Målbeskrivelse for fellesprogrammet

Godkjent i Sentralstyret 06.12.2018. Revidert 21.05.26. Gjelder for oppstart av fellesprogram fom. 01.10.26

1. Innledning

Profesjonsutdanningen i psykologi gir psykologen forutsetninger for å møte menneskers behov for psykologisk kompetanse. Fellesprogrammet tar utgangspunkt i generalistkompetansen som psykologer har tilegnet seg gjennom grunnutdanningen. Det blir tatt utgangspunkt i det mangfold av arbeidsoppgaver og de yrkesmessige utfordringer som den kommende spesialisten kan møte i sitt arbeid med enkeltindivider, organisasjoner og systemer.

Norsk psykologforening har vedtatt Prinsipperklæring om evidensbasert psykologisk praksis  (EBPP). Spesialistutdanningen er forankret i denne erklæringen.

Hensikten med Prinsipperklæringen er å fremme virksom effektiv psykologisk praksis og forbedre folkehelsen ved å bruke empirisk funderte prinsipper for psykologisk utredning, kasus formulering, behandlingsrelasjon og intervensjon. Psykologspesialister skal, i henhold til EBPP, gjennomføre evidensbaserte beslutningsprosesser.  Dette betyr å integrere den beste tilgjengelige forskningen med klinisk ekspertise, sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål.  

Norsk psykologforening forutsetter at all utdanningsvirksomhet baserer seg på dette prinsippet.

En psykologspesialist har utviklet metodekompetanse, profesjonskompetanse og samarbeidskompetanse innenfor sin spesialitet (jf. reglementet for spesialitetene i psykologi). Disse kompetansene har blitt integrert i fagutøvelsen og gir spesialister evne til å analysere og handle i komplekse og utfordrende situasjoner. Psykologspesialisten kan i særlig grad formidle kunnskapsgrunnlaget for praksisen, endre perspektiv og revurdere sine planer når det fremkommer nye relevante opplysninger.

2. Beskrivelse

Fellesprogrammet er spesialistutdanningens første utdanningsprogram og felles for alle spesialiteter.

Fellesprogrammet skal fremme refleksjon over egne holdninger og ferdigheter psykologer behøver i yrkesutøvelsen. Programmet skal vektlegge psykologers kompetanse i å integrere teoretisk kunnskap med praksis, samt danne grunnlaget for den fordypningen spesialistutdanningen krever.

2.1 Målgruppe

Målgruppen for dette programmet er autoriserte psykologer som ønsker å gjennomføre spesialistutdanningen som forvaltes av Norsk psykologforening. 

2.2 Krav til opptak og gjennomføring

Ved påmelding til fellesprogrammet kreves norsk autorisasjon som psykolog. Når spesialistutdanningen starter må psykologen være i veiledet praksis i et arbeidsforhold som psykolog.

Psykologer som følger kursene på fellesprogrammet skal være i relevant praksis og motta veiledning knyttet til målbeskrivelsen for fellesprogrammet. Det stilles krav om overveiende grad av samtidighet mellom kurs, praksis og veiledning. Dette innebærer mer enn 30 timer veiledning, 48 timer kurs (minimum tre av fire samlinger) og 6 mnd. praksis samtidig.

2.3 Utdanningsprogrammets innhold

Minimum ett årsverk veiledet praksis i et arbeidsforhold som psykolog. Minimum 60 timer veiledning.
96 timer kurs jevnt fordelt over 12 mnd.

3. Kompetanse

Definisjonene på kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse er hentet fra Nasjonalt Klassifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR).

De ulike kompetansene utvikles gjennom praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid.

3.1 Generell kompetanse

Den generelle kompetansen utvikles på tvers av spesialiteter. Kompetansen består av læringsutbytter som fremmer nødvendige kunnskaper og ferdigheter. «Generell kompetanse er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner i utdannings- og yrkessammenheng, gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning» (NKR)

Den generelle kompetansen som psykologspesialist innebærer å kunne:

Løse komplekse faglige problemstillinger og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet

Anvende fagetiske prinsipper i tråd med Etiske prinsipper for nordiske psykologer i komplekse problemstillinger og dilemmaer

Sørge for brukermedvirkning på ulike nivåer (individ-, tjeneste- og systemnivå)

Lede strategisk tjenesteutvikling

Reflektere over potensielle konsekvenser som sosial og kulturell bakgrunn, samt personlige erfaringer kan ha på egen profesjonalitet, og opptre respektfullt i møte med individer og grupper

Kritisk analysere og formidle egne faglige erfaringer og kompetanse

Ivareta digital sikkerhet og bistå i faglig kvalitetssikring i utviklingen av teknologiske løsninger, både på individ- og systemnivå

Anvende kunnskap om andre faggrupper for å kunne samhandle tverrfaglig og på tvers av virksomheter og nivåer

