Per Halvorsen
14. november 2017 (endret 05. april 2018)
Da studentklinikken ble stengt i oktober, føyk temperaturen i taket på Psykologisk institutt (PSI) ved Universitetet i Oslo. Helene Amundsen Nissen-Lie sto midt i stormen.
Det var i midten av juni. Konflikten om internklinikkene og fakultetsledelsen avgjørelse om å flytte studentklinikken ved PSI til Lovisenberg Diakonale sykehus, hadde begynt å eskalere. Kommunikasjonen mellom ansatte i klinisk fagmiljø og ledelsen ble av de ansatte opplevd som vanskelig. De ansattes privatpraksis ble problematisert. Førsteamanuensen, som selv aldri har drevet praksis fra universitetets lokaler, innså at det psykologfaglige personalet trengte en tillitsvalgt.
– I den uoversiktlige situasjonen som oppstod, var det helt nødvendig å forsøke og bidra til en ryddig prosess, sier hun.
En ansatterepresentant måtte på plass for å sikre rett til medbestemmelse og møterett i sentrale fora. Nissen-Lie måtte selv påta seg oppgaven.
Det har vært en hektisk tid for alle berørte parter. Arbeidsdager nesten uten tidsbegrensning, mediekjør og møter med studenter og ansatte. Nissen-Lie var en av dem som ga entusiastene innspill om betydningen av å tenke strategisk.
– Jeg har sett på som en av mine viktigste oppgaver å være en god kommunikasjonskanal, et bindeledd mellom de involverte partene, og litt olje på vannet når bølgene stod på sitt høyeste. Vi skulle jo leve videre sammen, sier hun.
Les også
Hun medgir at det har vært bitterhet blant de ansatte.
– Det var tungt å svelge da klinikken ble stengt 10. oktober uten at de ansatte fikk anledning til å rette opp feilene, sier hun.
"Mye tyder på at personlige egenskaper trumfer erfaring
"
Det er fagnerd hun egentlig er. Det er tydelig når vi trer inn i kontoret hennes innerst i vestfløyen i instituttets andre etasje. Bildene henger skeivt, og trives med det. Vitenskapelig artikler tapetserer veggene. De handler om terapeutens holdninger, innvirkningen de har på pasientrelasjonen og effekten av psykoterapi. Tematikken er midt i smørøyet av Nissen-Lies fagfelt. I 2011 tok hun doktorgrad i emnet.
– I dag vet vi at ulike terapeutiske metoder gir nokså like resultater. Forskjeller mellom enkeltterapeuter, derimot, har større betydning enn vi har vært klar over for hvordan det går med pasientene. Mye tyder på at personlige egenskaper trumfer erfaring, sier Nissen-Lie.
Og dermed er samtaleveien kort til høstens hurlumhei bak veggene i Harald Schjelderups hus i Forskningsveien 3 A. Nissen-Lie mener studentklinikken, som ble gjenåpnet 6. november, gir et kjempegodt tilbud til den selekterte gruppen pasienter det her er snakk om: Pasienter som strever med plager og utfordringer som egner seg for terapi, uten risiko for suicidalitet, som ikke er psykotiske og ikke har tunge rusproblemer osv.
Les også
Nissen-Lie undervurderer ikke betydningen av systemfeilene som Psykologisk institutt (PSI) har begått. Hun er åpen for at det kanskje er fagnerdfaktoren som har spilt de psykologfaglige ansatte et puss.
– Vi har først og fremst vært opptatt av behandlingskvalitet og oppfølging av studentene, mindre av systemene, som selvsagt også må være på plass, sier hun.
Når har en arbeidsgruppe ved PSI funnet frem til løsninger på de viktigste avvikene som er avdekket. Fredag 3. november ble det presentert en egen tiltakspakke. Det er ryddet opp i ansvarsforholdene ved klinikken. Med sine tre underavdelinger er den nå reorganisert og blir koordinert av én leder, førsteamanuensis Margrethe Seeger Halvorsen. Ordningen med videoopptak av studentterapisesjonene er avviklet inntil det eventuelt foreligger konsesjon fra Datatilsynet. Alle som drev privatpraksis på universitetet har funnet alternative lokaler.
"Alle er tjent med at vi har fått på plass systemer som trygger tjenestene vi yter
"
Vår hedersgjest er lettet. Et enstemmig vedtak i universitetsstyret resulterte i en prosess som skulle sikre at klinikken kunne gjenåpne, og at den videre prosessen skal være demokratisk og sikre medbestemmelse og faglig autonomi. Hun mener det har vært helt essensielt at det overordnete ansvaret for pasientbehandlingen ligger hos lærere som er forskere og kunnskapsutviklere, og som selv både er kliniske psykologer og har pedagogisk kompetanse
– Jeg har vanskelig for å se for meg hvordan det ville vært mulig for universitetets ansatte å ta ansvar for studentenes terapiopplæring hvis ansvaret for pasientbehandlingen hadde blitt overført til spesialisthelsetjenesten, sier hun.
– Vi har fått oss en lærepenge. Alle er tjent med at vi har fått på plass systemer som trygger tjenestene vi yter.
God til: Å kjenne igjen ansikter og huske tall
Dårlig til: Å rydde
Redd for: At de tre barna ikke skal få et godt liv
Hvis ikke psykolog: Filmregissør
Gjør på fritiden: Ser film og teater
Leser: Hennes løgnaktige ytre av Selma Lønning Aarø
Seriefavoritt: Bloodline, Netflix
Nettsted: Google Scholar
Omid V. Ebrahimi gir oss svar om psykisk helse under pandemien og bruker forskerblikket når han møter pasienter på klinikken.
«Å drive behandling i psykisk helsevern uten et system for tilbakemeldinger fra pasientene, er som å styre et fly uten instrumenter.»
Parforholdet kan være en viktig drivkraft i bedringsprosesser ved spiseforstyrrelser, fremgår det av marsutgaven av Psykologtidsskriftet.
«Komplisert sorg» er blitt en del av WHO´s diagnosemanual. I augustutgaven av Psykologtidsskriftet vender Atle Dyregrov tommelen opp, men mener barn og unge som sørger ikke blir godt nok ivaretatt.
Tillitsvalgte, fagpersonell og profesjonsstudenter ved NTNU står sammen om å kreve at studentklinikkene fortsatt skal være et universitetsansvar.
Redaksjonen i tidsskriftet Psykologi klinker i juniutgaven til med temanummer om psykoanalysens plass i et moderne helsevesen.
Emneord: forskning , kvalitetssikring , studentklinikkene
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.