Å hindre en ruskarriere, jobbløshet og langvarig utenforskap.

– Da må vi være villig til å jobbe annerledes enn vi er vant til og på en måte som på kort sikt kan virke ressurskrevende, men som vil gir resultater etter en stund.

Grøvli er klar over fallgruvene når man skal lage statistikk. Så for å ha sagt det med en gang: Det er ingenting i tilgjengelige data knyttet til belastningsfaktorer som skulle tilsi at de “dårligste” kommunene har et generelt høyere belastningsnivå – snarere tvert imot.

– Det er altså ingen grunn til å tro at befolkningen i de “dårligste” kommunene generelt har dårligere psykisk helse, sier han.

Duksen i klassen

I eget distrikt eksemplifiserer han situasjonen med tilfellet Lørenskog kommune: Lørenskog er kommunen som henviser klart færrest til BUP. Der er det et stort og solid kommunalt tilbud med psykologer, inklusive psykologspesialister. Barneverntjenesten har et solid utrednings- og tiltaksteam, med blant andre kliniske sosionomer og psykologer.

– Totalt sett vil jeg vel vurdere Lørenskog som en kommune som har et særdeles godt og dyktig kommunalt helsetilbud for barn og unge. Dette er delvis rent forebyggende, men det viser vel også at dette virkelig fungerer forebyggende. Ser vi på endringen fra 2012 til 2013 i Lørenskog, ble i hvert fall én psykologstilling inndratt på grunn av økonomien. Det synes umiddelbart på tallene, sier Grøvli.

Han presiserer at tallmaterialet bygger på spesialisthelsetjenestens egne inntrykk og erfaringer fra kommunene, men sier at mønsteret er forholdsvis entydig, særlig når det ses over tid.

 

"

Jeg har større innflytelse på barn og unges situasjon med virkemidlene jeg har til disposisjon som leder

"

Større innflytelse

Grøvli kom tidlig inn i ledelse. Til dem som spør om han ikke savner det kliniske arbeidet, svarer han at han aldri har opplevd å gjøre mer for barn og unge enn han gjør nettopp som leder.

– Jeg har langt større innflytelse på barn og unges situasjon med de virkemidlene jeg har til disposisjon som leder, enn jeg ville hatt som kliniker. Det er noe av det jeg setter mest pris på ved å være sjef, sier han.

At det var barne- og ungdomsspesialist han skulle bli, var han i lite tvil om. Å jobbe med systemene rundt barna, der arbeidet får størst effekt, er det som gir ham aller størst glede som fagmenneske.

Det er en glede han tror også kommunepolitikere vil kunne kjenne på dersom de overvant tvilen de måtte ha om effekten av å satse på tjenester med lav terskel til barn og unge.

 

Åtte raske

Flink til: Å lese situasjoner, se andre mennesker, tune inn på her og nå 

Ikke flink til: Å være handyman

Redd for: Farlige dyr

Opptatt av på fritiden: Å reise til eksotiske steder fordi jeg er nysgjerrig på mennesker og kulturer

Hvis ikke psykolog: Jurist

Ser på: Dagsrevyen, Sopranos

Bok:  Alt av Per Petterson og Roy Jacobsen

Nettside: Lonely Planet, Tripadvisor

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.