3.2 Kunnskap

«Kunnskap er å forstå teorier, fakta, begreper, prinsipper og prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker» (NKR)

Psykologen skal etter gjennomført fellesprogram ha:

Inngående kunnskap om faktorer som fremmer profesjonell utvikling, og hvilke muligheter og utfordringer som er knyttet til det å være ny i psykologrollen

Bred kunnskap om ulike psykologroller og hva som skiller disse fra hverandre

Kunnskap om norsk og internasjonal profesjonshistorie, og vite hva som er unikt ved den norske profesjonshistorien

Kjennskap til Psykologforeningens virke og funksjon

Oppdatert kunnskap om relevante lover, forskrifter, rundskriv, retningslinjer, og veiledere, herunder pasient- og brukerrettigheter

Kunnskap om menneskerettighetene,

Bred kunnskap om helsefremmende virksomheter, herunder betydningen av utdanning og arbeid

Bred kunnskap om kulturell ulikhet og variasjon, inkludert hvordan fremme inkludering, medborgerskap og integrering

Kunnskap om tilgrensende yrkesgruppers kompetanse, og om hvordan anvende psykologisk viten i samarbeid med andre yrkesgrupper

Kunnskap om organisasjoner, herunder organisasjonsstrukturer, beslutningstaking, påvirkningsmuligheter, medarbeiderskap, kollegialitet og konflikthåndtering

Kunnskap om veiledning, ulike roller i veiledning og veiledningsmetodikk

Inngående kunnskap om fagetiske krav og ansvar som psykolog, herunder dokumentasjon og evaluering av eget arbeid

3.3 Ferdigheter

«Ferdigheter er evnen til å anvende kunnskapen til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter – kognitive, praktiske, kreative og kommunikative» (NKR)

Psykologen skal etter gjennomført fellesprogram kunne:

Utøve profesjonalitet og trygghet i rollen som psykolog

Anvende prinsipperklæringen om evidensbasert psykologisk praksis og fagetiske prinsipper for nordiske psykologer

Handle i tråd med relevante lover, forskrifter, rundskriv, retningslinjer og veiledere

Fremme profesjonell utvikling i egen arbeidssituasjon

Anvende ulike metoder i evaluering for å forbedre egen praksis, herunder kunne bruke systematiske tilbakemeldinger fra pasienter og brukere
Formidle kunnskap om helse- og velferdstjenester i møte med pasienter og brukere, herunder hvor de kan henvende seg eller bli henvist

Analysere og vurdere helsefremmende og forebyggende tiltak

Anvende relevante metoder og arbeidsformer på ulike intervensjonsnivåer fra individ til systemnivå

Påvirke tjenesteutvikling og fremme medarbeiderskap i egen organisasjon

Arbeide for likeverdige tjenester for alle i samfunnet

4. Utdanningsaktivitetene

4.1 Praksis

Til fellesprogrammet er det krav om ett årsverk (52 uker) praksis i et arbeidsforhold som psykolog.

Rammen for praksis skal være et fysisk arbeidsfellesskap med leder og arbeidskolleger der psykologen inngår i et faglig fellesskap.

Målbeskrivelsen for fellesprogrammet danner utgangspunkt for krav til praksis. Praksis må oppfylle kravene til rammer og innhold beskrevet i utfyllende bestemmelser for praksis.

Praksis som selvstendig næringsdrivende/ansatt i privat psykologkontor/institutt godkjennes ikke til fellesprogrammet.

4.2 Veiledning

Det stilles krav om minimum 60 timer veiledning av psykologspesialist til fellesprogrammet.

I denne innledende fasen av spesialiseringen vil veiledningen være rettet mot å skape trygghet og opplevelse av mestring i psykologrollen. Veiledningen skal bygge bro mellom teori og praksis. Psykologens evne til å reflektere over egen praksis står sentralt i veiledningen.

Standard veiledningskontrakt skal fylles ut, signeres av begge parter og lastes opp som egen spesialiseringsaktivitet på «min side».

4.3 Kurs

Fag- og yrkesetiske problemstillinger skal gis betydelig plass i praksis og veiledning, samt være et gjennomgående tema for refleksjon og drøfting på kursene.

Fellesprogrammets kursdel består av fire kurs på til sammen 96 timer, jevnt fordelt over 12 mnd. Hvert kurs har en varighet på 24 timer over 3 dager.

Kursene består av forelesninger, gruppearbeid og egenaktivitet.

Kurs 1: Psykologprofesjonen

Kurset gir et overblikk over aspekter ved psykologprofesjonen og ulike psykologroller. Kurset inneholder også informasjon om veien til å bli spesialist.

