Det var i midten av juni. Konflikten om internklinikkene og fakultetsledelsen avgjørelse om å flytte studentklinikken ved PSI til Lovisenberg Diakonale sykehus, hadde begynt å eskalere. Kommunikasjonen mellom ansatte i klinisk fagmiljø og ledelsen ble av de ansatte opplevd som vanskelig. De ansattes privatpraksis ble problematisert. Førsteamanuensen, som selv aldri har drevet praksis fra universitetets lokaler, innså at det psykologfaglige personalet trengte en tillitsvalgt.

• Gå til åtte raske om Helene

– I den uoversiktlige situasjonen som oppstod, var det helt nødvendig å forsøke og bidra til en ryddig prosess, sier hun.  

En ansatterepresentant måtte på plass for å sikre rett til medbestemmelse og møterett i sentrale fora. Nissen-Lie måtte selv påta seg oppgaven.

Mediekjør

Det har vært en hektisk tid for alle berørte parter. Arbeidsdager nesten uten tidsbegrensning, mediekjør og møter med studenter og ansatte. Nissen-Lie var en av dem som ga entusiastene innspill om betydningen av å tenke strategisk.

– Jeg har sett på som en av mine viktigste oppgaver å være en god kommunikasjonskanal, et bindeledd mellom de involverte partene, og litt olje på vannet når bølgene stod på sitt høyeste. Vi skulle jo leve videre sammen, sier hun.

Les også

• Kritisk til flytting av studentklinikken
• Glede og lettelse over gjenåpningen
• Full strid om klinikken

Hun medgir at det har vært bitterhet blant de ansatte.

–  Det var tungt å svelge da klinikken ble stengt 10. oktober uten at de ansatte fikk anledning til å rette opp feilene, sier hun.

"

Mye tyder på at personlige egenskaper trumfer erfaring

"

Terapeutens holdninger

Det er fagnerd hun egentlig er. Det er tydelig når vi trer inn i kontoret hennes innerst i vestfløyen i instituttets andre etasje.  Bildene henger skeivt, og trives med det. Vitenskapelig artikler tapetserer veggene. De handler om terapeutens holdninger, innvirkningen de har på pasientrelasjonen og effekten av psykoterapi. Tematikken er midt i smørøyet av Nissen-Lies fagfelt. I 2011 tok hun doktorgrad i emnet.

–  I dag vet vi at ulike terapeutiske metoder gir nokså like resultater. Forskjeller mellom enkeltterapeuter, derimot, har større betydning enn vi har vært klar over for hvordan det går med pasientene. Mye tyder på at personlige egenskaper trumfer erfaring, sier Nissen-Lie.

Og dermed er samtaleveien kort til høstens hurlumhei bak veggene i Harald Schjelderups hus i Forskningsveien 3 A. Nissen-Lie mener studentklinikken, som ble gjenåpnet 6. november, gir et kjempegodt tilbud til den selekterte gruppen pasienter det her er snakk om: Pasienter som strever med plager og utfordringer som egner seg for terapi, uten risiko for suicidalitet, som ikke er psykotiske og ikke har tunge rusproblemer osv.

Les også

• Tillit er avhengig av mistillit
• Vil trygge tjenestene med styring og standardisering

Tiltaksplan

Nissen-Lie undervurderer ikke betydningen av systemfeilene som Psykologisk institutt (PSI) har begått. Hun er åpen for at det kanskje er fagnerdfaktoren som har spilt de psykologfaglige ansatte et puss.

– Vi har først og fremst vært opptatt av behandlingskvalitet og oppfølging av studentene, mindre av systemene, som selvsagt også må være på plass, sier hun.

Når har en arbeidsgruppe ved PSI funnet frem til løsninger på de viktigste avvikene som er avdekket. Fredag 3. november ble det presentert en egen tiltakspakke. Det er ryddet opp i ansvarsforholdene ved klinikken. Med sine tre underavdelinger er den nå reorganisert og blir koordinert av én leder, førsteamanuensis Margrethe Seeger Halvorsen. Ordningen med videoopptak av studentterapisesjonene er avviklet inntil det eventuelt foreligger konsesjon fra Datatilsynet. Alle som drev privatpraksis på universitetet har funnet alternative lokaler.

"

Alle er tjent med at vi har fått på plass systemer som trygger tjenestene vi yter 

"

Lærepenge

Vår hedersgjest er lettet. Et enstemmig vedtak i universitetsstyret resulterte i en prosess som skulle sikre at klinikken kunne gjenåpne, og at den videre prosessen skal være demokratisk og sikre medbestemmelse og faglig autonomi.  Hun mener det har vært helt essensielt at det overordnete ansvaret for pasientbehandlingen ligger hos lærere som er forskere og kunnskapsutviklere, og som selv både er kliniske psykologer og har pedagogisk kompetanse

– Jeg har vanskelig for å se for meg hvordan det ville vært mulig for universitetets ansatte å ta ansvar for studentenes terapiopplæring hvis ansvaret for pasientbehandlingen hadde blitt overført til spesialisthelsetjenesten, sier hun.

– Vi har fått oss en lærepenge. Alle er tjent med at vi har fått på plass systemer som trygger tjenestene vi yter. 

Åtte raske

God til: Å kjenne igjen ansikter og huske tall

Dårlig til: Å rydde

Redd for: At de tre barna ikke skal få et godt liv

Hvis ikke psykolog: Filmregissør

Gjør på fritiden: Ser film og teater

Leser: Hennes løgnaktige ytre av Selma Lønning Aarø

Seriefavoritt: Bloodline, Netflix

Nettsted: Google Scholar