Forventet læringsutbytte:

Økt kunnskap om psykologprofesjonen, profesjonshistorie og ulike psykologroller

Kunnskap om faktorer som fremmer profesjonell utvikling

Inngående kunnskap om Prinsipperklæringen om evidensbasert psykologisk praksis

Kunnskap om Spesialistutdanningens oppbygging og retningslinjer

Kunne vise profesjonalitet og trygghet i rollen som psykolog

Kunne bidra til profesjonell utvikling i egen arbeidssituasjon

Kurs 2: Forvaltning, etikk og evaluering

Kurset dreier seg om forvaltning og lovverk, etiske vurderinger og evaluering av praksis.

Forventet læringsutbytte:

Kunnskap om oppbygging og organisering av helse- og omsorgstjenester

Kunnskap om lover og forskrifter med relevans for psykologers yrkesutøvelse og dokumentasjon av eget arbeid

Økt kunnskap om menneskerettigheter og fagetikk

Økte ferdigheter i evaluering av egen praksis

Kunne handle i tråd med relevante lover, forskrifter, rundskriv, retningslinjer og veiledere

Kunne formidle kunnskap om helse- og velferdstjenester i møte med pasienter og brukere, herunder hvor de kan henvende seg eller bli henvist

Kurs 3: Organisasjonsforståelse. Veiledning

Kurset tar for seg organisasjoners oppbygging, funksjon og dynamikk. I tillegg omhandler kurset ulike aspekter ved veiledning.

Forventet læringsutbytte:

Kunnskap om organisasjonsforståelse, organisasjonsutvikling og ledelse, med fokus på tverrfaglig samarbeid, påvirkningsmuligheter og aktivt medarbeiderskap

Kunnskap om faktorer som bidrar til bruker- og pårørendemedvirkning

Kunnskap om veiledning, veiledningsroller og veiledningsmetodikk

Kunne anvende relevante metoder og arbeidsformer på ulike intervensjonsnivåer fra individ til systemnivå

Kunne påvirke tjenesteutvikling og fremme medarbeiderskap i egen organisasjon

Kurs 4: Mangfold og folkehelse

Kurset tar for seg psykologspesialisten i retten, hvordan spesialistkompetansen best kan utnyttes i et samfunn preget av mangfold, samt aspekter knyttet til folkehelse.

Forventet læringsutbytte:

Bred kunnskap om psykologens ulike roller i rettssystemet

Bred kunnskap om psykologarbeid i et mangfoldig samfunn

Økte ferdigheter i helsefremmende og forebyggende arbeid

Økte ferdigheter i å evaluere helsefremmende og forebyggende tiltak

Ferdigheter i å fremme arbeidet for likeverdige tjenester for alle i samfunnet

4.3.1 Undervisningsmetode

Et vesentlig pedagogisk fundament for fellesprogrammet er at utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger foregår i et læringsfellesskap. På fellesprogrammets kurssamlinger skal det legges stor vekt på egenaktivitet og erfaringsbasert læring. Som hovedregel skal teoriundervisningen utgjøre inntil halvparten av kurstiden. Kursleder utarbeider et undervisningsopplegg for hver enkelt kursdag, innenfor rammen av de gitte obligatoriske temaene.

Kurssamlingene skal legge til rette for refleksjon og samtale med andre deltagere rundt tanker og erfaringer knyttet til de ulike temaene. Det legges opp til at deltakerne selv presenterer fagstoff, diskuterer problemstillinger og dilemmaer fra egen praksis, deler refleksjoner over egen profesjonell utvikling og arbeider med felles utfordringer. Kursene skal ha en god balanse mellom teoriundervisning, praktisk ferdighetstrening og prosessorienterte læringsformer.

Praktiske øvelser og refleksjons- og samtalebaserte innslag skal foregå i mindre grupper. Det legges vekt på at deltakerne skal gis mulighet til å legge frem sine faglige oppfatninger og utfordringer i dialog med andre for å styrke og utvikle egne ferdigheter. Deltakernes erfaringer fra egen arbeidsplass er viktig materiale i læringsprosessen. Hver deltaker skal i løpet av kursene forberede og presentere minst ett innlegg som grunnlag for diskusjon, enten i plenum eller i mindre grupper.

Kursleder skal fremme gode læringsprosesser i et trygt og støttende klima som inviterer til åpenhet. Det forventes at kursdeltakerne bidrar aktivt i undervisningen for å fremme eget og øvrige deltakeres læringsutbytte. Kursleder skal løfte frem relevante spørsmål og problemstillinger, bidra med erfarings- og forskningsbasert kunnskap og være en god rollemodell. 

Refleksjonsnotatene skal tydeliggjøre hva den enkelte kursdeltaker har opplevd som særlig viktig og relevant for sin arbeidssituasjon og faglige utvikling. På det siste kurset skal deltagerne utforme et refleksjonsnotat over sin egen personlige og faglige utvikling i løpet av fellesprogrammet.

Litteratur

Kursledere og forelesere anbefaler relevant litteratur til de ulike kursene i utdanningsprogrammet.